I nesten to uker har Johannes Høsflot Klæbo (21) kjent på uro og nervøsitet. Da han lyktes følte han en lettelse han aldri har følt på før.
Da han krysset mållinjen i OL-sprinten i Pyeongchang ble han i en alder av 21 år og 174 dager den yngste til å vinne et OL-gull i langrenn noen gang.
Presset de siste dagene har vært enormt. Det har gått ut over søvn, familie, venner og landslagskolleger.
Klæbo har rett og slett vært nervøs.
Han antyder at han aner konturene av det som venter.
– Det er press rundt som man kanskje bare har sett starten av, men det er dette man ønsker. Du vil at folk skal følge med og bry seg. Det setter man veldig pris på. Det er klart at det til tider er tøft, og man får virkelig kjent på det før et mesterskap sånn som nå når man har gått fort før jul og før OL. Et mesterskap er noe annet. Det å kunne innfri, det smaker godt, sa gullvinneren på den internasjonale pressekonferansen.
Mens andre gullvinnere sier at de ikke tror at gullet vil forandre noe, så er ikke Klæbo helt der.
Foran morfar Kåre Høsflot og mamma Elisabeth Høsflot på tribunen fullførte han en dag som vil stå igjen i historien.
Klæbo har neppe tatt sitt siste OL-gull.
Hjemme i Norge blir han en større folkehelt enn noen gang.
Ikke minst tror han at dette vil forandre ham selv.
– Jeg tror at dette vil forandre ganske mye. Nå kan jeg senke skuldrene og bare gå ut å smile. Nå har jeg fått akkurat det som jeg har drømt om og hatt som mål i hele år. Det smaker veldig godt, og dette tror jeg vil bli en lettelse både for meg og de rundt meg, sa Klæbo.
Han tror ganske enkelt at han vil bli en enklere person å ha med å gjøre i de kommende dagene og ukene.
– Jeg kommer ikke til å sitte like mye inne og i ro og gjøre mine ting. Nå kan jeg bare gjøre det som jeg synes er artig igjen. Det skal man selvsagt huske på når det er et OL også, men det er ikke alltid like enkelt. Playstation har vært min venn i de siste dagene, og det har hjulpet.
Lagkameratene Pål Golberg og Emil Iversen sier at de har oppfattet ham som nervøs i de siste dagene før sprinten. De sier at de merket noe før søndagens skiathlon.
Gullgutten selv sier at han har vært nervøs lenger enn som så. Faktisk fra før han dro over til Sør-Korea.
– På søndag var jeg så nervøs at jeg frøs på fingrene hele dagen. Ja, jeg har vært nervøs, og da jeg ikke fikk det helt til på søndag, så ble jeg ekstra motivert for det som skulle skje i dag. Jeg og Iversen satt på rommet i dag og snakket om det. Han var nervøs han også. Du kjenner på det, du har lyst til å gå fort.
Klæbo sier at han tror det er bra å være nervøs. Han poengterer bare at det gjelder å ha det under kontroll.
Det er ikke sikkert at han hadde alt under kontroll foran VM i Lahti sist år.
– Jeg gjorde heldigvis ikke den feilen som jeg gjorde i Lahti i fjor da jeg dro ut og trente tre ganger før jeg skulle gå den sprinten. Nå klarte jeg å holde beina på jorda, og jeg fikk gjort de riktige tingene. Da smaker det ekstra godt.