Etter at skiskytterne smakte på «bakrusen»

Skiskytterleiren mønstrer et av de mest spennende trenerteamene noensinne. Men vinterens ubestridte høydepunkt, VM i østerrikske Hochfilzen, endte med en smak av noe som aller mest minnet om «bakrus» etter fjorårets Kollen-VM. Nå rettes i stedet hovedfokus mot sør-koreanske Pyeongchang og neste vinters OL.

Slik kommer vi forhåpentligvis til å se tilbake på det som skjedde i idylliske Hochfilzen i februar på en annen måte når vi kommer noen måneder fram i tid. «Aldri så galt at det ikke er godt for noe», sier ordtaket. Idrettssjefen i Skiskytterforbundet, Morten Aa Djupvik, er den første til å innrømme at det er mye å ta tak i. Selv om han ser klare lyspunkt, slik som innsatsen til Johannes Thingnes Bø og Ole Einar Bjørndalen.

– Vi har mye å glede oss over, men vi har også en stor jobb foran oss med å evaluere det vi gjorde under forberedelsene til årets sesong. Jeg vil hevde at vi har måttet tåle en uforholdsmessig stor andel med sjukdom og skader til nå i sesongen. Det har gitt mange av løperne større utfordringer enn det vi ønsket oss, ikke minst på kvinnesiden.

Ikke bare Norge

Det var ikke bare Norge som opplevde en nedtur etter det som skjedde i Oslo ett år tidligere. Frankrike var beste nasjon under fjorårets VM i Holmenkollen med elleve medaljer og fordelingen 6-4-1. Norge fulgte nærmest med ni medaljer og 4-2-3, mens Tyskland måtte ta til takke med sju medaljer og fordelingen 1-3-3. I Hochfilzen var det tyskerne som hadde funnet den beste VM-resepten og landet økte fra sju til åtte medaljer, men fordelingen var imponerende 7-1-0! Frankrike ble nest best med sju medaljer og 1-2-4, noe som tross alt var langt bak forventningene. Norge med fire medaljer og 0-3-1, måtte også se Tsjekkia, USA og Russland foran seg.

Resultatmessig var det først og fremst medaljene på stafettene som glapp. For første gang siden 2009, ble Norge uten medalje på mix-stafetten, og ikke siden 2003 har noe lignende skjedd på herrestafetten. At kvinnene ikke kopierte gullet fra i fjor, er lettere å akseptere. Sprintgullet Tiril Kampenhaug Eckhoff vant var en så stor prestasjon, at det er vanskelig å forvente en umiddelbar gjentakelse.

Sykdomsavbrekk og blindtarmbetennelse

Sykdomsavbrekk og blindtarmbetennelse, rammet jentene i innledningen til det virkelige alvoret. Nesten uten unntak. Problemene på standplass forsterket seg, men både Tiril og Marte viste glimt av hva de kan. Det er ikke helsvart, selv om disipliner med fire skytinger fortsatt er en nøtt å knekke for Tiril. På jaktstart, normal og fellesstart, skjøt hun i fjor 17 bom på 60 skudd. I år var det tre færre bom, en i hver av disiplinene. Men med henholdsvis første-, femte- og andreplass når vi ser på langrennstidene, skal Tiril mer enn noen andre se hvilket potensial hun har, i tillegg til å ta konsekvensen av det!

– Vi hadde en veldig god treningsperiode fram mot årets VM, i etterkant av runden i Anterselva, og jeg mener bestemt at vi var i så god fysisk form som vi kunne være, sier kvinnenes fysiske trener, Steinar Mundal som ikke legger skjul på at det ble betydelige kontraster i forhold til det han opplevde som fersk skiskyttertrener ett år tidligere.

– Ja, det ble jo det! Det var nesten litt uvirkelig det jentene presterte i fjor, men ser vi litt bakom resultatene, er ikke dette på noen måte håpløst. Det vi kunne ønske oss, er kanskje at enda flere jenter satser på skiskyting til de kommer opp i en litt høyere alder. Det er ikke alle som når toppen rett etter at de blir seniorer. Jeg ønsker meg en større bredde og det er et forhold vi må ta på alvor. Hos guttene er det annerledes. De holder gjerne på mye lengre. Men nå handler det om å ta nødvendige grep, så skal vi sammen snu den trenden vi har opplevd nå, sier Mundal.

– Vi har jobbet mye med å forbedre skiteknikken og den begynner å bli bra hos enkelte.

Jeg har et motto som sier at en skal gå «langsomt fort». Beina skal ikke gå som en hjulvisp, men det skal være kraft i hvert tak. Selv om frekvensen blir lavere, så legges det igjen mer krefter i hvert enkelt tak og det gjør at farten blir større og en bruker mindre krefter totalt sett. Thomas Alsgaard var femten år forut for sin tid med den teknikken. Et viktig moment for oss som holder på med skiskyting, er at du har mer krefter i beina når du skal inn å skyte.

Nye utfordringer

Både for Egil Kristiansen, fysisk trener for herrene, og Steinar Mundal i samme rolle blant kvinnene, er det noen nye utfordringer som gjør seg gjeldene når det gjelder skiskyting, i forhold til spesiallangrenn, der begge har solid erfaring.

– Det ligger jo i navnet at det både er langrenn og skyting. Så vi må gi nødvendig rom for skytedelen. Fra sommeren og utover driver vi ren skytetrening, uten puls. Utover i sesongen blir skytetreningen mer intervallpreget, gjerne med rulleski og skyting i kombinasjon. I tillegg kommer tørrtreningen som løperne gjennomfører utenom øvrig trening. Vi må finne en totalløsning som tar vare på begge elementene.

Da den franske skytetreneren til Martin Fourcade, Siegfried Mazet, ble ansatt for å ta seg av de norske herreløperne, bredte det seg utvilsomt stor optimisme i skiskyttermiljøet. For Johannes Thingnes Bø kan det se ut som om forbundet virkelig har skutt «gullfuglen». 23-åringen fra Markane har aldri skutt bedre!

– Dere nordmenn har kanskje hatt en tendens til å tenke fart i sporet og så gjelder det å gå innom standplassen som aller snarest, sa en smilende og litt spøkefull Siegfried Mazet da han ble presentert under skiskytternes sesongåpning på Sjusjøen før jul.

I ferd med å oppdage hemmeligheten

Det ble sagt litt spøkefullt, men den nyansatte skytetreneren visste nok veldig godt hvor skoen trykket. Vi hører stadig om gode norske passeringstider ut fra start, men vi er nok sakte, men sikkert i ferd med å oppdage hemmeligheten til de aller fremste, som forlater standplass ustraffet, gang etter gang!

– Om jeg får ut det jeg er god for og det jeg trener på, så ser dette bra ut. Vi har blitt innprenta at vi ikke skal bestemme skytetempoet på forhånd, slik enkelte av oss kanskje har vært fristet til tidligere. Først skal våpenet finne blinken. Er ikke stillingen perfekt, skal vi finne den gode stillingen, før vi løsner skudd. Det er ingen tvil om at jeg har blitt en bedre skytter denne sesongen, sier Johannes.

–Jeg prøver å si til løperne, når de er i en presset situasjon, at de skal gjøre ting enkelt.

De må ikke tenke på resultat eller ha frykt for å bomme. Gjør de det, så blir det bare dårligere resultater, understreker Mazet som blant annet kunne glede seg over Johannes sine mange gode løp i Hochfilzen. Men nå venter en ny hverdag og et skjerpet treningsregime fram mot det som venter neste sesong.

Kategori
ForbundetSkiskyting

RELATERTE INNLEGG