lillehammer Archives - Skisport

Nora Midtsundstad: Fra bygdejente til stortalent

Nora Midtsundstad har imponert som skihopper denne sesongen. Hun er en del av Skiforbundets talentgruppe for 2026 og har mål om å representere Norge i OL i Cortina om tre år…

Nora har kommet som en rakett denne sesongen. Hennes utvikling i hoppbakken har tatt tid, men nå er hun der, som ett av de fremste medlemmene av skiforbundets talentgruppe 2026, som skal bygge opp nye stjerner foran Cortina-OL i 2026.

– Jeg var desidert dårligst av alle som liten. Var rett og slett veldig redd, og hoppet alltid i en bakkestørrelse mindre enn mine jevnaldrende. Det var først da jeg gikk i tiendeklasse på ungdomsskolen at jeg begynte å få det til – i en 40-meterbakke, forteller Nora Midtsundstad til magasinet SKIsport.

Hun kommer fra Våler i Solør, og flyttet til Lillehammer som 16-åring – for å gå på NTG. Den gangen satset Nora på kombinert. Storesøsteren hennes, Hanna, kombinerer fortsatt konkurranser med langrennsski og hoppski. Hanna (23) ble den første kvinnelige norgesmesteren i kombinert i 2016.

BARNERENN: Nora på skirenn i Våler i 2009. Foto: Privat

Måtte velge

– Men etter hvert måtte jeg gjøre et valg. Jeg er veldig glad for at jeg valgte skihoppingen. Da jeg kom til NTG og fikk Line Jahr som trener, løsnet det for meg i hoppbakken. Overgangen til å bli ren spesialhopper gikk over all forventning, selv om jeg fortsatt er veldig glad i å gå på langrennsski. Det er jo fin og variert trening.

– Hva synes du om Line Jahr som trener?

– Jeg er veldig takknemlig for Line. Hun gjør mye mer for oss utøvere enn det noen andre enn oss på laget vet. Line er så strukturert. Alt hun sier og gjør er så gjennomtenkt.

ER bygdejente

Tilbake til Noras virksomhet som jeger. Hun er oppvokst på gård, og som bygdejente og veldig glad i å være ute i skog og mark, var det naturlig for henne å bli med på jakt.

– Første gang var som 13-åring. Jeg jakter småvilt. Hare, rype og orrfugl. Jeg fikk min egen hagle på 18-årsdagen. Når jeg er ute i skogen med min fem år gamle harehund Ito, storkoser jeg meg. Å tenne bål før jeg setter meg på post, er kjempekoselig. Det er noe helt spesielt å være ute i naturen. Jakten er bare en del av den opplevelsen.

GODT SAMARBEID: Mellom Nora og trener Line Jahr. – Jeg er veldig takknemlig for jobben Line gjør, sier Nora Midtsundstad.

Oppkalt etter japaneser

Dunkeren Ito er oppkalt etter den japanske storhopperen Daiki Ito, som oppnådde ni pallplasseringer i verdenscupen og har en personlig rekord på 243 meter fra Vikersund i 2017.

– Hvordan ser du på mulighetene for å representere Norge i Cortina om tre år?

– Det er en drøm, ikke et mål. Det er mer nærliggende å tenke på mål denne vinteren. Jeg satser på å bli blant topp 15 i de tre første rennene i Raw Air, slik at jeg får lov til å hoppe skiflyging i Vikersundbakken i mars. Det ville vært stort, sier Nora, som liker godt å ha mye luft under skiene.

Et annet, og mer nærliggende mål for jenta fra Innlandet denne vinteren, er junior-VM i canadiske Whistler.

– Da jeg ble nummer seks i junior-VM sist vinter i Zakopane i Polen, skjønte jeg virkelig at hadde noe å gjøre i dette selskapet. Det var stort for meg, og et gjennombrudd som var veldig inspirerende.

I HOPPBAKKEN: Nora klar på toppen av hoppbakken som heter Hermanshula. Vi er tilbake i mars 2012, og rennet heter Jentespretten. Foto: Privat

Ivrig på strikking

Nora er ikke nevneverdig plaget av konkurransenerver. Hun er flink på å koble av mellom hoppene i et renn.

– Jeg strikker mellom omgangene. Det er en fin avkobling. Dermed tenker jeg ikke på tekniske detaljer rundt hoppingen hele tiden, smiler Nora, og viser fram sin fine, grønne og selvstrikkede genser.

– Hva driver deg?

– Det har jeg lurt selv også, smiler 19-åringen – halvveis på fleip.

– Det må være mestringsfølelsen. Å fly langt ned i bakken – når teknikken stemmer, slik jeg har trent på.

PÅ TOPPEN: Nora Midtsundstad øverst på seierspallen i COC-renn på Vikersund sammen med nummer to Sina Arnet fra Sveits (til v.) og treeren Michelle Gobel fra Tyskland.

Slipper hamsterhjulet

– Hva er det beste med tilværelsen du lever i nå, hvor skihoppingen står så sentralt i livet ditt?

– Alt er lystbetont. Jeg føler meg veldig lykkelig og heldig som får oppleve alt dette. Mange andre på min alder er jo inne i et hamsterhjul – mellom jobb og skole, og ikke noe særlig annet. Jeg får jo oppleve så mye som jeg aldri hadde vært i nærheten av – hvis jeg ikke hadde drevet med toppidrett. Reiser, opplevelser og godt samhold er stikkord her. Vi var jo blant annet på tur til USA og Lake Placid sist høst. Vi er en fin gjeng, og lagfølelsen er veldig god.

PÅ RENN: Nora på hopprenn i Hermannshula i Våler for ti år siden. Foto: Privat

Har leddgikt

– Men jeg skal ikke legge skjul på at det koster mye for meg å henge med på dette nivået. De tre siste årene er jeg så å si hele tiden hatt konstante smerter i kroppen. Mye fordi jeg har leddgikt. Den fører til kroniske smerter. Særlig i nakken, og det fører til at jeg har mye hodepine. Smertene fra nakken stråler også nedover ryggen. Men jeg klarer å dytte det i bakgrunnen, fordi skihoppingen gir meg så mye. Men jeg kan ikke trene så mye som de andre, fordi jeg er nødt til å lytte til kroppen. Når smertene er for intense må jeg ta en fridag, forteller Nora.

Da hun vant begge COC-rennene i K-117 metersbakken i Vikersund i desember, sto hun over treningsomgangen i lørdagsrennet – nettopp for å redusere belastningene på kroppen.

PÅ SKITUR: Nora på skitur i hjemtraktene som fireåring. Foto: Privat

Er favorittbakken

– Bakken jeg tok dobbeltseier i, er favorittbakken min. Ingen tvil om det. Vi kommer ekstra høyt ut over kulen her. Det liker jeg kjempegodt, slår Nora fast.

Hun vant lørdagsrennet 10. desember i suveren stil, sju poeng foran Sira Arnet (21) fra Engelberg i Sveits. Det var med jenter fra hele verden i kontinentalcuprennene i Vikersund. Dit kom kvinnehoppere fra Japan, USA og mange nasjoner i Europa.

– Har du noe forbilde i bakken? Er det Maren Lundby?

– Jeg har ikke noe direkte forbilde. Men det ville vært rart å ikke se opp til Maren Lundby – med alle de resultatene hun har oppnådd og alt hun har gjort for likestilling i hoppsporten. Men jeg tenker ikke på forbilder. Jeg vil heller bli en bedre utgave av meg selv – enn å etterligne andre. Når det er sagt, beundrer jeg alle utøvere. Alle har sine sterke sider, og de vil jeg lære av.

Smal skiføring

– Jeg jobber med å bli bedre i sluttfasen av svevet – ved å komme enda bedre over skia. Da blir det også lettere å sette penere nedslag. Når det gjelder skiføringen, hopper jeg med skiene ganske smalt fra hverandre – sammenlignet med de som brer skiene mer ut, for å få større bæreflate. Jeg kommer nok til å holde på den ganske smale skiføringen. Den funker for meg. Jeg har fått gode tilbakemeldinger på at skiene mine er flate og fine i luft a, og da er alt på stell, sier Nora Midtsundstad.

Nora Midtsundstad
IDRETTSGLEDE: Viser Nora her etter seieren, sammen med like glade Frida Berger.

– Lugn og rolig type

SKIsport har også tatt en prat med trener Line Jahr. Hun leder prosjekt 2026.

– Hvordan vil du karakterisere Nora som type? – Hun er en rolig og lugn type. Nora er flink til å fokusere på det hun skal gjøre, og gjennomfører arbeidsoppgavene på en grundig måte.

– Hvor god kan hun bli?

– Nora har et godt potensial til å nå langt, sier Line Jahr.

Nora Midtsundstad

Om Nora Midtsundstad

Født: 10. juli 2003.
Klubb: Vaaler IF.
Høyde: 1.56 cm.
Bosted: Lillehammer.
Utdanning: Gikk på NTG Lillehammer.
Studerer nå: Internasjonale studier på Høgskolen på Lillehammer.
Sivil status: Single. Bor sammen med søsteren Hanna på Lillehammer, 15 minutters gange fra Lysgårdsbakken.
Oppvokst: På Solgløtt gård i Våler i Solør. Der driver foreldrene en økologisk gård, med oppdrett av angusfe. Familien er selvforsynt i matveien, med kjøtt, poteter og grønnsaker.
Favorittrett: Hare- eller rådyrkjøtt, fløtegratinerte poteter og rotgrønnsaker.
Matlaging: Er glad i å lage lokalprodusert mat.
Hobby: Strikking og henge med venner. Passer på å ha noen venner utenom idretten også. Etter hoppsesongen er det klart for radonekjøring. Gjerne i Jotunheimen.
Musikksmak: Listepop. Ser på TV: Film og serier, men lite.
Meritter: Vant begge COC-rennene i Vikersund i desember 2022.
Vant også COC-rennet i Tveitanbakken på Notodden før jul.
Tok tre tredjeplasser i COC-rennene i Lake Placid i oktober 2022.
Ble nummer seks i junior-VM i Zakopane i 2022.
Tok gull i miksstafetten i kombinert i vinter- OL for ungdom i Lausanne i 2020.
Tok sølvmedalje i skihopping i vinter-OL for ungdom 2022 i Lahti, kun bak Nika Prevc, Slovenia.
Fikk sin World Cup-debut før jul på Lillehammer, med 24. plass.
Ble nr. 13 i World Cup-rennet i Villach i romjula.

Fra Tromsø til Lillehammer: En skiskytter-familie

Vi ankommer det hvite huset nederst i Bælafaret utenfor Lillehammer sentrum. Der blir vi møtt av de to irske setterne Millie og Asta, og storebror Eirik på sykkel…

Portene blir åpnet. Plutselig står hele familien på trappa. Det tar ikke lang tid før praten er i gang.

Fra tromsø til lillehammer det neste året

– Vi har fått leie dette huset for det neste året. Her er det fredelig, hundene kan løpe fritt i hagen og det er bare en kort kjøretur til guttas hjem i Kvernhusveien. Selv om det bare har gått noen få uker føler vi oss hjemme allerede. I Tromsø både ser og hører vi flyene, så det å komme til denne stillheten er godt, forteller mor Line (48).

Veslesøster Elise (8) er raskt frempå for å hilse, før hun løper og leker. Skiskytterbrødrene Eirik (23), Trym (21) og Sivert (18) slenger seg komfortabelt ned i hver sin stol. Eirik og Trym studerer ved Høgskolen i Innlandet, mens Sivert går siste året på NTG avdeling Lillehammer ved siden av satsingen. Nå er de ferdigtrent for dagen, og gleder seg til mors middag etter intervjuet.

– Det er deilig å vite at det er kort vei til mors hjemmelagde brød. For å ikke snakke om pizzaen. Det er favoritten. Da er det bare å hogge innpå til du ikke klarer mer, sier Trym og ler.

Skiskyting har vært en stor del av livet deres siden de var små gutter. Storebror Eirik banet vei for de andre to, mens lillesøster Elise har så smått begynt å prøve skiskyting også.

– Det startet allerede i 4.- 5. klasse. En god kamerat i klassen skrøt av hvor moro det var, så da måtte jeg også prøve. Siden den gang har det dreid seg om skiskyting, forteller Eirik.

GÅR NOEN BRØD: Veslesøster Elise hjelper gjerne mamma på kjøkkenet. – Det kommer til å gå noen brød hvis gutta kommer innom ofte, sier Line og smiler.

– Samlet oss som familie

I Troms er det ikke uvanlig at en får prøve skiskyting for første gang allerede i 3. klasse. Så da brødrene Trym og Sivert ble gamle nok til å gå i storebrors fotspor, tok det ikke lang tid før de også ble hektet på sporten.

– Vi oppdaget raskt at skiskytingen samlet oss som familie. Vi reiste på konkurranser i helgene, og hvor vi kommer fra er avstandene lange. Det ble derfor mye kjøring, og overnattinger. Vi tok det som helgeutflukter, og fikk mye familietid. Ingen av oss har drevet med skiskyting tidligere, men ettersom årene har gått har også vi fått en del erfaringer, forteller Kent-Eirik. Han har i tillegg til å være pappa, personlig sjåfør og smører, vært engasjert i Tromsø Skiskytterlag og Troms Skiskytterkrets.

De to eldste, Eirik og Trym fullførte NTG i Tromsø før de valgte Lillehammer som neste steg.

– Vi trengte et miljøskifte, og ønsket å utvikle oss enda mer som skiskyttere. Lillehammer er et mekka for trening og utvikling, så valget var ikke vanskelig sånn sett. Vi hadde vært her før, og visste at skiskytterforholdene var svært gode. Det valget angrer vi ikke på. Her ligger mulighetene til rette rett utenfor hjemmet vårt, sier Eirik.

Yngstebror Sivert flyttet til Lillehammer i fjor. Sammen bor de i eget hus ikke langt fra verken skole, eller treningsmuligheter.

– At foreldrene våre kjøpte hus for at vi skulle få satse på skiskyting, betyr utrolig mye. Det har gitt oss en trygg base, og et godt sted å komme til etter studier og trening. Vi føler oss heldige, sier guttene.

MER FREDELIG: – Huset vi leier, ligger fredelig til på Lillehammer. Her kan hundene løpe fritt i hagen. Det er stor forskjell fra hjemmet vårt i Tromsø. Der både ser og hører vi flyplassen, sier pappa Kent-Eirik.

Uventet besøk

Hvordan er det å bo oppå hverandre som brødre?

– Det går bra, men vi krangler litt innimellom. Det er ikke ryddig og ordentlig til enhver tid akkurat, men vi prøver så godt vi kan. Det er litt verre nå som mor og far plutselig kan komme på uventet inspeksjon. Jeg tror ikke mor ble så positivt overrasket da hun kom innom her en dag. Vi var ikke helt forberedt, sier Eirik og ler.

Mamma smiler for seg selv i enden av sofaen, og nikker enig.

– Det var ikke tipp topp nei, men det kunne sikkert vært verre. Vi får gi beskjed neste gang, så kanskje nivået hever seg litt, sier hun og smiler.

For foreldrene har tanken på å flytte nærmere gutta kvernet en god stund, og spesielt dunket mammahjerte ekstra tungt under pandemien da Trym bodde alene på Lillehammer.

– Det var ingen god tid da vi ikke kunne reise og besøke han. Da kjentes avstanden ekstra stor. Når Eirik og Sivert så flyttet etterpå, ble tanken på å bytte bosted også for oss mer realistisk. Ikke for alltid nei, men for et år. Vi ville rett og slett komme nærmere sønnene våre, og være mer til stede i livet deres, forteller Line.

Foreldrene fikk etter noe research, og bekjentskaper nyss om et hus som ville stå tomt fra august, og et år framover.

– Vi tok turen sørover i vår, for å titte og gjøre oss opp en endelig mening. I mai bestemte vi oss fullt og helt, og plutselig er vi her da. Nå har det gått rundt tre uker, og vi har funnet oss til rette. Line kan jobbe hjemmefra i sin stilling i Nasjonalsenter for e-helseforskning, og jeg jobber tre dager i uken hjemmefra i Econor, og to dager på Hamar i Ecosør. Sånn sett har jobbsituasjonen ordnet seg på en god måte, forteller Kent-Eirik.

– Og lillesøster har blitt godt mottatt i 3. klasse på Nordre Ål skole. Vi var selvsagt litt spente på den biten, men det ser svært positivt ut så langt, sier Line.

NÆRMERE HVERANDRE: – Vi kommer ikke til å se hverandre hver dag, men jeg håper vi får til noen faste middager i helgene. Og så kommer de nok innom spontant. Det viktigste er at vi er nærme hverandre, sier mamma Line.

Sykkelvafler

Med familien plassert på Lillehammer, har guttene «trygg avstand» til mor og far. De innarbeidde rutinene som de har skapt, blir ikke forstyrret av foreldrene, men at de kan stikke innom mors kjøkken på vei hjem fra en lengre rulleski eller sykkeltur er absolutt «innafor».

– Det hender det blir noen sykkelvafler på veien ja. Jeg er redd vi kommer til å bli slappere på kokkeleringen framover når vi har så kort vei til matfatet, sier Trym.

– Ja, og det kan skje at jeg spør pent om å bli kjørt hjem dersom jeg har sittet litt lenge i ro etter treningsøkta. Da er det ikke alltid like fristende å stake opp alle bakkene igjen, sier Eirik med et lurt smil.

Det er tre sultne gutter du har Line. Kommer du til å fylle fryseren?

– Det blir nok litt baking framover ja. Jeg liker å lage mat, så det er bare hyggelig, men det jeg ser mest fram til er å spise sammen i helgene. Når familien har gjort unna det viktigste pliktene, og kan senke skuldrene med en god pizza eller lignende. Da kommer ofte den gode praten også. Det gleder jeg meg til, sier hun.

Både Kent-Erik og Line legger til at de ikke er her for å passe på sønnene sine, men rett og slett være nærmere dem.

– Det er ikke bare å sette seg i bilen for en kjapp helgetur. Avstanden er stor, og både lillesøster og vi foreldre har savnet dem. Ja, og ikke minst eldstehunden Millie. Hun blir overlykkelig når gutta kommer innom. Vi har alltid vært en samlet familie, og ønsker å ta vare på den følelsen. Og selvsagt skal vi heie på dem når sesongen begynner. Da øker pulsen blant samtlige familiemedlemmer her, sier Kent-Eirik.

Denne saken ble først publisert i GD 05.09.22.

Treningsglede på sykkel – Mindre belastning og bedre helse

Astrid Arstad, mor til fire og i full jobb, prioriterer trening for å oppleve frihet og energi gjennom sykling, som er mindre belastende enn løping…

Hun er mor til fire og i full jobb, likevel finner Astrid Arstad tid til trening. – Jeg jobber med mennesker hele dagen, både på jobb og hjemme. Jeg elsker det, men trenger litt tid for meg selv innimellom. Da er frisk luft på løpende fot eller en tur på sykkelsetet en befriende følelse. Det er et nødvendig påfyll av energi, sier hun.

Mindre belastende

41 åringen fra Lillehammer har løpt mye, men har hatt sine skader som har gjort det vanskelig med kontinuitet. For noen år siden oppdaget hun sykkel som en motiverende treningsform, og ikke minst mindre belastende.

– Jeg og en nabo meldte oss på Birkebeinertrippelen, men da måtte jeg investere i ny sykkel dersom jeg i det hele tatt skulle komme meg over fjellet. Og med ny sykkel kom motivasjonen. Det var så moro, sier hun.

Og siden den tid har Astrid funnet stor treningsglede på sykkel, men det beste av alt. Hun opplever ikke å bli stoppet av skader.

– Nei, det er mye mindre belastende på ledd og knokler. Jeg løper enda, men ved å variere kan jeg holde opp trøkket med flere økter i uka. Det er jeg veldig glad for, sier hun.

Smerter beskytter

OSS Fysiolog Jonny Hisdal ved Oslo Universitetssykehus har hatt flere møter med mennesker som ikke har lyttet til kroppen. For noen av dem har det endt med lange skadeavbrekk og i verste fall innleggelse på sykehus.

– Kroppen sier i fra med smerter fordi det er dens måte å beskytte oss på. Dersom vi trosser disse signalene, vil det på en eller annen måte få en uheldig utvei. Ubehag som stølhet eller det å bli litt ekstra sliten, fordi du krysset komfortsonen er noe annet. Det er ikke farlig, sier Hisdal.

Om hvilke symptomer du bør passe på er blant annet murringer etter trening, i for eksempel knær, ankler og foran på leggen. Det kan selvsagt være på andre deler av kroppen, men førstnevnte er det som går igjen.

– Kjenner du smerter og murring lenge etter trening er det sjelden et positivt signal. Som regel betyr det en form for overbelastning, som vil forverres dersom du fortsetter med samme belastning.

Hisdal sier videre at smerter i bryst og opplevelsen av å ikke få puste når du øker intensiteten, er et tegn på at du bør ta en legesjekk. Det kan være et symptom på hjerteproblemer, spesielt hvis smertene gir seg når du stopper opp og kommer tilbake når du øker på igjen.

– Et annet farlig tegn kan være svimmelhet eller besvimelse under trening. Får man slike symptomer, bør man ikke trene igjen før saken er undersøkt av lege.

Evaluer treningen

Hisdal anbefaler å evaluere treningsøktene. Løper du på hardt underlag, kan det være nok å bytte til et mykere underlag. Har du vondt i akilles når du løper i motbakke, skift er du til flatt underlag. Små justeringer kan være nok til at smertene avtar.

– Å evaluere sin egen trening er viktig i en prosess hvor du kjenner at noe skurrer. Er du en av de som ikke er flink til å gjøre en endring, vil du sannsynligvis ende opp med et lengre skadeavbrekk. Derfor mener jeg det er utrolig viktig å lytte til de signalene kroppen gir deg. Det er som regel ikke uten grunn.

MÅL: Astrid har satt seg som mål å gjennomføre EcoTrail 50 kilometer, og en bedre tid i Birkebeinerrittet neste år.

Fatale følger

Eksperten forteller videre at populære treningsmetoder som eksentrisk trening kan få fatale utfall. Det å presse musklene til total utmattelse, kan i verste fall ende med en tilstand som kalles Rabdomyoluyse. Det skyldes akutt ødeleggelse av store mengder muskelceller. Årsakene er mange, men skyldes som oft e overbelastning av en muskelgruppe. De fleste blir bra, men for noen kan sykdommen bli alvorlig og føre til nyresvikt.

– Øvelser med mye eksentrisk muskelarbeid er der du i stedet for å løft e deg opp (chins), blir løft et opp av andre, for så å senke deg ned er spesielt belastende for muskulaturen og en vanlig årsak til Rabdomyolyse. De vanligste symptomene er smerter og hevelse i muskulaturen og etter hvert også rødlig te-farget urin. Noen får også feber og redusert urinproduksjon og da kan denne tilstanden være livsfarlig uten riktig behandling, sier Hisdal.

Mål for neste år

Astrid på sin side er inne i en veldig god treningshverdag. I høst fikk hun hjelp av treningscoachen og landeveissyklist Kristian Klevgård gjennom «Målrettet Trening». Hun får treningsopplegg tilsendt på e-post som er tilpasset hennes hverdag og målsetninger. – Det er kjempegøy. Jeg trener mest for min egen trivsel, men jeg har et mål om å fullføre EcoTrail 50 kilometer i mai, og forbedre tiden på Birkebeinerrittet, sier hun.


Svar på spørsmål du kanskje lurer på

Akillessenen er stiv hver morgen, og det tar som regel en stund før ubehaget forsvinner.

Svar: Hvis dette har pågått en stund, er det på tide å evaluere treningen. Løper du mye i motbakke, og på hardt underlag? Har du sko som gnager eller strammer i hælpartiet? Har du økt treningsmengdene kraftig? Hardt underlag som asfalt og mye motbakkeløping belaster akillessenen. Unngå derfor dette en periode. Bytt sko dersom du kjenner et ubehag med de du bruker i dag. Hvis du fortsatt kjenner stivhet på morgenen, og et ubehag under trening, bør du oppsøke hjelp.

Lårene «stivner» / «surner» bare jeg går opp en trapp. Dette har pågått de siste ukene og er veldig frustrerende, spesielt på trening.

Svar: Er det slik at det kjennes ut som melkesyre når du går i trapper? Har du problemer med å komme opp i fart før du kjenner det samme? Da kan det være et tegn på feiltrening eller overbelastet lårmuskulatur. Det kommer ofte fra ensidig og for hard trening over lengre tid. Du skal ikke slutte å trene, men la de rolige treningsturene går rolig og varier treningsformene.

Det gjør fryktelig vondt i leggene etter styrketreningen i går.

Svar: Har du gjort noe nytt? Er det lenge siden du trente leggene? Da er det sannsynligvis bare stølhet. Ikke kjør på med en ny hard økt de neste dagene, men la kroppen kvitte seg med avfallsstoff ene. Tren rolig for å få i gang blodsirkulasjonene. Kjører du på med nye harde økter kan stølheten sette seg, og det tar lengre tid å bli kvitt ubehaget.

Det stikker til på utsiden av kneet når jeg løper. Av og til er det så ille at jeg må avslutte løpetreningen. Det har gradvis blitt verre.

Svar: Tilstanden skyldes mest sannsynlig at senen på utsiden av kneet gnisser mot lårbeinet i forbindelse med gjentatte bøyninger og strekninger i kneet. Spesielle risikofaktor er løping på skrått underlag. Såkalt overpronasjonsstilling i foten øker også friksjonen mellom lårben og iliotibialbåndet. Overpronasjon vil si at du løper på innsiden av fotbladet, altså med indre fotrand lenger ned enn normalt.

Egenbehandling er viktig og består i avlastning, løping i flatt terreng, eventuelt endring i gangog løpsmønsteret. Syklister kan forsøke å justere setehøyden litt ned slik at full strekk i knærne unngås ved sykling. Dette er en skade som tar lang tid å hele dersom symptomene ikke tidlig tas på alvor.


EKSPERT: – Kjenner du smerter og murring lenge etter trening er det sjelden et positivt signal, sier fysiolog Jonny Hisdal.

Derfor blir stølheten verre etter to dager

–Årsaken til stølhet er at musklene har brukt mer kraft enn de faktisk er bygget til. Det gir små skader inne i muskelen. Det fører så til en inflammasjon, som kroppen prøver å helbrede. Disse signalstoffene blir først frigitt i store mengder en til to dager etter aktiviteten. Fenomenet kalles for «muskulær hyperalgesi», som betyr unormalt økt smertefølelse. –Du kan med fordel ta en lett treningstur selv om du er støl. Det å få i gang blodsirkulasjonen er gull verd for støle muskler.

Barbro Sætha: – dette bør du tenke på før skirenn!

Barbro Sætha er en aktiv foredragsholder, ernæringsrådgiver og tidligere skiløper. Hun deler sine beste tips om kosthold og karboloading før skirenn i sitt eget foredrag på Lillehammer…

Barbro Sætha er mental trener og ernæringsrådgiver. Hun har tidligere vært aktiv skiløper, og er også foredragsholder. 8.februar 2023 holder hun sitt eget foredrag «– Gjør det» i Maihaugsalen på Lillehammer.

Sætha har gode tips kosthold før skirenn, og her er det helt sikkert noe enhver kan ta med seg inn mot skisesongen.

– Individuelle behov vil selvfølgelig være viktig og man må selv kjenne hva som er riktig for sin egen kropp. I tillegg vil det spille en rolle hvor langt skirenn du skal gjennomføre. Vi kan uansett være enige om at det vil være best å stille til start med fulle energilagre, sier hun.

Barbro Sæthas tips til mat før konkurranse

For de fleste vil det passe godt med et hovedmåltid 2-3 timer før konkurransen og et lite måltid rundt 1 time før. Hvis konkurransen starter tidlig, bør du sørge for god kveldsmat og frokost.

Tips til karboloading:

  • Skjær brød tykkere enn vanlig og velg et mindre grovt brød.
  • Spis brød som tilbehør til middag
  • Mellommåltider med brød eller korn og supplementer med søtt pålegg.
  • La tallerken bestå i hovedsak av pasta, ris eller potet (mindre KH enn pasta og ris)
  • Spis to varme måltider med pasta og ris om dagen
  • Drikk juice eller drikkeyoghurt med måltidene
  • Spis dessert
MYE ERFARING: Barbro Sætha har mye erfaring både fra egen skikarriere, som mental trener, personlig trener og ernæringsrådgiver. Foto: Kristin Roset

Karboloading

Ved konkurranser som varer i 90 minutter eller lenger, kan karboloading bidra til å bedre prestasjonen opp mot 2-3 % ved at du klarer å opprettholde farten mot slutten av rennet. Det betyr at du kan øke glykogenlagrene med 50-100 %.

Denne strategien ble først kjent på 1960-tallet. Tanken var å holde seg nesten uten karbohydrater store deler av uken før skirennet, for så å innta mye de siste tre dagene. Dagens strategi er mye mindre belastende og mer hensiktsmessig. Du spiser opp mot normalt de siste fire dagene, men har et bevisst karbohydratinntak samtidig som at treningen trappes ned. Frem til lunsj dagen før rennet spises det opp mot 10 gram karbohydrat per kilo kroppsvekt (KH/kg/dag). Du bør holde deg til normale porsjoner resten av tiden før rennet for å unngå mageproblemer. Drikke med energi kan være smart de siste 24 timene før for å toppe glykogenlagrene.

Det kan være krevende å få i seg så mye mat, så man bør velge alternativer som metter litt mindre eller som er mer energitette i denne korte perioden. Dette gir derfor rom for en ekstra dessert eller litt lysere brød. Det er også viktig at man ikke introduserer nye matvarer i denne perioden som har mer mat enn man er vant til.

Væskeinntak før renn

Du må også være i væske- og elektrolyttbalanse for å kunne prestere. Den beste måten å finne ut om du er i væskebalanse på er å sjekke fargen på urinen når man er på toalettet. Hvis den er lys/ blank (og man ikke har spist noe som setter farge), så vil du mest sannsynlig være på rett spor. Drikk de mengdene du føler er naturlig. Rundt 0,5 liter i løpet av de siste to timene er fint. Sportsdrikk kan gjerne benyttes for å være sikker på at du er i balanse. Husk også at det er salter i maten du spiser, så å overdrive vil ikke ha noe hensikt.

Anders Fannemel tilbake med kjempehopp

Anders Fannemel vant sommer-NM i skihopping på Lillehammer med et kjempehopp på 100,5 meter. Flere landslagsutøvere deltok ikke…

Anders Fannemel – eneste over 100-metergrensen

Skihopperen leverte et kjempehopp i 2. omgang og gikk til topps under sommer-NM på plastdekke på Lillehammer. Fannemel ble eneste over 100 meter med bakkestørrelsen på 98 meter da han landet på 100,5 meter. Første omgangen ga et hopp på 92 meter. Han vant foran Sondre Ringen og Anders Håre.

Flere av de profilerte landslagsutøverne, som Halvor Granerud, Marius Lindvik, Robert Johansson og Daniel André Tande, deltok ikke. Det samme gjaldt på kvinnesiden, som ble dominert av kombinertløpere. Nora Midtsundstad vant soleklart med sitt lengste svev på 92,5 meter. Hun vant foran Ingvild Synnøve Midtskogen og Marte Leinan Lund.

Les flere hopp-artikler på SKIsport.no her!

Sivert Guttorm Bakken og Juni Arnekleiv er blitt samboere

Sivert Guttorm Bakken og Juni Arnekleiv har flyttet sammen til en leilighet i Lillehammer. De har full kontroll over treningen ved å stake og sykle opp bakkene mot Birkebeiner stadion og Nordseter…

Sivert Guttorm Bakken og Juni Arnekleiv med full kontroll

Sammen flyttet de til en leilighet i Lillehammer. De bor i Nordsetervegen med full kontroll over hvem som staker og sykler bakkene opp mot Birkebeiner stadion og videre til Nordseter.

– Vi har vært sammen i tre år, og nå syntes vi det passet fint å flytte sammen. Egentlig har Sivert nærmest bodd hos meg, så da kunne vi likeså godt ta steget, sier Juni.

Sivert har hatt en trøblete sommer etter at han tok den tredje koronavaksinen i vår. Den utløste noen bivirkninger, som gav han hjertebetennelse. Kroppen er på bedringens vei, men det har vært lange måneder uten trening.

– Jeg vet ikke hva jeg skal håpe på når det gjelder kommende sesong. Det viktigste er at blodprøvene blir fine igjen, slik at jeg kan begynne å trene, sier Sivert.


Vant verdenscupen sammenlagt for første gang

Amund Korseth fra Trøsken IL vant verdenscupen sammenlagt i rulleski for første gang på 12 år. Han vant sitt andre strake verdenscup-løp og klarte å avgjøre sammenlagtcupen…

Amund Korseth (22) fra Trøsken IL gikk inn sin andre strake verdenscup-seier i rulleski i september. Dermed vant østfoldingen verdenscupen sammenlagt i rulleski for første gang, og det er 12 år siden det ble norsk sammenlagtseier.

– Utrolig moro å vinne verdenscupen sammenlagt. Dette har vært et mål for meg siden i sommer. Det er ekstra gøy at jeg klarte å avgjøre sammenlagtcupen i dagens bakkeløp og foran supersprinten søndag, sier Korseth.

Guro Strøm Solli var den siste norske utøveren som vant verdenscupen sammenlagt i rulleski. Strøm Solli vant «kula» i 2010, mens også Jan Jacob Verdenius (Nederland og Norge) har vunnet sammenlagt. Denne gangen klarte 22 år gamle Korseth fra Trøsken og Østfold det samme.

Under motbakkeløpet over 14 km i klassisk stil i fjellområdet i Rieti vant han med fem sekunders margin til italiske Luca Curti. Han avgjorde løpet rett før mål, men Curti hadde en større ledelse underveis i bakkeløpet som hadde cirka 1000 meters stigning.

– Curti gikk fra tidlig, men vi tok ham igjen ikke så langt fra mål. Plutselig begynte han å puste mye og han stoppa helt opp. På slutten følte jeg meg sterk og jeg klarte å avgjøre med god margin, forteller en fornøyd Korseth.

Korseth er endel av satsingsgruppen til Team Aker Dæhlie. Han satser for fullt på langrenn til vinteren.

Strømprisene skaper bekymring i Idretts-Norge

Strømprisene skaper bekymring i idretts-Norge da produksjon av kunstsnø krever mye strøm. Arrangører tar grep og inngår avtaler om makspris…

Inngått avtale om makspris

I de siste årene har flere skiarrangører vært helt avhengig av kunstsnø for å få arrangementene sine i havn, i hvert fall har det vært tilfelle med mange store førjulsarrangementer.

Produksjon av kunstsnø krever bruk av strøm, og i disse dager koster strømmen flesk i Sør-Norge.

– Vi har opparbeidet oss lager med snø både på Beitostølen og i Lillehammer. I Lillehammer må vi nok produsere litt mer, men vi har allerede inngåtte avtaler om makspris. Vi skal klare dette, sier Torbjørn Broks Pettersen.

Strømprisene legger ingen demper

Han er rennleder på Beitostølen, der det både er tradisjonell åpningshelg i langrenn i november og verdenscup i desember. Pettersen har samme funksjon for verdenscuprennene i langrenn i Lillehammer i starten av desember.

Heller ikke på Sjusjøen og Natrudstilen vil strømprisene sette noen demper på aktiviteten.

– Vi har avtaler om makspris og skal klare å gjennomføre de arrangementene vi har påtatt oss, sier Mathias Neraasener. Han er bestyrer for Ringsaker Almenning som har ansvaret for anleggene på Sjusjøen og Natrudstilen.

jentecamp: Over 200 påmeldte!

Jentecamp med rekordpåmelding for fjerde året på rad, støttet av DNB’s #huninvester initiativ, inspirerer jenter til å utfordre seg selv i freeski…

Jentecamp gir fulle idrettshaller

Jentecampene arrangeres for fjerde året på rad, og rekorden ble satt i september – med godt over 200 påmeldte jenter. I løpet av helgen var idrettshaller i Arendal, Lørenskog, Lillehammer, Gol, Voss, Sauda, Sogndal og Trondheim fylt med aktivitet og idrettsglede.

IDRETTSGLEDE: Det er ingenting å si på idrettsglede hos de ivrige jentene på Lørenskog.

– Det er helt rått at så mange jenter har lyst til å være med oss på jentecamp. De gir gass og tar utfordringer på strak arm, forteller sportssjef i freeski, Christoffer Schach.

FJERDE ÅRET: Jentecamper blir arrangert for fjerde året på rad.

Jentecampene er en del av en større satsing vi har gående sammen med DNB og deres initiativ #huninvester. Sammen skal vi vise at også #hunkjørerfreeski og øke jenteandelen i freeski.

– DNB er en svært viktig bidragsyter for vår jentesatsning. Vi er stolte av å ha en partner som satser på jentene, legger Schach til.

Jentecamp
SATSING: Jentecampene er et ledd i en større satsing vi har gående sammen med DNB og deres initiativ #huninvester.

 

Jentecamp
REKORD: I september ble de satt rekord med over 200 jenter.

Jarl Magnus Riiber: Stortrives på Lillehammer

Jarl Magnus Riiber, en av Norges største kombinertløpere, er glad for å ha flyttet til Lillehammer og finne motivasjon i motgang. Les om hans liv og karriere her…

Han var fornøyd med hoppøkten i Lysgårdsbakken denne dagen, og gledet seg til å komme hjem til familie og lunsj.

Min samboer Sunna er manageren i «firmaet» vårt. Hun holder styr på økonomi, kosthold, avtaler med mer. Og så er hun er utrolig god mamma til Ronja, så jeg har mye å takke henne for, sier han.

Glad for valget

Jarl Magnus og hans kjære flyttet til Lillehammer november 2020. Sunna har familie på Øyer, og de følte begge for å oppleve noe annerledes enn Oslo.

– Vi ønsket oss et sted med mer plass, nær naturen og med litt mindre forhold enn Oslo. Jeg kom tidlig i kontakt med hoppmiljøet her, og har blitt en del av Lillehammerhopp. Det har gitt meg mye. Jeg er utrolig glad for at vi tok dette valget, forteller han.

Treningen i Lysgårdsbakken denne dagen gikk fint, men i sommer gikk det ikke fullt så bra for Jarl Magnus.

– På starten av sommeren hadde jeg ikke hellet på min side nei. Da jeg var i Vesterålen sammen med en sponsor var jeg uheldig på rulleski og fikk skulderen ut av ledd. Jeg satte den på plass selv, for til lengre tid en venter til verre blir det. Smertefritt var det ikke, sier han med et smil.

–Like etter ble jeg syk, så det ble ikke de helt store treningsmengdene i juni/juli, men heldigvis kom det seg etter hvert. Det var ikke den verste tiden å møte motgang på, forteller Jarl Magnus.

MED LILLEHAMMER I BAKGRUNNEN: – Vi ønsket oss et sted med mer plass, nær naturen og med litt mindre forhold enn Oslo. Lillehammer hadde akkurat det vi var ute etter, forteller Jarl Magnus Riiber.

Jarl Magnus Riiber: -Motiveres av motgang

Riiber har en enorm merittliste å vise til. Sist vinter tok han sin 49. verdenscupseier, sin fjerde strake sammenlagttittel i verdenscupen og ble tidenes mestvinnende kombinertutøver. Etter den 49. seieren passerte Riiber finske Hannu Manninen på listen over de mestvinnende kombinertutøverne gjennom tidene. Finnen stoppet på 48 enkeltseirer i verdenscupen.

– Det er helt sykt. Jeg trodde egentlig ikke det var mulig da jeg starte kombinertkarrieren. Manninen hadde en «uslåelig» rekord på 48, sa Riiber sist vinter.

Siden 2018 har han rett og slett herjet i verdenstoppen i kombinert, men Riiber har også fått kjenne på hva motgang er. Like før OL startet sist vinter ble han koronasyk, men ble friskmeldt midt i lekene. Det ene løpet han stilte i gikk ikke helt veien.

– Jeg hadde i tillegg slitt med ryggen en del midt i sesongen, så det var en tid der det buttet litt imot. Heldigvis er jeg en type som bare blir enda mer motivert av motgang. Jeg blir aldri fornøyd til jeg kjenner at det bedrer seg. Fokuset på siste del av sesongen ble dermed satt på for fullt etter OL. Det gikk som beskrevet veldig bra. Det er jeg fornøyd med, forteller Jarl Magnus.

Jarl Magnus Riiber
HØYT OPPE: Jarl Magnus er glad han slipper å gå opp til toppen av bakken. – Det er fint å sitte her, sier han og ler fra stolheisen i Lysgårdsbakken.

Kompisgjeng

På landslaget beskriver Riiber seg selv som en «leder på hvor vi skal».

– Vi er en fin kompisgjeng, og har det veldig trivelig på trening og utenom. Her på Lillehammer blir det mest trening og familie, men på samling bor vi sammen over lengre tid. Jeg utfordrer gutta til å være «påskrudd», og sier ifra dersom jeg skulle være uenig i noe. Da tenker jeg først og fremst på det treningsmessige. Vi har en åpen og god dialog, og vil hverandres beste hele gjengen. Jeg gleder meg til å reise på samlinger og konkurranser, men det er klart at savnet etter familien kommer på lengre turer. På en annen side er jeg langt inni bobla mi under konkurranseperioden, sier han.

Tross sin unge alder kan Jarl Magnus se tilbake på mange år med kombinertsatsing.

– Det aller beste minnet er nok da jeg vant verdenscupen sammenlagt for første gang i 2019, som også ble kronet med VM gull. Da var jeg overlykkelig. Ellers så er det jo klart at det er stort å bli juniorverdensmester også. Du er ung og spent, og så får du det til når det gjelder. Det er minnerike stunder, sier Riiber.

OM DET BESTE MINNET: – Det aller beste minnet er nok da jeg vant verdenscupen sammenlagt for første gang i 2019, som også ble kronet med VM gull. Da var jeg overlykkelig, sier Riiber.

Sterk mentalt

Jarl Magnus er etter egne ord sterk mentalt.

– Ja, jeg er hard i topplokket når det trengs, men det mentale påvirkes uten til av hvilken form du er i. Hvis du vet at arbeidet du har lagt ned ikke har vært tilfredsstillende er det lett å bli «satt ut av spill», men vet du at øktene er gjennomført og du har fått gjort det du skal er hodet som regel på plass, sier han og legger til.

– Vi har en god vinnerkultur i laget. Alle vil den samme retningen. Det gjør oss sterke som lag. Nå ser jeg fram til sesongen, selv om det er godt at det er en liten stund til ennå, avslutter den blide kombinertløperen.

MESTVINNENDE: Riiber har en enorm merittliste å vise til. Sist vinter tok han sin 49. verdenscupseier, sin fjerde strake sammenlagttittel i verdenscupen og ble tidenes mestvinnende kombinertutøver

Om Jarl Magnus Riiber

Alder: 24 år
Fra: Oslo
Bosted: Lillehammer
Familie: Samboer med Sunna og datteren Ronja 2,5 år
Trenere: Jan Schmid (landslagstrener) og Stig Morten Fredheim (Lillehammerhopp)
Klubb: Idrettslaget Heming og Team Lillehammerhopp
Meritter: 49 verdenscupseiere, 4 VM gull, 3 VM sølv, 1 OL sølv.

Favoritter

Hoppbakke: Holmenkollen
Langrennsarena: Kuusamo
Treningsøkt: Hoppøkt
Treningssamlingssted: Lillehammer/Pellestova
Mat: Pasta
Drikke: Cola
Avslapningsmetode: God film

Kombinertlandslagene

Menn: Espen Andersen (Lommedalens IF), Espen Bjørnstad (Byaasen Skiklub), Jørgen Graabak (Byåsen), Jens Lurås Oftebro (Jardar), Jarl Magnus Riiber (Heming).

Kvinner: Ida Marie Hagen (Haslum), Gyda Westvold Hansen (Nansen), Mari Leinan Lund (Tolga), Marte Leinan Lund (Tolga).

Morten Eide Pedersen: Skru opp intensiteten!

Sommeren er over og snøen nærmer seg. Få tips fra langrennsløperen Morten Eide Pedersen om hvordan du kan trene på barmark og rulleski før årets første skitur…

Sommeren har sagt farvel. Nå er det kjøligere og friskere ute. Det minner oss på hva som er i vente om ikke altfor lenge, nemlig snø og skiføre. Det er likevel noen uker til vi kan legge ut på årets første skitur. Da gjelder det å benytte disse ukene til solide barmark og rulleskiøkter.

Morten Eide Pedersen er en av våre beste langløpere

Morten Eide Pedersen, fra Lillehammer viste styrke på langløpet under Toppidrettsveka i august der han ble tredjemann over målstreken etter 54,5 kilometer på Hitra. Vi møtte han på hjemmebane etter en langtur til Sjusjøen og Nordseter på rulleski.

– Det har gått bra gjennom hele sommeren egentlig. Jeg tok det for en gangs skyld rolig treningsmessig denne våren. Jobbet i tillegg ganske mye, men tror kroppen og hodet trengte en ordentlig pause. Men samtidig var det litt seigere å sveive i gang igjen. Sommeren rulla unna fort også, men med ålreit nivå på treningen, før det ble en konkurranseperiode gjennom august med Blinkfestivalen, Toppidrettsveka og Alliansloppet, forteller Eide Pedersen.

Ta rulleskiene i bruk: – Har en ambisjoner om å gå noen turrenn gjennom vinteren er det fordel å benytte rulleskiene jevnlig, da blir ikke overgangen til snø like tung, sier Eide Pedersen.

Tips til høsttreningen

Morten er svært glad i å konkurrere, og gleder seg til snøen legger seg, og arrangementene starter.

–Jeg ser virkelig fram til sesongen med nye utfordringer, og ikke minst med nye teamkompiser i Team Eksjöhus. Sesongen for langløpene i Visma Ski Classics starter litt senere i år. Da blir det muligheter å få med seg den tradisjonelle sesongåpningen på Beitostølen og eventuelt noen andre renn, før det kun blir langløp, forteller 33 åringen som villig gir fra seg noen gode tips til deg som ønsker å gå turrenn i vinter.

– Hvilken type trening er viktig å sette av tid til før snøen legger seg?

– Det kommer litt an på ambisjonsnivået, hvor mye og hva man har trent gjennom sommeren og fram til nå. Det er jo vanlig å skru opp intensiteten litt, og legge inn en ekstra hardøkt/intervall i uka hvis det er rom for dette.

– I grunnen er kontinuiteten i treninga vel så viktig faktor som innholdet. At planen en legger for treningen er gjennomførbar uke etter uke, slik at en ikke går lei eller blir skadet.

Gleder seg til vinteren: –Jeg ser virkelig fram til sesongstart. Siden langløpssesongen starter litt senere i år, får jeg forhåpentligvis med meg noen vanlige skirenn først, sier Morten Eide Pedersen.

Dagene blir kortere

– Utover høsten blir dagene kortere, og for de som helst trener på ettermiddagen er det kanskje ikke så lett å gjennomføre så mange langturer, spesielt på rulleski midt i uka på grunn av mørke landeveier. Disse øktene kan man med fordel legge i helger og fridager.

– Gjennom treningsuka ville jeg hatt fokus på en langtur på rulleski og løpetur på beina, løpeintervall på mølle eller ute (eventuelt med staver), og 30 til 45 minutter basis styrke etter en av langturene (eventuelt en kort økt for seg selv). For dem som har tid, og er der at de ønsker eller kjører intervaller på rulleski så ville jeg vedlikeholdt dette jevnlig. Er du ikke helt der, men ønsker noe annet eller en variasjon fra løpeintervallene kan jeg anbefale å prøve SkiErg (stakemaskin). Her oppnås det overraskende høy puls, forteller han.

Rulleski: Viktige for turrenn

– Hvor viktig er rulleskitrening på denne tiden av året?

– Er ambisjonen å gå turrenn er det en fordel å benytte rulleskiene jevnlig. Da blir ikke overgangen til snø like tung. Rulleskiene er et veldig bra supplement inntil en har gode skiforhold. Du sparer garantert mye tid på å oppsøke snøen om den ikke ligger i nærheten, samt at treningseffekten ved å holde seg på rulleskiene til en har gode skiforhold er mye større. Først og fremst er det den muskulære utholdenheten en ønsker å opprettholde, vedlikeholde eller utvikle.

Staking=styrketrening: – Om en ikke er så gira på å benytte tiden inne på et treningssenter, men heller ønsker å få seg en tur ut er staking et meget godt alternativ, og kanskje bedre anvendt tid for de fleste, mener Morten. Alle foto: Kristin Roset

– Hva bør prioriteres av styrketrening?

– Det er for eksempel veldig spesifikk styrketrening å stake i motbakker på rulleskiene. Om en ikke er så gira på å benytte tiden inne på et treningssenter, men heller ønsker å få seg en tur ut er det et meget godt alternativ, og kanskje bedre anvendt tid for de fleste. Skal en utføre tyngre styrketrening bør en først legge ned litt tid (flere økter over en periode) for å komme på et visst nivå. Her kommer det an på tiden, og hva en ønsker å prioritere, avslutter Eide Pedersen.

Morten Eide Pedersen: Forslag til ukeprogram før snøen kommer

Mandag: Løping 45 minutter til 1,5 time. Her kan man for eksempel legge inn generell styrke på slutten av økta.

Tirsdag: Intervall på SkiErg: 45/15 i 5 minutter x 4-5 drag (45 sekunder innsats, 15 sekunder pause.). 1,5-2 minutter pause mellom settene.

Onsdag: Rulleski 1-1,5 time

Torsdag: Løpeintervall (4 x 4 minutter eller 5 x 5 minutter) med 2 minutter pause.

På mølle: 10% stigning og en fart en er komfortabel med. Begynn heller litt rolig og øk etter hvert fremfor å ta ned farten utover i økten (progressivt).

Alternativt er løpeintervall ute med staver eller elghufs fine skispesifikke økter.

Lørdag eller søndag: Langtur på rulleski. Selv om en går med fraspark eller om en skøyter på turene kan en velge å stake i noen bakker for å få inn innslag av styrke i løpet av turen.

Om Morten Eide Pedersen
Fra: Lillehammer
Alder: 33 år Satser på: Langløp
Målet for sesongen: Den gule trøya
Lag: Team Eksjöhus som består av Morten Eide Pedersen (lagkaptein), Ari Luusua, Axel Jutterström, Linn Sömskar, Hedda Bångman og Karolina Hedenström. Oskar Svärd er teamsjef.
Nettside: www.teameksjohus.se