Hopp-stjernen Birger Ruud sto rank da Nasjonal Samling prøvde å nazifisere norsk idrett under krigen.
TEKST: KNUT OLAF KALS
Birger Ruud hadde et stort navn i Tyskland før krigen. Han tok OL-gull i 1932 og 1936 og jobbet i sportsforretning i Garmisch-Partenkirchen. Det var et kjempe prestisje-tap at okkupasjonsmakten ikke fikk han på sin side. Derfor – ble han en av mange som ble tatt til fange på Grini. Der var det også mange offentlige embetsmann og lærere ( stemplet som kommunister) som ble satt inn.
Arrestert i Furukollen
Birger ble sammen med sin bror Sigmund 25. februar 1943 arrestert for å ha deltatt i et ulovlig renn i Furukollen i Asker. Det var et såkalt illegalt hopprenn som ble arrangert som svar på nazifiseringen av idretten.
På grunn av Birger Ruuds popularitet fikk han mye besøk av tyske offiserer som ville ha hans autograf. Han svar var fortsatt NEI, jeg skriver ikke min autograf mens jeg sitter i fangenskap.
Deltagelsen i ulike idrettsarrangementer – igangsatt av okkupasjonsmakten var svært liten. Det var nærmest en kollektiv sabotasje. Samholdet ble styrket med de som var på den rette siden.
Sabotasje av nazi-idretten
Etter hvert som tiden gikk vokste interessen for jøssing-idretten, og noe av motivasjonen var ren sabotasje av nazi-idretten.
Mot slutten av krigen, kunne en dele idretten inn i tre grupperinger: Idrett drevet av NIF (Nasjonal Samling), bedriftsidretten og idrett som ble drevet av tidligere aktive foreninger. Etter hvert ble da jøssing-idretten akseptert og ikke sett på som illegal og farlig.
Politisk virkemiddel
Norge var et av de få landene hvor idretten som var med i motstandskampen, brukte dette som et politisk virkemiddel. Dette påvirket nordmenn til å tenke i den riktige retning. Nemlig styrke motstandere av okkupasjonsmakten. Det er viktig å nevne at historien om idrettsstreiken leses og forstås som en fengslende fortelling om total mislykkethet. De diktatoriske framgangsmåtene kom til kort, både på kort sikt og lang sikt. Idrettsfolka som var med på dette viste et fantastisk heltemot, og de var samlende.
De første idrettskonkurransene i det befridde Norge ble det arrangert i Finnmark våren 1945, før 8 mai, med deltagelse fra den sovjetiske Røde Arme og lokale nordmenn.
Denne historien fra 1940-1945 viser at idretten har sin misjon og evne til å nå befolkningen.
Var ikke nådig
Okkupasjonsmakten var ikke nådig mot de aktive idrettsutøverne, de som ikke ville adlyde ordre ble i lagt idretts nekt-livet ut (delta i konkurranser).
Birger Ruud satt ett år i fangenskap på Grini.
Etter krigen deltok han, 36 år gammel, i OL i St. Moritz i 1948, og tok sølvmedalje i det spesielle hopprennet.
Fikk stor betydning
Strategisk sett skulle det vise seg at den norske skieliten skulle få stor betydning under okkupasjonen av Norge i 1940, de lå bokstavelig talt først i løypa, med lokalkunnskap og optimale skiferdigheter.
Skiløpere og andre idrettsfolk samlet seg i Oslos Nordmark til et militært kompani. Nordmarksløypene fikk utvidet betydning; idrettslig, militært og moralsk.
Snøen som var i aprildagene bød på skaresnø. Dette muliggjorde raske forflytninger og motstand, også på grunn av folks skiferdigheter.
Skogen var hjemmebane
Skogen ble for denne gjengen deres hjemmebane. Deres arbeide styrket også den nasjonale følelse og identitet. Det ble en form for norsk ski-entusiasme.
Deres arbeide og rekognosering, hindret okkupantene med ca. en måned i sør og to måneder i nord i landet. Folk ble varslet og kunne gjøre sine lokale tiltak.
Bildetekst:
SA TVERT NEI: Birger Ruud nektet blankt å skrive autografer for tyske offiserer. Foto: Laagendalsposten.