Sondre Norheim var nordmannen som ble født med ski på beina. Han vant også flere konkurranser, og ved hjelp av premiene fikk han råd til å kjøpe enveisbilletter til Amerika.
Tekst: Marte Østmoe
Der døde han med skiene på. 14. juni ble Sondres 200 års dag markert.
Feiringen startet naturlig nok allerede i vinter, men toppet seg på selve bursdagen 14. juni – med et rikt program. Norheims gamle stue ble åpnet for publikum. Museet Norsk Skieventyr var også er åpent. Det ble servert god gammeldags husmanskost – på linje med den familien Norheim spiste på midten av 1800-tallet.
Posten markerte dagen med lansering av et nytt jubileumsfrimerke, og det ble invitert til et historisk spel, som skildret det miljøet som Sondre vokste opp i: Bakkane kaller!
Det er ingen tvil om at Sondre Norheim hørte hjemme i Morgedal. Hverdagen var fattigslig, men hva betydde vel det så lenge en hadde snø, kamerater, familie, tøffe skibakker og mye moro. Likevel gikk det ikke lenger. Nøden ble for stor. 800 000 nordmenn utvandret til Amerika i perioden 1825-1920. Spesielt mennesker fra Vest-Norge så seg nødt til å forlate gård og grunn. Selv Sondre Norheim, også kalt den moderne skisportens far, måtte til slutt pakke skreppa.
Kona overtalte
Det sies at det var kona Rannei som overtalte mannen til å forlate Norge. To av hennes søstre hadde allerede reist over Atlanteren, og Amerikabrevene de sendte hjem fortalte om et forlokkende liv: Gratis jord, aldri tomme mager og plass nok til både folk og fe. I motsetning til den trange stua «Kåsin» – fire ganger fire meter, med så vidt plass til brisker og en rokk i hjørnet – virket USA som et eventyr. Men Sondre var skeptisk. For hva skulle han i et land uten fjell?
PIONER: Nordheims gravsted finner vi i Minnesota. På minnesmerket omtales han som en pioner og skihelt. Foto: Vest-Telemark Museum.
På denne tiden kunne familien ikke ta hensyn til nasjonalfølelse eller ønske om et kupert og utfordrende landskap. Ungene var åtte i tallet, seks vokste opp, noen flyttet ut mens nye kom til, men nesten aldri var det mat til alle. Som regel fantes det likevel en råd. Sondre var både oppfinnsom og nevenyttig – en såkalt mangesysler. Han lagde flotte vevskjeer, sleiver, høvler, ski, hyller og annet inventar. For å selge dette sende han gjerne Rannei ut på bygda. De gangene hun ikke hadde noe å selge, endte hun opp med å tigge. Slik kan det ikke fortsette.
Året er 1884, Sondre er nå 59 år gammel og ikke lenger så kvikk i steget.
Pantet og solgte premiene
I løpet av skikarrieren har han vunnet en rekke medaljer. Nå ser ingen han annen løsning enn å pante og selge dem. I tillegg søker han fattigstyret om reisestøtte. Pengene holder akkurat til enveisbillett til Amerika – via Skien, Kristiania og så over Atlanteren på S/S Angelo. Tre av barna har allerede reist i forveien. Nå er det Rannei, Sondre og de tre yngste sin tur. Når de endelig når fram til Minnesota, står sønnen Olav på kaia. Men det var ingen fanfare – bare flatt land, arbeid fra soloppgang til mørkets frembrudd. Når snøen endelig kommer, er det ikke tid til lek og hopp. Avstandene er imidlertid så store at skeien kommer til nytte likevel – men nå som transportmiddel fra a til b. Fra hjem til arbeid.
Sondre og sønnene bygde låver, hus og instrumenter.
Norske folketoner
Det skal ha runget norske folketoner utover prærien, og kanskje ble det danset en halling innimellom. Men mest var det slit. Lange dager, tunge løft og uendelige sletter som aldri ga noe å suse ned fra. «Sondre hata prærien,» skrev en kilde, «og trakk lua så langt ned i panna at han slapp å se hvor flatt det var.»
Den spreke nordmannen fikk aldri delta på noen skikonkurranse i Amerika. Fikk aldri mer høre jubelen fra målområdet. Ikke kjenne gleden ved å sette utfor bakker eller tak. Aldri mer føle stillheten av et publikum som holder pusten. Et hjerneslag i 1890 gjorde ham svak, og hjemlengselen vokste seg større enn noen bakke han noen gang hadde forsert.
Den 9. mars 1897 fant Rannei ham i snøen, med ansiktet i snøen og med skiene fortsatt spent på.
FAKTA:
I juni lanseres boka Sondre Norheim – skiløper og husmann (Gyldendal Forlag)
Forfatteren av boka er folkeminnegranskeren Thor Gotaas. Han har 50 utgivelser bak seg, der av 20 er om ski og skihistorie. Han vil på ingen måte dysse ned verdien av en god historie, men sier at sannheten er den at Sondre har blitt en kloning av alle norske gode skihelter på 1800-tallet. Han er en myte og en slags Espen Askeladd. Også Sondre hadde hellet med seg, men ble født inn i en husmannsfamilie og døde også like fattig. Likevel satte han, bokstavelig talt, evige spor inn i skihistorien.
Bildetekst til hovedbilde:
LAGET SKI: Med seks barn å mette og bare få mål jord å dyrke, ble det nødvendig for Sondre Norheim ty til andre inntjeningsmuligheter. Å tilvirke ski var en av flere mangesyslerier. Foto: Hamish Moore
.