Da var sesongdebuten unnagjort, og godt er det. Nok en gang fikk jeg kjenne på det skyhøye langrennsnivået i Norge.
Sesongdebuten er forsovet lite å skrive hjem om, men jeg skriver litt likevel jeg. Jeg var tidlig ute med å stille meg opp på start til 15 km duathlon. Dette rennet ble liksom tungt uten at jeg var sånn kjempesliten i mål. Så på pulsklokken i ettertid også at makspulsen i rennet ikke var så høy. Kjent på den følelsen før, at man ikke får ut noe som helst liksom? På toppen av den ene lange bakken var jeg jo litt sliten hver gang, men det skal godt gjøres å ikke kjenne det litt etter en lang stigning. Etter denne fikk man jo 30 sekunder «pause» i lite tekniske nedoverbakker, så da hentet man seg godt inn.
I dag tror jeg jeg satte ny pers i å være langt bak samtlige, og det er bare å være helt ærlig på at det suger litt. Dette er den andre sesongen jeg går langrenn som er en del av Norges Cup og ikke bare sone-, landsrenn og turrenn. Turrenn kan ikke sammenliknes med dette på langt nær. Med det mener jeg at nivået er skyhøyt på alt og alle. I tillegg er følelsen av å gå duathlon, 5 km , 10 km og til og med 3 mila er veldig annerledes. Det er fult kjør fra start! (undertegnede var sist ut).
For egen del har jeg nok av testdata på at det er ikke utholdenheten eller kapasiteten det står på når jeg går så dårlig som i dag. Men det kroppen og hjertet klarer i løping må ut på ski, så her trengs det rett og slett flere timer på ski og bedre fokus på arbeidsoppgaver. Så hjelper det også å ha feste på skiene da, men jeg var sikkert ikke den eneste som hadde litt glatte klassiskski i dag. «Tren på det du skal bli god på», var det noen som sa. Prøver jo på det da, men så er langrenn langt fra det ENESTE jeg driver med til daglig, så det er bare å gjøre det beste ut av det når man egentlig kunne jobbet med alle sine prosjekter 24/7. Heldigvis har jeg nok av faglig bakgrunn til å forstå hvor skoen trykker og at de egenskapene jeg trenger utvikles over tid hvis jeg jobber systematisk med dem. Herregud, jeg jo bare griseheldig som får gå og utvikle meg på ski så jeg som jeg gjør, så her blir det ingen depping! Moving on.
Da vi kom tilbake på hytten var det langrenn på TV, med tilbakeblikk fra VM i Falun mellom slagene. De tilbakeblikkene kom som bestilt! Å se tv-bilder fra VM minnet meg på hvorfor jeg gjør dette. Godfølelsen ble manet frem ved synet av Mördarbakken og folkelivet på stadion. Plutselig var livet ganske så fint igjen!
I dag imponerte Maria Strøm Nakstad stort ved å gå mye alene i front og til slutt vinne solid. SKI Sport-blogg kollega Magni Smedås gjorde det også sterkt. Fra LYN SKI fikk første års senior Solveig Heggstad Krüger en fin 19. plass. Grattis, jenter! Det var mange fine plasseringer på herresiden i senior, samt hos kvinner og menn junior. Alt i alt, en god helg og jeg ser frem mot neste skirenn med godt mot.
Melina
