Holmenkollmarsjen
1303 Views

Holmenkollmarsjen

Februar 15, 2016
Skrevet av:

Barbro Sætha

Holmenkollmarsjen er over for denne gang og jeg sitter igjen med litt blandede følelser. 

Det ble dessverre ikke nok snø i år til at rennet kunne arrangeres i tradisjonelle omgivelser i Oslomarka. Arrangørene bestemte seg likevel for å gjøre det beste ut av situasjonen og valgte derfor å flytte rennet til Holmenkollen. Der man kunne gå 2×10 km eller 4×10 km. Det ble møtt med ulike meninger blant mange.
Personlig syntes jeg det var gøy og utfordrende å få prøve seg i de løypene selv om det kom til å bli et helt annerledes renn enn hva man har forberedt seg til, da jeg ikke er noen bakkeklatrer…

Mange, inkludert meg selv var spent på hvordan det kom til å bli med løypene underveis, kø-gåing og lignende underveis. Jeg må skryte av arrangørene for hvordan de har klart å gjennomføre all logistikken. Jeg syns startordningen fungerte veldig bra. Så klart var det folk overalt i løypene, men jeg opplevde ingen store heftelser med det før litt på siste runder. Noe annet kan man ikke forvente når over 2000 er ute og går en 10 km runde. Transport, mat og drikkestasjoner fungerte bra og jeg opplevde folk som stort sett blide og fornøyde 🙂

 

Så var det min egen prestasjon. Uken før rennet fikk jeg en skikkelig smell. På en måte som jeg ikke har kjent helt på før. Fra uken jeg skulle trappe ned på treningen for å samle overskudd var det plutselig ingenting som fungerte. Jobb og hverdagslige gjøremål gikk heller ikke mer enn ok, men på trening stoppet det helt opp. Pulsen ble høy med en gang, ellers var den veldig lav, men føltes som om jeg hadde hatt en hard intervall. Hadde ingenting å gi… Begynte å lure på om det kunne være tegn på noe ingen vil ha.. Måtte derfor legge om alle planene uken før.

Fredagen prøvde jeg meg på en hard økt og det gikk heldigvis mye bedre enn fryktet. Jeg fikk hvilt og spist godt resten av dagen. Var nervøs før start på lørdagen, startskuddet gikk og målet var og ikke stresse ut i starten, gå seg inn i rennet å kjenne hvordan kroppen responderte. Første del var jeg veldig kvalm, og da blir man litt redusert. Når det gikk over fikk jeg etterhvert små glimt av «flytsona» hvor kroppen kjennes lett og du finner en fin rytme å gå i.
Var vel kanskje siste runden jeg følte gikk best, men da var det mange folk i løypene slik at det bremset litt. Måtte også ned på bakken en tur siste runde ned fra Frognerseteren 😀
Jeg stresser til tider litt for mye og stoler ikke nok på min egen teknikk slik at det blir litt kaving. Her må det trenes mer. Men jeg er godt fornøyd med deler av rennet.

Alt i alt er jeg greit fornøyd med hvordan dagen ble tross forutsetningene. Det ble en 4 plass i klassen og 8 plass totalt av damene.  Nå håper jeg kropp og hode blir mer samarbeidsvillig til resten av rennene.

Gratulerer med kjempe innsats av disse to supre LYN-jentene :)
Gratulerer med kjempe innsats av disse to supre LYN-jentene! Glad jeg får være en del av den gjengen! 

Til helgen skal jeg gå to tøffe renn, lørdag Furusjøen rundt 45 km og søndag Hafjell skimaraton (halv distanse 22 km) på hjemmebane i Norges fineste skiløyper. Jeg har ikke gått så lange renn på to dager før, så det blir spennende å se hvordan kroppen kjennes ut. Det er uansett bare å lade opp så godt man kan!

 

Ha en fin treningsuke og lykke til med helgens kommende renn for deg som skal gå det! 🙂

 

 

Følg oss på sosiale medier

ABONNER PÅ NYHETSBREVET

For å se hvordan vi bruker din informasjon, ta en titt på vår Privacy policy