Sørlendingen Mathias Holbæk (22) rir på en gullbølge. Nå drømmer U23-verdensmesteren om OL i Italia 2026.
Tekst: Torbjörn Nordvall
– Det er alltid godt å komme hjem. Man får en egen ro og kan være på et sted man trives, sammen med fine folk. Jeg har mange venner og familie her som jeg ikke får sett så ofte, sier Holbæk.
Han er oppvokst innerst i Ålefjærfjorden i Kristiansand kommune, og forteller om en flott sommer på Sørlandet. I løpet av 5–6 uker har han holdt seg frisk og unngått skader.
BOR RETT VED SJØEN
– Jeg er heldig som bor rett ved sjøen. Da er det enkelt å stå på vannski – jeg slipper å bruke bil, kan bare gå ned til båten og dra ut.
Holbæk briljerer på vannet – med to ski, én ski og til og med barbeint. Det er full fart. Vannet spruter som en kaskade når han bryter bølgene fra racerbåten. En gjeng fans sitter samlet på svaberget og lar seg imponere av langrennsfantomets skikunst på fjorden.
FRA SNØFATTIG OMRÅDE
Men mest og best står Mathias Holbæk på ski i snø – en mangelvare helt sør i landet. Vindbjart ILs stortalent har allerede vunnet en rekke gull i junior-VM og U23-klassen. Sist i februar tok han tre gull i italienske Schilpario: 20 km klassisk fellesstart, 10 km fristil individuell start og seier med det norske mixedstafettlaget sammen med Thomas Mollestad, Anniken Sand og Eva Ingebrigtsen.
–Hvordan har Sørlandet preget deg som person og skiløper?
– Sørlandet har nok satt sine spor. Jeg er glad i å være aktiv, og med gode rulleskimuligheter, strøkne vannskiforhold, sjø, båt og ro har man alle muligheter til å kombinere både trening og avslapping.
BØR PASSE SEG
Skilivet leker altså året rundt for Holbæk.
Landslagsstjernene bør passe seg når en ny og spennende sesong starter på Beitostølen.
Allrounderen Holbæk har pustet dem i nakken før. Under NM-sprinten 2024 tok han sølv bak Even Northug – den første NM-medaljen til en sørlending på 30 år.
I NM skiathlon på Gåsbu i januar 2025 ble det nok et sølv. Harald
Østberg Amundsen ble presset hardt, men vant på målfoto.
TAR DEN NESTE ÅR
Til NRK sa Holbæk:
– Han får ta den i år, men neste år skal jeg ta den.
Sørlandet fikk også med seg bronsemedaljen gjennom venn og treningskamerat Thomas Mollestad, som går forKristiansandsklubben Oddersjaa. Mollestad understreket Sørlandets status på verdenskartet ved å ta sølv og bronse individuelt i U23-VM.
At to sørlendinger har stått på NM-pallen samtidig har ikke skjeddsiden 1958 i Oslo, da Reidar “Sørlandsekspressen” Andreassen fra Herefoss IL vant gull på femmila foran Aadne Mykland fra Mykland IL.
De sterke prestasjonene i U23-VM og NM ga likevel ikke plass til Holbæk på Skiforbundets elitelag foran sesongen 2025/2026.
VAR LITT FORBEREDT
-Hvordan reagerte du på å ikke bli tatt ut på elitelaget til Eirik Myhr Nossum og Arild Monsen?
– Jeg så den nok komme, dessverre. I Norge, med så mange gode skiløpere, er det veldig vanskelig å bli tatt ut. Da må man bare motivere seg til å gjøre en så god jobb at man kommer inn der endag.
Etter å ha vurdert ulike alternativer, kom Holbæk frem til at videresatsing med Team Elon Vest – der flere av løperne bor i OL-byenLillehammer – var det beste for ham enda et år.
– Elon er absolutt et godt alternativ til landslaget.
– Jeg trives veldig godt i Lillehammer. Det er gode treningsforhold og mange likesinnede, noe som gjør det lettere å trene sammen.
PÅ SAMLING I FRANKRIKE
-Har du vært på noen samlinger i sommer?
– Jeg har vært på en samling i Font Romeu i Frankrike og på Melshei i Sandnes. Jeg har også deltatt på Blinkfestivalen i Sandnes.
I Blink-sprinten kom Holbæk på femteplass i finalen, tett bakJohannes Høsflot Klæbo og Even Northug.
–Har du endret noe i treningen sammenlignet med tidligere år?
– Det meste i treningen er ganske likt. Har ikke gjort noen store endringer.
OL-DRØMMEN
–Hvilke mål har du satt deg for kommende sesong?
– Jeg har et mål og en drøm om OL-plass. Det er tøft, men jeg håper på det. Jeg ønsker å gå mer verdenscup og få flere muligheter til å vise meg frem.
–Hadde du noen forbilder som ung?
– Petter Northug var forbildet. Jeg så ofte på ham og gikk ut i hagen og prøvde å sette meg inn i situasjonen.
Pappa hadde kjøpt en sporsetter til snøscooteren, men siden jeg var for liten til å kjøre den, ble det mange ganger til at jeg løp rundt på truger og dro den bak meg. Deretter gikk jeg ut og konkurrerte mot meg selv i løypene jeg hadde laget.
VELDIG LITEN KLUBB
–Fortell litt om klubben din, Vindbjart IL.
– Vindbjart er en veldig liten klubb hvor alle kjenner alle. Det har vært mye fellestreninger og gøye samlinger opp gjennom årene. Fra tidligalder hadde jeg fetterne mine med i klubben, og det ga god motivasjon og noen å se opp til.
Vindbjart har ikke noe serviceteam, men på de mest lokale rennene var det alltid noen ildsjeler med som var gode på å smøre ski. En av dem var til og med landslagsmører en gang i tiden.
Hva fikk deg til å satse på langrenn og ikke vannski i Sør-Norge?
– Familien min har alltid vært skiinteressert, og jeg ble tatt med på mange turer. Det ble en naturlig del av meg. Jeg har alltid likt følelsen av å ha gjennomført en god treningsøkt eller gått en lang tur. Jeg ble lokket med sjokolade for å komme inn igjen fra turene…
Som du sier, er ikke Kristiansand spesielt snørik, men det ble mange rulleskiturer – spesielt fint langs skjærgården. Vi har også hatt en liten hytte på Hovden, hvor det er langt bedre vinterforhold. Her fikk jeg gått mange turer.
Holbæk tok også videregående på Hovden før han flyttet til Lillehammer.
Men fortsatt gjelder ordtaket: Borte bra, men hjemme best.
Sørlandet er nummer én – en plass Mathias Holbæk jobber for å gjenta mange ganger i vinterens skiløyper.
Forutsetningene er absolutt til stede – mellom fjord og fjell.