Østerrikske medier melder i dag – mandag 27. januar – at Baldur Preiml er død, 85 år gammel.
Av: Jan Erik Skretteberg
Det er selvsagt vanskelig å trekke frem det enkeltmennesket som har hatt størst innvirkning på en idrett, men om en skal gjøre det innen hoppsporten, så er kanskje mannen med det stilige navnet en het kandidat.
Denne sesongen har østerrikerne dominert hoppsport, og til tross for at tyskerne åpnet bra, er det vår egen Johann André Forfang som har vært nærmest.
Da hoppuka var over og det var klart at Østerrike hadde lagt beslag på elleve av tolv pallplasser i den tradisjonsrike konkurransen norske fjernsynsseere i stor grad ble snytt for, så trakk jeg selv frem Preimls betydning da alpenasjonen sikret seg hegemoniet i internasjonal hoppsport på midten av 1970-tallet.
En allsidig idrettsmann
Baldur Preiml ble født i den lille byen Greifenburg i Kärnten i det Østerrike som var en del av Det tyske riket i 1939. Familien var fjellbønder, og det var gode muligheter for smågutter i det trange dalføret til å bli gode på ski – terrenget var ulendt og snø var det rikelig av. Om sommeren trente han friidrett, og idrettstalentet viste seg raskt, for han ble delstatsmester for ungdom i tikamp da han var i tenårene.
Men det var skihopping han skulle bli best i. I 1958 ble unge Baldur Preiml østerriksk juniormester, og året etter var han en del av det østerrikske landslaget – som var langt fra å være i verdenstoppen.
Otto Leodolter tok bronse under OL i Squaw Valley i 1960, men ellers ble både VM i 1962 og OL på hjemmebane i Innsbruck i 1964 et sorgens kapittel for østerriksk skihopping. Lyspunktet i disse årene var unge Preiml, som vant avslutningsrennet i hoppuka i 1964 og ble nummer tre sammenlagt i denne turneringen. Men til OL på hjemmebane var formen borte igjen.
Kom på OL-pallen
Det ble ikke noe bedre i 1966 heller, men i OL i Grenoble i 1968 var det Reinhold Bachler og som kom nærmest gullvinner Jiří Raška i normalbakken. Og bronsemedaljen gikk også til Østerrike. Baldur Preiml fikk stå på OL-pallen før han la opp. Preiml hadde nemlig rukket å få tre barn allerede, og det var viktig med en stabil jobb for å forsørge familien. Han hadde avsluttet studier i sport og historie og ble lærer ved det kjente skigymnaset i Stams fra 1970.
Vitenskapelige studier av idrett
Og Preiml skulle ta i bruk vitenskapelige studier av hoppsport på en måte som ingen hadde gjort før. Han likte ikke det politiske systemet i DDR, men hadde sympati for deres vitenskapelige tilnærming til sport. Dette inspirerte, og i tillegg interesserte han seg for idrettspsykologi og ernæring – begge deler var noe som var neglisjert av de aller fleste innen det meste av idrett.
Eksperimenterte med dresser
Sammen med Sepp Rainalter begynte Preiml å la sine elever eksperimentere med hoppdresser hvor mest mulig luft skulle strømme gjennom. Og resultatene talte for seg – fra 1974 ble han landslagssjef. «Das österreichische Skisprungwunder» – det østerrikske skihoppunderet – ble raskt et faktum. I hoppuka 1975 vant Østerrike
tredobbelt med herrene Willi Pürstl, Edi Federer og Karl Schnabl – med ytterligere tre østerrikere blant de femten beste sammenlagt.
«Baldurs Adler» – eller «Baldurs ørner» i norsk språkdrakt – revolusjonerte hoppsporten, særlig på utstyrssida. Året etter fikk de ikke gjort noe med DDRs Jochen Danneberg i sammendraget, men de fire nærmeste bak østtyskeren var østerrikere. I tillegg hadde unge Anton «Toni»
Innauer vist at arven etter Schnabl og Bachler var videreført på strålende vis.
Startet en revolusjon
Preiml forble landslagstrener frem til 1980. Østerrike klarte ikke opprettholde dominansen sin da de andre landene klarte å kopiere utstyret deres, men grunnlaget var lagt for et stadig påfyll av hopptalenter i alpelandet, blant annet gjennom skigymnaset i Stams og den vitenskapelige tilnærmingen som Preiml hadde stått i spissen for.
I 1987 ble Preiml sjef for sportsavdelingen i det østerrikske departementet for undervisning, kunst og sport. Denne posisjonen brukte han til å starte en landsdekkende kampanje for økt bevissthet rundt fysisk aktivitet og effektene dette har på kropp og sinn. I et land hvor konsumet av både alkohol og tobakk var stort, hadde dette stor effekt på folkehelsa.
Fulgte ivrig med
Og helt frem til han døde, fulgte Baldur Preiml ivrig med på sporten han selv drev det til verdenstoppen i. – Det å fly har noe med følelsen av frihet å gjøre, og det er grunnleggende for ethvert menneske å føle seg fri, sa han i et intervju for ikke mange år siden.
Denne sesongen har østerrikerne dominert hoppsporten stort – og selv om det er femti år siden Baldur Preiml overtok som østerrikernes landslagssjef, er det neppe feil å si at det hele faktisk peker tilbake til ham. Og i dag gikk han altså ut av tiden, 85 år gammel.