Freeride – eller frikjøring, er tatt inn som en del av Norges Skiforbund under freestyle. I Norge er det et stort frikjøringsmiljø, med en særlig positiv utvikling blant unge utøvere. Om fire år får sporten sin OL-debut.
Hva er freeride?
Freeride – frikjøring – er ski og snowboard kjøring i naturlig terreng, utenfor de preparerte løypene: bratte fjellsider, store klipper, dyp pudder, kuler, bratte heng og skogsterreng. Der en vanlig skidag følger oppmerkede traséer, handler frikjøring om å lese fjellet og velge sin egen vei ned på naturens premisser.
Sporten er dypt forankret i norsk skihistorie. Allerede på 1800-tallet formet Sondre Norheim fra Morgedal den frie, lekne skikjøringen i naturlig terreng – svingteknikken og skileiken han er kjent for, er selve urkilden til det vi i dag kaller frikjøring. Den arven er levende: på dager med god snø «tømmes» de preparerte løypene ved de store norske anleggene, fordi de beste kjørerne heller vil ut i det uberørte terrenget.
Hva slags utstyr kreves?
Freeride krever solid alpint utstyr, men er samtidig en av grenene med minst utstyrshysteri – fokus ligger på terrenget og kjøringen, ikke på materiellkappløp.
● Ski/snowboard: Ofte noe bredere enn vanlige alpinski, gjerne freeride ski med rocker for bedre flyt i pudder. Mange skikjørere bruker ett skipar som takler både pudder og hardere snø.
● Bindinger og støvler: Solide alpine bindinger, men ofte litt friere/mykere støvler enn rent alpint utstyr, for bedre bevegelighet.
● Sikkerhetsutstyr: Hjelm, ryggplate, skredsøker (sender/mottaker), spade og søkestang er standard. Ryggsekk med skredairbag anbefales også og er påbudt i en del konkurranser.