Minneord
Av Leif-Harry Hansen
Hermod Bjørkestøl, skientusiasten fra Uløybukt, er gått ut av tiden, som de sa i gamle dager.
Dette uttrykket er etter min mening så dekkende for en søkende, vital og aktiv kar som
Hermod var så å si helt fram til siste stavtak i sitt livsløp. Han ble 79 år gammel.
Da jeg i Årboka «Menneske og miljø i Nord-Troms» 2012, portretterte Hermod, hadde
artikkelen overskriften «Sporsetteren». Dette portrettet er også å finne i Troms Skikrets sin
100-års jubileumsbok «Skispor i Troms – fra lokale grender til globale egner». Tittelen er
representativ ikke bare for skisporten i Troms Skikrets, men også for Hermod som
langrennsløype-konstruktør på øverste internasjonale nivå.
Sammen med sine kamerater i hjemtraktene lagde han skispor for så senere å utvide
«løypenettet» både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. For å bringe langrennssporten inn
i en mer tidsriktig versjon, ville Hermod lage publikumsvennlige traséer der så vel TV-seere
som publikum inne på selve skistadion kunne følge løperne nærmest kontinuerlig i de
sløyfene hver distanse besto av. Dermed kan vi definere han både som en langrennssportens
reformator og konservator i en og samme person. Med sitt kyndige blikk betraktet Hermod
terrengets topografi og de muligheter som lå der – for å lage flotte traséer slik at skisporene
tilfredsstilte de gjeldende formelle normer.
Grunnlaget for sin internasjonale karriere på dette feltet la han da han som rennleder i
Holmenkollen, fikk Skiforeningens mandatet til å modernisere langrennsøvelsene i
nasjonalanlegget. Poenget var å gjøre arrangementet mer publikumsvennlig med relativt
korte sløyfer – der løperne flere ganger var innom arenaen til passering. Samtidig lettet dette
TV-produksjonen, slik at publikum kunne følge TV-sendingen på storskjerm. I Salt Lake City
ble Hermods OL-løyper både høyt verdsatt og normdannende, en anerkjennelse som ble
signert med navnet «Hermod Hill» på en avgjørende motbakke i denne traséen.
Hermod har vært ansvarlig for langrennsløypene i 5 – fem – OL i perioder. Fra 2002 til 2018 samt
for VM i Holmenkollen i 2011.
I sine mest vitale år var han både rennleder for langrennsøvelsene i Holmenkollen samtidig
som han var leder av langrennskomitéen i Norges Skiforbund. Gjennom sitt store
engasjement og faglige dyktighet på dette feltet, hadde han utenom det å være det
internasjonale skiforbundet, FIS, sin fremste ekspert på løypetraséer, også flere andre verv
på det øverste nivået i internasjonalt langrenn. Med bakgrunn i dette er han hedret med FIS
sin høyeste utmerkelse; æresmedlemskap!
Spesielt interesserte kan lese nærmere om hans liv og levnet i kapitlet om langrenn i boka
«Skispor i Troms – fra lokale grender til globale egner».
Apropos denne boka: Styret i Troms Skikrets hadde vedtatt at det skulle gis ut en
jubileumsbok i anledning 100-årsjubileet i 2021, men tiden gikk og ingenting skjedde.
Hermod grep fatt i saken og fikk prosjektet på sporet – ved å få engasjert en kvalifisert
redaktør samt få opprette en prosjektgruppe der man fordelte ansvar for de ulike grener.
Selv tok han rimeligvis ansvaret for kapitlet om langrenn, og dessuten bidro han i samarbeid
med redaktøren til de tekster som skaper helhet og sammenheng i en beretning under en så
vidtfavnende overskrift som «Skispor i Troms»
Med sitt vennlige og imøtekommende vesen var Hermod rett og slett en meget jovial og
sympatisk mann med stor personlig integritet og en iboende ydmykhet til livet.