Endelig tilbake i hoppbakken

Sommeren for 1 ½ år siden opplevde han en hoppers mareritt. I polske Wilsa hoppet han 140 meter og landet i spagaten. Det resulterte med skade både i korsbånd og menisk, og påfølgende operasjon like etter. Anders skjønte raskt at det ville ta tid før han kom seg tilbake i lufta, men at tidspunktet for ”comeback” i bakken skulle dra seg helt til februar i vinter så han ikke for seg.

Lenger avbrekk enn forventet

–Nei, håpet var å hoppe lenge før, men så måtte jeg operere enda en gang til i fjor høst. Det var en ”strek i regningen”. Det har med andre ord vært lang tid med opptrening, forteller Fannemel.

Vi er i Lysgårdsbakken i mars måned. Undertegnede får se en glad hopper som flyr i kjent stil og lander trygt og sikkert. På spørsmål om han kjenner noe til kneskaden sier han.

–Hvis jeg pusher for mye kjenner jeg litt enda, men da stopper jeg heller i tide. Det er viktig å ikke bli for ivrig. Etter et så langt avbrekk lærer en kroppen å kjenne på en ny måte, forteller han.

Aktiv oppvekst

Anders voks opp i Hornindal i Nordfjord. Han holder godt på dialekten, selv om det er mange år siden han flyttet ut av gutterommet.

–Det har vært en god og trygg oppvekst med mye aktivitet. Skiskyting, langrenn, fjellturer og så ble det hopping til slutt. Jeg prøvde meg første gang i en hoppbakke i 2004, et par uker før Junior-VM ble arrangert på hjemmebane, nærmere sagt i Bjørkelibakken på Vangen skisenter på Fjelli. Her fikk jeg prøvd meg under et pause hopprenn i K25 bakken, sier han og fortsetter.

–Det var spennende, og jeg følte at dette var noe jeg mestret, og med en familie som har støttet meg fra første dag ble det naturlig å fortsette.

Han forteller om mange spennende stunder på bommen, spesielt i Vikersund og Planica som forøvrig er to av favorittbakkene.

–Det er alltid ekstra adrenalin involvert i skiflygning. Ja, jeg kjenner på redsel dersom forholdene og formen ikke er intakt, men jeg er ganske så fandenivoldsk, sier 30 åringen (13. mai) som satte verdensrekord i 2015 med 251,5 meter. Den eide han i to år.

–En fighter

Hoppsjef Clas Brede Bråthen synes det er svært gledelig å ha Anders tilbake der han ”hører hjemme”.

–Anders er en fighter, og jeg er sikker på at vi vil se lange hopp i framtiden dersom han er tålmodig og gjør arbeidsoppgavene sine. Vi har savnet de morsomme kommentarene, og humøret til Nordfjordingen på laget vårt. Han er en ordentlig humørspreder, men også en hissigpropp. Han vet nemlig hva han vil, og kan ha sterke meninger om egen trening og gjennomføring. Er han ikke enig så sier han i fra. Det er en god egenskap, sier Bråten og smiler lurt.

Fannemel selv ser lyst på neste hoppsesong.

–Når jeg har kommet så langt etter skademarerittet i 2019 har jeg troa på at kommende vinter blir bra. Jeg gir meg i hvert fall ikke. Drømmen om lange svev lever i høyeste grad.