NTB
Johann André Forfang (22) har drømt om OL i 2018 siden han var en liten gutt. Da passet det bra at det ble sølvmedalje i debuten i vinterlekene.
Det er lov å bli rørt når man holder hodet kaldt og presterer så bra som tromsøværingen gjorde i to omganger i normalbakken i Alpensia-anlegget i Sør-Korea lørdag kveld.
Skjønt, det var allerede blitt søndag lokal tid da Forfang skulle sette utfor som tredje siste mann i et renn som var preget av krevende og svært varierende vindforhold.
– Det var langdrygt. Det var åpenbart utfordrende med vinden, og det var mange som ble tatt av bommen. Det var stort sett vind imot, så det var trygge forhold, og de fikk gjennomført rennet så rettferdig som det gikk an, sa Forfang.
Siden han ble juniorverdensmester i normalbakken i Almaty i 2015 hadde han bare tatt medaljer sammen med det norske laget. Nå har han også et individuelt trofé å vise fram.
I sølvrennet i Sør-Korea ble han varmet av Det internasjonale skiforbundets (FIS) renndirektør Walter Hofer da det blåste som verst på toppen. Men da han omsider kom seg innendørs og møtte norsk presse var det mest varme følelser hos 22-åringen.
– Din største dag i karrieren?
– Ja, det må jeg si, svarte Forfang på NTBs spørsmål med en liten knekk i stemmen som vitnet om en stolt og rørt utøver.
– Det er vanskelig å skulle forklare hva som strømmer gjennom av følelser og tanker. Men OL i 2018 har vært et veldig, veldig langsiktig mål siden jeg var en liten guttunge, sa Forfang.
Han var en av dem som ble mest skuffet da Tromsø ikke fikk OL i 2018 som byen ønsket, men en sølvmedalje i Pyeongchang er nok en rikelig trøst.
– Altså, jeg gikk jo rundt som en liten barneskoleelev med Tromsø 2018-lue. Så det er klart at 2018 ble pekt ut som målet, i OL da skulle jeg være i toppform. Og det er over ti år siden. Den lua brukte jeg til den revnet omtrent, smilte Forfang.
– Det var 2018 som skulle bli året. Og da er det deilig å stå med en medalje her nå, la han til.
Forfang lå på delt 2.-plass med polske Kamil Stoch før finaleomgangen i OLs normalbakkerenn. Han lå også på annenplass før Stoch og landsmannen Stefan Hula skulle satte utfor mot slutten av rennet.
Det kunne blitt 4.-plass bak Andreas Wellinger, Hula og Stoch.
Men det ble så mye mer.
– Jeg klarte selvfølgelig ikke helt å tro det først, at det gikk. Men så så jeg at en av de polakkene på slutten hoppet inn bak meg. Det er en ubeskrivelig følelse.
Framfor å se opp på storskjermen og få med seg de to siste hopperne, valgte han å kle på seg varme klær.
– Jeg prøvde å fortrenge dramaet litt kanskje, ved å knyte skoene og kle på meg bukse. Men guttene (lagkameratene) kom jo springende til meg da jeg hadde sikret medalje, sa Tromsø-gutten.
Til alt overmål ble det også bronsemedalje til lagkameraten Robert Johansson, som lå på 10.-plass etter første omgang. En stor dag både for Forfang, Johansson og hele det norske hoppmiljøet.
– Dette er høydepunktet enn så lenge, sa landslagssjef Alexander Stöckl, som altså rangerer medaljedobbelen i OL høyere enn blant annet laggullene i skiflyging.
– Du kan ikke forvente å ha to mann på pallen i OL. To medaljer etter første rennet. Det er stort. Og det var en ekstremt krevende konkurranse. Mye venting, kaldt på toppen. Jeg er utrolig imponert over utøverne. Og så må vi være ydmyke nok til å si at vi var litt heldige i dag. Polen var uheldige med forholdene i annen omgang, sa Stöckl.
(©NTB)