Leserinnlegg: Stildømming i hopp
7265 Views

Leserinnlegg: Stildømming i hopp

Mars 27, 2022
Skrevet av:

Kristin Roset

Jeg har i stadig økende grad forundret meg over at to hopp som ser helt identiske ut i utførelse (svev, landing og utkjøring), oppnår helt forskjellige stilkarakterer.  Det er ofte forskjeller på 2,0 til 2,5 stilpoeng fra den enkelte dommer, noe som kan bety opptil 7,5 poeng i totalsummen for et hopp (foto: Kjell Espejord).

SKREVET AV: BJØRN FJELLSTAD

La meg ta et par eksempler. Jeg har i inneværende sesong observert solide stilhoppere som Stefan Kraft og Halvor Egner Granerud gjøre flotte hopp ned mot bakkestørrelsen i storbakkene (d.v.s. 135 – 140 m) og blir belønnet med 18,5 og 19,0. I neste hopp får de elendige forhold med baktrekk helt på grensen av det tillatte. De lander like før K-punkt, og stilkarakteren blir gjennomgående 17,0 – kanskje en av dommerne drister seg til å gi 17,5.  Når jeg etterpå studerer disse hoppene på video, kan jeg ikke se forskjeller i utførelsen i noen av hoppets faser, kanskje bortsett fra nedslaget, som vanligvis er bedre, og utkjøringen som av naturlige grunner tar litt lengre tid når de lander rundt K.

Har studert reglementet

Jeg har studert FIS sitt reglement for stildømming; grundigere enn de fleste, våger jeg å påstå.  Men jeg finner ingen bestemmelser der som kan forklare disse forskjellene, så det blir naturlig at man leter etter andre forklaringer. Jeg er en ærlig amatør på dette området og har aldri stått i et dommertårn og avgitt stilkarakterer. Det er kanskje mulig at FIS-dommerne har en slags hemmelig kodeks som sier at stilkarakterer på 18,0 og over kun skal gis til hopp over K-punkt.  Det kan naturligvis også tenkes at det er visse regler for stildømming som jeg ikke har forstått.  I så fall håper jeg at en FIS-dommer kommer på banen og forklarer meg dette. Og for ordens skyld: det holder ikke å komme trekkende med den ulne formuleringen fra reglementet som sier at «svev, landing og utkjøring skal gi et estetisk helhetsinntrykk». Stildømming er til for å skille gode hopp fra dårlige etter gitte kriterier, og ingen kan vel i ramme alvor mene at en utøver som, med identisk utførelse i alle hoppets faser, gir et mindre estetisk inntrykk når han lander noen meter lenger oppe i bakken når det ellers ikke er noe å trekke etter gjeldende reglement.

 

Sammenhengen mellom hopplengde og stilkarakter

Gjennom denne sesongen og delvis forrige sesong har jeg sett nærmere på sammenhengen mellom hopplengde og stilkarakter. Det er helt åpenbart at det er en tett korrelasjon mellom lengde og stilkarakter.  (De eksempler som følger dreier seg om bakke med K-punkt på 125 meter, men man ser samme mønster i andre bakkestørrelser.) Hopp til K-punkt og kortere oppnår maksimalt 17,5 i stil. 18,0 gis til hopp mellom K-punkt + 5% (125 – 130+ m), 18,5 til hopp på 130 – 135, 19.0/19.5 til hopp ned mot bakkestørrelsen (140 m). Kvalifiseringen til storbakkerennet i OL gir disse resultatene (56 hopp i alt):

19,0 i høyeste tellende stilpoeng; 55,5 +:                  1 (Lindvik: 55,5; 18,0, 18,5, 19,0 og 135 meter)

18,5 i høyeste tellende stilpoeng; 54,5 – 55,5:        3 (128,0, 128,5 og 133,5 meter)

18,0 i høyeste tellende stilpoeng; 53,0 – 54,0:        6 (127,5 – 131,0 meter)

17,5 i høyeste tellende stilpoeng; 51,5 – 52,5:        13 (122,0 – 136,5 meter) (*)

17,0 i høyeste tellende stilpoeng; 50,0 – 51,0:        9 (115,0 – 124,5 meter)

16,5 i høyeste tellende stilpoeng; 48,5 – 49,5:        12 (109,0 – 120,0 meter)

16,0 eller lavere i høyeste tellende stilpoeng:         12 (82,5 – 112,0 meter)

(*) Her var det to atypiske resultater: Sadreev med 136,5 meter og et dårlig nedslag/ Nakamura med kun 122,0 meter (16,5, 17,0×2, 17,5×2).

Oppstillingen ovenfor er ganske typisk. Vi ser nøyaktig samme mønster i alle renn. Jeg har gått gjennom alle WC- og OL-renn for herrer i storbakker med K-punkt 125 meter i inneværende sesong fram til dags dato (ultimo februar). Det finnes noen få eksempler på at hopp under K-punkt (125 m) har fått bedre enn 17,5 i tellende karakter; f. eks. Stefan Kraft to ganger (124 m og 54,0 i stil i Ruka og 117,5 m og 53,5 i Engelberg), Eisenbichler med 124,0 m og 53,0 i Klingental og Forfang med 124.0 m og 53,0 i Engelberg. Det er mulig andre «unormale» kombinasjoner har unnsluppet mitt blikk, men det er i så fall svært få, og tendensen må sies å være veldig klar.

Spiller da dette noen særlig rolle i praksis…

– rent bortsett fra at noen gamle grinebitere irriterer seg over et tilsynelatende misforhold? Ja, det gjør det faktisk. Under kvalifisering hender det ikke sjelden at feil hopper havner bak de femti som får delta i rennet, og i hovedrennet at andre ikke kommer med blant de tretti i finaleomgangen. Og årsaken er altså at de først blir disfavorisert av værgudene og deretter straffet ekstra av FIS-gudene med urettferdig lave stilkarakterer. Det kan naturligvis ha betydning også for rangeringen på høyeste konkurransenivå. La oss ta et tilbakeblikk til lagkonkurransen i stor bakke for herrer i OL i Beijing. I oppstillingen nedenfor har jeg fjernet stilkarakterene slik at totalpoengene kun viser lengdepoengene og vindkompensasjonen samlet for de seks beste (?) nasjonene.  («Gate compensation» er irrelevant, for den var felles for alle lagene.)

Nasjon/rangering  Totalpoeng  Lengdep.      Vindkomp.   Ny Rangering

Østerrike                  942,7             543,0             35,7               578,7

Slovenia                   934,4             522,9             49,2               572,1

Tyskland                   922,9             533,1             28,8               561,9

Norge                        922,1             516,9             44,2               561,1

Japan                        882,8             500,7             26,3               527,0

Polen                         880,1             493,6             32,6               522,2

Slovenia og Norge hadde desidert de dårligste forholdene. Hos Østerrike var det kun Stefan Kraft som hadde svært dårlige forhold (vindkompensasjon på over 7,0) og oppnådde 51,5 i tellende stilkarakter på det hoppet. For Slovenia led tre hoppere under vanskelige forhold, og jeg vil ikke påstå at det fratok dem gullmedaljen selv om det er overveiende sannsynlig. I forholdet Norge – Tyskland er det derimot ganske klart at Norge ble fradømt bronsemedaljen.  To tyske hopp hadde vindkompensasjon på over 7,0 sammenlignet med fire norske. Når Granerud, Tande, Johansson og Lindvik får henholdsvis 50,5, 52,5, 50,5 og 52,0 for sine korte hopp under dårlige forhold, er det ikke merkelig at sluttresultat blir feil og urettferdig. Legg ellers merke til at resultatene uten stilkarakterer i tabellen ovenfor, er nesten identiske med de offisielle. Det forteller mye om i hvilken grad stildømmingen etter dagens praksis innvirker på medaljefordeling og resultatlisten for øvrig.

Urettferdige resultater

Her kommer et annet eksempel som virker mindre dramatisk da det ikke har med fordeling av medaljer å gjøre. I kvalifiseringen til storbakkerennet på Lillehammer 2. mars ble Bendik Jacobsen Heggli nr. 51. Han hoppet i første pulje sammen med andre norske løpere som alle hadde betydelig dårligere forhold enn senere startende (rundt – 6 i vindkompensasjon mot mellom – 10 og -15 for andre). Heggli gjorde et godt hopp under rådende forhold og nådde 117,0 meter. De andre i hans pulje med samme forhold klarte 109,5, 105,5 og 103,5 (Ringen, Bjøreng og Østvold). Heggli ble belønnet med 17,0 og 16,5 x 2 av dommerne. I Holmenkollen noen dager senere klarte han å kvalifisere seg og fikk jevnt over 18,0 av dommerne på hopp rett over K-punkt. Jeg oppfordrer folk til å sjekke videoene av Hegglis aktuelle hopp og se om de kan se noen forskjell i stil. Heggli manglet 1,1 poeng på å kvalifisere seg til hovedrennet på Lillehammer. Ingen stor sak, sier du kanskje. Nei ikke for deg eller meg, men helt sikkert for Heggli.

Jeg kan komme med en rekke eksempler på slike urettferdige resultater i inneværende sesong.  Og jeg kan nå høre koret av dommere og hoppinteresserte: «Vi driver med en utendørsidrett, og det kan aldri bli helt rettferdig.»  Ja, jeg er ikke idiot og ser at de hopper utendørs, men slik det er nå, bidrar dommerne til at det blir ekstra urettferdig, og jo større variasjon værgudene skaper, desto mer urettferdig blir det. De fleste som har fulgt med på utviklingen i skihopping, har vel en følelse av at den såkalte vindkompensasjonen ikke gir tilstrekkelig uttelling. Jeg har forsøkt å gjøre noen observasjoner på det forholdet og har en del data uten at det kan legges fram som ultimate bevis, men indikasjonene er ganske klare. Du kan observere to eller flere løpere som forventes å hoppe noenlunde like langt under like forhold og deretter se på differansen når vindforholdene skifter. Når eksempelvis Karl Geiger hopper 10 meter lengre enn Eisenbichler under ujevne forhold, får Eisenbichler 8 – 10 poeng i vindkompensasjon.  Men Geiger får 18,0 poeng mer i lengdepoeng.  Og når dommerne i tillegg belønner Geiger med 4 – 6 bedre stilpoeng (etter hans sedvanlige stive og uelegante nedslag), blir det jo helt feil, nærmest parodisk.

Det synes naturlig å forvente noen uheldige konsekvenser på lengre sikt av dagens praksis med å nedvurdere stil på bekostning av lengde. Det har vært, og er sikkert fortsatt, noen miljøer i FIS og nasjonale forbund som ønsker å avskaffe stildømming. Og jeg vil hevde at dagens praksis blant FIS-dommere er med på å fremskynde en slik utvikling. Eksempelet fra laghoppingen ovenfor viser tydelig at stildømmingen slik den nå praktiseres, har liten eller ingen effekt på rangering av utøvere. Det er snarere slik at stildømmingen forsterker effekten av at lengde teller mest. Det er vanskelig for en utenforstående å begripe at dommerne ønsker å bidra til å utslette sin egen profesjon.

Publikum ikke forstår

Et annet forhold er at hoppsporten selv taper anseelse på å praktisere regler som publikum ikke forstår. Slik det praktiseres nå, fremstår dommerne som svært lite konsistente i sine evalueringer. Når Amman hopper 130 m i storbakken, får han 16,5 pga dårlig avslutning. Når en av hans landsmenn, f.eks. Peier, i samme renn lander på 124 m under vanskelige forhold, får han også 16,5 med et brukbart nedslag og lite ellers å trekke. Men når Amman i neste omgang lander på 124 m, får han fortsatt 16,5 i stil. Hvorfor får han ikke da 14,5? Det skulle vært interessant å få et saklig svar fra kompetent miljø på det spørsmålet.

Dersom det er slik at dere som er eksperter (FIS-dommere), mener at kun hopp over K-punkt skal gis 18,0 eller høyere i stil, så må dere sørge for å få det inn i gjeldende reglement for stildømming. Først da blir det mulig for publikum å vurdere om dere gjør en ordentlig jobb eller ikke. Og mye viktigere enn det: da vil vi få en korrekt resultatliste etter gjeldende regelverk – naturligvis med mulig korreksjon for værgudenes skiftende humør.

Hilsen Bjørn Fjellstad, Kristiansand mars 2022

Bjørn Fjellstad. Foto: Privat

Følg oss på sosiale medier

ABONNER PÅ NYHETSBREVET

For å se hvordan vi bruker din informasjon, ta en titt på vår Privacy policy