– Jeg fikk panikk, forteller en åpenhjertig skihopper om sykdomsdramaet.
24-åringen tar imot NTB hjemme i leiligheten på Stovner. Han har rast ned i vekt og er satt på heftig medisinering. Verdensmesteren i skiflyging ble rammet av det svært sjeldne Stevens-Johnson-syndromet i starten av mai.
– Hele munnen var mer eller mindre et stort kjøttsår en periode, forteller Tande.
Reagerte på Ibux
Slik startet marerittet:
– Jeg fikk en bakteriell infeksjon i luftveiene, men da jeg begynte å bli bedre, fikk jeg en kraftig reaksjon, trolig på grunn av bruk av Ibux. Ifølge legene på Rikshospitalet var det ikke antibiotikakuren jeg reagerte på, men et av virkestoffene i Ibux.
– Jeg ble ordentlig dårlig. Sannsynlighet for å få Stevens-Johnson-syndromet er mindre enn sannsynligheten for å vinne i Lotto. Det er min type flaks, sier lysluggen.
Han er i ferd med å komme tilbake til hektene, men depper hjemme i leiligheten. Kroppen tåler ikke trening, og Kongsberg-hopperen er ilagt treningsforbud.
– Det var ordentlig ille. Jeg hadde flaks med at jeg raskt fikk en stor reaksjon i munnen. Hadde det ikke vært for det, kunne dette gått skikkelig ille. Jeg kom meg heldigvis inn på sykehus innen et døgn etter at det hele slo ut. Hadde det ikke vært for reaksjonen bak i halsen, er det ikke sikkert at jeg hadde kommet meg så raskt til lege.
Klarte ikke å spise
I vinter tok Tande dobbelt VM-gull i skiflyging. Han var også med på det norske laget som tok OL-gull i Sør-Korea.
Nå forteller den populære skihopperen om sitt private drama.
– Jeg våknet etter en høneblund og fikk ikke puste. Jeg fikk helt panikk. Jeg vurderte å ringe etter ambulanse, men da den verste panikkfølelsen ga seg, fikk jeg bestilt en taxi til legevakten. Jeg ble sendt rett til Rikshospitalet. Jeg ble liggende i en og en halv uke, sier Tande.
Syndromet som rammet KIF-gutten rammet ham heldigvis mest i munnen, men i en periode fryktet Tande for synet. I verste fall gror øyelokkene igjen og må skjæres opp.
– Det kunne blitt veldig stygt om jeg ikke fikk startet behandling så tidlig. Nå føler jeg meg ganske bra. Det er immunforsvaret som mer eller mindre angriper egne celler. Alt i slimhinner, øyne og nese blir til sår. Munnen var mer eller mindre et stort kjøttsår en periode. På sykehuset måtte jeg ha sonde, for jeg klarte ikke å spise. Og det gjorde bare vondt da de prøvde å gi meg næring intravenøst.
Kunne gått ille
– Hvordan opplevde du sykdommen?
– Jeg følte virkelig at jeg lå på dødsleiet i et par dager. Jeg hadde det ikke megabra, sier Tande.
– Kunne det gått galt?
– Hadde jeg ikke kommet inn på sykehuset så fort, og det hadde begynt å spre seg utover huden, kunne det gått ille. Jeg ble fortalt at dersom blemmene dekker mer enn ti prosent av kroppen, er dødelighetsprosenten på rundt 30. Jeg har ikke orket å lese så mye om det. Ikke google det, sier Tande.
Kommende sesong er VM i Seefeld og hoppuka de største godbitene.
– Nei, jeg frykter ikke for VM-sesongen. Jeg vet at jeg pleier å komme meg gjennom slike ting på en positiv måte. Jeg er ikke redd i det hele tatt, men sommeren blir annerledes, sier Tande og takker kjæresten Anja og familien for støtten etter en mai måned der kroppen ble satt helt ut av spill.
(©NTB)
