Skilegenden Håkon Brusveen er død. Han sovnet stille inn på helsehuset i Lillehammer sent onsdag kveld, 93 år gammel.
– Jeg vil huske ham for all gleden og humoren, sier skivennen og OL-vinneren Ole Ellefsæter.
Brusveen, som representerte Vingrom idrettslag, vant OL-gull på 15-kilometeren i Squaw Valley i 1960. Siden ble han en kjent og kjær stemme fra ute i løypa under NRK-sportens radiosendinger, blant annet sammen med radiopersonligheten Bjørge Lillelien fra 1963 til 1987. Han var med i kommentatorteamet til NRK fram til VM i Trondheim i 1997. I flere tiår drev han sportsforretningen Håkon Brusveen Sport i Lillehammer, først i 1957 i lokaler sør i Storgata. Senere flyttet butikken til Dølaheimen-bygget og Bergsenggården i Jernbanegata. Han hadde også agenturet på Rode Skiwax.
Hjertet i Vingrom
Brusveen bodde hele livet i Vingrom, og helt til det siste. Med sitt kjære Vingrom vant han også stafettgull i 1957, sammen med Torgeir og Olav Hagen. Han har i tillegg fire individuelle NM-gull og er tildelt Holmenkollmedaljen. Ifølge sønnen Bjørn Brusveen var han ut og inn av sykehuset de siste månedene, før han sovnet inn på Helsehuset i Lillehammer sent onsdag kveld. Brusveen vokste opp på bruket Brusvea og kjøpte senere nabobruket. I yngre dager var han å se med varer på torget i Lillehammer. I 1967 flyttet familien inn i eneboligen inntil Torpavegen. Han og kona Randi fikk tre barn, Tormod, Turid som døde i 2005, og Bjørn. Senere ble det fem barnebarn og to oldebarn. Brusveen var også kjent som en ivrig gammeldansentusiast, og komponerte flere melodier. Han vil også bli husket som en av initiativtakerne bak Ridderrennet på Beitostølen, sammen med Erling Stordal, det første langrennet for blinde og funksjonshemmede.
Sønnen Bjørn forteller at faren til det siste var opptatt av langrennssporten. Blant annet holdt han kontakten med to av de gjenlevende fra glansdagene, Ole Ellefsæter og Odd Martinsen. Ellefsæter omtaler Brusveen som en personlighet som satte en spiss på tilværelsen.
– Vi hadde kontakt til det siste. Det var like givende å treffe Håkon hver gang, ikke minst for all humoren og gleden han bidro til. Han hadde en egen evne til å fortelle gode historier. Jeg tror de egenskapene var viktig for at vi lykkes så godt som skiløpere på landslaget. Den gangen var Håkon en av de store som jeg så opp til, sier Ellefsæter, som vant OL-gull på femmila i Grenoble i 1968, åtte år etter at Brusveen tok gullet foran to av datidens stjerner, svenske Sixten Jernberg og finske Veikko Haukulien.
Røsten fra skogen
Skihistoriker Thor Gotaas trekker også fram Brusveens formidlingsevne.
– Han var røsten fra skogen som ble noe helt spesielt. Selv synes jeg alt han sa var interessant. Han hadde en egen evne til å formidle langrenn ut til det norske folk, og ikke minst vil han bli husket for at han gjorde det på Vingroms-dialekt. Da han kommenterte sitt første renn i 1963 sammen med Bjørge Lillelien, jeg tror det var da Hallgeir Brenden vant i Holmenkollen, var det ingen som snakket dialekt, sier Gotaas og legger til:
– Jeg synes betegnelsen legende blir brukt for ofte, men Håkon Brusveen var virkelig en legende.
Reddet av Kongen
Ole Ellefsæter forteller at de ofte mimret på de gode historiene, ikke minst at det var mer tilfeldig at Brusveen ble en OL-vinner. Han var i utgangspunktet hjemmeværende reserve under OL i Squaw Valley i 1960, men gode testrenn skapte reaksjoner på at han ble utelatt fra troppen. En henvendelse fra Aftenposten til Kong Olav om uttaket ble utslagsgivende. Gjennom sin kabinettssekretær svarte Kongen at «Jeg ser gjerne at Brusveen blir med til Squaw Valley». Slik ble det. Det endte i OL-gullet som den folkekjære langrennsløperen fra Vingrom vil bli husket for i historiebøkene til evig tid.