Målrettet gjennombruddsmann
1873 Views

Målrettet gjennombruddsmann

MÅLRETTET: Anders Gløersen tar ikke mest plass i rampelyset, men er en svært målrettet og seriøs idrettsutøver. Foto: Eirik Lund Røer

Oktober 26, 2015
Skrevet av:

Eirik Lund Røer

Anders Gløersen er ikke den som tar mest plass eller trekker til seg størst oppmerksomhet, men faktum er at Oslo-gutten var eneste herreløper på langrennslandslaget som tok to medaljer i vinterens ski-VM i Falun. Veien dit krevde noen modige valg og store treningsendringer, og nå ønsker 29-åringen å bygge videre på suksessen. Han våger til og med å drømme om sammenlagtseier i en av vinterens tourer.

Han stjeler sjelden overskriftene, Anders Gløersen. Selv VM-bronsen på 15 km fristil og en avgjørende stafettetappe på gull-laget i vinterens VM gikk relativt ubemerket hen blant det norske folk.

– I og med at man er utadvendt, er man kanskje mer i mediebildet enn folk som presterer bedre, men som ingen vet om. Anders Gløersen for eksempel, det er ingen som vet hvem han er, men han ble nummer fire i OL og er dritgod. Han vinner jo masse.

Ordene tilhører medievante Øystein ”Pølsa” Pettersen og er i grunnen ganske treffende. Ironisk nok har Gløersen etter vinterens to VM-medaljer ikke lenger bare flere verdenscupseiere, men også flere mesterskapsmedaljer enn sin tidligere sprintkamerat Pettersen. Men hovedpersonen ser ikke ut til å plages nevneverdig av det og mener langrenn uansett er i en særstilling hva gjelder oppmerksomhet.

– Jeg har aldri likt å være i sentrum, men samtidig lever vi av oppmerksomhet. Men jeg føler jeg får den oppmerksomheten jeg fortjener, og kan ikke klage på det, sier Gløersen til SKIsport.

Et treningsprodukt

Nå får han, enten han vil eller ikke, fortjent oppmerksomhet. VM-helten har så vidt kommet i gang med opptreningen når SKIsport treffer han tidlig i mai. Etter en våt og lite trivelig sykkeltur fra Langsetløkka har vi funnet varmen over en tekopp i Gløersens leilighet på Kjelsås. Den deler han med samboer og Team Veidekke Innlandet-løperen Mari Eide.

– Nå som du har alles oppmerksomhet, hvordan vil du beskrive idrettsutøveren Anders Gløersen?

– Jeg vil si jeg er tålmodig, strukturert og disiplinert. Jeg ser på meg selv som et treningsprodukt og tror jeg har blitt god på grunn av at jeg har jobbet bevisst, hatt en plan og fulgt den, sier han.

– Jeg har også hatt evnen til å slappe av når jeg må, tror jeg. Jeg er ikke så god til å kjenne etter, men er vant til å legge opp livet slik at jeg synes det er greit å ta rolige dager. Det må ikke skje noe hele tiden, og det tror jeg er en grei egenskap å ha.

– Det var gøy

Anders Gløersen hadde nemlig et avslappet og balansert forhold til skisatsingen i mange år. Han og tvillingbroren Øyvind trivdes godt i skimiljøet i Rustad IL og selv om de begge hevdet seg godt i ungdoms- og juniorår, var det egentlig først som senior at ting begynte å bli seriøst.

– Jeg var ikke typen som trodde jeg skulle bli verdensmester. Det var først da jeg ble senior og følte at jeg ofret mye, at jeg begynte å forvente resultater av meg selv. Inntil da handlet det kun om at det var gøy, forteller Gløersen.

Tendensene til en god skiløper så man imidlertid tidlig. I junioralder var Rustad-løperen en pallkandidat i stort sett alle renn han stilte opp i, og av mange regnet som den nest beste løperen bak jevnaldrende Petter Northug jr. Derfor var det ingen overraskelse at Gløersen raskt gikk gradene. Først på juniorlandslaget, deretter en snartur innom Team Manpower og til slutt på sprintlandslaget – hvor han fortsatt er.

– Det at jeg ble ivaretatt, både økonomisk og gjennom det å ha et støtteapparat rundt meg, gjorde at jeg fortsatte og drev det lenger og lenger. Og det er jeg selvfølgelig glad for i dag, smiler han.

Ivaretatt på lag

Med god grunn. Ser vi tilbake i tid, er det nemlig ikke usannsynlig at det var nettopp Anders’ reise gjennom forbunds- og privatlag som ble avgjørende for at han slo igjennom som skiløper. Bror Øyvind var jevngod i ungdoms- og juniorårene, og etter Anders’ ord kanskje også hakket bedre i sprint.

– Han var hakket bedre i sprint, jeg var hakket bedre i distanse. I tidlig senioralder snudde det litt da jeg begynte å trene mer spesialisert mot sprint. I et år eller to var han såpass god at jeg tror han var bedre enn meg på distanserenn, innrømmer Anders. Et hyggelig komplement fra en som har mesterskapsmedalje i nettopp distanse.

Sett bort ifra en rekke habile resultater nasjonalt og i Skandinavisk Cup samt NM-medalje i lagsprint tok Øyvind aldri igjen forspranget Anders skaffet seg i skisporet.

– Det at du kom inn på lag, og ikke han, kan kanskje ha hatt en betydning?

– Helt klart. Jeg tror for så vidt at det er fullt mulig å lykkes som senior selv om man ikke er på juniorlandslaget. Men det kan se litt ut som at disse forskjellene var avgjørende. Hvis du kommer på lag og får trene med løpere som er bedre enn deg, klarer du enten å ta steget eller så blir du straffet.

Anders klarte åpenbart å ta steget.

(artikkelen fortsetter under bildet)

NM2015_fre_ELR 034 (1500x1000)
Foto: Eirik Lund Røer

Drastisk valg

Det sportslige gjennombruddet kom tidlig i senioralderen. I løpet av tiden på Team Manpower sprintet den talentfulle unggutten inn til to verdenscupseiere og ble senere belønnet med en plass på sprintlandslaget. Med syv år på sprintlandslaget og fire verdenscupseiere i sprint var det derfor kanskje noen som hevet øyebrynene, da vi i fjor kunne lese at Anders Gløersen hadde siktet seg ut 15 km fristil i VM i Falun som sitt hovedmål. Visst hadde han gode distanseresultater som junior, og enkelte ganger også som senior, men i en VM-sesong var det nok noen som så på avgjørelsen som gambling – hovedpersonen selv inkludert.

– Jeg følte det var et drastisk steg å satse mot en 15 km i stedet for sprint når jeg har holdt på i så mange år på sprintlandslaget. Det at jeg da lyktes var veldig gøy, sier Anders.

For den lettglemte sjel koster vi på oss et aldri så lite tilbakeblikk til februardagene i Falun. Etter smørebom og skuffende norsk innsats på jentenes 10 km fristil dagen i forveien var det knyttet store forventninger da det var guttas tur. Anders Gløersen, mannen folk flest kanskje ventet minst av, stod frem som den sterkeste og gikk inn til en imponerende bronsemedalje. Noen dager senere var han også svært avgjørende på sin tredjeetappe da de norske herrene sikret stafettgullet foran svenskene.

– Jeg hadde håpet på det, men innså at det var et trangt nåløye å komme gjennom, sier Anders i velkjent beskjeden stil.

Tilfeldig VM-sjanse

Tross en suksess-sesong kunne det nemlig fort gått helt annerledes. Anders’ historie viser hvor fort ting snur i idretten, og hvor mye tilfeldigheter spiller inn. I Norge er det mange som går fort på ski, og før jul var Gløersen andrereserve på 15 kilometeren før et av uttaksrennene i Davos.

– Jeg hadde flaks og fikk sjansen etter noen sykdomsforfall. Heldigvis klarte jeg å benytte den og gikk meg dermed inn i diskusjonen igjen. Det kunne blitt en tung vei hvis jeg ikke hadde fått gå i Davos, sier Anders.

Og han har et poeng. Seieren i Davos, hans femte verdenscupseier, var kanskje ikke avgjørende på det tidspunktet, men det var få uttaksmuligheter utenom NM-øvelsen i slutten av januar – som han for øvrig også vant. Anders skulle ikke gå Tour de Ski slik som mange av de andre kandidatene. Det kunne skapt utfordringer for formtoppingen inn mot VM.

– Hvis jeg ikke hadde fått gå i Davos, måtte jeg nok dratt til verdenscuprennene i Rybinsk for å kvalifisere meg. Det ville vært en risiko med tanke på å prestere i VM, og det var veldig greit å slippe det. Så fort kan det snu, fortsetter Anders, tydelig lettet for at det gikk som det gikk.

Konkurranse-spesifikke terskeløkter

Om veien til en plass på VM-laget var tilfeldig, var treningsjobben i forkant definitivt ikke det. Anders identifiserte tidlig hvilke arbeidsoppgaver han måtte prioritere, og gjorde tøffe treningsendringer i VM-sesongen.

– Enkelt forklart innførte jeg spesifikke konkurranseøkter. Jeg tenkte «hvordan forbereder jeg meg best til 15 km fristil?», og jeg fant ut at jeg måtte gjøre noe som ligner, forklarer Anders.

På samlinger med sprintlandslaget fulgte han det samme opplegget som resten av laget, men mellom samlingene kuttet han ut økter som tidligere hadde hatt sprintfokus og erstattet dem med lange terskeløkter i konkurranselikt terreng på rulleski. Intervaller med monoton stigning opp Grefsenkollen ble byttet ut med rulleskiløyper for å gjøre det så spesifikt som mulig.

– Det ble en del flere timer i I-3/I-4, såkalt god, gammeldags terskeltrening, og jeg hadde fokus på å holde det bevegelsesspesifikt og å få det mest mulig likt det å gå skirenn, utdyper han.

Fortsetter distansetreningen

– Gikk treningsprioriteringene utover sprintegenskapene?

– Jeg hadde fryktet at det skulle bli verre. Samtidig er jeg en type løper som har litt færre strenger å spille på i sprint. Jeg er avhengig av å kunne sette litt fart for å mørne de andre, og dermed kan jeg bli litt sårbar, svarer han.

I overkant defensivt vil noen kanskje mene. Spesielt med tanke på at det er snakk om en løper på sprintlandslaget, som tross alt har sine fleste verdenscupseiere i nettopp sprint. Men bak uttalelsene ligger det en ny giv og motivasjon om å fortsette på distansejobben som ble startet i fjor. Ikke fordi han er ferdig med sprint, men fordi han ser nye – og kanskje bedre – utviklingsmuligheter.

– Jeg var en god allrounder som junior, men slo først gjennom i sprint og da ble det sprintlandslaget. Da mister du en del muligheter til både å kvalifisere deg og trene på de lengre distansene. Selv om jeg aldri har angret og trivdes veldig godt med å gå sprint, er det ikke nødvendigvis den enkleste veien å gå om du vil satse allround, utdyper Gløersen.

– Irriterer det deg at du tar mesterskapsmedalje i distanse på første forsøk og fortsatt ikke har klart det i sprint?

– Nei, det vil jeg ikke si. Men jeg er litt skuffet over ikke å ha fått en mesterskapsmedalje i sprint. Du skal ha veldig dagen for å lykkes. I år synes jeg uansett det var veldig gøy å prøve meg på noe nytt, og det ønsker jeg å bygge videre på, fortsetter han.

(artikkelen fortsetter under bildet)

NM2015_tor_ELR 606 (1500x1000)
Foto: Eirik Lund Røer

Drømmer om Tour-seier

Det er kanskje feil å si at distansejobben til Gløersen startet i fjor. Den tøffe sprintløypa i Sotsji-OL gjorde sitt til at sprintlaget prioriterte kapasitet i treningen, og etter stor suksess har de naturlig nok ikke gitt slipp på det.

– Vi så at resultatene var gode av å trene på den måten og har derfor beholdt litt av det i år også, sier Gløersen.

Nå er det imidlertid en mesterskapsløs sesong som står for tur, og med to tourer på kalenderen passer det fint at sprinteren Gløersen også har blitt god i distanse. Med ytterligere treningsgrep og fremgang er det faktisk ikke helt urimelig å melde han som en outsider i sammenlagtkampen. Men først må klassiskteknikken forbedres.

– Hvis jeg klarer å komme meg opp på lik linje i klassisk som i skøyting, kan jeg kanskje bli en sammenlagtkandidat. I hvert fall i Ski Tour Canada. I Tour de Ski er jeg litt usikker på hvordan jeg reagerer på den siste bakken, sier Gløersen og smiler.

Det store målet er altså å bli god i flere typer skirenn og få flere strenger å spille på.

– Burde du ikke da vært på allroundlandslaget?

– Jeg føler jeg har tatt store steg de siste årene med den treningen vi har gjort på sprintlandslaget, og er veldig fornøyd med det samarbeidet jeg har hatt med Arild (Monsen, red.anm.). Da ville jeg ikke risikere å begynne på noe helt nytt. Jeg tror også Arild er rett mann til å jobbe med klassiskteknikken. Nå er det bare opp til meg å ta tak i det, påpeker Gløersen.

Mange Lahti-muligheter

Og det er nettopp det Gløersen har fokus på nå. Neste sesongs terminliste gir muligheter til å prøve nye ting og å eksperimentere litt før man finstiller siktet mot Lahti-VM i 2017. Gløersen selv bedyrer at han ikke har tenkt på hvilke distanser han har siktet seg ut i Finland om to år. Årets sesong vil gi svar på hva som er mest fornuftig, og han er redd for å sette alle pengene på ett kort for tidlig.

– Hvis jeg mestrer klassisk i vinter, kan det forhåpentligvis være en haug med distanser i Lahti-VM som blir aktuelle, minner han om.

– Sprinten er jo i fristil igjen?

– Ja, men det er en veldig rask løype som i utgangspunktet favoriserer de raskere sprinterne. Sånn som det ser ut nå, ser jeg på det som gambling å satse veldig mot den sprinten. Jeg får heller gjøre opp status etter neste sesong når det gjelder hvilke skirenn jeg har lyst til å satse på, avslutter Gløersen.

Anders Gløersens tips til ungdom-/juniorløpere:

  1. Vær tålmodig – Ikke bli for opphengt i detaljer, og ikke vær redd for å gjøre feil. Det er synd ikke å ha noe å gå på treningsmessig når du etter hvert blir eldre junior og senior. Du kan trene deg god som ung, men det er viktigere å være tålmodig og å ha det gøy. Gjør det du trives med i treningen.
  2. Vær klar over prioriteringene – Når du blir eldre, må du være klar over de prioriteringene du må gjøre. Du kan kanskje ikke få med deg alt når du blir 20 år. Kombiner gjerne satsing med skole, men du kan ikke nødvendigvis ha det samme sosiale livet hver helg og dag som du kunne hatt ellers, dersom du har lyst til å lykkes.


Anders Gløersens favorittøkter:

  1. Elghufs – De tøffe øktene er ikke de man gleder seg til, men det er de som gir mest. Jeg har veldig troen på god, gammeldags elghufstrening for en skiløper. Da føler jeg at jeg tar steg.
  2. Rolig langtur – Langturer på tre timer er kos. Enten løping eller ski.


Anders Gløersen

Alder: 29 år

Klubb: Rustad IL

Lag: Sprintlandslaget

Sivilstatus: Samboer med Mari Eide

Meritter: VM-gull stafett 2015, VM-bronse 15 km fristil 2015, 5 verdenscupseiere, 2 NM-gull, 1 NM-sølv og 2 NM-bronser

 

Følg oss på sosiale medier

ABONNER PÅ NYHETSBREVET

For å se hvordan vi bruker din informasjon, ta en titt på vår Privacy policy