Leserinnlegg fra Inggard Lereim:
Jeg vil takke deg for et kvalitetspreget og idrettsfaglig god publikasjon. Den bredden, kvalitet i de faglige bidrag og fine layout gjør SKIsport til en viktig og spennende kunnskapsgiver som fortjener oppmerksomhet.
Jeg har lest SKIsport helt fra starten, da tidligere rikstrener og langrennsansvarlig Norges Skiforbund Kristen Kvello var grunnlegger og redaktør de første årene. Bakgrunnen for at jeg skriver dette nå er din sterke støtte til kvinnene på våre hopp-og kombinertlandslag. Jeg har som tidligere medisinsk hovedansvarlig i NSF gjennom flere 10-år fulgt deres situasjon og kamp for likerett gjennom mange år.
«Det er en realitet at kvinnelagene har hatt langt færre konkurranser enn menn har hatt, i år også forsterket ved restriksjoner under Covid 19-pandemien. Det må rettes opp så snart råd er».
Den realitet at Norge har hatt internasjonale stjerner i hopp for kvinner gjennom minst 3 generasjoner er nok lite påaktet av mange pr. i dag. Modige norske kvinner var skihoppere både i Europa og USA alt i 1930-årene(hoppet over 70 meter i 1930-årene). Senere har vi hatt flere kvinner med banebrytende prestasjoner i hoppbakken også 1970-80-90-tallet etc. Merete Kristiansen og Anita Wold var blant de mest markante, begge med rekordhopp for sin tid.
Men dagens utfordring gjelder dagens hoppere. Det er en realitet at kvinnelagene har hatt langt færre konkurranser enn menn har hatt, i år også forsterket ved restriksjoner under Covid 19-pandemien. Det må rettes opp så snart råd er. Jeg ser at personer i sentrale posisjoner uttaler at «markedsverdien» ved hopp i kvinneklassene er mindre enn hos menn. Det er nok riktig, men hvorfor? Like stor eksponering for offentligheten ved like mange konkurranser, vil være raskeste veg til likhet også her.
Kampen for å få hoppe i stor bakke startet for alvor av Anette Sagen og hennes lagkolleger for ca. 20 år siden. Maren Lundby har på en eksemplarisk og sterk måte ført dette videre ved sin åpenhet og mot. At dette ble kronet med at kvinnene fikk konkurrere i stor bakke i årets VM i Oberstdorf er ytterst fortjent. Marens gullmedalje var en sterk markering av dette arbeidet. De øvrige kvinnene både på hopp-og kombinertlagene våre er sterke støttespillere i dette arbeidet. Spørsmålet om kvinnene skal få delta i skiflyging har også vært diskutert i mellom 15 og 20 år. Noen av dem fikk lov å være prøvehoppere i Vikersund alt for ca. 15 år siden, noen østerrikere gjorde det samme i Kulm-bakken.
«Vi har ikke funnet noen fysiologiske, anatomiske eller rent medisinske grunner til at kvinnene ikke skal kunne delta i skiflyging».
I denne diskusjonen har også kvinnenes kvalifikasjon vært brukt som motargument. Alle som deltar i skiflyging må være sportslig kvalifisert. Kvalifikasjonskravene er i dag mye strengere for alle enn den var for noen 10-år siden. Anatomiske og fysiologiske ulikheter mellom de to kjønn er også brukt som motargument mot at kvinnene skal få delta i skiflyging. Med bakgrunn i de diskusjoner denne saken har gitt grunnlag for har vi i FIS medisinske komite diskutert saken en rekke ganger, helt siden år 2000. Vi har ikke funnet noen fysiologiske, anatomiske eller rent medisinske grunner til at kvinnene ikke skal kunne delta i skiflyging. Men vi er selvsagt enig i at trener og utøver må sikre at den sportslige kvalifikasjon er god nok. Når vi ser på den nivåheving som har funnet sted de senere år i kvinnelagene i hopp er det etter vårt syn flere fra mange land som kan være kvalifisert. Jeg tror at også de med administrativ og sportslig myndighet som holder igjen her mener de gjør det beste for utøverne ved sin restriktive holdning. Men all realkunnskap må tas med i vurderingen.
«Jeg ser med forventning fram til at skihoppere av begge kjønn får like rettigheter, basert på personlige forutsetninger og kvalifikasjon».
Et annet moment som også tilsier at saken må komme til en positiv avgjørelse er den gode sikkerhet vi nå ser i bakkene under renn. Jeg mener ikke med det å si at sikkerheten har vært dårlig de seinere år. Men den er stadig blitt bedre og strengere kontrollert. Det er godt kvalifisert hoppledelse med jury og teknisk delegert som sikrer perfekt preparering av bakkene, strengt regime for vind, sikt og øvrige naturgitte forhold. Den medisinske beredskap under skiflygingsrenn er, og må være på dagens topp nivå i akuttmedisin/skadekirurgi ved alle renn og for alle. FIS har her et meget strengt og klart regelverk. Arrangørene overvåkes av dertil kvalifiserte leger fra FIS medisinske komite. Hvert år oppleves hendelser i alle bakkestørrelser som viser berettigelsen av dette. Jeg ser med forventning fram til at skihoppere av begge kjønn får like rettigheter, basert på personlige forutsetninger og kvalifikasjon.
Hilsen
Inggard Lereim
Nestleder i FIS medisinske komite/
Leder av medisinsk prosjektgruppe for de nordiske grener