Margrethe (23) – fem år på landslag allerede

Margrethe Bergane har gått gradene – via juniorlandslag og rekruttlag – fram til hun nådde det store målet: Elitelandslaget. Dette blir hennes sjette sesong som landslagsløper.

Hun har gjort det stikk motsatte av klubbvenninnen i Konnerud IL, Kristine Stavås Skistad. De er ulike typer. Den største likheten er at de driver med samme idrett.

Margrethe fra Åskollen – helt nede ved Drammensfjorden, 13 kilometer fra Konnerud, kom til «høylandet» som 14 -åring. Hun utviklet seg raskt i det supergode treningsmiljøet på «Drammens tak» – hvor det er veldig snøsikkert.

Tilpasningsdyktige Margrethe var superhappy da hun kom på juniorlandslaget. Siden har hun lojalt jobbet på, og har trivdes godt innen landslagsrammene.

Mens Kristine har gått sine egne veier, har Margrethe oppnådd suksess ved å følge den tradisjonelle veien via å være medlem av et kollektiv, organisert av apparatet til Norges Skiforbund.

RENE LESEHESTEN

En annen ulikhet, er at mens Kristine ikke har sans for å åpne en bok, er Margrethe rene lesehesten.

-Kommer jeg over en bra bok, leser jeg den. Særlig liker jeg krim. Forfattere som Jørn Lier Horst og jo Nesbø skriver drivende godt. Det er fin avkobling, som jeg bruker – når jeg ikke trener, ikke går renn – eller tenker på ski eller smøring, smiler drammenseren.

Margrethe ble heltidsløper foran siste sesong. Da kom resultatene i enda større grad enn tidligere.

-Så nå fortsetter jeg med langrenn på heltid. Særlig etter at jeg ble tatt ut på landslaget. Det var utrolig inspirerende, smiler Margrethe Bergane.

MANGE GODE MEDSPILLERE

-Hva er det beste med å være toppidrettsutøver?

-Å kunne gå helt og fullt inn for det jeg driver med. Det er jo et privilegium å kunne drive med dette på heltid, med et supert støtteapparat til rådighet. Jeg kjenner jo jentene gjennom mange World Cup-renn sist sesong, og her er det mange gode medspillere. Dessuten får vi jo oppleve så mye på reisene vi er ute på i utlandet. Canada og Sveits er de landene som hittil har gjort størst inntrykk på meg – når det gjelder naturopplevelser og stemning, sier Margrethe Bergane.

-Har du noen skumle planer – når vi skriver 2025 og det er VM i Trondheim?

-Målet er å gå i VM, men jeg ar ikke tenkt så fryktelig mye på det ennå. Men det hadde vært gøy å få gå femmila i Trondheim. Der kan jeg hevde meg.

-Hva er favorittdistansen din?

-Selv om jeg liker femmila veldig godt, må jeg si 20 kilometer.

-Er du tall- eller språkmenneske?

-Helt klart språkmenneske. Kan riktignok ikke så mange fremmede språk, men behersker litt spansk og tysk.

-Gikk du ikke på noen toppidrettslinje på videregående?

-Nei, det valgte jeg ikke å gjøre. Årsaken var at jeg syntes det kunne bli litt mye ensidig fokus på trening i skolesammenheng, så mye som jeg trente allikevel. Så det ble vanlig studiespesialiserende linje for meg.

-Hvor mange timer trener du i året?

-Rundt 850 timer. Har økt litt sammenlignet med foran forrige sesong.

–Fortell litt om hva treningsmiljøet på Konnerud betyr for deg?

-Det er et veldig bra og inkluderende miljø. Helt topp å vokse opp i en så god treningskultur og med så flinke trenere. Tre trenere har betydd mye for meg: Min første trener på Konnerud var Emil Oliver Andersen. Mads Madsgård kom inn i bildet ikke lenge etterpå. Og nå har jeg Lage Sofienlund som klubbtrener.

-Hvor trener du lokalt?

-Jeg har mange flotte alternativer vinterstid: Finnemarka i nord, og Vestskauen i Sande i sør. Om sommeren er det fint å gå på rulleski på skogsbilveiene i den enda mer nærliggende Røysjømarka, rett sør for der jeg bor, forteller Margrethe Bergane.