– Prioriter løping

ERFAREN: Eldar Rønning er ikke lenger på landslaget, men hans råd til SKIsports lesere i vinter er fremdeles like aktuelt. Foto: Eirik Lund Røer...

En erfaren ringrev som Eldar Rønning er verdt å lytte til. Nå tar han et oppgjør med profesjonaliseringen på junioralder, og forteller at han blir skremt av de høye treningsmengdene. Til SKIsport forteller også klassiskspesialisten om hva han mener om fremtiden for klassisk langrenn.

Dette har på ingen måte vært Eldar Rønnings sesong. Landslagsveteranen ble for første gang på 12 år vraket til et mesterskap, og har slitt tungt gjennom store deler av vinteren. Slik har det imidlertid ikke alltid vært, for Rønning gjorde rask suksess som ung senior og har vært på landslaget siden. Først som sprinter, senere som distanseløper og etter hvert som en ren klassiskspesialist.

– Det var i sprint jeg først fikk sjansen i verdenscupen, for jeg var ikke i nærheten av å få gå distanserenn. Deretter ble det sprintlandslaget og litt ekstra fokus på styrke og hurtighet de første seniorårene. Men målet mitt var hele tiden å bli en bedre langrennsløper, innleder Rønning til SKIsport.

Som sagt så gjort. Rønning utviklet seg raskt på sprintlaget, men selve grunnstammen i treningen har vært tilnærmet lik siden han som 16-åring flyttet til Meråker. På veien fant han nye motivasjonsinnslag og ting å trene på.

– Jeg er nysgjerrig som person og har alltid hatt lyst til å prøve nye ting. Hver sesong evaluerer jeg, setter meg nye mål og finner én-to enkelte punkter som jeg vil ha fokus på, fortsetter han.

Takker Hetland

Rønning er takknemlig for at han tidlig fikk muligheten på landslaget, men innrømmer også at han hadde flaks og fikk sprintarenaen som springbrett i verdenscupen. Faktisk hoppet 32-åringen rett inn i verdenscupen som første-års senior og slapp dermed mellomleddet i Norges- og Skandinavisk Cup. I dag er det som kjent langt tøffere konkurranse i sprint, og få får den samme muligheten som trønderen. Rønning takker spesielt sin tidligere lagkamerat Tor Arne Hetland for utviklingen.

– Den kanskje største fordelen ved å komme på landslaget er å få trene med de beste. Det var lett for en 21-åring å se hvor nivået lå hen, og jeg vil si jeg var ekstremt heldig som havnet på lag med Tor Arne Hetland. Han var nytenkende og satte standarden, minnes Rønning.

– Hvordan har treningen endret seg mens du har vært aktiv?

– Generelt er den veldig lik, men det har blitt mer overkroppsarbeid, overkroppsstyrke og staking. Det har vært en naturlig årsak på grunn av utviklingen av løypene. Det har blitt kortere runder, bedre spor, mer kunstsnø og raskere løyper, utdyper Rønning.

Bygg kapasitet

En ting som har utviklet seg mye i Rønnings aktive karriere er profesjonaliseringen på juniornivå i Norge. Skogn-løperen ser med skepsis på de treningsmengdene som nedlegges på juniornivå i dag, og minner om at det er viktig å være tålmodig.

– Det begynner å bli veldig høyt nivå, men det tar tid å bli god. Det handler om å gå trappetrinnene. I dag trener mange juniorer nesten like mye som oss. Det synes jeg er feil for da har du ingenting å gå på senere, sier han.

Ikke minst kommer Rønning med en viktig påpekning om å prioritere å trene på det som tar lengst tid å bli god på.

– Det viktigste å jobbe med er motoren. Det er en tøff jobb å få 80-90 i O2-kapasitet, men enkelt å bli god til å stake. Det tok meg to måneder å ta steget i staking en sommer jeg hadde akillesbetennelse.

– Så mer løping og mindre rulleski?

– Ja, jeg ville anbefalt det.

Skeptisk til juniorutvikling

Rønning minnes selv hva han gjorde som junior, og synes nesten det er litt skummelt å se hvor hardt og profesjonelt det satses i dag.

– Du har ingenting å gå på når du er 19 år. Du har hatt det beste utstyret, og du har vært på høydesamling. Du har tatt ut alt du kan, og da kan du ikke gjøre så mye mer. Det er mulig jeg er litt gammeldags, men det var en helt annen kultur når jeg var 16 år og begynte i Meråker, sier Rønning, før han fortsetter:

– Vi trente 450 timer i året den gangen og synes det var ekstremt mye. Nå er det få som trener så lite. Vi løp mye mer, og hadde mindre fokus på rulleski og utstyr. Vi var sjelden på lange samlinger, og gjorde all trening i Trøndelag. Jeg tror det kan være lurt å holde det litt nede. Hvis du er ivrig er det veldig enkelt. Det er bare å trene, og det kan du gjøre fra stuedøra.

Frykter for klassisk langrenn

En som har sine beste resultater i klassisk blir naturlig nok også engasjert i diskusjonen om fremtiden til klassisk langrenn, som har vært hyppig diskutert i vinter. Rønning liker ikke utviklingen, og går langt i å antyde at dagens regelverk burde vært håndhevet strengere.

– Jeg synes det er en trist utvikling. Det dummeste med diskusjonen er at dette kommer fra FIS, som kanskje kunne håndhevet reglene i klassiskrenn bedre. Det blir vanskelig å gjøre noe med når de ikke tar tak i det selv, mener Rønning.

Selv er han opptatt av at tradisjonen og kulturen i langrennssporten består. Han mener sågar at han også har løsningen på klassiskproblemet.

– Slik som vær og føre har blitt er det ofte bedre glid mellom sporene. Da blir det vanskelig å holde seg til klassisk. Hvis du lager en regel som sier at du må følge sporet blir det likt for alle og du har løst problemet.

 

Kategori
AktueltLangrennTrening

RELATERTE INNLEGG