Skihopper med bakkekontakt

Riktignok ble han den store VM-kongen i hoppbakken i Falun, og daglig svever han flere hundre meter på ski. Men Rune Velta er ikke helt som andre skihoppere. I SKIsport møter du en ydmyk og rolig 25-åring som forteller om livet som skihopper, fremtidsplanene og VM-suksessen.

Dersom du trodde du måtte være litt gal og vilter for å hoppe på ski, må du tro om igjen. Den nybakte doble verdensmesteren Rune Velta er beviset på det. Av folk i miljøet og av sine nærmeste beskrives han som en rolig person. En som ikke gjør så mye ut av seg, men jobber stillferdig for seg selv. Inntrykket som dannes av han i media er det samme, og hovedpersonen selv legger heller ikke skjul på det.

– Jeg er en ganske rolig person og liker nok helst å se an situasjonen før jeg bryter inn eller kommenterer. Samtidig jobber jeg hardt for de tingene jeg tror på, er seriøs, bestemt og læringsvillig, sier Rune Velta til SKIsport når vi treffer han i forbindelse med verdenscuprennene i Holmenkollen. Suksessen i Falun har rukket å synke inn, men VM-kongen tar ikke av av den grunn.

Tatt styringen selv

Den rolige og noe beskjedne fremtoningen har imidlertid ikke alltid vært en suksess med tanke på sportslige resultater. Sportssjef Clas Brede Bråthen og landslagstrener Alexander Stöckl gikk langt i å antyde at det var lite som tydet på at Velta en gang skulle bli verdens beste skihopper, men i Falun måtte hoppsjefene spise i seg de ordene. Sentralt i den enorme fremgangen verdensmesteren har hatt i år, har Veltas egne involveringer stått.

– Jeg har tatt mer tak i treningshverdagen selv denne sesongen. Det var viktig for meg at jeg klarte å forstå ting selv. At jeg fikk bedre innsikt i det jeg driver med, fortsetter Velta.

Løsningen ble å involvere flere nøkkelpersoner i treningsarbeidet. Landslagshopperen fikk frihet til selv å bestemme hvem han ønsket å ha med seg, og selv om treningen nesten er som før, skapte Velta et team rundt seg som alle delte av sin kunnskap.

– Jeg føler jeg har fått ekstremt mye større kunnskap om skihopping og setter veldig pris på at Alex (Stöckl, red.anm.) ga meg lov til å gjøre det på denne måten.

Mange erfaringer

Den daglige treningsoppfølgingen er det hopplandslagets assistenttrener Magnus Brevig som har stått for. I tillegg har Veltas tidligere trener, Roy Erland Myrdal, bidratt. Han er hovedtrener i Kollenhopp, treningssamarbeidet som Velta fremdeles er en del av.

– Jeg har også fått litt tettere oppfølging fra en spesialist på koordinasjon, bevegelse og generell styrke på Olympiatoppen, legger Velta til.

Endringene har åpenbart gitt resultater. Samtidig har landslagets hovedtrener, Alexander Stöckl, blitt satt litt på sidelinjen. Det har utelukkende gitt en positiv effekt, mener Velta.

– Alex har vært en viktig teknisk rådgiver og fungert som en støttespiller i bakgrunnen. Det at han ikke har vært for nær, har gjort at han har fått et mer objektivt syn på ting og har kunnet se ting mer utenfra. Det har gjort at jeg sitter igjen med ekstremt mange forskjellige erfaringer, og det har fungert bra, påpeker Velta.

Sportssjef Clas Brede Bråthen og landslagstrener Alexander Stöckl skryter av sin ferske VM-konge og forteller om en utøver som har jobbet utrettelig for å bli bedre. Også de mener Veltas egne involveringer har vært avgjørende for vinterens resultater.

– Han har gått fra å være veldig lite selvstendig til å være veldig selvstendig, sa Bråthen til Aftenposten etter det første VM-gullet.

– Han er veldig interessert og villig til å lære på alle områder. Han er kritisk og selvbevisst. Langt mer enn tidligere. Han er også mer objektiv med tanke på sine egne prestasjoner. Og det er jo det vi ønsker oss. Utøvere som er selvstendige, legger Stöckl til, til samme avis.

Summen av detaljer

Etter VM-suksessen hvor det altså ble to gull, ett sølv og én bronse til Velta, holdt lommedalingen seg i toppen i de resterende verdenscuprennene. Han avsluttet sesongen i den såkalte flytsonen. Samtidig ser vi ofte at selv i en marginal idrett som hopp er det mange av de samme som preger resultatlistene. Da er det ingen grunn til å tro at det er tilfeldig.

– Hva skiller de beste hopperne fra de nest beste?

– Det er veldig mange detaljer som skal stemme, så det er helheten i det du gjør som er avgjørende. Du behøver ikke være best på én ting, men summen av alle tingene du gjør er best, forklarer Velta etter en lengre tenkepause.

Og verdensmesteren har et poeng. De som er best, ender opp med et bra resultat nesten uansett hva de gjør. De har ikke nødvendigvis best spenst, den mest hensiktsmessige bevegelsen eller er best balansert på hoppkanten, men summen av alt de gjør, gjør at det likevel blir bra. Mye tyder på at Velta har klart å jobbe seg inn i denne kategorien selv.

– Hva er dine sterkeste sider som skihopper?

– Det er nok at jeg blir ganske revansjesugen, og at jeg glemmer ting fort. Det kan være bra, tror jeg.

– Og dine svakeste sider?

– Jeg kan nok være litt sta. Litt for sta, av og til.

Mye teknikk

Mens de fleste nordmenn vet, eller har et visst inntrykk av, hvordan Petter Northug jr. og de andre langrennsstjernene trener for å bli gode på ski, har de færreste et forhold til hvordan du blir god i hopp.

– I hovedsak trener vi teknikk. Det er det viktigste. Dernest er kanskje spenst det nest viktigste. I tillegg er det en rekke andre ting som er med på å gi gode forutsetninger, og vi bruker blant annet mye tid på mage og rygg, eller generell styrke i hele kroppen, fortsetter Velta.

Det å klare å holde forskjellige statiske posisjoner og kombinere det med kraft i beina, balanse og koordinasjon er ingen enkel øvelse. Det blir mange repetisjoner av spesifikke koordinasjonsoppgaver for å løse skihoppet på en mest mulig hensiktsmessig måte. I tillegg er hopperne avhengige av kontinuerlig evaluering og statussjekk.

– Det er veldig sammensatt, og du må alltid vite hvor du står og hvor du har ditt svakeste ledd. Når du har løst det, må du finne det neste. Det er alltid et eller annet som må bli bedre, påpeker Velta.

– Hvor mye trener en skihopper?

– Vi teller ikke timer, men vi trener hver dag. Noen dager er det tre økter, andre dager er det én økt. Du må hele tiden finne den balansen som gjør at du også har overskudd til å komme deg gjennom hverdagen, og særlig i sesongen hvor du også skal klare å holde den fysiske formen oppe.

Frykten forsvinner

I tillegg til en gjennomtrent kropp må en skihopper takle de mentale aspektene ved å sette utfor en hoppbakke. Det som kan virke avskrekkende på oss vanlige folk, er mer som en rutine å regne for Velta og lagkameratene.

– Frykten er der hvis du er usikker eller prøver noe du ikke er kjent med. Men med en gang du er kjent med situasjonen eller bakken, blir frykten mindre og mindre, forklarer Velta.

Når bommen slippes, fylles hodet med arbeidsoppgaver og følelser. Man kjenner etter om man gjør ting rett, og har en tanke om hva man skal gjøre. Igjen handler det om å få mange ting til å fungere sammen, og ikke minst repetere det mange nok ganger. Velta innrømmer at han er mer preget i skiflyvningsbakken, hvor hopperne trener langt mindre enn i en vanlig hoppbakke.

– Når du går opp i en skiflyvningsbakke hvor du kanskje ikke har hoppet på et år, kjenner man litt mer på frykten. Men det handler likevel om oppgaver som må løses, og det er dem vi har i hodet når vi hopper.

– Jeg tar gjerne alt

Det har alltid vært hopp som har stått Rune Veltas hjerte nærmest. Som barn prøvde han seg litt på telemark, men hoppingen tok raskt all tid. Det var der han hadde det gøy, og det gode miljøet i Asker og Bærum var heller ingen ulempe. At VM-drømmen, og vel så det, ble oppfylt i Falun legger imidlertid ingen demper på Veltas fremtidsplaner. Han er sulten på mer suksess.

– Målet fremover er å fortsette å utvikle meg som skihopper. Jeg synes jeg har mer å gå på. I tillegg vil jeg gjerne bli enda mer stabil i toppen og vinne andre ting. Det kommer et skiflyvnings-VM, OL og verdenscup, så det er nok av mål å jobbe mot, sier han i velkjent beskjeden stil.

– Du har ikke siktet deg ut ett spesifikt mål?

– Nei, jeg tar gjerne alt egentlig, svarer han og smiler.

Samtidig innrømmer han at det kan bli vanskelig å toppe medaljefangsten fra Falun.

– Det å ta fire medaljer i VM blir nok vanskelig å toppe. Da må jeg i så fall ta flere gull. Nå handler det om å evaluere sesongen. Finne ut hva som har vært bra og hva som har vært dårlig, hva som har fungert og hva vi har gjort. Så må vi finne en del nøkler å jobbe med til sommeren før vi er klare for ny sesong.

Og apropos mål og drømmer. Velta lot seg inspirere av lagkamerat Anders Fannemels verdensrekordhopp i Vikersund tidligere i vinter. Selv tror han det en gang blir mulig å hoppe ned mot 300 meter dersom det bygges bakker for det.

– Verdensrekorden er noe som trigger. Det er kult å ha verdens lengste skihopp, sier han.

Håper på oppsving

Etter VM-suksessen i hoppbakken er det lov å håpe på et oppsving for oppmerksomheten rundt skihopping. Velta understreker at han ikke føler de har noe å klage på, men lar det skinne igjennom at statusen i Norge gjerne kunne vært høyere.

– Vi er den største TV-idretten i vintersportssammenheng, og kanskje den mest populære av vinteridrettene i Tyskland og Polen. Hopp går bra, men interessen i Norge er nok litt lavere. Det hadde vært gledelig om vi hadde fått litt mer oppmerksomhet her hjemme, sier han.

En ting han derimot er svært fornøyd med, er poengsystemet som ble innført for noen år siden. Det som tidvis har fått kritikk for å være for komplisert, fungerer godt i Veltas øyne.

– Jeg synes i utgangspunktet det er veldig bra. Om det er 100 prosent rettferdig vet jeg ikke, men det er i hvert fall mye mer rettferdig enn det har vært tidligere.

Årsaken til positiviteten er at det sjelden er problemer med å gjennomføre hopprenn lenger. I år ble kun ett hopprenn i verdenscupen kansellert, og som utendørsidrett er kanskje det noe en må leve med. – Poengsystemet redder oss hvis det er værskifte i løpet av en konkurranse. Da har vi muligheten til å gå ned på bom, og man får kompensasjon for de endrede forholdene. Jeg synes det fungerer bra, og det har definitivt kommet for å bli, avslutter Velta til SKIsport.

Rune Velta

Alder: 25 år

Klubb: Lommedalens IL

Team: Kollenhopp

Personlig rekord: 243 m (Vikersund, 2012)

Meritter: To VM-gull, to VM-sølv og en VM-bronse, to NM-gull, to NM-sølv og tre NM-bronser