Thingnes Bø varsler formstigning etter nytt VM-sølv

På onsdagens normaldistanse i VM gikk Thingnes Bø et helt annet løp enn på sprinten som utgjorde mesterskapets første individuelle distanse. 26-åringen kom sent ned til høyden og var ikke like akklimatisert som de fleste andre.

I sølvløpet på 20-kilometeren merket han imidlertid bedring ute i løypa.

– Ja, veldig. I dag synes jeg at jeg løste løpet veldig bra. Dette er jo en drømmedistanse for Martin (Fourcade), som er oppvokst i høyden. Han er en utøver som kan gå jevnt fort uten å få noe særlig laktat (melkesyre). Jeg er litt motsatt og får veldig mye laktat. Så jeg er veldig fornøyd med gjennomføringen nå, sier Thingnes Bø til NTB.

– Sist vi gikk normaldistansen her i høyden, var jeg 1.40 minutt bak ham i langrennstid. Nå er jeg tilbake der jeg skal være.

Slapp å gå i kjelleren

Onsdag var stryningen kun 11 sekunder bak erkerivalen i ren langrennstid. Samtidig skjøt han raskere, men ett bomskudd mer gjorde at han til slutt var slått med 57 sekunder av Fourcade.

Thingnes Bø hadde muligheten til å sikre gullet med feilfri siste skyting. Da bommen kom, skjønte han at det ble sølv.

– Det var 38 sekunder fram og et halvt minutt bak (til bronsen). Så gikk jeg på litt og fikk høre at det var over 40 sekunder bak, samtidig som jeg visste at jeg ikke kom til å ta igjen Fourcade. Da kunne jeg slappe av litt og være bedre stilt for i morgen (parstafett).

– Jeg hadde ingenting å gå for, og jeg slapp å gå helt i kjelleren. Sølv ville det blitt uansett, sa mannen som nå har samlet tre VM-medaljer på fire distanser.

Sølvgutt

Gullet tok han på blandet stafett sammen med broren Tarjei Bø, Tiril Eckhoff og Marte Olsbu Røiseland på VMs første dag. På jaktstart og normal har han måttet nøye seg med 2.-plass.

– Du er blitt en sølvgutt?

– Ja, jeg er jo det. I VM for tre år siden tok jeg tre sølv. Det begynner å bli en sølvsamling etter hvert. Det er ikke bra, vet du, sier han lattermildt.

Underveis i løpet fikk han med seg at Fourcade bommet en gang på siste skyting. Franskmannen var ordentlig sint da han gikk over målstreken.

– Ja, jeg så det. Og det skjønner jeg godt. For han trodde sikkert at jeg kom til å benytte meg av sjansen jeg fikk. Heldigvis for ham klarte jeg ikke det. Så nå er han sikkert glad igjen.