Arnt Ove Archives - Skisport

Nils-Erik Ulset debuterte i Salt Lake: – Etter Beijing er det slutt!

Nils-Erik Ulset, som tidligere tangerte skiskytterlegenden Ole Einar Bjørndalens rekord, deler sin historie om å måtte omstille seg til Paralympics…

Nå er det kona Ingrid Kvendset Ulset og sønnen Olav (ett og et halvt), som skal få mye av oppmerksomheten.

I Pyeongchang for snart fire år siden tangerte han rekorden til skiskytterlegenden og forbildet, Ole Einar Bjørndalen. Med sine to medaljer hadde Nils-Erik klart kunststykket å vende hjem med medaljer fra fem forskjellige Paralympics etter hverandre. Akkurat det samme som Ole Einar hadde prestert i OL.

Sammenligningen med Ole Einar er spesiell av flere grunner. For i yngre år betydde Ole Einar noe helt spesielt for den ambisiøse ungdommen. Tidlig bestemte Nils-Erik seg for å bli verdensmester i skiskyting. Han skulle slå Ole Einar Bjørndalen, det store forbildet!

– Også storebror Jon Ola, som var to år eldre enn meg, var jo en jeg så opp til og som jeg prøvde å etterligne.

– Men jeg ville bli verdensmester, og jeg var fast bestemt på at jeg en dag skulle slå selveste Ole Einar Bjørndalen.

Nils Erik Ulset
PREMIESAMLING: Nils-Erik Ulset med deler av en fantastisk premiesamling. Bildet ble tatt i forbindelse med boka «Våre Skiskyttere» i 2018. Foto: Viktor Storsveen

Nils-Erik Ulset: – Sykdommen lurer

– Det var i 13-14-årsalderen at vi begynte å ane at det var noe som ikke stemte helt. Jeg snublet noen ganger på en måte jeg ikke tidligere hadde gjort. Mor og far begynte å lure på om jeg hadde fått den samme sykdommen som bestefaren min.

– Men var jeg fortsatt fast bestemt på at jeg en dag skulle kjempe i VM-løypene.

– Jeg vet ikke om jeg egentlig skjønte det som ble sagt den gang, eller i hvilken grad jeg tok det innover meg. Jeg nektet uansett å gi meg og tenkte fortsatt at jeg skulle nå de målene jeg hadde satt meg. Det var ikke snakk om å slutte med trening.

Som 16-åring flyttet Nils-Erik fra Tingvoll til Meråker. Fra den påfølgende våren, og fram til den høsten så vokste han mye. Mye endret seg.

– Det andre året i Meråker var Arnt Ove Johansen treneren min. Og det var han og noen av trenerkollegaene hans som ymtet frampå første gang at det var noe som het Paralympics og at jeg kunne komme til å oppleve noen fine turer, om jeg ble med der. Men jeg skulle jo ikke på «noen fine turer». Jeg skulle bli skiskytter!

Etter hvert ble det klart at Nils-Erik hadde fått den arvelige muskel- sykdommen «Charcot- Marie-Tooth» (CMT), oppkalt etter de tre legene som først beskrev sykdommen. Sykdommen gir muskelsvekkelse i beina.

– Skirenn i USA

Nils-Erik har senere fått forståelsen av at Arnt Ove kontaktet skiforbundet i forkant av initiativet som ble tatt på Meråker.

– Da jeg kom tilbake til 3. året på skolen, hadde vi fått Stig Ove Andersen som trener. Det var høsten 2001. Han sa rett ut: «Du, i mars skal det være et mesterskap i USA som går 14 dager etter OL i Salt Lake City.» Da tente jeg plutselig mer på tanken, og jeg fant motivasjon i det.

Derfra gikk alt i rekordtempo for 18-åringen fra Tingvoll. Han innså at han aldri kom til å bli en trussel for Ole Einar. Allerede i oktober var han på samling med rekruttlaget til Paralympics.

– Jeg ble kjent med de forskjellige øvelsene og hva de gikk ut på. Det var kun snakk om langrenn. Jeg fikk beskjed om å dra til Liatoppen og den kommende norgescupen. Der møtte jeg elitelaget til PL (Paralympics) for første gang.

Nils Erik Ulset
BEDRE ENN PÅ LENGE: Nils-Erik Ulset gjennomførte et meget positivt løp under sprinten på Sjusjøen og føler seg bedre enn på lenge. Foto: Viktor Storsveen.

Kronglete start

Øvelsen var 10 km klassisk, mens Nils-Erik var skiskytter og hadde kun konkurrert i fristil. Han fikk «juling».

– Dagen etter var det sprint, som gikk i fristil. Jeg «trynet» rett før mål og kom ikke til noen finale. Jeg lå an til andre- eller tredjeplass før fallet, men jeg vet ikke om noen fikk det med seg. Ikke sa jeg noe heller.

Nils-Erik ble uansett tatt ut til verdenscup i Frankrike litt senere. Distansen var 20 km klassisk. Heldigvis ble løpet avlyst. Men på Savalen litt senere fikk han vist seg fram.

– I januar var det 5 km fristil på Savalen, og der gikk det bedre. Jeg vant med over minuttet!

Nå var det tydelig at flere hadde fått øynene opp for den usedvanlig viljesterke og bevisste ungdommen fra Nordmøre. Påmeldingsfristen til Paralympics hadde allerede passert noen avgjørende datoer, men seieren på Savalen gjorde at gode krefter ønsket å gi han en ny sjanse i forhold «skirennet i USA».

– Tyskland hadde fortsatt ikke arrangert sitt nasjonale mesterskap. Jeg fikk starte på 5 km fristil sammen med svaksynte og ble femtemann i et solid løp.

Bare et par dager senere fikk Nils-Erik beskjeden han håpet på. Han var uttatt til å representere Norge i Paralympics i Salt Lake City, i mormonerstaten Utah.

Nils Erik Ulset
FINPUSSER SKYTEFORMEN: Nils-Erik Ulset finpusser skyteformen under høydesamlingen i Anterselva i 2019. Foto: Viktor Storsveen

Lurte treneren

Under samlinga i Yellowstone i forkant av PL tok Nils-Erik et valg han ikke angrer på. Det var et valg han ikke har fortalt til noen, før han nå avslører det hele!

– Vi hadde høydesamling rett på utsida av nasjonalparken i Yellowstone. Jeg ble ikke akkurat tatt imot med åpne armer da vi ankom. Noen hadde vel fått ansvaret for meg, men ingen tok det. Samtidig så var jeg helt ny, så ingen visste jo hvem jeg var heller.

– Kevin Kolstad var trener for kretslaget i skiskyting og hadde erfaring også fra sykkelsamlinger i høyden. Han hjalp meg med et treningsprogram før jeg reiste. Da vi møttes i Yellowstone i forkant av Paralympics, så viste jeg fram treningsprogrammet som Kevin hadde satt opp for meg.

– «Dette kan du ikke bruke», var svaret. I stedet fikk jeg et nytt. Jeg ga inntrykk av at det var det nye programmet jeg fulgte, men det var Kevins opplegg jeg benyttet. Formen kom og jeg følte meg veldig sterk. Samtidig følte jeg at de andre ikke hadde trua på meg.

Under et testløp over fire runder, kjente jeg det gikk veldig lett, men bestemte meg for å bryte etter tre runder. De andre løperne ga uttrykk for at de var tunge, og jeg ønsket ikke å vise hvor bra jeg følte meg. Jeg var uansett tatt ut til å gå, så jeg risikerte ingen ting.

Historisk gull

Skiskyting stod vitterlig også på programmet i Salt Lake.

– Jeg kom til Salt Lake uten eget luftvåpen. Skiskyting var første øvelse så jeg fikk låne våpenet til Ragnhild Myklebust. Hun ble på mange måter et forbilde for meg etter at hun vant fem gullmedaljer. Det var bare ett problem. Våpenet hennes hadde blitt liggende ute og blitt fuktig. Da jeg kom inn til første skyting og skjøt fullt, lå jeg på andreplass. Men på neste skyting fikk jeg store problemer. Våpenet fungerte ikke og jeg pådro meg tre bom og endte på sjuendeplass.

Fortsatt gjenstod 10 km og 20 km fristil i langrenn. Nils-Erik fikk stå over 5 km klassisk som endte med mye norsk gull.

Da feiringen hadde lagt seg, var det tid for Nils-Erik og 10 km fristil.

– Jeg fikk sekundering, men den var riv ruskende gal. Det handlet aldri om gull, ut fra sekunderingen, men da jeg kom i mål skjønte jeg ingen verdens ting. Jeg vant med over minuttet!

– Det var veldig stort å vinne. Samtidig var jeg så veldig innstilt på at jeg skulle lykkes, så det ble ikke slik enorm glede som man skulle tro. Det ble mer som en lettelse. Nå var det gjort!

Lederne skjønte ingen ting. Men nå ble jeg i hvert fall tatt godt vare på av folk fra Olympiatoppen.

På 20-kilometeren ble det mer gull på Nils- Erik!

– Jeg glemmer ikke da jeg kom til siste drikkepost og Olympiatoppens utsending sa: «Jeg er så sikker på at du vinner gull at jeg vet ikke om du en gang får drikke av meg!»

– Det ble et veldig godt løp og sekunderingsklokkene fungerte!

IMPONERT: Lars Berger (t. h.) lot seg imponere mang en gang av Nils-Erik i løpet av de fem årene han var trener for para-laget. Foto: Viktor Storsveen

Medalje i samtlige mesterskap

Det var en stolt 18-åring som vendte hjem med heder og ære til det trygge og gode Meråkermiljøet. Men han ble slett ikke båret rundt på gullstol av kameratene.

– Ja, jeg ble nesten «mobbet». «Du som er skiskytter, du vant jo ikke den øvelsen du skulle vinne, en gang!»

Nils-Erik Ulset har tatt medalje i samtlige mesterskap siden 2002 og fram til og med i dag. Det betyr 13 mesterskap på rad med medalje. Totalt har han vunnet 20 mesterskapsmedaljer, 13 i PL og 17 i VM. Av disse er tre PL-gull og fire VM-gull.

På Idrettsgallaen 9. januar 2010 fikk Nils- Erik prisen som årets funksjonshemmede utø ver året før. Tre individuelle VM-gull og sølv i stafetten sammen med Vegard Dahle og Trygve Larsen var stort.

I Vancouver i 2010 Vant Nils-Erik Norges eneste PL-gull. Derfor setter han også Olavsstatuetten, som deles ut av Adresseavisen, og som han fikk i etterkant av PL-gullet, svært høyt. I tillegg fikk Nils-Erik også Regjeringens Paralympiske Ærespris dette året!

– Nils-Erik har et bra toppidrettshode. I tillegg er han meget oppegående og han er veldig bestemt!

Det sa tidligere skiskytter og verdensmester i langrenn, Lars Berger, mens han var trener på landslaget for syns- og bevegelseshemmede i til sammen fem år.

Varslet mulig juks

Nils-Erik Ulset fikk mye oppmerksomhet i riksmedia halvannet år etter Sotsji-OL da han gikk ut og fortalte om opplevelsene han hadde hatt under lekene.

– Ja, jeg la merke til at de russiske utøverne gikk inn ei dør, mens utlendingene gikk inn ei annen dør. Russerne kom ut etter tre-fire minutter, og rakk ikke å avlevere noen prøve på den tida. Også en japansk og en tysk deltager registrerte det samme som meg, men ingen av de to har våget å stå fram offentlig, sier Nils- Erik som er veldig tilfreds med at IPC utestengte russerne i etterkant.

Han er likevel full av beundring for hvilke fantastiske leker russerne skapte for deltagerne i Sotsji.

– Det var helt rått. Et fenomenalt mesterskap. I ettertid er det riktignok en del som ikke er like bra, understreker Nils-Erik som også kan fortelle at de russiske vinnerne i Paralympics mottok statspensjon på samme nivå som utøverne som vinner olympisk gull.

STOREBROR: Nils-Eriks storebror, Jon Ola Ulset, har bronse i stafett fra junior-VM i 2000 og 34. plass fra v-cupen som store prestasjoner. Foto: NSSFs arkiv

Nils-Erik Ulset: -VM utrolig stort

I desember reiser Nils-Erik på høydesamling i Canmore. For høyden under vinterens PL i kinesiske Beijing blir en stor utfordring. I tillegg kommer vinden som kan skape svært store problemer, ikke minst for skiskytterne.

På Sjusjøen viste Nils-Erik veldig gode takter. Han var for eksempel ikke mer enn seks minutter bak den svakeste av de belgiske landslagsløperne!

– Samarbeidet ned den nye treneren, Anders Øverby, har vært veldig bra. Vi har jobbet veldig godt og strukturert foran sesongen og jeg mener selv at jeg er bedre nå enn på et par sesonger.

– Jeg ser fram til Beijing, som blir Paralympics nummer seks for mitt vedkommende, nøyaktig 20 år etter Salt Lake.

– Men likevel vil VM på Lillehammer i januar bety noe helt spesielt for meg. Der blir Inger og Olav med som tilskuere, og akkurat det blir jo en helt ny situasjon for meg.

Kona, Ingrid Kvendset Ulset, driver til daglig Elvebakken fysioterapi i Surnadal. Selv er Nils- Erik ansatt som konsulent for paraidrett i 50 prosent stilling i Møre og Romsdal Idrettskrets.