Bischofshofen Archives - Skisport

Odd Grette: –Trodde ikke det var så alvorlig!

Denne artikkelen er en fortsettelse. Les Del 1 her.

Odd Grette hadde selv landet med brystet og hodet først et par ganger, og var vel av det herdede slaget. Han regnet med at Lørenskog-hopperen ville reise seg og børste av seg snøen, slik de pleide.

– Da Nils-Per ble liggende skjønte jeg at det var alvorlig. Hjelpemannskaper kom løpende til og etter en stund ble han fraktet ut av bakken.

– Nils-Per var tidlig i satsøyeblikket og befant seg i en rotasjon over kulen. Likevel dro han på og hadde vel en tro på at skiene ville komme opp igjen, men i virkeligheten var han sjanseløs under de forholdene som var i bakken.

Små marginer

Grette understreker at det er små marginer mellom de hoppene der du klarer å rette opp svevkurven og der det går galt. Selv om du opplever en rotasjon av denne typen. Dessuten understreker han at Nils-Per var en dristig hopper.

– Jeg mener bestemt at Nils-Per på ingen måte rakk å starte et nedslag. Snarere gikk han framover på brystet og at hodet traff skiene med voldsom kraft i det han traff bakken. Mest trolig landet han rundt 95-metersmerket, rundt 15 meter bak de lengste svevene.

Da alvoret etter hvert gikk opp for den norske troppen, ble det også diskutert hvorvidt det var riktig å fortsette sin tilstedeværelse i hoppuka. Ulykken skjedde tross alt dagen før det første offisielle rennet.

– Jeg tror vel Terje Holm (lederen) kontaktet forskjellige personer, samtidig som han fikk rapporter fra sykehuset. Det var to grunner til at vi valgte å bli, uten at jeg husker alt veldig godt så lenge etter. Den ene var vel at det er viktig å komme i gang igjen med hopping etter en så viktig hendelse. Den andre grunnen var at vi på den måte kunne følge utviklingen tettere på der Nils-Per ble behandlet.

– Når det var slik at Bjørg, kona hans, hadde kontakt med han allerede to dager senere. Vi tok det helt sikkert det med oss som et positivt tegn den gang.

– Vi tenkte jo alle på Nils-Per og familien hele tiden. Likevel er det slik at samme hvor ille ting er, så er du i stand til å fokusere de øyeblikkene når du står på toppen og skal sette utfor, understreker Odd Grette.

Sterk sjetteplass

Odd Grette skulle oppleve sin beste internasjonale prestasjon nettopp i hoppuka i 1973/74.

Sjetteplassen i avslutningsrennet i Bischofshofen og 17. plassen sammenlagt, rager høyt. I tillegg tok han en imponerende åttendeplass under nyttårshopprennet i Garmisch tre år tidligere.

Kongepokalen fra Skuibakken i 1975, to NM-sølv og en NM-bronse i senior – for ikke å glemme EM-sølv og to NM-titler fra junior-NM, gjorde sitt til at Svene-hopperen ble regnet som en av de absolutt beste hoppere i flere sesonger.

Mens begge var guttehoppere og bodde hjemme, kunne Odd Grette se hjem til lagkompisen og fire år yngre Per Bergerud på andre siden av Lågen.

EN AV DE BESTE: Svene-hopperen Odd Grette var en våre aller beste hoppere på 1970-tallet.

Mye dramatikk

At Odd Grette var herdet i forhold til skader, kan en skjønne når han forteller om enkelte av opplevelsene. Som den gang han var 19 år.

– I Planica den gang var det litt tøft. Jeg tror ikke jeg ble tatt ut til å delta, men det var snarere slik at de som våget fikk være med. Bent Tomtum var blant de som ikke ønsket å delta dette året. Selv hadde jeg start nummer elleve. I prøveomgangen var det vel slik jeg minnes det, sju av de første ni startende som ikke gikk ut av bakken for egen hjelp.

– Det hjalp litt da Fridtjof Prydz, på startnummeret før meg, slapp seg ned på spissen av kulen, rundt 120 meter ned i bakken. Jeg gjorde det samme og klarte meg bra. I selve konkurransen endte jeg på ellevteplass.

Sin beste prestasjon i skiflyvning, mener Odd han gjorde i Oberstdorf i 1973 i et renn som til slutt ble avlyst.

– Vi brukte en del hopp på å bli dus med bakken, siden vi ikke hadde store nok bakker hjemme. Walter Steiner falt stygt på 179 meter under de krevende forholdene. Farten ble satt ned med en hel etasje i datidens stillas. Deretter ble hoppet kuttet med en meter. Da jeg hoppet ble jeg målt til 146 meter, før to østtyskere kom og landet på 70 meter. Da ble rennet avlyst. I det hoppet klaffet alt.

Et døgn på sykehus

I Lierberget i Vang skulle det gå på hodet også for Odd Grette.

– I motsetning til Nils-Per, var jeg alt for sein den gang. Men avslutningen ble veldig lik. Mens han hadde en rotasjon utfra hoppet som han egentlig ikke kunne stoppe, fikk jeg tuppene veldig opp og måtte presse meg fram for å komme over skiene. Da jeg kom over skapte jeg også en rotasjon som gjorde at jeg ikke kunne stoppe den.

– Jeg fikk ikke tatt meg for i landingsøyeblikket, og hælene traff unnarennet først, før brystet og ansiktet traff skiene og jeg slo helt rundt. Det endte med ett døgn på sykehuset og 14 dager uten skihopping, oppsummerer Odd Grette som i dag er 70 år.