Hopp Archives - Skisport

ALT DU TRENGER Å VITE OM OL!

Samleside med de siste resultatene og medaljeoversikt fra vinter-OL i Beijing 2022.

OL maskoten er Bing Dwen Dwen (en gigantisk pandabjørn). Det er Discovery Norway som har rettighetene til OL-sendingene frem til 2024 her til lands. Hovedkanalen for de olympiske sendingene er TVNorge (over 20 timer med sendinger hver dag), med Eurosport Norge som støttekanal, men samtlige øvelser vil kunne strømmes på Discovery+.

NETTSIDE OL BEIJING 2022

RESULTATER OL

NORGE I OL GJENNOM TIDENE

PROGRAM

 

FREDAG 18. FEBRUAR

Det store høydepunktet på fredag for folk flest er nok fellesstarten på skiskyting som starter klokken 10. Norge har flere medaljekandidater, og Johannes Thingnes Bø ønsker nok å revansjere sin 16.-plass fra Pyeongchang.

02:30-04:00 Freestyle ski, kvinner. Halfpipe, finale (TVNorge/discovery+)

04:00-04:45 OL-studio (TVNorge/discovery+)

05:10-07:25 Ishockey, menn. Semifinale (Eurosport Norge/discovery+)

05:30-07:00 OL-studio (TVNorge/discovery+)

07:00-08:20 Freestyle ski, menn. Skicross (TVNorge/discovery+)

08:00 Skiskyting, Fellesstart, kvinner

08:20-10:00 OL-studio (TVNorge/discovery+)

09:30-10:55 Skøyter, menn 1000m (Eurosport Norge/discovery+)

10:00-10:55 Skiskyting, menn. Fellesstart (TVNorge/discovery+)

14:10-16:25 Ishockey, menn. Semifinale (TVNorge/discovery+)

16:25-19:30 OL i dag. Høydepunkter fra dagens øvelser (TVNorge/discovery+)

19:30-21:00 OL-kveld (TVNorge/discovery+)

 

LØRDAG 19. FEBRUAR

Femmilen i Pyeongchang ble en stor skuffelse for det norske langrennslandslaget. Beste nordmann bak vinner Iivo Niskanen ble Martin Johnsrud Sundby på en femteplass som kom i mål over to og et halvt minutt bak finnen. Når paradegrenen som avslutter langrennsøvelsene for herrene nok en gang skal gjennomføres er det flere nordmenn som vil kjempe om de øverste plassene. Ett av spørsmålene er om Johannes Høsflot Klæbo klarer å holde en så lang distanse.

02:30-04:00 Freeski, menn. Halfpipe, finale (TVNorge/discovery+)

04:00-06:10 Alpint. Lagkonkurranse (TVNorge/discovery+)

07:00-09:30 Langrenn, menn. 50 kilometer fristil (TVNorge/discovery+)

09:30-10:00 OL-studio (TVNorge/discovery+)

08:00-10:40 Skøyter, fellesstart (Eurosport Norge/discovery+)

14:10-16:40 Ishockey, menn. Bronsefinale (TVNorge/discovery+)

16:40-19:30 OL i dag. Høydepunkter fra dagens øvelser (TVNorge/discovery+)

19:30-21:00 OL-kveld (TVNorge/discovery+)

 

SØNDAG 20. FEBRUAR

Marit Bjørgen kronet sitt siste OL med en overlegen seier på tremila i Pyeongchang. De åpenbare favorittene til denne øvelsen er selvsagt Therese Johaug og Frida Karlsson, men man skal ikke glemme sølvvinner fra Pyeongchang Krista Pärmakoski, og skulle det samle seg på slutten er det skummelt å spurte mot Jessie Diggins.

05:20-06:30 Ishockey, menn. Finale (TVNorge/discovery+)

06:30-07:30 OL-studio (TVNorge/discovery+)

07:30-09:40 Langrenn, kvinner. 30 km fristil (TVNorge/discovery+)

10:00-13:00 OL-høydepunkter (TVNorge/discovery+)

13:00-15:00 Avslutningsseremoni (TVNorge/discovery+)

 

 

MEDALJER PER 13.2.22

 

Dette er Norges medaljefangst i vinter-OL gjennom tidene
(gull-sølv-bronse):

* 2018 Pyeongchang: 39 (14-14-11) (rekord)

* 2014 Sotsji: 26 (11-5-10)

* 2010 Vancouver: 24 (9-8-7)

* 2006 Torino: 19 (2-8-9)

* 2002 Salt Lake City: 25 (13-5-7)

* 1998 Nagano: 25 (10-10-5)

* 1994 Lillehammer: 26 (10-11-5)

* 1992 Albertville: 20 (9-6-5)

* 1988 Calgary: 5 (0-3-2)

* 1984 Sarajevo: 9 (3-2-4)

* 1980 Lake Placid: 10 (1-3-6)

* 1976 Innsbruck: 7 (3-3-1)

* 1972 Sapporo: 12 (2-5-5)

* 1968 Grenoble: 14 (6-6-2)

* 1964 Innsbruck: 15 (3-6-6)

* 1960 Squaw Valley 6 (3-3-0)

* 1956 Cortina d’Ampezzo 4 (2-1-1)

* 1952 Oslo: 16 (7-3-6)

* 1948 St. Moritz: 10 (4-3-3)

* 1936 Garmisch-Partenkirchen: 15 (7-5-3)

* 1932 Lake Placid: 10 (3-4-3)

* 1928 St. Moritz: 15 (6-4-5)

* 1924 Chamonix: 17 (4-7-6).

 

 

 

 

 

Clas Brede Bråthen: – Takker familien for massiv støtte gjennom knalltøft år

STORFAMILIEN: Dette bildet tok Hege Bråthen initiativet til at ble tatt ved juletider i 2020. – Jeg hadde fått kreft-beskjeden, og sa at nå må vi sørge for å få tatt et bilde av oss alle – før det eventuelt ble for sent, forteller Hege til SKIsport. Fra venstre står: Silje Regine (27), Hege (48), Selma Sophie (12),  Sindre Andreas (23), Selma Sophie (12), Sirius (7) og Clas Brede (52). FOTO: Marteline Nystad. 

Continue reading «Clas Brede Bråthen: – Takker familien for massiv støtte gjennom knalltøft år»

Lagkompis om Stjernen-farvel: – Har gruet meg skikkelig

Johann André Forfang gleder seg ikke til å se Andreas Stjernen ta farvel som skihopper, men tror kompisen blir å se i en trenerrolle i framtida.

Torsdag gjør 30 år gamle Stjernen sine aller siste hopp på toppnivå. Avskjeden skjer, nær sagt som seg hør og bør, på hjemmebane i Granåsen. Veteranen kommer til å bli hyllet både av lagkamerater og familie og venner på tribunen.

Landslagskompis Johann André Forfang har i likhet med Stjernen hatt base i Trondheim i en årrekke. De to har holdt sammen i treningshverdagen, og tromsøværingen Forfang innrømmer at følelsene er blandede rundt torsdagens Stjernen-farvel.

– Dette har jeg gruet meg skikkelig til, sier Forfang til NTB – og utdyper hva det har betydd å ha Stjernen rundt seg i hverdagen:

– Han er en veldig god treningskamerat og en god kompis å ha med på tur. Det er han jeg har hatt å matche meg mot siden jeg kom inn på landslaget som ung gutt. Rent sportslig har han betydd enormt mye, og rent sosialt og utenomsportslig har han vært en helt fantastisk person å være på tur med.

Tror på trenerkarriere

Robin Pedersen har ikke like lang fartstid som Forfang i verdenscupsirkuset, men tilhører også gjengen av Trondheim-baserte hoppere. Da ranværingen fikk sin debut i hoppuka denne sesongen, delte han rom med rutinerte og sindige Stjernen.

– Det er mange på laget, men det er vanskelig å erstatte Andreas. Det er det ingen tvil om, sier Pedersen til NTB og trekker fram lagkameratens alltid tilstedeværende smil som noe han vil savne.

Når Stjernen nå avslutter karrieren, blir det redusert reisebelastning og mer tid til å være hjemme hos samboer Elisabeth Sundnes og datteren Ella. Det har naturlig nok bidratt til beslutningen om å legge opp.

Forfang håper og tror at Stjernen på sikt kan bli å se i en posisjon i hoppmiljøet igjen.

– Vi vet at han har enormt med kunnskap og kompetanse som vi gjerne vil beholde i Hopp-Norge, og jeg tror absolutt han blir sulten på å komme tilbake etter noen år. Jeg håper han blir med på trenersiden på sikt, sier tromsøværingen til NTB.

Innholdsrik karriere

Hovedpersonen ser i første omgang ikke mye lenger fram enn torsdagens karriereavslutning i Granåsen. Der vil han takke for seg med stil.

– Jeg drømmer om å avslutte på topp, men særlig realistisk vet jeg ikke om det er. Jeg håper å få ut så gode skihopp som mulig, så får vi se hvor langt det holder, sier Stjernen til NTB.

Han legger ikke skjul på at det er fint å takke for seg nettopp i Granåsen. Farvel tar han ni år og tre måneder etter at han fikk sin verdenscupdebut på Lillehammer i desember 2009. Den første pallplassen kom i skiflygingsbakken i Oberstdorf 16. februar 2013. Da ble Stjernen andremann.

Karrierens første og eneste verdenscupseier kom også i skiflyging. 13. januar i fjor sto han på toppen av pallen i østerrikske Kulm. Der utlignet han pappa Hroars ene verdenscupseier.

En individuell mesterskapsmedalje fikk derimot verken far eller sønn Stjernen oppleve. Andreas var til gjengjeld med på det norske laget som tok laggull under OL i Pyeongchang i fjor vinter. Gull ble det også i lagkonkurransen i skiflygings-VM noen uker tidligere, og i 2017 bidro han til at det ble norsk VM-sølv i lagkonkurransen i Lahti. Nylig ble det i tillegg VM-bronse i blandet lagkonkurranse i Seefeld.

Karrierens aller siste tittel tok Stjernen så sent som i januar da han ble norgesmester for tredje gang i nettopp Granåsen.

Fakta om Andreas Stjernen

* Alder: 30 år (30. juli 1988)

* Klubb: Sprova

* Bosted: Trondheim

* Meritter:

* OL: 1 gull (lag 2018)

* VM: 1 sølv (lag 2017) 1 bronse (mixed lag 2019)

* VM skiflyging: 1 gull (lag 2018)

* Verdenscupen: 1 seier (skiflyging i Kulm 2018)

* NM: 2 individuelle gull

* Aktuell: Hopper torsdag sin aller siste internasjonale konkurranse på toppnivå i Granåsen.

NTB

Østerriksk hopptopp frykter Stöckl aldri kommer hjem

Østerriksk hoppsport trøblet sist sesong. Nå starter veien tilbake mot herredømmet i verdenscupen. Hopptoppen Harald Haim har vært i Norge på spionoppdrag.

– Jeg skal se litt nærmere på dressene til Norge, gliser Haim under storsamlingen i Midtstuen.

Han er hoppsjef på skigymnaset i Stams og sentral i Østerrikes skiforbund. Det mange ikke vet er at Alexander Stöckl neppe hadde vært norsk landslagssjef uten anbefalingen fra Haim i 2011.

– Jeg håper Alex og Werner Schuster (tysk landslagssjef) kommer hjem igjen. Begge nyter stor suksess ute. Kommer de hjem, kan vi dra nytte av trenertalentene våre som reiste ut, sier Haim.

Stöckl har flere ganger avvist interesse fra hjemlandet. Østerrikeren har skrevet kontrakt med Norge til etter Beijing-OL i 2022.

– Jeg vet ikke om Alex noen gang kommer hjem som hovedtrener for Østerrike, for jeg har et klart inntrykk av at han trives veldig godt i Norge. Familien storkoser seg. Datteren vokser opp som norsk. Jeg har snakket med ham om det, og Alex sier det vil bli en utfordring å få datteren til å lære tysk, sier Haim.

– Jeg tror ikke det blir den profesjonelle karrieren hans som avgjør, heller hva familien ønsker. Det er de som er de viktigste i livet hans. De bestemmer om de blir i Norge, eller om de reiser hjem. Ikke glem at moren til Alex er britisk, så han er jo kosmopolitisk, sier den mektige østerrikske hopptoppen til NTB.

Han avviser at Stöckl og Schuster er østerriksk hoppsports to tapte sønner.

– Nei, det er de ikke. Da de dro, så hadde vi Alexander Pointner som en svært suksessrik hovedtrener. De hadde ingen muligheter til å nå til topps den gangen, og da var det klokt å hoppe på tilbud fra utlandet. De dro ikke til Tsjekkia og slike nasjoner, men til Norge og Tyskland – som sammen med Østerrike og tidligere Finland er de største landene i skihopping. Det er en stor ære å være landslagssjef i Norge, sier Haim.

Byttet trener

I hjemlandet er Heinz Kuttin borte som landslagssjef. Han trakk seg etter en sesong med mye kritikk og svake resultater – og havnet i stedet i Kina. Bare Stefan Kraft berget noe av inntrykket hos den vaklende hoppstormakten. Nå skal den tidligere storhopperen Andreas Felder løfte Østerrike tilbake i verdenstoppen.

– Ikke glem at vi har hatt ti veldig gode år, langt bedre enn noen kunne forestille seg. Det er naturlig at det går litt nedover igjen. Men når det faller så fort, er det noe man ikke har gjort bra nok. Kanskje var bi ikke godt nok forberedt (foran OL-sesongen). Vi fikk problemer på alle nivåer, selv om vi er fornøyd med tre medaljer i junior-VM. Det er ingen tvil om at vi tok flere feil beslutninger enn vanlig. Det handler om trening, utstyr, utvikling, sko, dresser og bindinger, mener Haim.

– Kuttin burde vært tydeligere i lederstilen. Det var ikke litt dårlig eller ikke i nærheten av godt nok, slik han sa. Det var altfor dårlig. Du må være tydelig for å bli bedre igjen, fortsetter hoppguruen.

Nå varsler han ny start for østerriksk hoppsport.

– Det ser lysere ut. Flere ressurser er blitt gjort tilgjengelig og vi får en bedre aldersmessig miks. Det kommer mange unge som holder verdenscupnivå.

– Så nå blir dere vanskelige å slå igjen?

– Det er Norge som er vanskelig å slå. Du har også Tyskland og Polen, men det er Norge som lag som vi må prøve å nøytralisere, slår Haim raskt tilbake.

Snudd på hodet

Hoppsjefen her hjemme, Clas Brede Bråthen, vet nesten ikke hva han skal si.

– Situasjonen er helt snudd på hodet fra jeg begynte i 2004. Da handlet det først om å slå finnene. Da vi klarte det, kom Østerrike og tok over fullstendig. Så kom Slovenia med en av tidenes beste hoppere i Peter Prevc og Polen med Kamil Stoch. Da snakker vi store idrettsutøvere, og så mener Østerrike at vi er den nasjonen som skal slås. Da har vi klart å oppnå ganske mye, sier sportssjefen.

– Jeg ser fortsatt på Østerrike som en sterk hoppnasjon. Forrige sesong var ikke bra nok, men vi kan havne i den samme situasjonen. Det blir helt katastrofe her hjemme om vi får samme sesong som Østerrike hadde nå sist. Det er ekstremt hyggelig at østerrikerne omtaler oss som nasjonen å slå i hoppbakken, sier Bråthen.

Sponsortørke for Gull-Maren

Maren Lundby herjet i hoppbakken sist vinter, men verken OL-gull eller sammenlagtseier i verdenscupen har ført til noen pengefest.

– Jeg har ikke jaktet spesielt på nye sponsorer. Jeg regner med at interessen er større enn før, men jeg har ikke merket noe løft, sier en forundret Lundby til NTB.

– Flere sponsorer vil gi meg større trygghet, spesielt for framtiden. Jeg har valgt å fokusere på trening og hopping i sommer, fordi jeg tror fokus på hoppingen og gode resultater over tid vil være mye mer verdt.

Et blaff?

– Frykter du at sponsorene tror OL-gullet bare var et blaff?

– Jeg har planer om å vise at jeg ikke er noe OL-blaff. Jeg skal vare i mange år. Jeg vil vise at jeg skal være med i dette sirkuset i mange år, sier Kolbukameratene-hopperen.

Hun satte kvinnehopping voldsomt på kartet her hjemme. OL-gullet i Pyeongchang ble raskt fulgt opp med sammenlagtseier i verdenscupen. Lundby er kun den fjerde norske skihopperen som vinner krystallkula.

Lundby er ikke tom på ideer for hva hun kan bidra med overfor sponsorene.

– Jeg er klar til å stille opp. Det er viktig at vi har samme verdier og kan stå for de samme. De får ekte vare fra Toten. Jeg er ydmyk og entusiastisk. Kanskje kan jeg være personlig trener for en stor bedrift. «Få sprettrumpe med Maren Lundby», humrer Lundby i sommervarmen.

Hun drar inn drøyt 100.000 kroner årlig i personlige sponsorer. Lokalt er velviljen stor til å hjelpe Bøverbru-jenta.

– De fleste kommer fra Toten, Lillehammer og Trysil, så det hopper inn penger fra begge sider av Mjøsa, sier Lundby.

Bonanza

Hoppsjef Clas Brede Bråthen smiler der han går rundt blant over 220 barn på sommersamlingen i Midtstuen.

– Det er stor forskjell på Marens popularitet i fjor og i år. Det er bonanza her. Nå er Maren den store. Hun er en meget reflektert ung dame som vet at hemmeligheten bak suksess er hardt arbeid over tid, sier sportssjefen.

– Synes du det er rart at sponsorene ikke viser mer interesse?

– Hun kommer til å bli en av vinteridrettens største profiler. Hun gjør seg ikke bort i noen sammenhenger. Jeg tror ikke engang Bjørn Wirkola var like god og dominerende i sesong. Var han på pallen i alle renn? Men du må være en ener over tid. Én knallgod sesong er ikke nok. Derfor kan hennes markedsverdi sammenlignes med store utøvere som Marit Bjørgen og Aksel Lund Svindal, som begge har dominert i sine idretter i en årrekke.

Charterferie neste

– Hva får man i Maren Lundby?

– Hun har glimt i øyet og humor. Hun er ikke kjedelig, selv om hun er ekstremt flink på skolen og ekstremt grundig i alt hun gjør. Hun har den lille totningen i seg. Det kommer en del meldinger som det ligger bra tyngde bak. Det er humor med snert. Det vil folk få ser mer og mer av jo mer Maren vinner, mener Bråthen.

Lundby vant onsdagens Queen of The Hill-konkurranse i Midtstuen. Nå venter en uke med ferie i Syden.

– Jeg drar til Kreta med familien. Det blir trening på morgenkvisten, soling resten av dagen. Men jeg er litt rastløs av meg, så jeg må spille litt vanntennis. Jeg blir litt lei mot slutten av dagen og er litt for urolig til å ligge stille i solen hele dagen. Nå blir jeg vel snart Charter-Maren, humrer Lundby bare dager før hun hopper på chartertur.

(©NTB)

Møt en sommerlig Robert Johansson

Vi møter skihopperen Robert Høneren Johansson i en sommerlig forkledning på Lillehammer, stedet han er oppvokst på. Selve intervjuet kommer i neste utgave av SKIsport, men vi gir en liten forsmak her.

Johansson treffer SKIsport i bunnen av Lysgårdsbakken. Det er 25 varmegrader, og det er ikke fritt for litt svette i den velkjente barten. Han smiler og er i strålende humør. Selv om han har en «hoppfri» måned holder han hjulene i gang med daglige økter.

–Joda, mai måned er forholdsvis rolig rent hoppmessig, men jeg trener selvsagt hver dag. Nå har jeg nettopp gjennomført en styrkeøkt, sier han.

Johansson er med sine 28 år, er en erfaren hopper, men det er først de siste to sesongene han virkelig har slått gjennom. Denne vinteren har vært helt magisk for Vingnes gutten, med bronse både i normalbakke og i stor bakke, og lag gull under Vinter-OL 2018 i Pyeongchang. Like etter vant han NM gull i stor bakke i Holmenkollbakken, og fikk tildelt kongepokalen.

–De to siste sesongene har vært avgjørende for videre satsing, og etter OL er jeg tent som aldri før. Nå kan jeg leve av idretten, og det gjør treningshverdagen mye enklere. Jeg stortrives som hopper, sier Robert Johansson.

 

Les hele intervjuet i kommende utgave av SKIsport.

 

Tekst og foto: Kristin Roset

 

 

Stjernen fortsetter som skihopper

Andreas Stjernen tar én sesong til i hoppbakken. Skadeplagede Kenneth Gangnes beholder landslagsplassen, mens opprykk venter for Halvor Egner Granerud.

Og Maren Lundby får selskap av Silje Opseth og Anna Odine Strøm når kvinnelandslaget utvides fra én til tre hoppere.

Det var hovedtrekkene da Norges Skiforbund onsdag presenterte verdenscuplagene i hopp foran VM-sesongen.

En som må vente er kometen Marius Lindvik (19). Hoppledelsen mener Frogner-gutten har godt av ytterligere ett år på B-landslaget (toppidrettssatsingen).

Andreas Stjernen har vurdert å legge opp etter sesongen. Sprova-hopperen måtte gå noen runder med seg selv før han bestemte seg for å bli med videre.

Det var også usikkert om skadeforfulgte Kenneth Gangnes ville beholde landslagsplassen når han gjør comeback for fjerde gang etter korsbåndoperasjon. Bekreftelsen ble offentliggjort onsdag.

Herrelandslaget utvides til sju hoppere når Granerud rykker opp til fast A-landslagsplass.

Landslagsuttak 2018/19-sesongen:

Menn: Andreas Stjernen (Sprova), Anders Fannemel (Hornindal), Robert Johansson (Søre Ål), Johann André Forfang (Tromsø SK), Daniel-André Tande (Kongsberg), Halvor Egner Granerud (Asker), Kenneth Gangnes (Kolbukameratene).

Kvinner: Maren Lundby (Kolbukameratene), Silje Opseth (Holeværingen), Anna Odine Strøm (Alta).

(©NTB)

Historisk hopp gull

Johann André Forfang fra Levanger, Andreas Stjernen fra Kongsberg, Daniel-André Tande og Robert Johansson fra Lillehammer kunne feire stort etter historisk hopp gull i går.
Vi gratulerer hopp gutta og hopp Norge så mye!

 

Ulykkesfuglen «wounded knee»

Jeg var på vei inn for landing. Men venstre fotvinkel ble feil. I den posisjonen er beinet på sitt svakeste, forklarer han og holder ut beinet for å vise. Skia tok tak og jeg dro rett på snørra. Og gjett om jeg skjønte hva som skjedde? Det var ikke mye å lure på. Jeg visste instinktivt at kneet gikk fløyten. Jeg har nemlig gjort dette før, smiler han tørt av minnene fra hoppanlegget i østerrikske Stams.

– Hva tenkte du?

– Jeg ble helt tom. Dette var jo det siste som skulle skje. Og så skjedde det. Igjen!

Ferden gikk rett til sykehuset. Umiddelbart kom han under kniven til sin «gamle venn» doktor Christian Finck i Innsbruck. Dermed kunne den populære hopperen fra Kolbu på Toten belage seg på et nytt langt skadeavbrekk og blytung opptrening. Forskjellenfra de to foregående var at det denne gang dreide seg om venstre kne.

HJELPER UNGE HOPPERE

For å korte ned «ventetiden» bidrar han nå som trener for hopperne ved Norges Toppidretssgymnas på Lillehammer.

– NTG systemet har gitt meg så mye, så det å få gi noe tilbake er bare flott. Faktisk et ønske fra min side, sier han. Samtlige landslagshoppere har gjennomført trenerkurs 2, som en del av det å være på landslaget under Stöckl & co. Dermed var Kenneth mer enn klar da ass. sportssjef ved NTG Halvor Persson tok kontakt. Fra i høst har Kenneth vært en del av trenerteamet til ungdommene på hopplinja.

– Jeg er veldig glad for at vi fikk til dette opplegget. Det gir meg mye. I tillegg til at jeg slipper å føle meg alene får jeg opprettholdt kontakten med hoppmiljøet. Og jeg er ikke i tvil om at dette bidrar til å gjøre meg til en enda bedre skihopper, sier han.

«NTG systemet har gitt meg mye, så det å få gi noe tilbake er bare flott. Faktisk et ønske fra min side.»

ER MED PÅ ALT

Så håper jeg at jeg bidrar med litt ekstra som elevene har nytte av.

– Som hva da?

– Jeg er jo med og tipser litt på utstyrsfronten. Jeg er med på treninger både inne, ute og i bakken. I tillegg er det noen som får litt ekstra oppfølging av meg. Men jeg har ikke overtatt hoppere fra noen andre trenere altså, er Gangnes nøye med å tilføye.

Han håper at de unge hopperne får en ekstra fordel av å få innsikt i hans ferske erfaring som nivå 2 trener. Og at elevene har tro på treneren, er det liten tvil om. For da SKIsport forleden var tilstede under en økt i Håkons Hall på Lillehammer, var det lite ureglementert å spore balnt elevene. Ungdommene viste tydelig at dette var noe de satte pris på. Eneste ytringene var stønn og lyden av «god» smerte…

– Å bli trent av en av verdens beste er jo selvfølgelig enormt motiverende for oss, svarte de entydig etter basisøkten.

REDDET AV FJORÅRSESONGEN

Etter å ha vært alvorlig kneskadet to ganger tidligere, ville man tro at «legge opp tanken» har streifet totningen. Men han har fra første stund vært innstillt på å kjempe seg tilbake i bakken. Og nå helt til topps. Igjen. Han fikk skikkelig blod på tann etter fjorårets triumfer.

– Hvordan har rekonvalesensen og opptreningen forløpt?
– Det har vært blytungt, svarer han.
– Du vurderte ikke å legge opp?

27-åringen drar litt på det. Tenker.

– Om jeg ikke hadde hatt resultatene fra sist sesong, så hadde det vært kroken på døra. Men nå vet jeg at jeg har kapasitet til å kjempe med de beste. Og vinne. Dermed fant jeg motivasjon til å fortsette. Det var egentlig et enkelt valg, forteller han.

GRÅT AV GLEDE

Etter at han kjempet seg tilbake etter sin andre korsbåndskade ble Gangnes betegnet som et medisinsk under av landslagssjef Alexander Stöckl. Om han nå atter skulle klare bragden å klatre helt til verdenstoppen, blir totningen hoppsportens svar på Aksel Lund Svindal. Alpinisten er også rene føljetongen når det gjelder skader –- etterfulgt av sensasjonelle comeback.
Dog er det en forskjell. Gangnes har kanskje måttet jobbe mest med motivasjonen. All den tid han ikke var blant de aller beste før skadene begynte å stikke kjepper i hjulene. Det var først etter den andre kneskaden han slo til for fullt. Og det gledet mange. Da han tok sin første verdenscupseier på Lillehammer i fjor rant tårene i strie strømmer. Konkurrenter, trenere, lagkamerater og fans gråt åpenlyst. Ikke ett øye var tørt hos de som kjente historien. Ei heller hos undertegnede…

INNFRIDDE

Gangnes må ha hatt en indre stemme – antagelig med finsk aksent – som gjorde det mulig å motivere seg. Æren for det kan Stöckls forgjenger, finske Mika Kojonskoski, ta sin del av. Finnen som nå er toppidrettsjef i hjemlandet, var henrykt over Gangnes ubestridelige hopptalent da han var Norge-sjef. Finnens forventninger har Kenneth til fulle 49 innfridd gjennom fjorårsesongen. Det begynte med andreplass og derretter verdenscupseier på Lillehammer. Noen uker senere kom det som til nå rager høyest for Kenneth; andreplassen i Nyttårshopprennet i Garmisch Partenkirchen i hoppuka. I innsbruck fulgte han opp med tredjeplass.

I KNE

De to første skadene var i høyre kne. I sommer var det derimot venstre kne som skulle til pers. Da han landet forkjært under trening i hoppbakken i Østerrikske Stams -– Østerrikes hoppsenter, var det fremre korsbånd, samt menisken; som gikk fløyten.

– Hvis det hadde vært høyre kne en gang til, ville jeg vært ferdig som hopper, fastslår ulykkesfuglen alvorlig.
– Hva om du ikke hadde hatt resultatene fra fjorårsesongen?
– Da hadde jeg lagt opp, svarer han kort.

Men nå ser han fremover istedet.

SNART UT Å FLY

– Opptreningen har gått veldig bra. Jeg har ikke hatt tilbakeslag i det hele tatt, sier hopperen som har bodd på Lillehammer i en årrekke.
Det var rett før verdenscupsirkuset inntok Lillehammer før jul at SKIsport fikk iført han indianerantrekket.

– Jeg håper å kunne hoppe igjen i løpet av noen uker, sa han der han sto i lånte fjær.
Men uansett går vinterens VM i Lahti fløyten. Gangnes depper ikke mye over det.

– Det er et OL i 2018 som er målet nå, avslutter han.

Måtte han lykkes. Igjen.