Lørdagens VM nyheter

Fest i vente for Østberg: – Flere medaljer føltes som gull

Ingvild Flugstad Østberg avsluttet VM med sølv og ny plass på pallen. – Som en drøm og mer enn det, oppsummerer hun Seefeld-dagene.

Østberg kjempet Sveriges nye yndling, Frida Karlsson, i kne i kampen om sølvet på lørdagens tremil. De to kom inn godt bak VM-dronningen Therese Johaug.

– Mitt mål og drøm var å ta min første individuelle VM-medalje. Nå sitter jeg her og har tatt fem medaljer her på fem konkurranser, sier Østberg.

– Det har bare vært en drøm, ja faktisk mer enn det også. Det er ikke bare å gå ut og ta fem medaljer. Så jeg er veldig stolt og glad. Flere av disse medaljene har for meg føltes som gull. Det kunne ikke gått noe bedre for min del.

Overrasket

– Jeg har ikke gått så mange gode tremiler i skøyting før. Jeg vet ikke om jeg en gang har vært topp fem tidligere. Det ble et fint punktum å møte Therese rett etter målgang.

Østberg har mye av familien på plass. Kjæresten er hjemme.

– Det skal bli hyggelig å se ham etter en måned (på reise), sier hun.

– Dersom vi går en tur på by’n, så blir vi nok ikke alene. Vi har ikke vært så harde på gassen når det gjelder festingen tidligere. Jeg er ikke best på det, men jeg sa at dersom jeg tok medalje i dag, så skulle jeg ta en real fest. Det lovte jeg.

– Hvem er best til å feste?

– Det er den samme (Johaug) som er best i skiløypa, sier Østberg.

(©NTB)

 

 

Seefeld, Østerrike 20190302.
Therese Johaug etter seier på 30 km fellesstart fri teknikk i ski-VM i Seefeld.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Full VM-fest for Johaug, gullrushet stoppet med utklassing

Therese Johaugs VM ble en knockout. Tre gull og et sølv gir henne cirka 1,7 millioner kroner i bonuser etter et psykisk knallhardt mesterskap.

Lørdag ettermiddag kunne hun slippe ned guarden i Seefeld. Planen hadde fungert og gitt nesten full uttelling.

Etter den lange utelukkelsen for en positiv dopingprøve avlagt høsten 2016, har hun vært uslåelig i distanserenn siden comebacket på Beitostølen i november.

Bare stafetten endte uten gull. Der fikk Johaug en nesten umulig oppgave på sisteetappen for Norge.

På tremila lørdag hadde hun selskap en stund. Så måtte de andre gi opp å holde farten hennes. Ingvild Flugstad Østberg tok sølvet foran Sveriges Frida Karlsson.

– Jeg er veldig stolt over meg selv over at jeg står her i dag med bare førsteplasser (individuelt). Det har til tider vært hardt å stå i det de siste to årene, sier Johaug.

Hun forteller om tøft press, bruk av psykolog gjennom VM, noen tårer på rommet i Seefeld og frykten for å bli syk.

– I Seiser Alm (høydeopphold) var jeg nesten livredd hver morgen for at jeg våknet med sår hals eller var forkjølet. Jeg som aldri har vært mye på Antibac har jo spritet hendene tusen ganger om dagen for å passe på at jeg ikke skulle bli syk, sier Johaug.

Selskap

Johaug gikk glipp av OL i Sør-Korea. Hun sikter nå mot Beijing-lekene i 2022.

– I bakhodet har jeg lyst til å gå OL, men det kommer jo helt an på hvordan ting utvikler seg de neste årene, sier Johaug på spørsmål fra NTB.

Da TV 2 lurte på om hun kunne ta en Bjørgen, bli mamma og så komme tilbake som skiløper, svarte Johaug at «det har jeg ikke tenkt på».

– Vi har fantastiske utøvere, sa sjefsmører Stein Olav Snesrud til NTB mens han pakket ned Johaugs gullski fra tremila.

Det paret hadde hun ikke benyttet i konkurranser i Seefeld før hun fullbyrdet sitt gull-hattrick lørdag.

Etter rennet ventet en medaljeutdeling på kvelden for Johaug, før møter med mange av de private sponsorene. De var det 65 av på plass i Seefeld, og ingen hadde fått møte Johaug mens hun var i konkurransemodus.

På vei

VM har vist at Johaug må se opp for det svenske stortalentet Frida Karlsson framover. 19-åringen avslørte det mange visste: Hun har ekstrem hjerte- og lungekapasitet til å være tenåring.

Johaug er nå oppe i ti VM-gull. Neste mesterskap går i Oberstdorf om to år.

Superstjernen kommer hjem med mer gull og mer velholden økonomisk enn for to uker siden. Dette er hennes VM i tall:

* 4 konkurranser.

* 3 gull (10 km, 15 km og 30 km).

* 1 sølv (stafett).

* Gjennomsnitt seiersmargin: 35,53 sekunder.

* Største/minste seiersmargin: 57,6/12,2 sekunder.

* FIS-bonuser 412.000 kroner.

* Ca 1,7 millioner kroner totalt i VM-bonuser inkludert FIS og private sponsorer.

 

Ragnhild haga

Ragnhild Haga: Foto: Henrik Aasbø

Haga: – Et steg i riktig retning

Ragnhild Haga ble nummer ti på VM-tremila. Hun angret ikke på at hun reiste til Seefeld for å gå mesterskapets avslutningsdistanse.

Forrige sesongs dobbelte OL-mester har en tung vinter bak seg og ble VM-reserve helt fram til lørdagens tremil. Der fikk hun tidlig problemer med å henge med teten.

I mål var hun slått med nærmere to og et halvt minutt av verdensmester Therese Johaug.

– Jeg vil si det er et steg i riktig retning. Jeg klarte å «pushe» bedre nå. Det var ikke sånn at jeg bare gikk der og ble stiv, sånn det var på en del renn før. Om jeg ikke er helt tilbake, er det i hvert fall litt bedre, oppsummerte Haga.

Hun ga egen innsats merkelappen «OK».

– Jeg skulle gjerne kjempet noen plasser høyere opp. Jeg følte meg bra midtveis og dro litt. Deretter kviknet Kalla til, og da skulle jeg gjerne vært med henne, sa Åsen-løperen.

Kalla ble til slutt nummer fem.

– Alt i alt ble det litt for dårlig til å kjempe topp seks, som jeg kanskje hadde håpet å gjøre. Men jeg er glad jeg reiste ned hit og gikk dette rennet, sa Haga.

Hun må nå rette blikket mot tremila i Holmenkollen kommende helg.

Les SKIsports portrett intervju med Ragnhild Haga.

Norsk medaljerekord

Therese Johaugs gull og Ingvild Flugstad Østbergs sølv på tremila i Seefeld sørget for norsk medaljerekord i ski-VM.

Lørdagens dobbeltseier ga Norges ellevte gull og medalje nummer 20 og 21 i mesterskapet i Østerrike. 21 medaljer har norske utøvere aldri tidligere tatt i et VM i nordiske grener.

Under mesterskapet på hjemmebane i Oslo for åtte år siden og Falun-VM i 2015 ble sluttfasiten 20.

Og fortsatt gjenstår det flere norske medaljemuligheter i Seefeld.

Mot gullrekord?

Et gullrush a la det man har opplevd i Østerrike den siste drøye uka har man bare opplevd én gang tidligere. Også under Falun-VM i 2015 sto norske utøvere på toppen av pallen 11 ganger.

Før mesterskapet i Sverige lød den gamle gullrekorden på åtte og stammet fra Oslo i 2011 og Val di Fiemme i 2013.

Nå er gullrekorden tangert og kan stå for fall.

Seefeld-VM har også vært rekordsterkt for norske langrennsløpere. Therese Johaugs tremilstriumf var gull nummer ni. Også det mangler sidestykke i VM-historien.

Foran søndagens femmil står de norske langrennsherrene med full gullpott. Sist Norge tok samtlige gull på herresiden i et mesterskap var helt tilbake i Bjørn Dæhlie og Vegard Ulvangs velmaktsdager. Nærmere bestemt under OL i Albertville 1992.

Avviser problemer

FIS-president Gian Franco Kasper avviser at den kolossale norske dominansen er problematisk.

– Om det blir for mye Norge? Nei, de har bare gjort det fantastisk, sier han til NTB.

Slik har den norske medaljefangsten vært i de ti siste verdensmesterskapene på ski (gull-sølv-bronse):

* 2017: 7-6-5

* 2015: 11-4-5

* 2013: 8-5-6

* 2011: 8-6-6

* 2009: 5-4-3

* 2007: 5-4-7

* 2005: 7-5-7

* 2003: 5-5-6

* 2001: 6-2-2

* 1999: 4-3-2.

 

 

 


Jan Schmid (t.v.), Espen Bjørnstad, Jarl Magnus Riiber og Jørgen Graabak etter seieren på lagkonkurransen, 4 x 5 km langrenn, i kombinert i ski-VM i Seefeld.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Riiber sørget for norsk gullrekord i VM

Da Jarl Magnus Riiber avgjorde VM-lagkonkurransen i kombinert sørget han samtidig for at Seefeld-VM går inn i historien som tidenes beste sett med norske øyne.

Kombinertgullet var Norges tolvte gull og medalje nummer 22 i mesterskapet i Østerrike. Begge deler er norsk VM-rekord.

Den gamle gullrekorden stammet fra Falun-VM i 2015 og lød på 11, mens Norge aldri tidligere har tatt mer enn 20 medaljer i et og samme verdensmesterskap.

Det skjedde på hjemmebane i Oslo for åtte år siden og i Falun.

Og fortsatt gjenstår det flere norske medaljemuligheter i Seefeld.

Langrennsdominans

Seefeld-VM har også vært rekordsterkt for de norske langrennsløpere. Lørdag gikk Therese Johaug og Ingvild Flugstad Østberg inn til dobbeltseier på tremila, den siste langrennsøvelsen for kvinner i Seefeld.

Gullet var langrennsløpernes niende i Seefeld. Også det mangler sidestykke i historien.

Foran søndagens femmil står de norske langrennsherrene med full gullpott. Sist Norge tok samtlige gull på herresiden i et mesterskap var helt tilbake i Bjørn Dæhlie og Vegard Ulvangs velmaktsdager. Nærmere bestemt under OL i Albertville 1992.

Ved siden av de 12 gullene har norske utøvere også tatt fem sølv og fem bronse i Seefeld. Norge leder medaljestatistikken med et hav foran Tyskland, som står med fem gull og tre sølv.

Avviser problemer

FIS-president Gian Franco Kasper avviser at den kolossale norske dominansen er problematisk.

– Om det blir for mye Norge? Nei, de har bare gjort det fantastisk, sier han til NTB.

Slik har den norske medaljefangsten vært i de ti siste verdensmesterskapene på ski (gull-sølv-bronse):

* 2017: 7-6-5

* 2015: 11-4-5

* 2013: 8-5-6

* 2011: 8-6-6

* 2009: 5-4-3

* 2007: 5-4-7

* 2005: 7-5-7

* 2003: 5-5-6

* 2001: 6-2-2

* 1999: 4-3-2.

 

 

Sportssjef Ivar Stuan 
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Kombinertsjefen: – Tidenes VM

Sportssjef Ivar Stuan nølte ikke med å kalle Seefeld-VM tidenes beste for norsk kombinertsport etter gullet i lørdagens lagkonkurranse.

Stuan fikk se at en taktisk smart Jarl Magnus Riiber avgjorde gullkampen mot Østerrike og Tyskland på de siste hundre meterne.

Dermed står de norske kombinertløperne med to gull og to sølv i Seefeld. Samtlige fire konkurranser endte med medalje.

– Tidenes VM for oss. Etter at vi fikk fire øvelser i VM har vi aldri tatt noe sånt. I 1999 tok (Bjarte Engen Vik) to gull i tillegg til at det ble sølv i lagkonkurransen. Det var tidenes beste da, og det er ikke så godt å gjøre det bedre, men dette var helt suverent, smilte Stuan til NTB.

Han kunne knapt få fullrost måten Riiber avgjorde konkurransen på inne på skistadion i Seefeld.

– Han var lur. Først tok han det riktige innersporet, som gjorde at han fikk den korteste veien å gå. Deretter roet han ned, og tok så et typisk Klæbo- og Northug-rykk, smilte Stuan.

NTB

 

– På tide å ta tilbake hegemoniet

– Kombinert-gull i Seefeld-VM er et klart mål. Ja, vi sikter høyt, men det er på tide å ta tilbake hegemoniet, sier sportssjef Ivar Stuan, og minner om at Norge ikke har tatt individuelt VM-gull i kombinert siden Bjarte Engen Vik vant i 2001.

Tekst: Henrik Aasbø

Han er en rutinert gammel ringrev, rendølen som etter hvert giftet seg og flyttet til Løten, han har erfaring og bakgrunn fra flere vinteridretter og har sittet på «de fleste sider av bordet». Men det er i kombinertleiren han har gjort seg mest bemerket, og det er denne sporten han nå jobber og brenner for.

Og når samtalen kommer inn på rekruttering, unge utøvere, framtidsutsikter og Norges muligheter i det forestående VM i Seefeld, blir han både entusiastisk og til dels høyrøstet.

– Vi fikk den starten på sesongen som vi hadde håpet på og skulle ha, sier han, og sikter til fem strake seire og flere pallplasseringer i verdenscupen før jul.

Nå sto Jarl Magnus Riiber for fire av disse, blant annet med sin trippel på Lillehammer, men Stuan påpeker at det er flere som melder seg på og har vist at de kan være med og kjempe helt der oppe.

 

– Ta hegemoniet tilbake

Sportssjefen framhever at både god trening og god jobbing med tilpasning av utstyr har lagt grunnlaget for den fine starten på sesongen.

– Når det gjelder utstyr har vi forbedret oss hver sesong siden 2016/17. Vi er blitt litt bedre på dette for hvert år. Man kommer kanskje aldri der man ideelt sett bør være på dette området, men nå er vi i hvert fall konkurransedyktige, mener Stuan.

– Derfor føler vi alt i alt at vi står meget godt rustet foran verdensmesterskapet i Seefeld. Og nå er det på tide å ta hegemoniet tilbake, sier han offensivt.

Sist Norge tok individuelt kombinert-gull i VM var under det som senere er blitt karakterisert som «skandalemesterskapet» i Lahti i 2001, da Bjarte Engen Vik gikk til topps. Her hører det selvfølgelig med å minne om at vi i tillegg tok OL-gull i Sotsji i 2014, ved Jørgen Graabak.

– I år har vi satt oss som et klart definert mål at vi skal vinne VM. Det er en tøff målsetning, for det er ikke alle som kan bli verdensmester. Da må man virkelig lykkes maksimalt! Men jeg vet at vi har utøvere som kan gå helt til topps, sier han bestemt.

– I tillegg har vi satt som målsetning at vi skal være med og kjempe om medalje i alle fire øvelsene i VM.

Sportssjefen oser av optimisme og entusiasme når VM-drømmen er tema.

Generasjonsskifte

– Vi var bevisste på at vi gikk inn i sesongen med et betydelig generasjonsskifte på gang, sier sportssjefen videre. Og sikter til at Magnus Moan og Jan Schmid begge er 35 år, Mikko Kokslien ga seg før denne sesongen og Håvard Klemetsen la opp i fjor.

For å bygge opp etterveksten har kombinert i lengre tid satset bevisst på det de kaller tre kraftsentre, en treenighet som det er enighet om å satse på: Granåsen skiteam i Trondheim med utøvere som er elever ved Heimdal videregående skole, Lillehammer Nordic Combined bestående av elever ved NTG like ved OL-bakken og Kollenhopp med elever ved Wang Toppidrett i Oslo.

– Kombinert er en smal og vanskelig idrett. Det å hoppe 140 meter, for så å gå en 10-kilometer på 20 minutter bare et par timer senere, er nesten ikke til å tro at går an. Det krever et spesielt talent.

– Derfor anbefaler vi unge utøvere å søke seg til disse videregående skolene, for der vet vi at de får profesjonell oppfølging. Og rekrutteringen er helt klart blitt bedre og vi har fått flere seniorutøvere som satser, sier Stuan.

– Vi ser at vi klarer å utvikle nye typer. Men kombinert blir aldri en masseidrett, innser han.

Både trønderen Espen Dahlhaug Bjørnstad og brødrene Einar og Jens Lurås Oftebro fra Bærum er eksempler på nye, unge utøvere som er i ferd med å etablere seg i verdenstoppen. Disse tre ungdommene har i år hospitert med landslaget. I fjor var det Espen Andersen som slo gjennom internasjonalt, og Stuan er overbevist om at vi ennå ikke har sett det beste av ham, mens landslaget i tillegg består av rutinerte karer som Jørgen Graabak og Magnus Krog.

– Dette gir oss en fin miks av unge og etablerte utøvere.

– Det som blir viktig nå framover, er å sørge for maksimal oppfølging av de tre nevnte ungguttene, og det vet vi at de får gjennom disse tre teamene på sentrale steder i landet, noe som er kommet i stand gjennom et tett og godt samarbeid mellom skiforbundet, landslagsledelsen og skolene.

– De verste åra i mitt liv

Det var etter hvert langrenn som ble idretten for Ivar Stuan i hans aktive karriere. Med 28 meter som personlig rekord fra hoppbakken, var han aldri sjøl noen stor kombinertløper.

Han er født og oppvokst på Sjølisand i Rendalen, og i ungdommen var han også en brukbar løper på sommers tid. To ganger løp han Holmenkollstafetten for Ren-Eng. Begge ganger var han for øvrig tatt ut som reserve for VM-helten fra 1966, Gjermund Eggen, og begge åra meldte Eggen forfall, og slik at Stuan fikk sjansen.

Sjøl om han for så vidt var en lovende langrennsløper, ga han seg ganske tidlig som aktiv. En grunn var at han etter hvert innså hvor mye videre satsing etter junioralder ville kreve, en annen at faren hans ble syk, og han måtte ta over gården hjemme.

Senere traff han ei hyggelig dame fra Løten, Kari, og de bosatte seg på Løten, der de fortsatt driver gården hun er vokst opp på.

På det sportslige plan ble han ganske tidlig trener for lokale langrennsløpere. Etter hvert har han gått gradene via klubb, krets og etter hvert landslag, der han i en kort periode var med som assisterende trener for juniorlandslaget i langrenn.

I perioden 1988 til 1991 var han langrennstrener for kombinert, fra 1994 til 1998 var han landslagssjef. Etter dette vil mange huske at han startet Sponsorlink, der også kona var medeier, og at dette endte med at de ble tiltalt for medvirkning til skattesvik, men frifunnet i retten.

– De verste åra i mitt liv, sier Stuan, som nå er i ferd med å selge seg ut av firmaet.

– Vi har en avtale om at vi skal ha solgt ut aksjene gradvis innen 2020. Per i dag har vi 49 prosent av aksjene. Årsaken var at det kom en kjøper som vi synes er veldig spennende. Dette gjør det dessuten enklere på alle måter ved at vi unngår mulig mistanke om rolleblanding, sier han.

 

Ivar Stuan. Foto: Henrik Aasbø

Jentene kommer med

I 2016 ble han så spurt om å ta over som sportssjef for kombinert.

– Det var morsomt å bli spurt, sier han i dag. Etter dette har han viet mye av tiden til å skaffe et økonomisk grunnlag for satsing, mens han har overlatt mye av det sportslige til landslagssjef Kristian Hammer og landslagstrener Peder Sandell.

– Men selvfølgelig, vi diskuterer jo alt, også det sportslige, og står sammen om alle avgjørelser.

Dette året har også jentene gjort sin inntreden i det internasjonale kombinertsirkuset. Tidenes første COC-renn (kontinentalcupen) ble avviklet på Rena i fjor vinter, og i samme stund som vi pratet med kombinertsjefen, gikk det første COC-rennet på det amerikanske kontinentet av stabelen. Vinner: Gyda Westvold Hansen fra Nansen og Dalsbygda i nord-Østerdalen.

Therese Johaugs søskenbarn ble dermed Norges første vinner av et internasjonalt kombinertrenn for kvinner. Ida Marie Hagen fra Haslum IL i Bærum fulgte opp med en 7.plass. Begge er blant de åtte jentene som er med i skiforbundets satsingsgruppe i kombinert for kvinner.

Første VM går i Oberstdorf i 2021.

– Gleder meg veldig

– Deretter håper vi, i likhet med det internasjonale skiforbundet, FIS, at kombinert for kvinner kommer med på OL-programmet i 2026, sier Stuan.

– Vi har i dag 10-12 jenter her til lands som virkelig satser på kombinert. Disse er i alderen 16-19 år. Når VM kommer i 2021 vil de være mellom 18 og 21 år. Det passer bra.

– Jeg var med på en rekruttsamling som vi hadde i Trysil i november, og der var halvparten av deltakerne jenter. Det gleder meg veldig. Jeg har vært med rundt kombinert siden 1980-tallet, men på den tiden var det ikke i tankene mine at vi etter hvert skulle få med så mange jenter.

– Nå blir junior-VM i Lahti denne vinteren deres første store mesterskap. Neste vinter blir det verdenscup – og deretter VM, stråler sportssjefen.

Han forteller videre at man har lært mye gjennom sin teamsatsing på guttesida, og nå fortsetter man på samme måten med jentene.

– Jenter er kanskje enda mer sosiale enn gutter, så vi tror dette er en god måte å gjøre det på.

 Gode nok arenaer

I tillegg til de jentene som allerede er «etablerte» kombinertløpere, ønsker man å se om det kan være jenter i langrennsmiljøet som kan tenke seg å hoppe, og som har lyst til å prøve kombinert.

– Vi har noe som heter «Camp 1881», et rekrutteringsprosjekt der vi forsøker å få inn nye kombinertløpere, og der håper vi etter hvert å kunne få med noen langrennsjenter som er nysgjerrige på å prøve noe nytt. Får vi med bare et par jenter her, vil det være helt fantastisk for oss, sier Ivar Stuan.

Som håper at sporten han brenner for kanskje om en 6-8 år kan være på lik linje med de andre vinteridrettene på ski, med kontinentalcup, verdenscup, verdensmesterskap og del av det olympiske programmet.

– Innen den tid må vi lage arenaer som er gode nok for jentene, både når det gjelder det økonomiske og det sportslige, slår han fast.

– Ingen fare med kombinert

I flere medier er det denne vinteren blitt stilt store spørsmålstegn ved framtida til skiidretten og spesielt de nordiske grener, slik vi kjenner dem. Dette med bakgrunn både i for mye norsk dominans og stadig mer snøfattige vintre.

Kombinertsjefen deler ikke helt den bekymringen.

– Interessen i mellom-Europa er det i alle fall ingen fare med når det gjelder kombinert, med den tyske dominansen vi har hatt de senere åra.

– Vi kan selvfølgelig mislike det, men Tyskland er det viktigste landet. Der er det over fem millioner som ser hvert eneste renn i verdenscupen på TV. Det betyr mye.

– Dessuten er kombinert kanskje den eneste av de nordiske grenene der både europeere, amerikanere og japanere kan vinne. Internasjonalt står kombinertsporten sterkere enn noen gang, vil jeg si. Og jeg tror vi bare kommer til å stå enda sterkere når jentene kommer med. Da vil sikkert nye nasjoner komme til å hevde seg – som for eksempel Kina.

– Dessuten er det stor interesse internasjonal for å arrangere kombinertrenn.

Preparerer alle skiene likt

– Nasjonalt er vi i kombinert heldige som er en del av TV-avtalen med NRK der også hopp, langrenn og alpint inngår. Dermed får vi mye dekning, og vi har faktisk også gode seertall. Vi har flere hundre tusen seere – og med utøvere som kan vinne mesterskap, gir det muligheten for flere sponsorer.

Kombinert hadde tilbake i 2011 et budsjett på 6,5 millioner, i år omsetter de for 15 millioner. Det aller meste av økningen skyldes tilgang på nye sponsorer.

– Dette er vi fornøyd med, sjøl om tyskerne selvfølgelig har et mye større budsjett enn oss å ta av, sier Stuan.

Men innrømmer at snøfattige vintre kan bli et problem, spesielt for rekrutteringen.

– Likevel, i kombinert trenger vi ikke tusenvis av unge utøvere for å få fram gode utøvere. Det har vi vist, slår han fast.

Her kan det være grunn til å trekke fram ett spesielt tiltak som gjør kombinert ganske så spesielt: Når de tre teamene er samlet til norgescup, samler de inn alle langrennsskiene kvelden før (frist klokken 1700), deretter er det smøreteamet som preparerer alle skiene – likt, og helt fluorfritt.

– Det gir lavere kostnader og er mer rettferdig. Dessuten er det mer miljøvennlig, legger Stuan til med et lurt smil.

Godt nok for gull

Dette med kampen for å få pengene til å strekke til, vet Ivar Stuan mye om. Senest sist sommer var det oppslag om at sviktende økonomi gjorde at kombinertgutta måtte tilpasse sin satsing og sine sesongforberedelser. Uten at sjefen vil krisemaksimere.

– Ja, vi måtte kutte litt i en periode, blant annet måtte jeg over på halv stilling fram til nyttår, og vi måtte droppe noen planlagte utenlandssamlinger. Men det er gratis å trene, minner han om. Så ved å kutte ut noe reisevirksomhet og flytte fra hotell til hytter, fikk de gjennomført det de hadde planlagt og forberedt seg god for sesongen, mener sportssjefen.

– Vi har fått trent bra og er helt ajour. Fra nyttår har det vært verdenscup hver helg, og vi har valgt oss ut hvilke renn vi vil være med på.

– Men ellers handler penger i stor grad om utstyr, trenere og det å få med de riktige folka. Det mener jeg vi har nå. Vi har et meget godt team rundt gutta, det er blitt gjort en meget bra jobb og vi har forberedt oss godt fram mot sesongen, forsikrer Ivar Stuan.

Godt nok for gull i VM, mener han.

 

 

– Riiber har en X-faktor

Alle som har fulgt kombinertsporten de senere åra, har spesielt lagt merke til én ung utøver:

– Jarl Magnus Riiber er en særdeles talentfull utøver som har trent riktig og tatt store steg denne sesongen, men som likevel har beholdt sin X-faktor i hopp. Slik beskriver sportssjefen kombinertsportens kanskje største talent noen gang.

Slik denne sesongen har startet, kan den unge Heming-utøveren måtte finne seg i et visst favorittstempel fram mot VM.

– Han er fortsatt ung, bare 21 år, og i veldig utvikling. Etter at han fikk skulderen ut av ledd for to år siden, har han hatt en fin treningsperiode og er blitt mye sterkere i langrennet, samtidig som han har tatt vare på spenst og hurtighet, som er så viktig for hoppdelen.

– Han tenker og trener litt annerledes, og er en vinnerskalle. Og en nerd, smiler Ivar Stuan.

 


Jarl Magnus Riiber. Foto: Henrik Aasbø

– Ta alle tunge tak

Han forteller at unge Riiber i stor grad får lov å trene og jobbe med det han vil, legge opp løpet sjøl, så å si. Samtidig som både landslagsledelsen og Olympiatoppen selvfølgelig er tett på og vet hva han gjør.

– Han har sin filosofi som han ønsker å prøve ut, og har dessuten hele tiden pappa John – som har masse trenererfaring – som setter det hele sammen slik at det blir best mulig. Men når vi er på samlinger trener han selvfølgelig sammen med oss, og vi vet og ser jo hva alle gjør.

– Han har alle forutsetninger for å bli en stor stjerne. Men samtidig vet vi at han må være motivert og ta alle de tunge tak som må til. Her er hoppdelen spesielt viktig, og han er aldri i bakken uten tilsyn, presiserer sportssjefen.

– Og det sies jo at det må cirka 10.000 timer til for å bli virkelig god, minner Stuan om.

 

– Gjøre det dritbra

Jarl Magnus Riiber virker også sjøl for å være bevisst på hva som må til, og han har store ambisjoner:

– For meg er det ikke selve konkurransen som trigger meg mest. Selve mesterskapene er aldri målet for meg, men mer å finne den rette kombinasjonen, slik at jeg kan bli den beste kombinertløperen gjennom alle tider. Det er målet – å bli den beste kombinertløperen noen sinne. Det er det jeg jobber mot, og tiden er på min side, sa han til Skisport for et par år siden.

Fire strake seire i verdenscupen før jul i år tyder på at han kan være på vei mot å nå det målet.

Vil så unggutten tåle presset han har lagt på seg sjøl?

– Er det en utøver som ikke føler noe press på sine skuldre, så er det meg. Jeg ser ikke på meg selv som den som skal redde kombinertsporten i Norge. Jeg skal bare være underdog – og så gjøre det dritbra etter hvert, sa han i det ovenfor nevnte intervjuet.

 

Fakta:

Navn: Ivar Stuan

Født: 1958 (60 år)

Bor: Løten

Oppvokst: Sjølisand i Rendalen

Sivil status: Gift med Kari, to barn

Rolle: Sportssjef kombinert

Aktuell: Tror at Norge tar sitt første VM-gull i kombinert siden 2001 under mesterskapet i Seefeld i februar.

 

 

 

 

 

 

–Et av sesongens høydepunkter

— Samlingen i Trysil er virkelig ett av høstens høydepunkter, forteller koordinator for kvinekombinert i Norges Skiforbund, Linda Svendsrud.

Satsningsgruppen i kombinert hadde langrennsamling i forbindelse med den store kombinertsamlingen, «Camp 1881», første helga i november. Det var 19 jenter i aksjon i aldersgruppen 7-19 år første helga i november som boltret seg med ski under beina.

Tekst: Claes Tommy Hærland

Bygge miljøet

— Vi er veldig glad for at vi kan samle så mange hopp og kombinertjenter til fellessamling i Trysil. Leik på ski er viktig for alle skiløpere uansett gren. Og det er flott å samles utenom konkurranser, det er viktig for oss for å bygge miljøet, sier Svendsrud. Jentesamlingen startet litt tidligere enn «Camp 1881» for å sikre seg gode økter på tidlig snø i Trysil. Samlingen i Trysil var også en arena for leik og moro med en stor gruppe hopp- og kombinertjenter hvor også Line Jahr fra Prosjekt 2022 deltok på trenersiden.

Ida Marie Hagen, Haslum IF/Kollenhopp kombinert

Hvorfor har du valgt akkurat kombinert?
–Det er mange grunner til at jeg har valgt kombinert. Fra jeg var liten har jeg og søsteren min Mille alltid likt å hoppe på langrennski. Rundt en alder på 10 år, debuterte vi i hoppbakken. Vi syntes begge to at det var skikkelig gøy, og har hoppet siden. Det er noe helt eget med hopping, det er veldig spennende og du får skikkelig «adrenalinkick». Jeg begynte på organisert langrenn når jeg var 6 år. Siden jeg liker begge grenene er det ikke noe bedre enn å kunne kombinere det to tingen jeg liker best. I tillegg syntes jeg konkurransetypen i kombinert er skikkelig kul. Jaktstarten vi har etter hopprennet er spennende og mye morsommere enn å gå intervallstart. En annen grunn er at jeg liker treningsformen. Kombinert er en idrett hvor det er en fordel å være allsidig. Derfor trener vi mye forskjellig og har mange morsomme og utfordrende trening. Treningsmiljøet er også bra, og vi har det alltid morsomt sammen.

Hva er det mest utfordrende med idretten?
–Det mest utfordrende med idretten er å klare å balansere treningen mellom hopptrening og langrennstrening, sånn at jeg klarer å utvikle meg på begge plan.

Når bestemte du deg for å «satse» på kombinert?
–Jeg bestemte meg for fult å satse kombinert vinteren 2018. Jeg har hoppet lenge, men mer som en sideidrett, og satset mest på langrenn. Kombinert har ikke vært en internasjonal idrett, men nå som kombinert blir satset på for jente, var det naturlig for meg å satse på kombinert.

Hva er den store drømmen, målet?
–Målet mitt er å kunne være i VM og OL i kombinert for jenter og hevde meg her. Spesielt kult hadde det vært å gå en teamsprint med lillesøsteren min Mille i kombinert.

Hva eller hvem gjorde at du begynte med kombinert?
–Som sagt har barndommen min inneholdt masse leking på ski, og bygging av hoppbakker med familien. Dette var med å gjøre at jeg begynte med kombinert. Kombinert er noe jeg anbefaler til alle å prøve.

 

Thea Øihaugen, Gausdal skilag/Granåsen skiteam

Hvorfor har du valgt akkurat kombinert?
–Det ble ganske naturlig. Jeg har så og si vokst opp i hoppbakken og jeg har gått på ski siden jeg kunne gå, så da ble kombinert midt i blinken.

Hva er det mest utfordrende med idretten?

–Det mest utfordrende er nok kombinasjonen mellom hopp og kombinert. Det er to motstridende sporter, så det å både hoppe godt på ski og være i god langrennsform er nok det mest utfordrende.

Når bestemte du deg for å «satse» på kombinert?
–Jeg ble mer og mer sikker på at det var kombinert jeg ville drive på med, etter jeg hadde vært med på Solan Gundersens Vinterleker i 12-13 års alder.

Hva er den store drømmen, målet?
–Drømmen er jo å være best, og vinne det som vinnes kan. WC sammenlagt, og OL medalje henger høyt.

Hva eller hvem gjorde at du begynte med kombinert?
–Søstera mi hoppa på ski da hun var yngre, og jeg var den innpåslitne lillesøsteren som ville gjøre alt hun gjorde. Jeg var med på min første hoppskole vinteren før jeg fylte to år, og etter det har jeg bare fortsatt.

 

P.S

For å se hvor morsomt kombinert er, og se hva de driver med kan du følge de på i Instagram brukeren @kombinertjentene

 

 

 

Kombinertvri i Lillehammer

Det blir gjort et nytt forsøk med fellesstart i kombinert under verdenscuphelgen i Lillehammer kommende sesong.

Øvelsen går lørdag 1. desember og innledes med langrenn. Deretter skal det hele avgjøres i hoppbakken senere på dagen.

Det blir altså «motsatt» rekkefølge i det ene kombinertrennet i Lillehammer til vinteren. De 50 første som kommer i mål i langrennsdelen utgjør de 50 som får stille i hoppdelen senere på dagen. Vinneren av langrennsdelen hopper til slutt.

– Ettersom vi legger hoppdelen i forbindelse med kvinnenes hopprenn, håper vi på flere tilskuere. Vi brukte denne øvelsen sist i Liberec-VM i 2009, men da med to hopp og uten stilkarakterer. Denne gangen vil poengsystemet og laserlinjen benyttes, og det blir annerledes. Ettersom det kan være lettere å henge på hverandre i fellesstart, kan også den taktiske biten bli annerledes enn i et tradisjonelt renn. Vi kan kanskje oppleve andre utøvere som er med og kjemper om pallplasseringer. Dette blir veldig spennende, mener FIS’ renndirektør for kombinert, Lasse Ottesen.

Kombinerteliten skal igjennom en minitour i Lillehammer i månedsskiftet november/desember.

Det starter med ett hopp og 5 km langrenn fredag 30. november, fellesstart 1. desember og det hele avsluttes med tradisjonelt renn (ett hopp og 10 km langrenn) 2. desember.

Fellesstartøvelsen ble testet ut i kontinentalcupen i fjor, og dette formatet har i realiteten aldri vært brukt i et TV-sendt kombinertrenn tidligere. Øvelsen er riktignok blitt brukt en del i yngre klasser.

(©NTB)