Erlend Bjøntegaard ble satt ut av spill i en sesong på grunn av ryggskaden han pådro seg i Hochfilzen. Men han slo tilbake og vant IBU-cupen, noe som gir ham personlig friplass i verdenscupen…
Alt det «kjente» er prøvd gjennom flere sesonger med noen av våre aller beste trenerkrefter. Men tilfeldigvis er bestekameraten og barndomsvennen fra Kongsberg, Harri Luchsinger, full av ervervet kunnskap om «nye metoder». Og den godeste Harri har evnen til både å inspirere og overbevise.
Dette er utvilsomt en av flere viktige årsaker til at Erlend velger å satse beinhardt på de to kommende sesongene i en alder av 32 år.
En annen viktig årsak som må nevnes, er naturligvis ryggskaden han pådro seg i Hochfilzen 11. desember for to år siden, og som delvis satte han på sidelinjen i en sesong der han var godt forberedt og klar for å kjempe mot de aller beste.
Ryggskaden ødela
Erlend hadde fullført fire individuelle renn i innledningen til 2020-21 – sesongen i finske Kontiolahti. Femteplassen på sprinten oytterligere to løp blant de 15 beste var helt greit.
11. desember var det første distanse i østerrikske Hochfilzen i den påfølgende runden. Erlend mistet balansen, Men reddet seg inn igjen og unngikk med et nødrop å falle. Da han kom i mål skjønte han straks at det hadde skjedd noe mer.
– Jeg klarte nesten ikke å komme meg ut av senga dagen etter og måtte trekke meg fra start. Bevegelsen for å hindre fallet viste seg litt senere å ha forårsaket en bukning på mellomvirvelskiva. De neste tre ukene var jeg i ro i håp om at ryggen var klar for nye konkurranser. Og både i Oberhof og i Anterselva stilte jeg til start, men det var ingen klok avgjørelse.
Etter sesongen viste nye undersøkelser at det fortsatt var væske rundt skadestedet i ryggen. På ny måtte treningsarbeidet forskyves.
Triumf i IBU-cupen!
Nå skulle det følge en lang periode der IBU-cupen skulle bli redningen for i det hele tatt å få konkurrere. At han hadde bygd et solid grunnlag foran 2020-21 – sesongen kom tydelig fram da han fikk sjansen under EM i Polen i slutten av januar.
Gull på mixstafetten sammen med Emilie Kalkenberg, Åsne Skrede og Sivert Guttorm Bakken, samt sølv på normalen bak latviske Andrejs Rastorgujevs, taler for seg. Dessuten tyder alt på at Erlend overtar gullet på øvelsen, ettersom latvieren har vært utestengt for ikke å ha overholdt meldeplikten i henhold til dopingreglementet.
– Når du satser på verdenscupen, blir IBU-cupen kun det nest beste. Men jeg finner mye positivitet gjennom den cupen, tross alt. Det betyr at jeg får konkurrere i den idretten som jeg satser alt på og som betyr så mye for meg.
Også siste sesong skulle IBU-cupen spille en stor rolle for Kongsberg-løperen. Erlend beholdt plassen på elitelaget i fjor, men ikke uten diskusjoner. Med løpere som Sivert Guttorm Bakken, Filip Fjeld Andersen og Håvard Gutubø Bogetveit som harde konkurrenter, skulle det bli en vanskelig sesong i forhold til verdenscup.
Fire topp 20-plasseringer på fem starter i Ruhpolding og Holmenkollen ble fasiten. Da hjalp det godt på med en overlegen seier sammenlagt i IBU-cupen og to nye EM-gull på sprint og mixstafett. Mixstafetten ble vunnet sammen med Ragnhild Femsteinevik, Jenny Enodd og Johannes Dale.
Det viktigste av alt er likevel at seieren i IBU-cupen gir personlig friplass i sesongens første runde i verdenscupen i finske Kontiolahti 29. november til 4. desember.
Erlend Bjøntegaard: – Ikke nådd endestasjonen
– Dette er et opplegg som jeg har veldig stor tro på, slår Erlend fast.
– I tillegg til kontakten med Harri har jeg knyttet kontakt med så mange personer som har utrolig stor kompetanse innenfor flere viktige fagområder, at det gir meg stor tro på fremtiden. Jeg blir stadig overbevist om at det vi leverer i dag, både innen langrenn og skiskyting, ikke er det optimale av hva som faktisk er mulig. Utviklingen har ikke nådd endestasjonen.
– For å si det på en annen måte, er jeg overbevist om at prestasjonene som leveres om 10 år vil overgå det som presteres i dag.
Møter med kapasiteter som mental coach, Eirik Moe, og rulleskispesialisten framfor noen, Ragnar Bragvin Andresen, har utvilsomt bidratt til å inspirere og motivere 32-åringen fra Kongsberg til å tro på «Nye metoder».
Han framhever også Olav Aleksander Bu, som er tilknyttet Olympiatoppen og som i tillegg er trener for triatlon-landslaget. – Jeg blir vanvittig inspirert av den kunnskapen disse folkene sitter på, understreker Erlend.
Utfordret på skyting
– Erlend må bli en bedre skytter for å nå dit han ønsker, slår Harri Luchsinger fast.
Analyseverktøyet har allerede avslørt ting som påvirker Erlends prestasjoner som skiskytter. Blant annet er tendensen at han holder for lenge i «frys-posisjonen», når blinken er midt i siktet. Bare der er det noe å hente i forhold til å la refleksen mer direkte påvirke resten av avtrekket.
Skyteøktene utføres blant annet ved kompetansesenteret i Gloppen der Ole Martin Erdal er skytetrener. Ole Martin har selv allsidig bakgrunn både som skiskytter og som DFS-skytter. På det øvrige er lederen ved «Fjordium Performance Institute», Roger Aa Djupvik, en viktig bidragsyter.
– Alt det matnyttige vi kan få ut av laseren har allerede vært til stor hjelp for meg, og at vi i Gloppen har tredemølle for rulleski i sammenheng med skytebanen med laser, er helt topp. Bedre får du det ikke.
– Tredemølla er viktig
Når du går på rulleski, noe som ser ut til å bli mer og mer vanlig i mangelen på snø, kan en lett tilegne seg enkelte vaner som i forhold til skigåing på snø blir til uvaner.
– Tredemølla for rulleski er veldig viktig på flere måter. Også når det gjelder å korrigere bevegelsene man venner seg til fra rulleski på landevegen. På tredemølla kan jeg ved hjelp av kamera og speil studere egen teknikk som gjør at jeg umiddelbart kan korrigere. Dette er et nyttig verktøy for å forstå egen skiteknikk og trene mest mulig med den teknikken jeg ønsker å benytte på snø.
– Om du står for mye over på ytterski på landevegen, vil skia forsvinne inn under deg på tredemølla og går du for mye på innerski ute og gjør det samme på tredemølla, så vil skia forsvinne bakover på tredemølla.
Erlend Bjøntegaard fornøyd så langt
Erlend bor på Røa i Oslo og har gjort det de tre siste årene. Han innrømmer at treningsturene på rulleski må planlegges i forhold trafikken, men han ser også det positive i de alternative «treningsløypene».
– Jeg ser også mulighetene dette gir meg. Siden jeg bor der jeg gjør, kommer jeg meg relativt raskt ut på veger som ikke er så trafikkerte. Men å gå opp og ned av fortauskanter og rundt kryss og svinger gir meg en rytme og en måte å gå på som faktisk kan ligne litt på det som møter meg i ei konkurranseløype. Jeg setter pris på variasjonene dette gir.
– Åpningen på Sjusjøen var jeg godt fornøyd med. Jeg har ikke testet meg mot andre i løypa før konkurransen der. Likevel så holdt jeg praktisk talt samme tempo i løypa som de aller fleste det er naturlig å sammenligne meg med. Det er veldig positivt.
– Nå skal jeg bare gjøre de riktige tingene fram mot Kontiolahti og åpningen i verdenscupen. Det ser jeg virkelig fram mot, sier Erlend som har gitt seg selv og prosjektet to år på å komme tilbake i toppen.
