Fra hobbyfotballspiller i Østfold til satsende langløper på profflag basert i Lillehammer.
Skisport treffer Thomas Gjestrumbakken, som nå er i gang med sin fjerde sesong på hytta i Engerdal i romjula. Han er blitt kaptein i profflaget Team Parkettpartner og jobber deltid for å satse på langløp.
– Drømmen er å kunne leve av langløp, og ha det som 100 prosent jobb. Skal jeg få til det, må jeg gjøre ting litt annerledes. Trener man likt som alle andre, blir man ikke bedre enn alle andre. Men jeg må legge sten på sten, og innse at jeg ikke har drevet med dette på langt nær så lenge som mange av konkurrentene mine, sier den reflekterte 24-åringen.
Jula tilbringes på hytta i Engerdal, der de korte dagene fylles med lange skiturer. For denne sesongen, er målet å kjempe om topp-ti plasseringer i de store klassiske langløpene. I den sammenhengen er det Vasaloppet som henger aller høyest for Gjestrumbakken, selv om både Birken og Marcialonga er viktige renn.
– Vasaloppet er det langløpet jeg liker aller best. Det er det lengste løpet i Visma Ski Classics, og det er noe helt spesielt og magisk med 16 000 mennesker som starter på samme startskudd og på samme startstrek.
Tilfeldigvis på ski
Men langrenn var ingen stor del av livet til Gjestrumbakken i oppveksten. Østfoldgutten sparket heller fotball med kompiser enn å spenne på seg skiene.
Det var først da Gjestrumbakken begynte å studere i Gjøvik at interessen for langrenn ble vekket og han fikk fart på skiene.
– Jeg kom fra fotball til ski via litt tilfeldigheter. Langrenn var ikke noe jeg drev med i oppveksten, annet enn til normalt påske- og hyttebruk. Men da jeg studerte i Gjøvik begynte jeg å lete etter noe å drive med, og det var ikke så enkelt å være med på fotball der. Jeg hadde en svoger som går på ski, og det var han som fikk meg med på det, sier Gjestrumbakken.
Siden den tid har han tatt store steg. På to år gikk han fra å være en time bak vinneren i Vasaloppet og knapt innenfor de 150 beste, til fire minutter bak vinneren og hårfint unna topp 30 i fjor. Fra 2017 til 2018 gikk han fra 67. plass til 37. plass i Birken.
Fra listefyll til profflag
Det var Birken som ble den naturlige inngangsporten til langløp for Gjestrumbakken, og opplevelsen ga mersmak. Han deltok på stadig flere renn, mest lokalt og med vekslende resultater i starten. Men etter hvert ble det mer fart på skiene, og han jobbet seg oppover på resultatlista.
For drøyt tre år siden kom Gjestrumbakken i kontakt med Team Parkettpartner, også det via tilfeldigheter: Han ble nærmest headhuntet etter å ha imponert i lokale lysløyperenn.
Etter at han ble en del av langløpslaget med base i Lillehammer, har Gjestrumbakken gått gradvis mer inn for skisatsingen, men først skulle studiene gjennomføres. Han fikk en bachelor i økonomi, men etter at det var i boks har han prioritert skikarrieren.
– Det er først etter at jeg ble ferdig med å studere at jeg begynte å satse. Det har jeg gjort de to siste årene. Nå jobber jeg 60 prosent, slik at jeg kan trene mer og mer systematisk, sier Gjestrumbakken.
Mye trening
For å hevde seg i toppen på de store løpene i Ski Classics kreves det solid grunnlag og jevnt store treningsmengder gjennom hele året, også i rennsesongen. For Gjestrumbakken betyr det rundt 20 timer i uka i gjennomsnitt, uansett årstid.
For å få tilstrekkelig tid til trening og restitusjon har han derfor tatt seg jobb som lagerarbeider på Haugen Bok i stedet for å søke på stillinger som er direkte relevante i forhold til utdannelsen. Det gjør at han kan trene mye og med god kvalitet, men samtidig ser han at de hardeste konkurrentene har langløp som fulltidsjobb.
– Siden jeg jobber tre dager i uken, må jeg legge opp treninga litt annerledes enn de som har muligheten til og kun fokusere på treningen.
Grunnoppsettet for en treningsuke er to til tre hardøkter, en styrkeøkt og resten rolige langturer på tre til fem timer. I disse langturene legger Gjestrumbakken også inn hurtighetsdrag. Treningsformen varierer etter årstid, men i rennsesongen er nesten alt gjennomført på ski, selv om han også kjører enkelte hardøkter på tredemølle i løpet av vinteren. Det er både for variasjonens skyld og for å holde løpeformen ved like slik at overgangen til barmark ikke blir så brutal.
Skal gå rubbel og bit av langløpsserien
Gjestrumbakken legger opp til å gå alle rennene i Ski Classics-serien, med unntak av fristilrennet Engadin Skimaraton. Det er flere grunner til at han dropper dette ene rennet, men timingen midt mellom sesongens to viktigste konkurranser er det som veier tyngst.
Dessuten går Engadin Skimaraton på pluss/minus 1800 meter over havet, og i en stilart han ikke legger all verdens krefter i.
– Siden Engadin Skimaraton går i mellom Vasaloppet og Birkebeinerrennet, og attpåtil er i høyden vil jeg mest sannsynlig ikke stille der. Det blir veldig lite tid til å restituere seg fra Vasaloppet, og restitusjonen vil måtte foregå parallelt med at jeg skal akklimatisere meg til høyden i Engadin-dalen. Videre er ikke skøyting prioritert særlig tungt i treningsopplegget mitt, selv om jeg som regel kjører en eller to skøyteøkter i uka, forklarer Gjestrumbakken.
Hva er din beste skirenn-opplevelse?
– Jizerska Padesatka i Tsjekkia i fjor vinter er nok det beste skirennet jeg har gått noen gang. Da ble jeg nummer 17, men plasseringen reflekterer egentlig ikke hvordan prestasjonen var i mine øyne. Jeg trodde ikke jeg hadde de beste beina, og starten på det fem mil lange løpet ble ikke fryktelig bra. Men så kom det seg utover i rennet. Jeg hadde veldig gode ski, og formen ble bare bedre og bedre. Halvveis i rennet lå jeg som nummer 30, men da det var igjen 15-20 kilometer løsnet det skikkelig. Jeg begynte å ta igjen masse løpere, og plukket plasser helt fram til mål. At vi som lag også fikk en 10, 11 og 12 plass gjorde at det ble en fantastisk dag for laget. Og siden rennet gikk to uker før Vasaloppet, som var hovedmålet for sesongen, ga det en skikkelig trygghet om at ting var på rett vei så lenge jeg unngikk sjukdom. Og jeg endte på 33 plass i Vasaloppet, som er min beste plassering der så langt.
Hva er din verste skirenn-opplevelse?
– Vasaloppet 2015, uten tvil. Det året sto vi til knes i slaps og sørpe på start, og det ble bare verre og verre. Jeg brukte fem timer på løpet, og ble nummer 149. Men jeg husker jeg tenkte på de som skulle bruke dobbelt så lang tid som meg, og lurte på om det i det hele tatt ville være skiføre i løypa til dem. Det smeltet og rant overalt fra start til mål. Petter Eliassen, som vant rennet det året, gikk vanvittig fort fra start, og mellom første og 20. plass skilte det over 20 minutter. Det er helt sykt. I 2018 skilte det knapt 20 sekunder mellom de 20 beste.
Hva liker du å drive med når du ikke går på ski?
– Det blir fint lite tid til noe særlig annet mellom trening og jobb, reising og renn. Men jeg liker veldig godt å være på fjellet. Og når sesongen er over, liker jeg også å koble litt av i varmere strøk, med litt mindre fokus på trening.
Foto: Ingeborg Scheve
FAKTA:
Navn:Thomas Gjestrumbakken
Alder:24
Fra:Våler i Østfold
Bor:Oslo
Sivilstatus:Samboer med Charlotte
Klubb:Moss Skiklubb
Team: Team Parkettpartner (Ski Classics pro team)
Utdanning:Bachelor i økonomi fra Gjøvik
Ambisjoner:Topp ti i de store klassiske langløpene, spesielt Vasaloppet
Utvalgte meritter:33. plass i Vasaloppet 2018, 17. plass i Jizerska Padesatka 2018, 37. plass i Birkebeinerrennet 2018, andreplass i Troll skimaraton 95km 2018
FAVORITTØKTA:
STAKEINTERVALLER I HOLMENKOLLEN
En økt som jeg kjører ofte er 5 x 1 runde staking i Holmenkollen skiarena/verdenscupløypa. Det er faktisk favorittøkta både på ski og på rulleski. Jeg bruker normalt et sted mellom 11 og 13 minutter per drag eller runde. Da starter jeg gjerne i intensitetssone 3 og går progressivt hardere utover i dragene. Terrenget i verdenscupløypa er ganske kupert, og tøffere enn det vi møter i langløp, men det er nettopp derfor jeg liker akkurat den økta så godt: Man får utfordret teknikken i bratte motbakker, og man må jobbe godt over bakketoppene.
Dette er økta:5 x 1 runde staking i Holmenkollen, der hvert drag er på 11 til 13 minutter, med 2 minutter pause mellom dragene. Intervallene åpner på i3 og blir hardere utover i draget.
Tidsforbruk:cirka 2 timer til 2:15, inkludert 20-30 minutter oppvarming og tilsvarende nedkjøring.
Hvor ofte:2-3 ganger i løpet av rennsesongen, avhengig av reising og konkurranser
Spesifikt treningsutbytte:Hardere enn de vanlige konkurranseløypene i langløp, og god teknikktrening med brattere motbakker
FAKTA DETTE SIER TRENEREN OG MANAGEREN OM TURRENNTALENTET
Trener Arnt Nyborg og Team Parkettpartners manager Trond Harald Sand er fulle av ros om Thomas Gjestrumbakken. De mener 24-åringen fortsatt bare er i startgropa, og har også gitt ham administrative oppgaver i laget.
Hvordan kom Thomas inn på Team Parkettpartner?
– Det er en kombinasjon av headhunting og at han søkte et langløpsteam å være en del av. I den perioden vi var i ferd med å bygge opp laget, gikk Thomas på skole på Gjøvik. Vi oppdaget han i forbindelse med vårt lokale lysløyperenn i Åsmarka for tre år siden, da Anders Kampenhøy fikk han med der. Det var lenge før han begynte å satse, men allerede da så vi at han hadde kapasitet. Dessuten merket vi fort at han er en likandes kar, og en som ville passe godt inn i laget.
Hva betyr Thomas for Team Parkettpartner?
– Han betyr mye for oss. Han er både en svært god skiløper samt en motivator og lagbygger. Thomas har også fått administrative oppgaver hos oss. Til tross for at han bare er 24 år, er han nok en av de mest velorganiserte i troppen. Derfor har han et overordnet ansvar for mye av logistikken rundt rennene og samlingene.
Hvilke forventninger har dere til Thomas?
– I høst og første del av vinteren har han vært i vanvittig god form. Han er sterkere enn noen gang, og sterk nok til å ta spurtpriser og å komme på pallen i Ski Classics. Får han klaff med dagsform, ski, taktikk og litt flaks, som faktisk alle er avhengig av, er han helt på nivå med den etablerte langløpseliten.
Tekst og foto: Ingeborg Scheve
