Therese Johaug kjempet seg tilbake etter dopingdommen og tapet av nære venner. Leserne får bli med på hennes ferd mot toppen med levende skildringer…
Therese Johaug – Nær ved å gi opp
Therese forteller om hvor nær hun var ved å gi opp etter dopingdommen, og om hvordan hun greide å kjempe seg tilbake. Hun forteller også åpent om hvordan tapet av nære venner har påvirket henne.
Leserne får være med på en spennende ferd mot toppen, med mange gode og levende skildringer, som gjør at du blir sugd godt inn i teksten.
Skildringen av hvordan «Team Turbo» er på vei til sesongåpning på Beitostølen – i en liten japansk bil med stereoanlegget på full gufe, er veldig levende og fin. Lagvenninnen Marthe Kristoffersen og Terese ble kalt «Team Turbo», fordi de to tenåringene var høyt og lavt.
Leserne får i det hele tatt høre mye om livet bak kulissene. Vi blir tatt med på alle oppturene. Som da Therese løp fra rutinerte Marit Bjørgen i motbakkene – i Marits egen treningsløype på hjemgården i Trøndelag.
Sårbar og lett påvirkelig
Therese legger heller ikke skjul på problemer knyttet til nok matinntak og temaet om å gå ned i vekt. Som 22-åring satt hun og pirket i maten på landslagssamling, og ville gjerne bli så lett som mulig. Therese skriver at hun var sårbar og lett påvirkelig den gangen. Men det ordnet seg etter hvert. Ikke minst da hun etter hvert ble klar over at det store forbildet, Marit Bjørgen, var den som spiste aller best på samlingene. Det hjalp også at landslagstrener Egil Kristiansen tok en alvorsprat med henne, fordi hun var blitt for tynn.
Therese forteller både om et trist og et veldig positivt kjæresteforhold. Under OL i Sotsji døde Sten Anders, broren til Astrid Uhrenholdt Jacobsen. Det få visste den gangen, var at Therese og Sten Anders hadde vært kjærester i ett års tid. Selv om forholdet da var over, var hele laget var i sorg. Avgjørelsen om å fullføre OL med sørgebånd ble tatt.
Klippen Nils Jakob
Historien om hvordan hun traff roeren Nils Jakob Skulstad Hoff på et fly, og senere fikk hjelp til å bli satt i nærmere kontakt med ham, er veldig godt beskrevet.
Støtten hun fikk fra sin kommende ektemann var uvurderlig da hun fikk 18 måneders utestengelse -etter leppekrembruk på høydetrening i Italia. Nils Jakob sto last og brast med Therese. Det er likeledes godt skildret hvordan han slo i bordet under et møte med de norske skilederne. Et møte som ikke var kjent før det sto i boka.
Det sterkeste i boka, er likevel skildringene av hvordan det var å miste de to nære vennene, Vibeke Skofterud og Ida Eide. I de to kapitlene får vi virkelig en alvorlig påminnelse av hvor skjørt livet er.