Ole Einar Bjørndalen fyller 50 år lørdag 27. januar. Småbarns-pappaen er på en bra plass i livet, fortsatt med skiskytingen som levebrød – som ekspert for TV2. -Dessuten investerer jeg litt i eiendom og er på børs, forteller jubilanten.
Av Tore Shetelig, redaktør SKIsport
Ole Einar tar seg tid til en lang prat med Skisports redaktør – innimellom alle oppdragene han har i forbindelse med verdenscupsirkuset og VM. -Hvilke tanker har du rundt det å bli 50? -Jeg har sant å si ikke tenkt så mye på det. Men når du spør, betyr det vel at jeg begynner å bli voksen. Men jeg har lyst til å leke en stund til. Uansett er det klart at jeg har mer ansvar nå enn tidligere. Jeg har to døtre som jeg har ansvaret for at skal få en god oppvekst. Som småbarnsfar må jeg følge opp. Det er både krevende og hyggelig. Sammen med kona Darja Domratsjeva (37) har Ole Einar to døtre. Paret har vært gift siden 2016.Den eldste datteren heter Xenia og er sju år. Minstejenta heter Mira og er et halvt år.
FÅTT HOLDE I GEVÆR
-Har Xenia fått holde i et skiskyttergevær ennå? – Ja, det er flere år siden. Men her i gården fins det ikke noe press om at hun skal begynne med den idretten som jeg er så glad i. Xenia er en aktiv jente, som lærer fort. Hun er med på tennis, svømmer og går på ski. Ikke minst er hun veldig glad i å leke. -Hvor er hjemme for familien din? -Det er Monaco, men fram til det siste har vi bodd i Minsk, fordi Darja ville føde i sin hjemby. -Hvor feirer du dagen? -Vi reiser nok bort et sted. Vet ikke hvor. Avgjørelsen om hvor vi drar tar vi på sparket – rett før bursdagsdatoen. -Har du noen planer om å ta med deg familien hjem til Norge etter hvert? -Jeg har ingen umiddelbare planer om det. Men jeg skal ikke utelukke at det kan skje – en gang i fremtiden. Men det er ikke noe tema i familien nå.
-EKSTREMT PRIVILEGERT -Savner du tilværelsen som aktiv utøver? Ja, til tider gjør jeg jo det. Jeg hadde det helt fantastisk og var ekstremt privilegert i alle de årene – hvor jeg bare kunne konsentrere meg om å prestere på toppnivå, sier den legendariske utøveren – med 20 VM-gull og åtte OL-gull. Det ble en glidende overgang fra aktiv til trener for Ole Einar. -Jeg var heldig med å få trener-jobben i Kina så tidlig at jeg fortsatt kunne holde meg i skiskyttermiljøet – uten å begynne med noe annet. Og når jeg på toppen av det hele ble engasjert av TV2 som ekspertkommentator før siste sesong, har jeg jo vært veldig heldig som fortsatt får bidra med kunnskapene mine. Ole Einar har en treårskontrakt med TV2. Altså blir han på TV-skjermen i to år til.
KUNNSKAPSRIK NORTHUG -Hvordan er det å jobbe sammen med fargeklatten Petter Northug? -Petter er en hyggelig fyr. Han er kunnskapsrik. Både når det gjelder ski og trening. Ole Einar forteller at han ikke helt har sluppet taket i trener- og instruktørdelen av seg. -Jeg liker å snakke med folk og komme med tips og råd. Det gjelder både nordmenn og utlendinger. Jeg liker å komme med idéer – om forbedringer overfor utøverne. Særlig gir det meg mye å instruere juniorer, folk som er på vei opp og fram. Spør de om råd, bistår jeg alltid. Jeg har tett dialog med flere skiskyttere.
EKSTREMT TRÅTT -Du hadde planer om å lage et opplevelsesenter – hvor alle medaljene dine kunne stilles ut? -Ja, men de planene står på stand by. Det er ingen framdrift for planene om å lage et opplevelsessenter på Simostranda, der jeg vokste opp. Det går ekstremt trått. Det er mangel på ressurser i både Buskerud-regionen og Modum som er hjemkommunen min. Jeg får tenke litt andre alternativer – for gitt opp har jeg ikke.
PREMIENE PÅ LAGER -Hvor befinner alle premiene og troféene dine seg nå? -På et lager – et sted i Norge. -Hvilke språk snakker du? -Ikke andre enn tysk og engelsk. Jeg har vurdert å lære meg russisk. Men familien sett under ett, snakker Xenia litt kinesisk etter oppholdet der. Selv syntes jeg tiden i Kina var veldig interessant, også kulturelt sett. Jeg lærte ekstremt mye på kultursiden. Mye er annerledes i Kina, men det hevet over enhver tvil at vi nordmenn har mye å lære av kineserne, sier Ole Einar Bjørndalen.
Faktaramme: Ole Einar Bjørndalen vant 95 verdenscuprenn. 94 av seirene kom i skiskyting og én seier kom i World Cup i langrenn. Han tok åtte OL-gull, som spenner i tid fra 1998 i Nagano til 2014 i Sotsji. Det ble også fire OL-sølv og en bronse.
Harri Luchsinger og Erlend Øvereng Bjøntegaard har vært bestekompiser siden fødselen, men deres veier tok ulike retninger da Erlend valgte å satse på skiskyting…
De er nesten som tvillinger å regne de to bestekompisene. Fram til tenårene en gang var de alltid sammen, Harri Luchsinger og Erlend Øvereng Bjøntegaard.
– Ja, vi lå vel på sett og vis på fødeavdelingen ved Kongsberg sykehus samtidig den gangen i 1990, innleder Harri som er bare tre dager eldre enn Erlend.
– Siden gikk vi sammen i barnehagen, på barneskolen og på ungdomsskolen sammen. Da jeg gift et meg var Erlend min forlover. Også i idretten hang de sammen.
– Jeg minnes med glede det vi opplevde blant annet i forbindelse med skiskyting. Der hadde vi mange fine treninger med faren hans, Sigvart, som selv var en dyktig skiskytter og senere trener.
– Det var da Erlend valgte NTG og videre satsing som skiskytter at våre veier tok forskjellige retninger.
Selv startet Harri sine studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i 2009. Han var også innom Olympiatoppen Midt-Norge som konsulent, før han i 2017 startet på sin PhD (filosofisk doktorgrad) innen helsevitenskap ved NTNU Medisinsk fakultet.
Etter 10 år og fullført utdanningsløp i Trondheim i 2019, fikk han jobben som analyse og utviklingssjef for det norske skiskytterlandslaget da familien valgte å flytte sørover, en oppgave han har hatt fram til enden av sist sesong. Nå er han ny som ekspertkommentator for NRK på skiskyting. I tillegg er han engasjert i opplegget rundt bestekompisen sin satsing i skiskyttersporet.
«Nye metoder»
– Vi har kalt prosjektet «Nye metoder». Rett og slett for å signalisere at vi ønsker å optimalisere alle faktorer som kan påvirkes utfra den kunnskapen vi og mange andre i dag sitter på.
– Stikkord er analyser som kan påpeke sterke og mindre sterke sider på ski, laserverktøy som gir konkret kunnskap om opptreden på standplass, ved siden av standard testemetoder i forhold til fysisk form.
«Fjordium Performance Institute» i Sandane i Gloppen kommune er kompetansesenteret som er tett involvert i prosjektet «Nye metoder ». Senteret er allerede godt utstyrt med tredemøller for rulleski og skytebane med laserteknologi. Tidligere eliteløper i langrenn, Roger Aa Djupvik og allsidige Ole Martin Erdal fra Førde er viktige støttespillere her.
INSPIRASJON: Her er Harri Luchsinger (til venstre) fra tiden som utviklingssjef i Norges skiskytterforbund, sammen med fysioterapeut Eivin Rundberg på flyplassen i Minsk i etterkant av EM 2020, bare dager før Norge ble korona-stengt. Foto: Viktor Storsveen
Erlend Bjøntegaard ble sammenlignet med Bjørndalen
Ingen kjenner Erlend Bjøntegaard bedre enn nettopp Harri Luchsinger. Fra bloggen han bidrar til på erlendbjont.no låner vi dette avsnittet:
«Erlend var tidlig god i idrett. Han vant hovedlandsrennet i langrenn som ungdom, og han vant ungdomsklassen i junior-VM i skiskyting. I tillegg var han tidlig veldig god til å løpe. Som 14-åring løp Erlend Furumomila på 37:10.
Vi var mange i IL Bever’n som hadde Bjørn Dæhlie og Ole Einar Bjørndalen som forbilder og som tenkte at Erlend Bjøntegaard kom til å bli den neste skikongen med “Bjønn” i navnet.
Og gode prestasjoner har han jo levert, og en viktig lagbygger på et av tidenes mestvinnende vintersportslag med det norske herrelaget i skiskyting, har han vært. Han har også tre pallplasser i verdenscup, i tillegg til tre topp-10 plasseringer individuelt i OL 2018.
De av oss som kjenner Erlend, vet at det bor en stor skiskytter i ham. Erlend nyter stor respekt for de prestasjonene han allerede har levert. Samtidig er det verdt å merke seg siste setning: «Men for oss som har fulgt og kjenner Erlend godt vet at det bor en enda større skiskytter i han enn han har vist til nå.»
Og det kan derfor ikke tolkes på noen annen måte enn at Erlend Øvereng Bjøntegaard også selv gir sin fulle og hele tilslutning til påstanden!
Nils-Erik Ulset, som tidligere tangerte skiskytterlegenden Ole Einar Bjørndalens rekord, deler sin historie om å måtte omstille seg til Paralympics…
Nå er det kona Ingrid Kvendset Ulset og sønnen Olav (ett og et halvt), som skal få mye av oppmerksomheten.
I Pyeongchang for snart fire år siden tangerte han rekorden til skiskytterlegenden og forbildet, Ole Einar Bjørndalen. Med sine to medaljer hadde Nils-Erik klart kunststykket å vende hjem med medaljer fra fem forskjellige Paralympics etter hverandre. Akkurat det samme som Ole Einar hadde prestert i OL.
Sammenligningen med Ole Einar er spesiell av flere grunner. For i yngre år betydde Ole Einar noe helt spesielt for den ambisiøse ungdommen. Tidlig bestemte Nils-Erik seg for å bli verdensmester i skiskyting. Han skulle slå Ole Einar Bjørndalen, det store forbildet!
– Også storebror Jon Ola, som var to år eldre enn meg, var jo en jeg så opp til og som jeg prøvde å etterligne.
– Men jeg ville bli verdensmester, og jeg var fast bestemt på at jeg en dag skulle slå selveste Ole Einar Bjørndalen.
PREMIESAMLING: Nils-Erik Ulset med deler av en fantastisk premiesamling. Bildet ble tatt i forbindelse med boka «Våre Skiskyttere» i 2018. Foto: Viktor Storsveen
Nils-Erik Ulset: – Sykdommen lurer
– Det var i 13-14-årsalderen at vi begynte å ane at det var noe som ikke stemte helt. Jeg snublet noen ganger på en måte jeg ikke tidligere hadde gjort. Mor og far begynte å lure på om jeg hadde fått den samme sykdommen som bestefaren min.
– Men var jeg fortsatt fast bestemt på at jeg en dag skulle kjempe i VM-løypene.
– Jeg vet ikke om jeg egentlig skjønte det som ble sagt den gang, eller i hvilken grad jeg tok det innover meg. Jeg nektet uansett å gi meg og tenkte fortsatt at jeg skulle nå de målene jeg hadde satt meg. Det var ikke snakk om å slutte med trening.
Som 16-åring flyttet Nils-Erik fra Tingvoll til Meråker. Fra den påfølgende våren, og fram til den høsten så vokste han mye. Mye endret seg.
– Det andre året i Meråker var Arnt Ove Johansen treneren min. Og det var han og noen av trenerkollegaene hans som ymtet frampå første gang at det var noe som het Paralympics og at jeg kunne komme til å oppleve noen fine turer, om jeg ble med der. Men jeg skulle jo ikke på «noen fine turer». Jeg skulle bli skiskytter!
Etter hvert ble det klart at Nils-Erik hadde fått den arvelige muskel- sykdommen «Charcot- Marie-Tooth» (CMT), oppkalt etter de tre legene som først beskrev sykdommen. Sykdommen gir muskelsvekkelse i beina.
– Skirenn i USA
Nils-Erik har senere fått forståelsen av at Arnt Ove kontaktet skiforbundet i forkant av initiativet som ble tatt på Meråker.
– Da jeg kom tilbake til 3. året på skolen, hadde vi fått Stig Ove Andersen som trener. Det var høsten 2001. Han sa rett ut: «Du, i mars skal det være et mesterskap i USA som går 14 dager etter OL i Salt Lake City.» Da tente jeg plutselig mer på tanken, og jeg fant motivasjon i det.
Derfra gikk alt i rekordtempo for 18-åringen fra Tingvoll. Han innså at han aldri kom til å bli en trussel for Ole Einar. Allerede i oktober var han på samling med rekruttlaget til Paralympics.
– Jeg ble kjent med de forskjellige øvelsene og hva de gikk ut på. Det var kun snakk om langrenn. Jeg fikk beskjed om å dra til Liatoppen og den kommende norgescupen. Der møtte jeg elitelaget til PL (Paralympics) for første gang.
BEDRE ENN PÅ LENGE: Nils-Erik Ulset gjennomførte et meget positivt løp under sprinten på Sjusjøen og føler seg bedre enn på lenge. Foto: Viktor Storsveen.
Kronglete start
Øvelsen var 10 km klassisk, mens Nils-Erik var skiskytter og hadde kun konkurrert i fristil. Han fikk «juling».
– Dagen etter var det sprint, som gikk i fristil. Jeg «trynet» rett før mål og kom ikke til noen finale. Jeg lå an til andre- eller tredjeplass før fallet, men jeg vet ikke om noen fikk det med seg. Ikke sa jeg noe heller.
Nils-Erik ble uansett tatt ut til verdenscup i Frankrike litt senere. Distansen var 20 km klassisk. Heldigvis ble løpet avlyst. Men på Savalen litt senere fikk han vist seg fram.
– I januar var det 5 km fristil på Savalen, og der gikk det bedre. Jeg vant med over minuttet!
Nå var det tydelig at flere hadde fått øynene opp for den usedvanlig viljesterke og bevisste ungdommen fra Nordmøre. Påmeldingsfristen til Paralympics hadde allerede passert noen avgjørende datoer, men seieren på Savalen gjorde at gode krefter ønsket å gi han en ny sjanse i forhold «skirennet i USA».
– Tyskland hadde fortsatt ikke arrangert sitt nasjonale mesterskap. Jeg fikk starte på 5 km fristil sammen med svaksynte og ble femtemann i et solid løp.
Bare et par dager senere fikk Nils-Erik beskjeden han håpet på. Han var uttatt til å representere Norge i Paralympics i Salt Lake City, i mormonerstaten Utah.
FINPUSSER SKYTEFORMEN: Nils-Erik Ulset finpusser skyteformen under høydesamlingen i Anterselva i 2019. Foto: Viktor Storsveen
Lurte treneren
Under samlinga i Yellowstone i forkant av PL tok Nils-Erik et valg han ikke angrer på. Det var et valg han ikke har fortalt til noen, før han nå avslører det hele!
– Vi hadde høydesamling rett på utsida av nasjonalparken i Yellowstone. Jeg ble ikke akkurat tatt imot med åpne armer da vi ankom. Noen hadde vel fått ansvaret for meg, men ingen tok det. Samtidig så var jeg helt ny, så ingen visste jo hvem jeg var heller.
– Kevin Kolstad var trener for kretslaget i skiskyting og hadde erfaring også fra sykkelsamlinger i høyden. Han hjalp meg med et treningsprogram før jeg reiste. Da vi møttes i Yellowstone i forkant av Paralympics, så viste jeg fram treningsprogrammet som Kevin hadde satt opp for meg.
– «Dette kan du ikke bruke», var svaret. I stedet fikk jeg et nytt. Jeg ga inntrykk av at det var det nye programmet jeg fulgte, men det var Kevins opplegg jeg benyttet. Formen kom og jeg følte meg veldig sterk. Samtidig følte jeg at de andre ikke hadde trua på meg.
Under et testløp over fire runder, kjente jeg det gikk veldig lett, men bestemte meg for å bryte etter tre runder. De andre løperne ga uttrykk for at de var tunge, og jeg ønsket ikke å vise hvor bra jeg følte meg. Jeg var uansett tatt ut til å gå, så jeg risikerte ingen ting.
Historisk gull
Skiskyting stod vitterlig også på programmet i Salt Lake.
– Jeg kom til Salt Lake uten eget luftvåpen. Skiskyting var første øvelse så jeg fikk låne våpenet til Ragnhild Myklebust. Hun ble på mange måter et forbilde for meg etter at hun vant fem gullmedaljer. Det var bare ett problem. Våpenet hennes hadde blitt liggende ute og blitt fuktig. Da jeg kom inn til første skyting og skjøt fullt, lå jeg på andreplass. Men på neste skyting fikk jeg store problemer. Våpenet fungerte ikke og jeg pådro meg tre bom og endte på sjuendeplass.
Fortsatt gjenstod 10 km og 20 km fristil i langrenn. Nils-Erik fikk stå over 5 km klassisk som endte med mye norsk gull.
Da feiringen hadde lagt seg, var det tid for Nils-Erik og 10 km fristil.
– Jeg fikk sekundering, men den var riv ruskende gal. Det handlet aldri om gull, ut fra sekunderingen, men da jeg kom i mål skjønte jeg ingen verdens ting. Jeg vant med over minuttet!
– Det var veldig stort å vinne. Samtidig var jeg så veldig innstilt på at jeg skulle lykkes, så det ble ikke slik enorm glede som man skulle tro. Det ble mer som en lettelse. Nå var det gjort!
Lederne skjønte ingen ting. Men nå ble jeg i hvert fall tatt godt vare på av folk fra Olympiatoppen.
På 20-kilometeren ble det mer gull på Nils- Erik!
– Jeg glemmer ikke da jeg kom til siste drikkepost og Olympiatoppens utsending sa: «Jeg er så sikker på at du vinner gull at jeg vet ikke om du en gang får drikke av meg!»
– Det ble et veldig godt løp og sekunderingsklokkene fungerte!
IMPONERT: Lars Berger (t. h.) lot seg imponere mang en gang av Nils-Erik i løpet av de fem årene han var trener for para-laget. Foto: Viktor Storsveen
Medalje i samtlige mesterskap
Det var en stolt 18-åring som vendte hjem med heder og ære til det trygge og gode Meråkermiljøet. Men han ble slett ikke båret rundt på gullstol av kameratene.
– Ja, jeg ble nesten «mobbet». «Du som er skiskytter, du vant jo ikke den øvelsen du skulle vinne, en gang!»
Nils-Erik Ulset har tatt medalje i samtlige mesterskap siden 2002 og fram til og med i dag. Det betyr 13 mesterskap på rad med medalje. Totalt har han vunnet 20 mesterskapsmedaljer, 13 i PL og 17 i VM. Av disse er tre PL-gull og fire VM-gull.
På Idrettsgallaen 9. januar 2010 fikk Nils- Erik prisen som årets funksjonshemmede utø ver året før. Tre individuelle VM-gull og sølv i stafetten sammen med Vegard Dahle og Trygve Larsen var stort.
I Vancouver i 2010 Vant Nils-Erik Norges eneste PL-gull. Derfor setter han også Olavsstatuetten, som deles ut av Adresseavisen, og som han fikk i etterkant av PL-gullet, svært høyt. I tillegg fikk Nils-Erik også Regjeringens Paralympiske Ærespris dette året!
– Nils-Erik har et bra toppidrettshode. I tillegg er han meget oppegående og han er veldig bestemt!
Det sa tidligere skiskytter og verdensmester i langrenn, Lars Berger, mens han var trener på landslaget for syns- og bevegelseshemmede i til sammen fem år.
Varslet mulig juks
Nils-Erik Ulset fikk mye oppmerksomhet i riksmedia halvannet år etter Sotsji-OL da han gikk ut og fortalte om opplevelsene han hadde hatt under lekene.
– Ja, jeg la merke til at de russiske utøverne gikk inn ei dør, mens utlendingene gikk inn ei annen dør. Russerne kom ut etter tre-fire minutter, og rakk ikke å avlevere noen prøve på den tida. Også en japansk og en tysk deltager registrerte det samme som meg, men ingen av de to har våget å stå fram offentlig, sier Nils- Erik som er veldig tilfreds med at IPC utestengte russerne i etterkant.
Han er likevel full av beundring for hvilke fantastiske leker russerne skapte for deltagerne i Sotsji.
– Det var helt rått. Et fenomenalt mesterskap. I ettertid er det riktignok en del som ikke er like bra, understreker Nils-Erik som også kan fortelle at de russiske vinnerne i Paralympics mottok statspensjon på samme nivå som utøverne som vinner olympisk gull.
STOREBROR: Nils-Eriks storebror, Jon Ola Ulset, har bronse i stafett fra junior-VM i 2000 og 34. plass fra v-cupen som store prestasjoner. Foto: NSSFs arkiv
Nils-Erik Ulset: -VM utrolig stort
I desember reiser Nils-Erik på høydesamling i Canmore. For høyden under vinterens PL i kinesiske Beijing blir en stor utfordring. I tillegg kommer vinden som kan skape svært store problemer, ikke minst for skiskytterne.
På Sjusjøen viste Nils-Erik veldig gode takter. Han var for eksempel ikke mer enn seks minutter bak den svakeste av de belgiske landslagsløperne!
– Samarbeidet ned den nye treneren, Anders Øverby, har vært veldig bra. Vi har jobbet veldig godt og strukturert foran sesongen og jeg mener selv at jeg er bedre nå enn på et par sesonger.
– Jeg ser fram til Beijing, som blir Paralympics nummer seks for mitt vedkommende, nøyaktig 20 år etter Salt Lake.
– Men likevel vil VM på Lillehammer i januar bety noe helt spesielt for meg. Der blir Inger og Olav med som tilskuere, og akkurat det blir jo en helt ny situasjon for meg.
Kona, Ingrid Kvendset Ulset, driver til daglig Elvebakken fysioterapi i Surnadal. Selv er Nils- Erik ansatt som konsulent for paraidrett i 50 prosent stilling i Møre og Romsdal Idrettskrets.
Dag Sander Bjørndalen, nevøen til skiskytterlegenden Ole Einar Bjørndalen, har ambisjoner om å bli en av Norges beste skiskyttere. Han håper å kvalifisere seg til IBU-cupen og verdenscupen…
Nevøen til mannen som vant 95 verdenscupseire, åtte OL-gull og 20 VM-gull, skynder seg langsomt mot toppen i idretten som alle i den lille grenda Simostranda i Modum kommune elsker.
– Tora Berger sa at det tar tid å bli god i skiskyting. Den setningen er viktig for meg å huske på – hvis jeg skulle bli for utålmodig. Jeg gir meg selv mellom tre og fire år med toppsatsing, før jeg tar en opptelling og ser hvor jeg står når den tid kommer, sier Dag Sander Bjørndalen til SKIsport.
Dag Sander Bjørndalen får tips fra Ole Einar
– Får du noen tips og råd fra Kina-baserte Ole Einar?
– Helt klart. Selv om han er langt unna, har vi god kontakt. Han er god å spørre, og har jo hele tiden vært et stort forbilde for meg. Da jeg var ti-tolv år var onkel aller høyest på toppen av karrieren sin. I egentlig hele oppveksten min var han den beste skiskytteren. Det var jo utrolig inspirerende og gøy å ha en sånn knallgod onkel.
PÅ GUTTEROMMET: Her viser Dag Sander fram medaljene sine. Legg merke til fotografiet av forbildet Ole Einar, pent plassert – rett over senga.
Dag Sander Bjørndalen: Skulle være artig
– Hva var det fremste rådet han ga deg den gangen du var guttunge?
– Onkel var opptatt av at alt med skiskytingen min skulle være artig. Det har jeg levd etter senere.
Dag Sander begynte med ski og børse som åtteåring. Yngre var det ikke lov å starte i Simostranda IL. Han spilte også fotball, for Haugfoss IF, en klubb rett i nærheten. Han herjet på midtbanen, med sin gode løpskapasitet. Men som 14-åring trakk Dag Sander den grønne drakta til Haugfoss over hodet for siste gang. Han syntes at lagkameratene ikke satset nok. En del av dem var lite treningsvillige.
– Hva er det beste med skiskyting?
– At jeg har en spennende hverdag, med mange muligheter til å bli god. Jeg har det veldig artig på trening, og da er mye gjort, smiler mannen som skal bringe Bjørndalen-navnet videre på standplassene rundt i verden.
MED KJÆRESTEN: Dag Sander Bjørndalen og kjæresten Stine Smith-Strøm (21). Hun er ikke skiskytter. De har vært sammen i ett år. FOTO: Privat
Må bli mer stabil
– Hvor har du mest å hente på forbedringer?
– Jeg må bli mer stabil på skytebanen, sier Dag Sander – før han plaffer ned 19 av 20 blinker til ære for SKIsports fotograf – helt uten oppvarming, der vi står i høstsola – på standplassen på anlegget til Simostranda IL.
Dag Sander tok noen deltidsstudier i økonomi for et par år siden. Men la så studiene på hylla – til fordel for heltidssatsing på skiskyting.
I SMØREBUA: I 2. etasje i det gamle huset til besteforeldrene på farssiden, har Dag Sander innredet et flott smørerom. Det er god plass til skiparken også. FOTO : Tore Shetelig
– Hva med deg og internasjonale oppgaver?
– Det krever stabilitet å bli tatt ut til internasjonale renn, men jeg drømmer jo om det. Å slå meg inn blant de 12 beste, som får gå IBU-cup og verdenscup hadde vært veldig kult. Seks blir tatt ut til hvert verdenscuprenn – mens ytterligere seks blir tatt ut til renn i IBU-cupen. Å slå seg inn på det sistnevnte laget, hadde vært noe.
– Nå satser jeg på treffe formen bedre enn jeg gjorde forrige sesong. Jeg vil unngå å være sliten når sesongen begynner. Det var problemet ved sesongstart for ett år siden. For å kunne hevde meg i det tøffe selskapet i Norge, er jeg nødt til å treffe på formen – med én gang.
PÅ SKYTETRENING: Dag Sander i aksjon i tynn luft i Obertilliach. FOTO: Privat
Flott i Obertilliach
Sammen med lagkompisene Holmenkollen Biathlon hadde Dag Sander en flott og vellykket tidagers samling i 1.450 meters høyde over havet i østerrikske Obertilliach.
Et morsomt poeng er at 23-åringen dermed trente på akkurat samme sted som onkel Ole Einar. Kongen av skiskyting la i sin tid ned aller flest av sine treningstimer nettopp i Obertillach – for å kunne være i stand til å dominere verdenstoppen i skiskyting i årevis.
KLAR FOR AVGANG: Dag Sander Bjørndalen bak rattet i sin flunkende nye Ford Ranger Raptor.
Nå satser også Dag Sander proft, dog uten å være i nærheten av å ha det støtteapparatet Ole Einar hadde i ryggen.
– Men jeg er heldig å ha noen sponsorer. Det hjelper meg også mye å være en del av et så hardt satsende team som Holmenkollen Biathlon. Der er det mange gode utøvere. Vi driver hverandre fram. Når det er sagt, er det jo ingen tvil om at det jeg driver på med, er et minusprosjekt økonomisk, i hvert fall så langt. Heldigvis får jeg bo hjemme hos foreldrene mine i Modum ennå, smiler Dag Sander.
TYROL-IDYLL: Dag Sander koser seg – foran et typisk alpehus i Tyrol, på høydesamling i østerrikske Obertilliach.
Kjæreste med Stine
Han bor også innimellom hos kjæresten Stine Smith-Strøm (21). Hun er bergenser og lærerstudent. Stine bor i et kollektiv i Oslo, og der overnatter Dag Sander innimellom.
Hvor mye trener du på årsbasis nå?
– Mellom 700 og 800 timer fysisk trening. Pluss 200 timer skytetrening.
Hvor sterkt familien Bjørndalen står i miljøet på Simostranda, er det nesten umulig å leve seg inn i – hvis du ikke kommer fra hjertet av Buskerud, der de bor. Dag Sanders bestefar på morssiden, Finn Holm og hans tvillingbror Arne, var de som innførte skiskyting på Simostranda. Før var det ingen ting, bare jorder og masse kyr på denne vesle plassen, på vei til Sigdal og Haglebu. Nå er det statue av Ole Einar langs Sigdalsveien, et flott klubbhus og et strøkent skiskytingsanlegg.
Dag Sander får god støtte av det lokale næringslivet i hjembygda Modum. Tidligere i høst fikk han overrakt en flunkende ny og særdeles tøff pickup. En Ford Ranger Raptor, med 200 hester. Så sterkt står skiskytingen på Simostranda. Medvirkende til bilgaven, er at eieren av den lokale bilforretningen, også bor på Kutoppen, hundre meter unna det relativt nye huset der Dag Sander har bodd sammen med familien sin de siste ti årene.
TRENER MED OLE EINAR: Dag Sander trener med gevær – sammen med onkel, utenfor låven på Kutoppen, sommeren 2015. FOTO: Privat
Stinka diesel
– Jeg er veldig glad for den nye og veldig behagelige bilen. Før kjørte jeg en gammel, fransk bil som jeg lånte av en slektning. Det var en arbeidsbil, utstyrt med et dieselaggregat baki. Det stinka diesel inni hele bilen, og jeg luktet også kraftig av diesel når kjøreturen var slutt. Jeg måtte alltid dusje når jeg kom fram, så ille stinket det av drivstoffet – inne i kupéen.
Huset hvor Ole Einar og hans fire søsken vokste opp, står der også fortsatt. Veldig nedslitt og uprioritert vedlikeholdsmessig.
PAKKER BAGEN: Dag Sander klar for nye eventyr, med ski og gevær.
– Men i annenetasje har vi innredet et flott og romslig smørerom. Så vi har fortsatt bruk for huset, sier Dag Sander og viser rundt:
– Se her. På denne plassen – foran komfyrer sto bestemor i tusenvis av timer til sammen, og laget mat til alle sammen. Hun sto her så ofte at gulvbelegget er helt slitt ned, i en liten sirkel, forteller Dag Sander – om bestemor Helga, som gikk bort for noen år siden. Bestefar Hans er også borte. Han var levende opptatt av Ole Einars bravader i løype og på standplass.
MED OLE EINAR OG MATHIAS: Her er en ung Dag Sander Bjørndalen avbildet sammen med onkel Ole Einar og den nå 23 år gamle Mathias Skrede, som fortsatt er en god skiskytter. Bildet er tatt i forbindelse med Lysebotn opp i 2013.
Trange kår
Dag Sander viser også SKIsports journalist det vesle kjøkkenet der hans pappa Dag, Ole Einar og de tre andre søsknene satt sammen med sine foreldre – når det var måltider. Det trange huset – hvor det i sin tid bodde sju mennesker, er en nyttig påminnelse om hvor nøkternt bøndene hadde det materielt sett på smågårder i gamle dager. Nøysomhet var en dyd, og man måtte være ekstra målrettet for å komme seg opp og fram. Slik Ole Einar Bjørndalen var en eksponent for. Nå skal nevøen prøve å gå i hans skispor.
MEDALJENE: Slik ligger NM-medaljene til Ole Einar og Dag – i vinduskarmen i foreldrehjemmet. OL-sølvet til Dag fra stafetten i Nagano 1998, som han gikk sammen med broren, ligger dog i et fint premieskap i stua i det nye huset. FOTO: Tore Shetelig
Dag Sander Bjørndalen
Født: 19. mai 1998 på Drammen sykehus. Klubb: Simostranda IL. Lag: Holmenkollen Biathlon. Trener: Jon Kristian Svaland. Utdanning: Tre år på NTG Geilo. Tidligere lag: Team Geilo. Ble igjen i Hallingdal i ytterligere to år – for å trene med pappa Dag som er lærer på NTG Geilo. Sivil status: Kjæreste med Stine Smith-Strøm (21). Bor: På Kutoppen på Simostranda og delvis i Oslo. Favorittmat: Pizzaen til mamma (Anne Hege Holm Bjørndalen). Bil: Ford Ranger Raptor pickup. Halvparten av prisen sponset av det lokale næringslivet i Modum. Favorittfilm: Peaky action. Favorittlag: Manchester United. Favorittspiller: Ronaldo – etter at han fikk en drakt nr. 7 med Ronaldo på ryggen da Ronaldo var i United for første gang. Sportslige meritter: Sølv på stafetten i junior-VM i Slovakia 2018. Senior: Nummer 15 i sommer-NM på rulleski 2021.
Junior-VM: Sølv på stafetten i sprint i 2018. Bronse i junior-NM 2019, Folldal.
Sølv i rulleski-NM, junior, Steinkjer i 2020. Ble nummer 15 på sprinten i NM i sommerskiskyting for seniorer på Voss i år. Ble nr. 31 på 15 km. skøyting i NM på Konnerud i 2021.
