Ragnhild Haga Archives - Skisport

Bli bedre kjent med Ragnhild Haga

– Det var en helt rå følelse da jeg innså at jeg var olympisk mester. Nå har det sunket litt mer inn, men det hender fortsatt at jeg våkner og tenker: Var det virkelig jeg som vant?

Nå er skøytespesialisten Ragnhild Haga topp motivert for å utvikle seg i andre øvelser.

Vi møter henne i sommerlige omgivelser utenfor Olympiatoppens Toppidrettssenter. Hun er presis som få og smilende som alltid – og har tatt seg bryet med å ta med ski og staver, sjøl om vær og føreforhold minner så lite om langrenn og vinteridrett som det går an.

– Jo da, det har blitt litt mer hektisk, flere henvendelser – og noen flere sponsorer, smiler hun i det vi passerer hennes knallblå og behørig dekorerte Nissan. De siste dagene har hun også prydet forsiden av Kiwis kundeavis. Men fortsatt er det nok et par andre i skimiljøet som tar det meste av «støyten» på det området.

SMILER OM KAPP MED…:Følelsen av å være olympisk mester har etter hvert sunket inn hos Ragnhild Haga. Nå er hun på offensiven mot en ny sesong, og satt seg som mål å forbedre flere ferdigheter. Alle foto: Henrik Aasbø

 

 – Sjokk og glede
Etter at hun tok gull og totalt fire medaljer under ungdoms-OL i 2009, ble verdensmester for junior på 5 kilometer fristil i estiske Otepää i 2011 og tok gull på 10 kilometer fristil og 15 kilometer jaktstart under U23-VM i tsjekkiske Liberec, har hun – etter eget utsagn – hatt noen middels sesonger.

– Når en lykkes så godt som jeg gjorde i OL, blir det nærmest en blanding av sjokk og glede. Foran forrige sesong gjorde jeg noen tøffe valg. 10 kilometer fristil som olympisk øvelse opplever man bare hvert åttende år. Dette er min beste øvelse, og da bestemte jeg meg for å prioritere knallhardt og satse alt på den, forklarer hun.

Og det gikk jo bra.

– Nå har det liksom sunket mer inn, sjøl om det fortsatt hender at jeg våkner og tenker: Vant jeg virkelig OL-gull? Var det virkelig jeg som vant? OL i Pyeongchang viste i alle fall at jeg må ha gjort mye bra og riktig forrige sesong, kan hun trygt slå fast.

 

– Lyst til å bli bedre
– Hvordan blir det så å skulle forsvare OL-gullet og leve opp til forventningene?

– Jeg skjønner selvfølgelig at det kommer til å stilles forventninger fra omgivelsene. Jeg er fortsatt motivert for å bli bedre, men er samtidig realistisk. Sist vinter var det jeg som fikk ut det jeg var god for akkurat i OL. Men jeg tror uansett at jeg står mye bedre rustet til å takle forventningspresset nå enn jeg for eksempel gjorde da jeg var rundt 20, sier 27-åringen.

Deretter vrir hun elegant samtalen over på det hun skal forbedre. Plutselig har hun gått fra å være i forsvarsposisjon til å komme i angrepsposisjon.

– I klassisk, for eksempel, endte jeg sist vinter mye oftere rundt tiendeplassen enn på pallen. I sprint har jeg heller ikke hevdet meg så godt som jeg kunne ønske. Dette er øvelser jeg har lyst til å bli bedre i.

SITTER MODELL:– Det som er bra med den norske landslagsmodellen, er at mye går i arv og bringes videre. Vi har en ekstrem treningskultur, sier Ragnhild Haga.

 

– Ønsker å beholde klassisk
– Men apropos den diskusjonen som går og har gått, du hadde kanskje gjerne sett at det ble mindre klassisk, slik enkelte har tatt til orde for…?

– Nei. Kommer det kontant.

–  På spørreskjemaet vi fikk oss forelagt, svarte jeg at jeg ønsket å beholde klassisk stil. Jeg synes også at opplegget med diagonalsoner fungerer, så for meg kan det gjerne fortsette slik. Jeg er opptatt av at langrennssporten skal være variert, og har lyst til å bli god der også.

– Nå har jeg lyst til å bli god på flere ting, og så får vi se i løpet av neste sesong hvor godt jeg klarer å utvikle meg i klassisk.

På grunn av VM i Seefeld ønsker hun heller ikke til vinteren satse spesielt mye på Tour de Ski. Sesongen etter det, derimot… Da er det ikke noe internasjonalt mesterskap, og da kan Ragnhild Haga være en spennende løper i denne beryktede touren.

Men for å hevde seg i toppen der, må teknikken sitte også i klassisk stil.

 

NM-gull i orientering
Ragnhild Haga har vokst opp i en idretts- og skifamilie på Holter i Nannestad, der alle var aktive både sommer og vinter. Med kart og kompass i sommerhalvåret, ski på beina når det var snø.

Sjøl var hun lenge aktiv orienteringsløper, og fikk sågar med seg et NM-gull for junior det året hun fylte 17. Men da hun fikk skadeproblemer og ikke kunne løpe, ble det i stedet økt satsing i langrenn.

– Jeg er oppvokst i en skikkelig idrettsfamilie – og det er gøy når man liker å konkurrere, smiler Haga.

Nå er hun skiløper på heltid og trives med det. Hun bodde et år på Lillehammer og forsøkte seg på å kombinere langrennsatsingen med økonomistudier, men det ble for heftig.

– Det beste for meg er å gå all in for det jeg driver med. Kanskje blir det mer studier senere. Det blir nok et eller annet innen realfag. Eller naturvitenskap. Men foreløpig er det satsing på ski som er morsomt, forsikrer hun.

MOT NYE HØYDER:– Å få oppleve å være i sin aller beste form når det virkelig gjelder, er noe som frister til gjentakelse. Derfor ønsker jeg også å bli raskere i skøyting, sier Ragnhild Haga.

 

– Tok meg med ut i skogen
Det er da også familien og foreldrene som har betydd mest for Ragnhild Haga i hennes utvikling som langrennsløper.

– Det var de som tok med meg og mine tre brødre ut i skogen og opp på fjellet fra vi var små, og de har vært litt trenere for oss. Brødrene mine har vært med meg mye på treninger og samlinger, og de har hele tiden pusha meg til å yte mer. De har nok bidratt til å gjøre meg bedre, og jeg diskuterer fortsatt mye trening med dem.

I tillegg trekker hun fram at det hjelper å ha en samboer som også har satset langrenn. Hun sier at Øyvind Gløersen «skjønner hva det dreier seg om», og de to diskuterer mye taktikk og legger delvis opp dagene i samråd.

– Og selvfølgelig har både trenere og lagvenninner på landslaget betydd mye. Her i Norge er vi heldige som hele tiden kan matche oss mot noen av de beste løperne i verden, sier Haga.

 

– Gir ro og trygghet
– Og så er det Ole Morten Iversen som tar over som landslagstrener, hva tror du om det? I seks sesonger har hun hatt Sjur Ole Svarstad som trener. Nå er det altså Iversen som tar over det ansvaret.

– Førsteinntrykket er at han virker som en rolig, men bestemt fyr. Men jeg blir nok bedre kjent med ham etter hvert. Han virker flink, og jeg vet at han har tro på mye hurtighetstrening. Kanskje kan etter hvert flere av oss norske jenter også ta opp kampen med Stina Nilsson.

Den svenske sprinteren er nesten den eneste de norske langrennsjentene ikke har hatt «kontroll på» de senere sesongene.

– Hvordan blir det å ikke ha Marit Bjørgen på laget?

– Rart. Jeg vet at vi yngre har vært heldige som har fått lov å være med og lære av henne.Hun er ikke blant dem som gjør mest ut av seg, men hun gir oss ro og trygghet – og gir gode råd når vi spør. Og så har vi jo sett og latt oss imponere av hvordan hun håndterer media, legger Ragnhild Haga til.

Det kan jo komme godt med når man er regjerende olympisk mester, og skal takle presset og leve opp til det.

– Men jeg har også sett at sjøl verdens beste langrennsløper kan være skikkelig nervøs foran store konkurranser. Nå er det mange av oss yngre løpere som er klare til å ta over ansvaret. Dessuten er Therese Johaug tilbake på laget, så vi skal nok klare oss, tror Haga.

 

– Ekstrem treningskultur
– Er det viktig at gamle mestere er i miljøet og deler av sin erfaring – eller er det mest slik at alle må gjøre sine erfaringer, finne sin vei og gjøre det på sin måte…?

– Det som er bra med den norske landslagsmodellen, er at mye går i arv og bringes videre. Vi har en ekstrem treningskultur og har kunnet dra nytte av en Marit Bjørgen som er jordnær – på tross av sine ekstremt gode resultater over mange år. Mye av det hun står for kan ikke læres bort av trenere eller støtteapparat. Det gjelder å observere og dra erfaringer av det man ser de beste gjør, mener Ragnhild Haga.

– Samtidig som jeg må finne ut av og lære meg hva som er riktig trening for meg, og sette dette sammen til «mitt prosjekt». Jeg må hele tiden være nysgjerrig på nye ting, nye metoder, samtidig som jeg må være trygg på det jeg gjør.

Alt dette skal Ragnhild Haga nå sette sammen til videre satsing der hun skal forsvare posisjonen som verdens kanskje beste fristilløper, samtidig som hun tar nye steg i klassisk og sprint.

Slik at hun nok en gang kan våkne opp og spørre seg sjøl: Var det virkelig jeg som vant?

 

– Frister til gjentakelse

I klassisk handler det først og fremst om teknikk for Ragnhild Haga. Hun er sterk, så staking – som det blir stadig mer av – bør ikke være noe stort problem. Til vinteren kommer hun igjen til å prioritere knalltøft, og da blir naturligvis VM i Seefeld det store målet. I løypene der vet hun av erfaring at det er vanskelig å gå ifra på fellesstarten. Dermed ligger det an til massespurt.

– Å få oppleve å være i sin aller beste form når det virkelig gjelder, er noe som frister til gjentakelse. Derfor ønsker jeg også å bli raskere i skøyting, sier Ragnhild Haga.

Men så var det disse motbakkene i klassisk stil, da. Der har hun hatt en tendens til å gi bort noen sekunder. Dette må det gjøres noe med. Det er hun for lengst godt i gang med. Mange timer på rulleskimølla med Audun Svartdal, hennes private trener på hjemmebane, som kyndig veileder skal gi resultater.

– Men det vil ta tid. Jobbing jevnt og trutt over tid må til, sier hun.

 

Om Ragnhild Haga

Alder: 27 år.

Idrett: Langrenn.

Klubb: Åsen IL.

Oppvokst: Holter i Nannestad.

Bosted: Kjelsås i Oslo.

Aktuell: Regjerende olympisk mester på 10 kilometer fristil og i 4 x 5 kilometer stafett.

 

Tekst og foto: Henrik Aasbø