Skiskyting Archives - Skisport

Fra Skatval til verdenscupen i skiskyting – Lotte Lies historie

Lotte Lie fra Skatval, halvt belgisk, er klar for juleferie i Belgia sammen med sin store familie før hun tar fatt på resten av verdenscupen i skiskyting…

Skatval-jenta, som er halvt belgisk, har akkurat kommet hjem til besteforeldrene litt utenfor Antwerpen i Belgia og er klar for juleferie sammen med storfamilien, nærmere 25 i alt. Mamma Els, pappa Ketil og brødrene Kasper (25) og Rasmus (24) kommer fra Skatval.

– Vi har gått noen runder i forhold til korona, vaksiner og forholdsregler, så det bør være så trygt som det er mulig å få det. Det er jo mange vi ikke har sett på en stund fra den belgiske familien til mamma, så det skal bli fint, understreker Lotte.

Nå tar lotte det litt med ro noen dager før hun legger inn en god treningsperiode. Så er hun klar for andre del av verdenscupen, som har startet for lengst når dette leses.

Lotte Lie – Tidligere, norsk VM-håp

Det gikk tidlig i fotball, volleyball og svømming for Lotte Lie. Helt til hun som 11-åring så en annonse som fortalte om skiskytterskole hjemme på Skatval. Instruktørene kom fra skiskytterlinja på Meråker, og Vegard Bitnes lærte snart bort de første triksene som den ivrige jenta tok med seg.

Allerede året etter reiste mamma, pappa og Lotte til Meråker for at jentungen skulle få sin aller første test i konkurranse.

– Vi visste ingen ting om noe og var ikke påmeldt. Ikke hadde vi kikkert for innskyting, men det løste seg. Alle var hjelpsomme, minnes Lotte.

– Skytingen gikk nok høvelig bra allerede fra begynnelsen og så ble det skitrening. Vi har en ildsjel i Skatval som heter Jostein Skatval, og han ble viktig sammen med mange andre.

17 år gammel ble Lotte tatt ut på det norske landslaget til ungdoms-VM i østerrikske Obertilliach. På normalen skjøt hun 19 av 20 treff og ble med det beste norske løper på fjerdeplass. Året etter ble hun nummer fem på samme distanse i amerikanske Presque Isl i staten Main. Nå med 18 av 20 treff, og igjen ble hun beste norske utøver.

Tidlig kontakt med belgia

Lotte Lie hadde allerede markert seg på det norske landslaget. Hun ble sett på som en løper som var verd å satse på.

Men en ubeleilig virussykdom skulle sette en stopper for videre framgang de par neste årene. Først en sesong med under middels prestasjoner før sykdommen ble oppdaget. Så fulgte ytterligere en sesong på sidelinjen.

– Jeg fikk etter hvert hjelp til opptrening av Roger Grubben som var juniorlandslagstrener, og på Meråker kom jeg med i en bra gjeng, samtidig som jeg tok et år med grunnfag der. Kari Eie hadde avsluttet sin egen karriere på det tidspunktet og begynte som instruktør på denne tiden.

Lotte Lie viste igjen at utviklingen gikk riktig veg og i sesongen 2018-19 ble hun tatt ut på rekrutteringslandslaget. Men innimellom var hun mye småsyk og fikk ikke trene slik hun ønsket.

– Jeg er avhengig av kontinuitet i treningsarbeidet for å prestere bra, så mye kunne vært bedre.

Foran den etterfølgende sesongen mistet Lotte plassen på rekrutteringslaget.

– Det var kjipt. Tanken om å gå for Belgia kom sterkere sommeren i 2019. Den første kontakten med Belgia kom allerede i 2013, første gang jeg var på ungdoms-VM. Jeg så en løper med Belgia på ryggen og tok kontakt. Jeg visste ikke at noen gikk skiskyting for Belgia. Etter at ledelsen fikk vite at jeg hadde dobbelt plass, så forstod jeg at det lå en mulighet i dette å gå for Belgia.

– Jeg satte meg ned og skrev ned punkter for og imot det å representere Belgia. Mye gikk i favør av å velge Belgia. Jeg hadde jo også fortsatt en drøm om å få gå på øverste nivå.

KARRIEREBESTE: Lotte Lie har skutt feilfritt i tre av sine sju starter i verdenscupen før jul, og i Kontiolahti gikk hun inntil foreløpig karrierebeste med 20 treff og 10. plass på normalen. Foto Viktor Storsveen

Erfaring fra verdenscup

Allerede i sesongen 2019-20 fikk Lotte Lie fire starter i verdenscupen for Belgia. Debuten gikk meget greit med 53. plass på normalen. Hun skjøt fullt hus på standplass! Også under VM i italienske Anterselva fikk hun prøve seg med 45. plass på normalen som beste individuelle resultat.

Året etter gikk Lotte i alt 18 konkurranser i verdenscupen. Tre ganger var hun blant de 40 beste. Under VM i Pokljuka avansert hun ti plasser under jaktstarten og endte på 36. plass med 19 av 20 treff.

Sesongen sett under ett hadde trønderjenta utvilsomt blitt en utøver som nå presterte jevnere.

Av alle drømmer for sesongen 2021-2022, stod naturligvis OL i Kina som den aller største. Nå hadde Lotte store muligheter til å kvalifisere seg. Men hun måtte være blant de tolv løperne som klarte å erobre «wild card», friplassene som går til de beste løperne fra nasjoner som ellers ikke er kvalifisert for å starte i OL.

Drømmestart i Østersund

OL-sesongen startet smått oppsiktsvekkende for Lotte Lie som sammen med støtteapparatet, bestående av mamma Els og pappa Ketil, hadde kjørt de snaut 25 milene til Østersund. Den tradisjonelle normalen skulle gi Lotte en opptur hun knapt hadde våget å drømme om.

Etter imponerende skyting, var det pappa Ketil som skulle få æren av å sekundere dattera med start nummer 56 ut på den siste sløyfa.

– Det var kjempestort at det var nettopp pappa som fikk rope til meg at jeg gikk ut som nummer åtte. Jeg ble nesten litt sentimental da jeg fikk beskjeden fra pappa og måtte ta meg skikkelig sammen. Det var tross alt fortsatt tre kilometer å gå.

Lotte Lie sesongåpnet OL-sesongen med 20 treff av 20 mulige og endte til slutt på en glimrende 15. plass. Tidligere hadde hun hatt to 36. plasser som sine beste plasseringer i verdenscupen.

– Jeg visste at jeg hadde tatt steg og blitt sterkere enn tidligere. Men det som skjedde i Østersund overgikk likevel det jeg hadde sett for meg.

Det skulle fortsette i franske Le Grand-Bornand i siste runden før jul. 16. plass på sprinten og to 13. plasser på jaktstarten og den avsluttende fellesstarten. På begge de to sistnevnte løpene var det bare Marte Olsbu Røiseland som plasserte seg foran Lotte.

– Jeg må innrømme at jeg sjekker resultatlista temmelig kjapt for å finne ut hvor de norske jentene er plassert, ja. Det er nok noe av det første jeg gjør, ikke minst når jeg gjør det bra selv, innrømmer Lotte.

– Spesielt kikker jeg etter Karoline (Knotten) og Ragnhild (Femsteinevik) når de er med, siden vi er like gamle.

– Også synes jeg det er veldig spesielt at jeg stadig møter på Vegard Bitnes, som trener Østerrike, og som var den første treneren jeg møtte på da jeg ble giret på skiskyting.

OL ble spesielt

Det ble relativt tidlig klart at Lotte Lie hadde sikret seg den fribilletten som skulle til for å starte i OL. Et av karrierens største mål var nådd i første forsøk for 27-åringen, som fortsatt kan rekke flere, om hun ønsker det sterkt nok.

Til tross for mange gode resultater i forkant av OL hadde Lotte stort sett få gå i fred for belgisk presse. Men med sterke belgiske kort på skøytebanen, ble det også en ny situasjon for Lotte.

– Plutselig var det flere aviser til stede som ville intervjue meg. Det ble jo en ny situasjon og kanskje ga det meg mer nerver enn det jeg trodde selv. Etterpå måtte jeg jo forklare det som skjedde. Jeg trøster meg med at alt jeg opplevde i Beijing på godt og vondt, gjør at jeg har mer erfaring å ta med meg neste gang om jeg får en ny sjanse.

Normalen, selve favorittdistansen i Beijing endte med 45. plass etter fire minutter i tillegg, tre av dem på liggende. På sprinten ble det 64. plass etter tre runder på liggende.

– Alt ble veldig todelt følelsesmessig i etterkant. Det var naturligvis stort å få oppleve OL-deltagelsen i Kina. Men det var også veldig kjipt å føle at jeg ikke fikk vist meg fram slik jeg ville. Jeg måtte jobbe mye med Margit Sørensen etter at jeg kom hjem.

«Fattig» men glad!

Også i årets sesong har Lotte Lie imponert flere ganger. Skytingen er ofte prikkfri og hun har også perset med 10. plass som sin beste prestasjon i verdenscupen. Det skjedde allerede i Kontiolahti, der årets sesong åpnet med den sedvanlige normalen.

Igjen leverte Lotte fullt hus og nå var hun også nærmere i sporet enn ett år tidligere.

Av de sju individuelle løpene hun gikk før jul, skjøt hun feilfritt i tre av dem!

Når dette leses er andre del av sesongen allerede i full gang, og Lotte Lie stortrives.

– Jeg lever jo under «fattigdomsgrensa», da, men jeg stortrives. Dette er drømmelivet for meg. Jeg får gjøre akkurat det jeg liker best.

Noen kroner får hun fra forskjellige hold. Innsatsen i verdenscupen forrige sesong ga rundt 70.000 kroner i premiepenger og hun har også inngått en form for ambassadør-kontrakt med det flamske departementet i Belgia.

– Det er ikke veldig mye jeg får, men det dekker omtrent utgiftene til leiligheten på Lillehammer. Så prøver jeg på alle måter å bidra til et positivt fokus på Belgia og skiskyting. Etter jul får jeg også følge av ei jente med fransk og belgisk pass, sier Lotte Lie fra bestemor-huset utenfor Antwerpen.

Warholm og Johaug: Mosjonister følger i duoens spor

Trodde du stormøller for rulleski, stakemaskiner og fysiologisk testing var forbeholdt navn som Karsten Warholm og Therese Johaug? Tro om igjen. Fjordium Performance Institute Sandane inviterer nemlig mosjonister til treningssamling… 

Warholm og Johaug: Tilgang på tre stormøller for rulleski

Woodway løpemøller, stakemaskiner, sykler, og utstyr for styrketrening. Ikke en utstyrsliste som normalt forbindes med den gjengse mosjonist. Ei heller laktattester eller ekstern oppkobling til trener. Når vi vet at olympiske vinnere har funnet veien til Fjordium, er vi nysgjerrige på hva amatører og søndags-skiløpere har der å gjøre. Roger Aa Djupvik har svarene. 

Hva er Fjordium Performance Institute? 

– Fjordium Performance Institute er et nytt utviklingssenter lokalisert på Sandane i Nordfjord, som stod ferdig så sent som på tampen av 2021. Vi har lagt bak oss en lang testperiode, samlet erfaringer og tilbakemeldinger, og er nå i fasen hvor vi ønsker å synliggjøre oss. 

Fjordium skal legge til rette lokalt og regionalt, i tillegg til å være et nasjonalt tilbud. Her kan man komme for å bli en bedre versjon av seg selv.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Warholm og Johaug
Therese Johaug studerer egen teknikk. Bilde: Fjordium Performance Institute

Det handler om mer enn marginer

– Ikke minst ønsker vi å vise at vi er vel så mye for mosjonistene som verdenseliten. De store navnene har hatt nytte av mulighetene vi tilbyr. Like viktig er det å formidle at en mosjonist med annet nivå og ambisjon også kan bli bedre. For denne gruppa handler det ikke så mye om marginer. 

Trening er fellesnevneren for alt vi foretar oss, mens spennet i bruken er hva som gjør oss spesielle. Det er som nevnt ulikt nivå på de som trener hos oss, og det er et stort spenn i bruken – altså hvilke idretter som er innom. Vi har alt fra lokale mosjonister, til utøvere i verdenstoppen innenfor de samme idrettene. Karsten Warholm, Therese Johaug og landslaget i skiskyting, for å nevne noen av stjernene. Aktivitetsspekteret strekker seg fra Randonee til roing. 

Også på funksjonssiden er det variasjon blant de besøkende. Vi har hatt både funksjonsfriske og para-utøvere i skjønn forening. Det at utøvere innenfor ulike idretter med ulikt utgangspunkt og ambisjonsnivå kan trene sammen er utrolig givende. 

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Mølla brukes flittig. Bilde: Fjordium Performance Institute

Er treningen den samme som Warholm og Johaug sin? 

– Det sentrale er at man tar med seg det man gjør på Fjordium ut i treningshverdagen – de såkalte “Arbeidsoppgavene”. Utøverne kan eksempelvis stå på mølla i en time, mens de ser seg selv i speilet. De filmes, og man kan få direkte tilbakemelding på teknikken. De som ønsker kan teste seg fysiologisk. Det er et hendig verktøy for å kontrollere treningen, og hvordan man responderer på den. Alt handler i så måte om å sørge for best mulig utbytte av “tid brukt”.  

Alle øktene foregår med instruktør, selv om man velger i hvilken utstrekning. Du får med deg video av øktene hjem. Vi kan skilte med muligheter for ekstern oppkobling for trener, ulike løypeprofiler – simulering – for kjente løyper

Bor man lokalt kan man selvsagt benytte Fjordium som et treningssenter eller booke seg inn over en lengre periode. For lag og grupper ønsker vi å skreddersy opphold og samlinger. 

Hvilket utbytte kan en mosjonist påregne etter et slikt opphold? 

– Alt handler igjen om hvilke ambisjoner man måtte komme hit med. Men, jeg vil hevde at man gjerne tar flere steg på den berømmelige “stigen”. Vi møter folk der de befinner seg, både teknisk og fysisk, og gir dem kontroll på den videre utviklingen. Utbytte av et opphold på Fjordium skal nødvendigvis også måles på økt motivasjon og treningsglede – noe man tar med seg inn i det daglige. 

Ikke bare innendørs trening

– Vi tilbyr utøverne mulighet til å trene i en region som byr på en fantastisk natur. En destinasjon hvor man kan ligge på samling i lengre tid. Det er en opplevelse i seg selv å trene i slike omgivelser, selvsagt i kombinasjon med det sosiale. Her kan man gå på jakt, fiske samt legge ut på turer i fjellet. Mange finner både verdi og glede i dette. Det er til og med fullt mulig å ta med seg jobben i perioden man tilbringer på Sandane, og sitte i kontorlokaler i umiddelbar nærhet til Fjordium.

Fjordium er ikke ute etter å gjøre proffer ut av de glade amatørene. Vi skal være et verktøy for å heve utbyttet av den daglige treningen du gjør hjemme. Det er et tilleggsaspekt som handler om trygghet. 

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Warholm og Johaug
Trening i naturskjønne omgivelser. Bilde: Fjordium Performance Institute

Responsen

– Tilbakemeldingene har mildt sagt vært gode. Responsen har vært den samme fra mosjonistene som toppidrettsutøverne. De rapporterer om at ventilasjon, lyd og lys gjør treningsopplevelsen god, og de melder om utbytte etter kun få økter. Her får de smake på mølla, foreta justeringer, for deretter å ta med seg tipsene ut i skiløypa eller på rulleski. På denne måten kan vi tilby både treningsutbytte og personlig utvikling, kombinert med en unik opplevelse til både enkeltpersoner og grupper i ulike størrelser.

Fra Tromsø til Lillehammer: En skiskytter-familie

Vi ankommer det hvite huset nederst i Bælafaret utenfor Lillehammer sentrum. Der blir vi møtt av de to irske setterne Millie og Asta, og storebror Eirik på sykkel…

Portene blir åpnet. Plutselig står hele familien på trappa. Det tar ikke lang tid før praten er i gang.

Fra tromsø til lillehammer det neste året

– Vi har fått leie dette huset for det neste året. Her er det fredelig, hundene kan løpe fritt i hagen og det er bare en kort kjøretur til guttas hjem i Kvernhusveien. Selv om det bare har gått noen få uker føler vi oss hjemme allerede. I Tromsø både ser og hører vi flyene, så det å komme til denne stillheten er godt, forteller mor Line (48).

Veslesøster Elise (8) er raskt frempå for å hilse, før hun løper og leker. Skiskytterbrødrene Eirik (23), Trym (21) og Sivert (18) slenger seg komfortabelt ned i hver sin stol. Eirik og Trym studerer ved Høgskolen i Innlandet, mens Sivert går siste året på NTG avdeling Lillehammer ved siden av satsingen. Nå er de ferdigtrent for dagen, og gleder seg til mors middag etter intervjuet.

– Det er deilig å vite at det er kort vei til mors hjemmelagde brød. For å ikke snakke om pizzaen. Det er favoritten. Da er det bare å hogge innpå til du ikke klarer mer, sier Trym og ler.

Skiskyting har vært en stor del av livet deres siden de var små gutter. Storebror Eirik banet vei for de andre to, mens lillesøster Elise har så smått begynt å prøve skiskyting også.

– Det startet allerede i 4.- 5. klasse. En god kamerat i klassen skrøt av hvor moro det var, så da måtte jeg også prøve. Siden den gang har det dreid seg om skiskyting, forteller Eirik.

GÅR NOEN BRØD: Veslesøster Elise hjelper gjerne mamma på kjøkkenet. – Det kommer til å gå noen brød hvis gutta kommer innom ofte, sier Line og smiler.

– Samlet oss som familie

I Troms er det ikke uvanlig at en får prøve skiskyting for første gang allerede i 3. klasse. Så da brødrene Trym og Sivert ble gamle nok til å gå i storebrors fotspor, tok det ikke lang tid før de også ble hektet på sporten.

– Vi oppdaget raskt at skiskytingen samlet oss som familie. Vi reiste på konkurranser i helgene, og hvor vi kommer fra er avstandene lange. Det ble derfor mye kjøring, og overnattinger. Vi tok det som helgeutflukter, og fikk mye familietid. Ingen av oss har drevet med skiskyting tidligere, men ettersom årene har gått har også vi fått en del erfaringer, forteller Kent-Eirik. Han har i tillegg til å være pappa, personlig sjåfør og smører, vært engasjert i Tromsø Skiskytterlag og Troms Skiskytterkrets.

De to eldste, Eirik og Trym fullførte NTG i Tromsø før de valgte Lillehammer som neste steg.

– Vi trengte et miljøskifte, og ønsket å utvikle oss enda mer som skiskyttere. Lillehammer er et mekka for trening og utvikling, så valget var ikke vanskelig sånn sett. Vi hadde vært her før, og visste at skiskytterforholdene var svært gode. Det valget angrer vi ikke på. Her ligger mulighetene til rette rett utenfor hjemmet vårt, sier Eirik.

Yngstebror Sivert flyttet til Lillehammer i fjor. Sammen bor de i eget hus ikke langt fra verken skole, eller treningsmuligheter.

– At foreldrene våre kjøpte hus for at vi skulle få satse på skiskyting, betyr utrolig mye. Det har gitt oss en trygg base, og et godt sted å komme til etter studier og trening. Vi føler oss heldige, sier guttene.

MER FREDELIG: – Huset vi leier, ligger fredelig til på Lillehammer. Her kan hundene løpe fritt i hagen. Det er stor forskjell fra hjemmet vårt i Tromsø. Der både ser og hører vi flyplassen, sier pappa Kent-Eirik.

Uventet besøk

Hvordan er det å bo oppå hverandre som brødre?

– Det går bra, men vi krangler litt innimellom. Det er ikke ryddig og ordentlig til enhver tid akkurat, men vi prøver så godt vi kan. Det er litt verre nå som mor og far plutselig kan komme på uventet inspeksjon. Jeg tror ikke mor ble så positivt overrasket da hun kom innom her en dag. Vi var ikke helt forberedt, sier Eirik og ler.

Mamma smiler for seg selv i enden av sofaen, og nikker enig.

– Det var ikke tipp topp nei, men det kunne sikkert vært verre. Vi får gi beskjed neste gang, så kanskje nivået hever seg litt, sier hun og smiler.

For foreldrene har tanken på å flytte nærmere gutta kvernet en god stund, og spesielt dunket mammahjerte ekstra tungt under pandemien da Trym bodde alene på Lillehammer.

– Det var ingen god tid da vi ikke kunne reise og besøke han. Da kjentes avstanden ekstra stor. Når Eirik og Sivert så flyttet etterpå, ble tanken på å bytte bosted også for oss mer realistisk. Ikke for alltid nei, men for et år. Vi ville rett og slett komme nærmere sønnene våre, og være mer til stede i livet deres, forteller Line.

Foreldrene fikk etter noe research, og bekjentskaper nyss om et hus som ville stå tomt fra august, og et år framover.

– Vi tok turen sørover i vår, for å titte og gjøre oss opp en endelig mening. I mai bestemte vi oss fullt og helt, og plutselig er vi her da. Nå har det gått rundt tre uker, og vi har funnet oss til rette. Line kan jobbe hjemmefra i sin stilling i Nasjonalsenter for e-helseforskning, og jeg jobber tre dager i uken hjemmefra i Econor, og to dager på Hamar i Ecosør. Sånn sett har jobbsituasjonen ordnet seg på en god måte, forteller Kent-Eirik.

– Og lillesøster har blitt godt mottatt i 3. klasse på Nordre Ål skole. Vi var selvsagt litt spente på den biten, men det ser svært positivt ut så langt, sier Line.

NÆRMERE HVERANDRE: – Vi kommer ikke til å se hverandre hver dag, men jeg håper vi får til noen faste middager i helgene. Og så kommer de nok innom spontant. Det viktigste er at vi er nærme hverandre, sier mamma Line.

Sykkelvafler

Med familien plassert på Lillehammer, har guttene «trygg avstand» til mor og far. De innarbeidde rutinene som de har skapt, blir ikke forstyrret av foreldrene, men at de kan stikke innom mors kjøkken på vei hjem fra en lengre rulleski eller sykkeltur er absolutt «innafor».

– Det hender det blir noen sykkelvafler på veien ja. Jeg er redd vi kommer til å bli slappere på kokkeleringen framover når vi har så kort vei til matfatet, sier Trym.

– Ja, og det kan skje at jeg spør pent om å bli kjørt hjem dersom jeg har sittet litt lenge i ro etter treningsøkta. Da er det ikke alltid like fristende å stake opp alle bakkene igjen, sier Eirik med et lurt smil.

Det er tre sultne gutter du har Line. Kommer du til å fylle fryseren?

– Det blir nok litt baking framover ja. Jeg liker å lage mat, så det er bare hyggelig, men det jeg ser mest fram til er å spise sammen i helgene. Når familien har gjort unna det viktigste pliktene, og kan senke skuldrene med en god pizza eller lignende. Da kommer ofte den gode praten også. Det gleder jeg meg til, sier hun.

Både Kent-Erik og Line legger til at de ikke er her for å passe på sønnene sine, men rett og slett være nærmere dem.

– Det er ikke bare å sette seg i bilen for en kjapp helgetur. Avstanden er stor, og både lillesøster og vi foreldre har savnet dem. Ja, og ikke minst eldstehunden Millie. Hun blir overlykkelig når gutta kommer innom. Vi har alltid vært en samlet familie, og ønsker å ta vare på den følelsen. Og selvsagt skal vi heie på dem når sesongen begynner. Da øker pulsen blant samtlige familiemedlemmer her, sier Kent-Eirik.

Denne saken ble først publisert i GD 05.09.22.

ALT DU TRENGER Å VITE OM OL!

Samleside med de siste resultatene og medaljeoversikt fra vinter-OL i Beijing 2022.

OL maskoten er Bing Dwen Dwen (en gigantisk pandabjørn). Det er Discovery Norway som har rettighetene til OL-sendingene frem til 2024 her til lands. Hovedkanalen for de olympiske sendingene er TVNorge (over 20 timer med sendinger hver dag), med Eurosport Norge som støttekanal, men samtlige øvelser vil kunne strømmes på Discovery+.

NETTSIDE OL BEIJING 2022

RESULTATER OL

NORGE I OL GJENNOM TIDENE

PROGRAM

 

FREDAG 18. FEBRUAR

Det store høydepunktet på fredag for folk flest er nok fellesstarten på skiskyting som starter klokken 10. Norge har flere medaljekandidater, og Johannes Thingnes Bø ønsker nok å revansjere sin 16.-plass fra Pyeongchang.

02:30-04:00 Freestyle ski, kvinner. Halfpipe, finale (TVNorge/discovery+)

04:00-04:45 OL-studio (TVNorge/discovery+)

05:10-07:25 Ishockey, menn. Semifinale (Eurosport Norge/discovery+)

05:30-07:00 OL-studio (TVNorge/discovery+)

07:00-08:20 Freestyle ski, menn. Skicross (TVNorge/discovery+)

08:00 Skiskyting, Fellesstart, kvinner

08:20-10:00 OL-studio (TVNorge/discovery+)

09:30-10:55 Skøyter, menn 1000m (Eurosport Norge/discovery+)

10:00-10:55 Skiskyting, menn. Fellesstart (TVNorge/discovery+)

14:10-16:25 Ishockey, menn. Semifinale (TVNorge/discovery+)

16:25-19:30 OL i dag. Høydepunkter fra dagens øvelser (TVNorge/discovery+)

19:30-21:00 OL-kveld (TVNorge/discovery+)

 

LØRDAG 19. FEBRUAR

Femmilen i Pyeongchang ble en stor skuffelse for det norske langrennslandslaget. Beste nordmann bak vinner Iivo Niskanen ble Martin Johnsrud Sundby på en femteplass som kom i mål over to og et halvt minutt bak finnen. Når paradegrenen som avslutter langrennsøvelsene for herrene nok en gang skal gjennomføres er det flere nordmenn som vil kjempe om de øverste plassene. Ett av spørsmålene er om Johannes Høsflot Klæbo klarer å holde en så lang distanse.

02:30-04:00 Freeski, menn. Halfpipe, finale (TVNorge/discovery+)

04:00-06:10 Alpint. Lagkonkurranse (TVNorge/discovery+)

07:00-09:30 Langrenn, menn. 50 kilometer fristil (TVNorge/discovery+)

09:30-10:00 OL-studio (TVNorge/discovery+)

08:00-10:40 Skøyter, fellesstart (Eurosport Norge/discovery+)

14:10-16:40 Ishockey, menn. Bronsefinale (TVNorge/discovery+)

16:40-19:30 OL i dag. Høydepunkter fra dagens øvelser (TVNorge/discovery+)

19:30-21:00 OL-kveld (TVNorge/discovery+)

 

SØNDAG 20. FEBRUAR

Marit Bjørgen kronet sitt siste OL med en overlegen seier på tremila i Pyeongchang. De åpenbare favorittene til denne øvelsen er selvsagt Therese Johaug og Frida Karlsson, men man skal ikke glemme sølvvinner fra Pyeongchang Krista Pärmakoski, og skulle det samle seg på slutten er det skummelt å spurte mot Jessie Diggins.

05:20-06:30 Ishockey, menn. Finale (TVNorge/discovery+)

06:30-07:30 OL-studio (TVNorge/discovery+)

07:30-09:40 Langrenn, kvinner. 30 km fristil (TVNorge/discovery+)

10:00-13:00 OL-høydepunkter (TVNorge/discovery+)

13:00-15:00 Avslutningsseremoni (TVNorge/discovery+)

 

 

MEDALJER PER 13.2.22

 

Dette er Norges medaljefangst i vinter-OL gjennom tidene
(gull-sølv-bronse):

* 2018 Pyeongchang: 39 (14-14-11) (rekord)

* 2014 Sotsji: 26 (11-5-10)

* 2010 Vancouver: 24 (9-8-7)

* 2006 Torino: 19 (2-8-9)

* 2002 Salt Lake City: 25 (13-5-7)

* 1998 Nagano: 25 (10-10-5)

* 1994 Lillehammer: 26 (10-11-5)

* 1992 Albertville: 20 (9-6-5)

* 1988 Calgary: 5 (0-3-2)

* 1984 Sarajevo: 9 (3-2-4)

* 1980 Lake Placid: 10 (1-3-6)

* 1976 Innsbruck: 7 (3-3-1)

* 1972 Sapporo: 12 (2-5-5)

* 1968 Grenoble: 14 (6-6-2)

* 1964 Innsbruck: 15 (3-6-6)

* 1960 Squaw Valley 6 (3-3-0)

* 1956 Cortina d’Ampezzo 4 (2-1-1)

* 1952 Oslo: 16 (7-3-6)

* 1948 St. Moritz: 10 (4-3-3)

* 1936 Garmisch-Partenkirchen: 15 (7-5-3)

* 1932 Lake Placid: 10 (3-4-3)

* 1928 St. Moritz: 15 (6-4-5)

* 1924 Chamonix: 17 (4-7-6).

 

 

 

 

 

Tiril Eckhoff om «forvandlingen»: – Da Patrick kom inn i mitt liv!

Tiril Eckhoff har gått fra å være usikker på standplass til å bli en trygg og suksessrik idrettsutøver. Nå er hun klar for forretningslivet…

Svaret kommer direkte og uten tenkepause. Men så har hun allerede sagt det samme flere ganger. Og dette var neppe siste gang!

Det er ei blid og trygg idrettsstjerne som står foran oss på pressetreffet. Begge beina er solid plantet på moder jord. Tankene virrer ikke rundt, slik de kunne gjøre for noen sesonger siden. Da kunne hun gjerne ta tenkepause å vurdere hva journalisten egentlig ville fram til med spørsmålene som ble stilt.

Nå er Tiril trygg og tar spørsmålene for det som ligger i dem, gjerne med et sjarmerende smil. Verden har blitt enklere. Og kanskje det aller viktigste; Tiril har skjønt hvor god hun egentlig er og hvor stort potensiale som finnes i henne.

– Tryggere på standplass

– Jeg var ikke god nok skytter tidligere. Det var med på å skape mye usikkerhet. Etter at Patrick kom inn som trener foran 2019-sesongen, har det skjedde store forandringer. Jeg har blitt tryggere og presterer bedre.

– Mye av nøkkelen til det du kaller «forvandlingen », ligger der og det skal Patrick ha en stor del av æren for.

Tre ganger skjøt Tiril fullt hus i et individuelt verdenscuprenn forrige sesong. Det har ikke skjedd tidligere. Av de 26 individuelle startene, vant hun 13 av dem!

– Det er ganske bra, eller… det er vel enormt, sier Tiril med en god latter.

Enkelte uttrykte skepsis da duen Patrick Oberegger og Sverre Waaler Kaas (Huber Kaas) ble presentert som nye trenere etter OL-sesongen 2018. Siden den gang har både Marte Olsbu Røiseland og Tiril Eckhoff prestert vanvittig i henholdsvis Anterselva- VM i 2020 og Pokljuka-VM i 2021.

I tillegg kommer Tirils bragd sammenlagt i forrige sesongs verdenscup da hun sørget for første norske seier siden Tora Bergers triumf åtte år tidligere. Samtidig fikk hun revansjert det bitre tapet for Patricks tidligere elev, Dorothea Wierer året før, da hun ble slått med fattige sju poeng.

STØRST: – VM-gullet fra Kollen i 2016 er størst, sier Tiril. Marie Dorin Habert (t. v.) vant sølv og Laura Dahlmeier (t. h.) tok bronsen den gang.

Klar for business

I forbindelse med boka «Våre Skiskyttere» antydet Tiril overfor undertegnede, i forkant av OL-sesongen 2018, at hun etter hvert kunne tenke seg å bli forretningskvinne.

I mitt stille sinn tenkte jeg at hun da trengte penger for å oppfylle drømmen. Og det har hun sannelig gjort noe med i ettertid.

Da jeg konfronterer Tiril med dette under pressemøtet på Sjusjøen og føyer til et forsiktig spørsmål om hvor mye penger hun tjente sist sesong, svarte Tiril høflig, med et stort og sjarmerende smil.

Det tenkte hun ikke å fortelle! Ifølge relativt nøkterne anslag som VGs Jostein Magnussen har gjort tidligere, gikk Tiril inn snaut fire millioner kroner i rene premiepenger fra IBU. I tillegg kommer trolig 500.000 kroner i diverse sponsorkroner.

I dag antyder Magnussen at dette trolig er et forsiktig anslag. Uansett; Tiril er klar for business!

Tiril Eckhoff: – OL-medalje er målet!

Patrick Oberegger overtok som trener for våre beste kvinner etter ingen ringere enn Stian Eckhoff, Tirils egen bror. Også Stian har bidratt betydelig når historien om Tiril en gang skal skrives.

– VM-gullet på hjemmebane i 2016 er fortsatt det største for meg. Helt klart, sier Tiril.

Vi kommer også innpå det positive som skjedde under stafetten i Oslo da Tiril ikke skulle gå siste etappe. Marte Olsbu Røiseland tok utfordringen. Det trekket forvandlet Norge til gull.

Foran OL i Beijing har hun klare mål, men er samtidig nøktern.

– Det blir viktig å løse de utfordringene som venter på en god måte. Alt blir veldig spennende. Ikke minst forholdene vi skal konkurrere under. Medalje er målet!

Håvard Gutubø Bogetveit satte elitegutta i skyggen

Håvard Gutubø Bogetveit imponerte på sprinten og fellesstarten med nest raskeste tid og sjetteplass, til tross for strafferunden. Han satser på OL selv om han er for gammel for utviklingslaget…

Med dagens nest raskeste tid i sporet, var Håvard Gutubø Bogetveit bare 9,5 sekunder bak lørdagens vinner på sprinten, Sivert Guttorm Bakken fra Vingrom. Det til tross for at Håvard måtte tåle en strafferunde! Søndag ble han sjettemann på fellesstarten.

Selv om han valgte tryggheten på standplass, gikk det ikke mange minuttene etter endt skyting før han kom seilende bakfra og viste seg fram i TV-ruta under fellesstarten.

– Jeg prøvde så godt jeg kunne å disponere løpet mitt på en fornuftig måte. At jeg relativt greit klarte å komme helt fram i tet på de første tre rundene var en ekstra oppmuntring både for meg selv og helt sikkert for Team Maxim, laget mitt. Jeg hadde gode ski også.

Han slutter aldri å banke på døra til landslagsledelsen!

Håvard Gutubø Bogetveit i sin beste alder

Med sine 29 år, regnes Håvard for å være i sin «beste alder» som skiskytter, både nå og til neste OL i italienske Cortina. Men samtidig er han trolig for gammel for utviklingslaget, som han var en del av så sent som i 2018.

– Det er kanskje lettere å satse på yngre løpere når disse er i nærheten av mitt eget nivå.

– Men jeg gir ikke opp drømmen om verken OL eller verdenscup etter det jeg har vist denne helgen. Og jeg har nok fortsatt noe å gå på når det gjelder form. Samtidig vet jeg vel innerst inne at en tur til Beijing knapt er teoretisk mulig.

Det Håvard fra tid til annen reagerer litt på, er når han blir sittende igjen med en følelse av at løpere fra landslag blir foretrukket når han selv innerst inne vet at han har levert gode søknader.

– Jeg vil gi ros i forhold til at jeg har fått gå mange renn i IBU-cupen opp gjennom årene. Det er positivt. Men så er det de gangene jeg føler meg god nok for enda mer eller at jeg ikke får gå enkelte av stafettene i IBU-cupen, som jeg selv føler at jeg er kvalifisert for.

– Dette har også en økonomisk side. Det betyr mye å få med seg disse rennene også.

I MEDIA: Håvard Gutubø Bogetveit fra Førde intervjues av NRK etter sin meget imponerende sprint under åpningsrennet på Sjusjøen. Foto: Viktor Storsveen

ÅRSLØNN 100.000

– Det er ikke noe liv i luksus når du satser utenfor landslagene. Jeg kjemper for å få endene til å møtes. Jeg leier ut to hybler i leiligheten min, til studenter og kommer greit ut av det i forhold til boutgifter.

– Sportslig er jeg på et veldig bra lag, Team Maxim. Laget er Lillehammer-basert, og jeg har en liten rolle som rådgiver og mentor i laget.

Sist vinter fikk Håvard med seg en fjerdeplass fra sprinten i EM og han gikk seg fram til bronse på jaktstarten. To uker senere vant han sprinten i Osrblie.

– Jeg tror jeg landet på rundt 100.000 kroner i premiepenger fra IBU-cupen sist vinter. Det er ikke all verden, understreker Håvard som fortsatt har ledig sponsorplass tilgjengelig på utstyret.

Veldig god start

Det ble mye fokus på Håvard i forhold til en eventuell plass på laget til åpningen av verdenscupen i Østersund.

– Jeg er utrolig godt fornøyd med det jeg presterte på Sjusjøen, selv om jeg måtte tåle en bom på det fjerde skuddet på siste stående serie søndag. Jeg kom litt mye framover på det skuddet, med det resultatet at jeg nesten måtte tvinge børsa inn i blinken i stedet for å være så avslappet som jeg liker å være. Men jeg klarte heldigvis å hente meg inn igjen på siste skuddet.

Akkurat det syntes Håvard var greit. For løperne på Team Maxim får nemlig bot når det bommes på det siste skuddet!

– Ja, det vanker ei bot på 50 kroner når det skjer. Jeg får gjerne litt mer. De mener vel at jeg har vært med så lenge at jeg burde unngå å avslutte serien på den måten.

– Hvor lengte jeg velger å holde på framover avhenger nok litt av resultatene. Jeg trives veldig godt med dette, samtidig som det er begrenset hvor mange skuffelser jeg ønsker å takle framover. Det handler vel litt om alder, det også.

– Nå er jeg klar for IBU-cup og så får jeg starte med å ta vare på de mulighetene jeg får der, sier 29-åringen fra Førde.

Jenny Enodd satser steinhardt: – OL-toget har ikke gått for noen av oss!

Jenny Enodd (25) fra Budal går inn i sin fjerde sesong på rekrutteringslaget og nekter å sette en tidsfrist for å nå sine innerste mål som skiskytter på heltid…

25-åringen fra Budal hevder det er et fint liv å være skiskytter på heltid. Hun går inn i sin fjerde sesong på rekrutteringslaget, og nekter å sette en tidsfrist for å nå sine innerste mål.

– Ting du ikke har kontroll over kan alltid komme inn å endre forutsetningene. Men så lenge du stortrives i det miljøet du tilhører og synes idretten din er det aller morsomste du kan holde på med, så er ikke hverken alder eller antall år på ett og samme lag avgjørende.

Jenny Enodd Mistet V-cup

Jenny Enodd vet bedre enn mange hva hun snakker om. Mye har skjedd i løpet av de to seneste sesongene i forbindelse med pandemien. Men i tillegg til restriksjoner og de utfordringene det har medført, opplevde Jenny en skuffelse langt utenom det vanlige sist vinter.

Først kunne hun juble over å bli tatt ut til verdenscuprunden i Oberhof tidlig i januar. Men slik skulle det likevel ikke bli. Hun ble syk og måtte melde forfall.

– Klart det var tøft å sitte hjemme på sofaen og se konkurransene gå uten deg. Men samtidig er det viktig å ha perspektiv på ting. Det er ikke verdens undergang å miste en mulighet til å få starte i verdenscupen, tross alt, svarer trønderjenta så overbevisende at vi nesten må tro at hun mener det.

Under konkurransene i norgescupen før jul vant Jenny Enodd den korte versjonen av normalprogrammet. Skytingen og de øvrige resultatene hadde imponert landslagsledelsen.

Jenny Enodd
HELTIDSUTØVER: Jenny Enodd (til høyre) på veg inn i sin første sesong som heltidsutøver sammen med trener Sverre Olsbu Røiseland og lagvenninna Karoline Erdal under høydesamlingen i Anterselva for to år siden.

Ros av treneren

Trener Sverre Olsbu Røiseland er full av lovord om utviklingen Jenny Enodd har hatt på en rekke områder i løpet av tida på rekruttlaget.

– Jenny er en tøff jente, som jobber steinhardt for å ta nye steg. I løpet av disse årene er hun kanskje blitt en av de mest rutinerte på laget. Jeg tenker da på eksempler som treningsplanlegging, skyteteknikk, skiteknikk og forskjellig. Slik var det ikke da hun kom inn på laget for fire år siden. Hun har tatt store steg.

– Jenny har flyttet til Lillehammer dette året for å få trene enda mer med gode utøvere. Jeg har stor tro på henne foran kommende vinter. Hun jobber målrettet og prioriterer ofte riktig. I tillegg er hun en jente som alltid har en kommentar på lur og som bidrar til god stemning, skryter treneren.

Flyttet til lillehammer

Foran årets sesong har Jenny, i likhet med Marthe Kråkstad Johansen, flyttet til Lillehammer. Dermed er hele rekrutteringslaget for kvinner og treneren, Sverre Olsbu Røiseland, samlet i OL-byen.

Jenny deler leilighet med elitelagets Karoline Knotten, som hun var lagvenninne med helt fram til siste sesong.

– Vi har mye å snakke om. Vi har vært på lag sammen og bodd sammen under samlinger og konkurranser tidligere også. At vi kjenner hverandre så godt gjør det lett å være åpne med hverandre.

At hele rekrutteringslaget er samlet på Lillehammer gir mange fordeler, men Jenny benekter likevel at dette i praksis betyr at treningshverdagen fortoner seg som en eneste lang landslagssamling.

– Å, nei. Slik er det ikke, men det gir mange fordeler. Er vi på samling, så er det jo greit. Men ellers kan hardøkter og enkelte skyteøkter ofte være positivt å kjøre sammen med andre, og trenger vi hjelp, så er jo Sverre der.

– Det finnes også gode eksempler på økter der jeg gjerne vil være alene, som på rolige langturer der jeg har fokus på det tekniske eller enkelte skyteøkter. Men det er alltid muligheter for å henge seg med andre om du vil, enten to og to eller tre og tre.

Jenny Enodd
EM I MINSK: En mellomfornøyd Jenny Enodd på veg ut fra standplass på jaktstarten under EM i Minsk på en dag da ikke alt klaffet.

– Vi jobber sammen

– Vi er flinke til å utnytte hverandres styrker når vi er flere sammen. Den som er best i de forskjellige partiene kan ofte gå foran, slik at de som kommer bak kan danne sitt eget bilde av eventuelle forskjeller.

En av styrkene på rekrutteringslaget er nettopp jevnheten, mener Jenny. Dermed heves nivået på treningen ved å utnytte den enkelte løpers styrker. Selv mener Jenny at hun har sin fremste styrke i lettere terreng.

– Det å finne fram til en taktikk i løyper med kupert og lett terreng, og med svinger og kuler, det er noe jeg alltid har hatt sans for.

– Så er jeg samtidig klar over at jeg har noe å hente i tyngre partier, men det har jeg også i de lette partiene. Det er viktig å bli bedre på det du ikke er veldig god på, men det er også viktig å ta vare på og utvikle spisskompetanse.

KLAR FOR NY SESONG: Jenny Enodd er klar for en ny og spennende sesong med mange muligheter.

Jenny Enodd: – Kanskje en OL-plass?

Jenny skryter av miljøet på rekrutteringslaget, og trekker fram Sverre Olsbu Røiseland som en viktig faktor.

– Han har skapt et lag med takhøyde for si det en har på hjertet. Samtidig er det mye humor og latter. Er det drittvær eller vi skal ut på lange økter, klarer vi ofte å gjøre veldig mye positivt ut av det.

Tilbake til det aller første spørsmålet. Er det realistisk å se for seg en plass på OL-laget til vinteren?

– Som sagt så er det jo en mulighet for alle. Jeg tviler på at det kan bli snakk om mer enn en plass. Toppen to. Uansett hadde det vært veldig inspirerende og sett at en av oss kommer med. Samme hvem det hadde blitt, så tror jeg alle de andre ville gledet seg stort over å oppleve at ei lagvenninne kommer med.

– Det er jo et kvalitetsstempel for hele laget. For vi er veldig jevne alle sammen, sier Budaljenta Jenny Enodd.

At hun føler seg sterkere og bedre som skiskytter i dag enn for ett år siden, før sykdommen, tar hun med seg som en ekstra trygghet.

Jenny Enodd: – OL-toget har ikke ­­gått for noen av oss!

– OL-toget har ikke gått for noen av oss! Trønder-jenta Jenny Enodd svarer avvæpnende på det uunngåelige spørsmål som vil bli stilt til mange av våre toppidrettsutøvere foran kommende sesong.

Tekst og foto: Viktor Storsveen

25-åringen fra Budal hevder det er et fint liv å være skiskytter på heltid. Hun går inn i sin fjerde sesong på rekrutteringslaget, og nekter å sette en tidsfrist for å nå sine innerste mål.

– Ting du ikke har kontroll over kan alltid komme inn å endre forutsetningene. Men så lenge du stortrives i det miljøet du tilhører og synes idretten din er det aller morsomste du kan holde på med, så er ikke hverken alder eller antall år på ett og samme lag avgjørende.

 

HELTIDSUTØVER: Jenny Enodd (til høyre) på veg inn i sin første sesong som heltidsutøver sammen med trener Sverre Olsbu Røiseland og lagvenninna Karoline Erdal under høydesamlingen i Anterselva for to år siden.

Mistet verdens-cup

Jenny Enodd vet bedre enn mange hva hun snakker om. Mye har skjedd i løpet av de to seneste sesongene i forbindelse med pandemien. Men i tillegg til restriksjoner og de utfordringene det har medført, opplevde Jenny en skuffelse langt utenom det vanlige sist vinter.

Først kunne hun juble over å bli tatt ut til verdenscuprunden i Oberhof tidlig i januar. Men slik skulle det likevel ikke bli. Hun ble syk og måtte melde forfall.

– Klart det var tøft å sitte hjemme på sofaen og se konkurransene gå uten deg. Men samtidig er det viktig å ha perspektiv på ting. Det er ikke verdens undergang å miste en mulighet til å få starte i verdenscupen, tross alt, svarer trønderjenta så overbevisende at vi nesten må tro at hun mener det.

Under konkurransene i norgescupen før jul vant Jenny Enodd den korte versjonen av normalprogrammet. Skytingen og de øvrige resultatene hadde imponert landslagsledelsen.

 

Ros av treneren

Trener Sverre Olsbu Røiseland er full av lovord om utviklingen Jenny Enodd har hatt på en rekke områder i løpet av tida på rekruttlaget.

– Jenny er en tøff jente, som jobber steinhardt for å ta nye steg. I løpet av disse årene er hun kanskje blitt en av de mest rutinerte på laget. Jeg tenker da på eksempler som treningsplanlegging, skyteteknikk, skiteknikk og forskjellig. Slik var det ikke da hun kom inn på laget for fire år siden. Hun har tatt store steg.

– Jenny har flyttet til Lillehammer dette året for å få trene enda mer med gode utøvere. Jeg har stor tro på henne foran kommende vinter. Hun jobber målrettet og prioriterer ofte riktig. I tillegg er hun en jente som alltid har en kommentar på lur og som bidrar til god stemning, skryter treneren.

 

 

KLAR FOR NY SESONG: Jenny Enodd er klar for en ny og spennende sesong med mange muligheter.

Flyttet til Lillehammer

Foran årets sesong har Jenny, i likhet med Marthe Kråkstad Johansen, flyttet til Lillehammer. Dermed er hele rekrutteringslaget for kvinner og treneren, Sverre Olsbu Røiseland, samlet i OL-byen. Jenny deler leilighet med elitelagets Karoline Knotten, som hun var lagvenninne med helt fram til siste sesong.

– Vi har mye å snakke om. Vi har vært på lag sammen og bodd sammen under samlinger og konkurranser tidligere også. At vi kjenner hverandre så godt gjør det lett å være åpne med hverandre.

At hele rekrutteringslaget er samlet på Lillehammer gir mange fordeler, men Jenny benekter likevel at dette i praksis betyr at treningshverdagen fortoner seg som en eneste lang landslagssamling.

– Å, nei. Slik er det ikke, men det gir mange fordeler. Er vi på samling, så er det jo greit. Men ellers kan hardøkter og enkelte skyteøkter ofte være positivt å kjøre sammen med andre, og trenger vi hjelp, så er jo Sverre der.

– Det finnes også gode eksempler på økter der jeg gjerne vil være alene, som på rolige langturer der jeg har fokus på det tekniske eller enkelte skyteøkter. Men det er alltid muligheter for å henge seg med andre om du vil, enten to og to eller tre og tre.

 

– Vi jobber sammen

– Vi er flinke til å utnytte hverandres styrker når vi er flere sammen. Den som er best i de forskjellige partiene kan ofte gå foran, slik at de som kommer bak kan danne sitt eget bilde av eventuelle forskjeller.

En av styrkene på rekrutteringslaget er nettopp jevnheten, mener Jenny. Dermed heves nivået på treningen ved å utnytte den enkelte løpers styrker. Selv mener Jenny at hun har sin fremste styrke i lettere terreng.

– Det å finne fram til en taktikk i løyper med kupert og lett terreng, og med svinger og kuler, det er noe jeg alltid har hatt sans for.

– Så er jeg samtidig klar over at jeg har noe å hente i tyngre partier, men det har jeg også i de lette partiene. Det er viktig å bli bedre på det du ikke er veldig god på, men det er også viktig å ta vare på og utvikle spisskompetanse.

 

– Kanskje en OL-plass?

Jenny skryter av miljøet på rekrutteringslaget, og trekker fra Sverre Olsbu Røiseland som en viktig faktor.

– Han har skapt et lag med takhøyde for si det en har på hjertet. Samtidig er det mye humor og latter. Er det drittvær eller vi skal ut på lange økter, klarer vi ofte å gjøre veldig mye positivt ut av det.

Tilbake til det aller første spørsmålet. Er det realistisk å se for seg en plass på OL-laget til vinteren?

– Som sagt så er det jo en mulighet for alle, men jeg tviler på at det kan bli snakk om mer enn en plass. Toppen to. Uansett hadde det vært veldig inspirerende og sett at en av oss kommer med. Samme hvem det hadde blitt, så tror jeg alle de andre ville gledet seg stort over å oppleve at ei lagvenninne kommer med.

– Det er jo et kvalitetsstempel for hele laget. For vi er veldig jevne alle sammen, sier Budal-jenta Jenny Enodd.

At hun føler seg sterkere og bedre som skiskytter i dag enn for ett år siden, før sykdommen, tar hun med seg som en ekstra trygghet.

 

 

 

 

UTTAK: VM Skiskyting Pokljua 2021

Norges Skiskytterforbund har klargjort uttaket til VM i skiskyting i Pokljuka, Slovenia 10. – 22. februar.
KVINNER
Tiril Kampenhaug Eckhoff (Fossum IF)
Karoline Knotten (Vingrom IL)
Marte Olsbu Røiseland (Froland IL)
Ida Lien (Simostranda IL) – debutant i VM
Ingrid Landmark Tandrevold (Fossum IF)
Marte er regjerende mester på sprint. Norge har derfor fem plasser på sprinten lørdag 13.2. Reserve for denne sprinten tas ut etter EM i Duszniki 31. januar.
 
MENN
Johannes Thingnes Bø (Markane IL)
Tarjei Bø (Markane IL)
Vetle Sjåstad Christiansen (Geilo IL)
Johannes Dale (Fet SSK)
Sturla Holm Lægreid (Bærums Skiklubb) – debutant i VM
 
 

Oversikten viser konkurranseprogrammet: 

Onsdag 10. februar
1500 – Miks stafett (kvinner + menn)
Torsdag 11. februar
Hviledag
Fredag 12. februar
1430 – Menn – Sprint – 10 km
Lørdag 13. februar
1430 – Kvinner – Sprint – 7,5 km
Søndag 14. februar
1315 – Menn – Jaktstart – 12,5 km
1530 – Kvinner – Jaktstart – 10 km
Mandag 15. februar
Hviledag
Tirsdag 16. februar
1205 – Kvinner – Normal – 15 km
Onsdag 17. februar
1430 – Menn – Normal – 20 km
Torsdag 18. februar
1515 – Singel miks stafett (kvinner + menn)
Fredag 19. februar
Hviledag
Lørdag 20. februar
1145 – Kvinner – Stafett – 4 x 6 km
1500 – Menn – Stafett – 4 x 7,5 km
Søndag 21. februar
1230 – Kvinner – Fellesstart – 12,5 km
1515 – Menn – Fellesstart – 15 km
 
 
 
 

Landslagstreneren tror Thingnes Bøs superform kan vare sesongen ut

Med sin eventyrlige sesongstart har Thingnes Bø allerede strammet grepet om sammenlagttrofeet i verdenscupen. Til helgen er han storfavoritt til nok et seiersshow i tyske Oberhof.

Alle i det norske herrelaget kom seg gjennom jul og nyttår uten sykdom, men kan Thingnes Bø fortsette der han slapp i Nove Mesto?

– Det er det vi håper på, men det er ikke bare, bare å gjøre slike prestasjoner som han gjorde før jul. Noen av dem var ganske ekstreme. Realistisk sett skal det komme noen renn som ikke er så bra, men vi får se om han kan klare å motbevise det, sier Kristiansen til NTB.

Står over?

Landslagstreneren utelukker ikke at Thingnes Bøs praktform holder seg gjennom hele vinteren.

– Det skal gå an, det tror jeg absolutt, men det betinger smarte og lure valg i alt han gjør. Han kan nok stå over noen renn også.

– Hvilke renn kan han komme til å droppe?

– Nå tror jeg nok han kommer til å gå de fleste individuelle renn, men det kan være noen stafetter han står over.

– Det kan skje allerede søndag?

– Ja, det kan absolutt være aktuelt. Det er to stafetter igjen (før VM). Én her nå, og én i Ruhpolding, Samtidig må vi ha det beste laget til start ett av stedene, for vi har jo et VM-lag vi også må sette på plass, sier Kristiansen.

VM-gull ikke viktigst

Lille julaften gikk Thingnes Bø det han selv beskrev som sitt beste løp noensinne. Da skjøt han feilfritt, gikk styggfort og vant Nevo Mesto-fellesstarten med 46,5 sekunders margin.

– Er det mulig å bli bedre?

– Han har et ekstremt høyt potensial, så jeg tror absolutt han kan levere enda bedre. Men det skal noe til å toppe det å skyte fire fulle hus og gå så fort på en fellesstart. Er han i nærheten av den slags type prestasjon, er det i alle fall ikke mange som henger med, mener Kristiansen.

I mars er det VM i Östersund, men denne sesongen er det liten tvil om hva Thingnes Bø har i tankene. 25-åringen er sugen på å bryte Martin Fourcades rekke som tittelgrossist i verdenscupen. Franskmannen har vunnet sammenlagt hvert år siden storebror Tarjei Bø gjorde det i 2011.

– VM er viktig, men han rangerer nok verdenscupen før et VM-gull. Verdenscupen er veldig viktig, og da blir det å prioritere og gå de rennene han ser han kan ta inn noen poeng i sammenlagtcupen, sier Kristiansen.

Fall

Fourcade har ikke vært i nærheten av gammel storform så langt i vinter. Riktignok vant han de to rennene Thingnes Bø ikke nådde opp i, men mange av hans øvrige resultater har vært uvanlig skrale.

Dette er Fourcades plasseringsrekke siden sesongåpningen: 1-24-brøt-2-1-43-5-9. Kristiansen ser fortsatt på Frankrike-stjernen som Thingnes Bøs farligste konkurrent.

– Vi må nok fortsatt holde et øye med ham, men han tapte ganske mange poeng før jul. Selvfølgelig kan det være andre som hevder seg oppi der, men det er Fourcade som har vist tilsvarende potensial som det Johannes har.

– Hvorfor trøbler Fourcade?

– Det er vanskelig å si. Det skal noe til å bare fortsette å være så god som Martin har vært de siste årene. Det er et tidsspørsmål også for ham når det bikker den andre veien.

I Oberhof står herresprinten på programmet fredag, mens jaktstarten går dagen etter. Det hele avsluttes søndag med stafett, som igjen kan komme til å gå uten Thingnes Bø.

 

@NTB-Bernt Harald Brennevann