Årets første SKIsport i trykk

Nå er årets første SKIsport magasin gått i trykk. Vi har mye spennende å by på, men er spesielt stolte over å ha møtt våre store hopper for tiden, Halvor Egner Granerud. Han er portrettet vårt denne gang, der vi fikk ennå dypere kjennskap til den flotte idrettsutøveren enn det vi ellers ser i media. Det er bare å glede seg.

Innhold: Noe av det du snart får lese mer om.

 
Her er forøvrig utgavens leder:

Idretten kan være brutal

Vi er i februar. VM i Oberstorf er snart i gang, – og gjett om vi gleder oss.
Men ikke alle får drømmen om årets store mesterskap i oppfyllelse. Som for eksempel Mikael Gunnulfsen. Vi intervjuet han før jul (fra side 42) etter en fantastisk start på sesongen med seier på Beitostølen, og billett til verdenscupåpningen i Ruka. Alt så lovende ut, men så viste idretten seg fra sin brutale side. Først ble han sendt hjem med sykdom fra flyplassen når skilandslaget var på vei over til Finland. Så etter en måned ble han fraktet til sykehus med brudd i leggen etter kollisjon i skiløypa på Lillehammer. Her ble han operert, og hele sesongen gikk i vasken.
Hva skjer opp i hodet på en idrettsutøver da?
–Først tenkte jeg: Fy flate, det gjør vondt i leggen. Dette er ikke bra. Deretter kom tankene som perler på en snor. Nå ryker Norgesmesterskapene, og sjansen til plass i VM. Dagene etter operasjonen var ikke av de mest gledelige, for å si det sånn- men heldigvis har jeg hatt fantastisk god støtte rundt meg. I dag ser jeg lyst på framtiden, og er i gang med opptrening. Jeg måtte bare akseptere situasjonen, og begynne å planlegge neste sesong, forteller Gunnulfsen. Men han er ikke alene om å oppleve idrettens brutalitet. Alpinistene Alexander Aamodt Kilde, Lucas Braathen og Atle Lie McGrath har alle tre pådratt seg stygge kneskader midt i en ellers god sesong.
Dette er bare en av måtene idretten kan vise den negative siden fram på. Mange har også opplevd å få VM eller sesong- drømmen knust på grunn av sviktende form. En tilstand der man ikke helt forstår hvorfor kroppen ikke vil. Det kan være minst like frustrerende som å brekke en fot eller bli syk. 
Som tidligere idrettsutøver vet jeg hvordan det kjennes å både bli syk, skadet og ikke vite hvorfor kroppen ikke responderer. Alt er like frustrerende og vondt. Men en ting lærte jeg. Tar du i bruk den sterke viljen som du må lete frem under de hardeste øktene, kommer du langt. En vilje som kanskje er den beste egenskapen hos en idrettsutøver. Det er bare om å gjøre å bruke den på den riktige måten i den aktuelle situasjonen.
Vi har mye godt stoff som vi håper faller i smak. Og vi ønsker alle lykke til videre med sesongen, – enten det er i opptrening eller med full gass.
Sportslig hilsen
Kristin Roset, redaktør

Velkommen til GEILO SOMMER GRAND PRIX.

Det er nok en gang duket for sommerskiskole på Geilo. Dette er en fantastisk mulighet for ski ivrige ungdom som ønsker å trene sammen med andre. Bli kjent med nye ungdommer og få trening, inspirasjon og motivasjon fra noen av Norges beste trenere.
Første uke er fra 21.-26.juni. Andre uke fra 9.-14.august. Sommerskiskolen er fra alle langrennsløpere og skiskyttere i alderen 11-15 år, der de skal bo på Bardøla Hyttegrend. Alle måltider blir servert på Bardøla Høyfjellshotell.
Trenere dere for møte er blant andre Øyvind Olstad, Steinar Mundal, Dag Bjørndalen og Espen Nordby Andersen.
 

ØVELSE GJØR MESTER: Mye terping må til for å bli mester i skiskyting.

Pris inkludert opphold, alle måltider og kursavgift er for uke 1: 5490,- og uke 2: 5690,-.
Søskenrabatt gis på kroner 500.
PÅMELDING:
geilosommergrandprix.no
For spørsmål, ta gjerne kontakt med Per Stenberg på tlf: 957 70 474 eller epost: [email protected]

SKIsport nytt

Harsem ikke fornøyd med å bli vraket

Kathrine Harsem (30) sier hun føler seg dårlig behandlet etter at hun ble vraket fra landslaget i langrenn.

Harsem ble vraket til landslaget for kommende sesong. Til VG forteller hun at hun føler uttaket er urettferdig, og at hun føler seg dårlig behandlet av landslagsledelsen.

30-åringen ble blant annet nummer fire på sprinten under prøve-VM i fjor, verdens 14. beste langrennsløper totalt, og nest beste nordmann i sprintverdenscupen sammenlagt med en 9. plass.

Harsem slet mentalt og hadde en trøblete sesong sist, noe som toppet seg da hun kollapset etter en konkurranse under Toppidrettsveka. Hun mener hun ikke fikk tid til å komme seg opp igjen.

– Fra jeg kollapset i august, har jeg fulgt de råd jeg er blitt gitt. Fra lege, og fra trener, skriver hun i innlegget.

– … Jeg har blitt støttet hele veien i mine valg. I våre felles valg. Jeg skulle fokusere på å ta vare på Kathrine, og nå skulle jeg bli straffet med å miste plassen min på laget, skriver Harsem om hva hun følte etter å ha fått beskjed om at landslagsplassen røk.

Sportssjef Espen Bjervig i Norges Skiforbund sier til avisen at han ikke ønsker å kommentere enkeltuttak.

– Jeg har respekt for at utøvere ikke alltid er enige i våre sportslige vurderinger, og at de sitter med en annen opplevelse av situasjonen, sier Bjervig.

Skiskyting: Dahlmeier gir seg

Den tyske skiskytteren Laura Dahlmeier slutter i en alder av bare 25 år. Det offentliggjorde hun 17. mai.

Hun har sju VM-titler og to OL-gull bak seg. – Denne beslutningen var ikke lett å ta, men den har modnet over tid. Per i dag er det uklart for meg hva slags mål jeg skal sette meg og om jeg eventuelt kunne oppnå dem, skrev hun på sin hjemmeside.

Beslutningen var ingen stor overraskelse, men det tyske skiskytterforbundet hadde håp om å ha Dahlmeier med i en eller to sesonger til.

Hun var syk en periode i fjor. Etter vinterens siste renn sa Dahlmeier at «hun ville lytte til kroppen». Det har hun nå gjort, og karrieren er over.

I VM i Östersund i vinter fikk hun bare med seg to bronsemedaljer.

 

Tour de Ski-finishen lever farlig, fellesstart i monsterbakken?

Tour de Ski-avslutningen i langrenn kan blir endret. Det er ikke sikkert at førstemann opp Alpe Cermis-bakken garanteres sammenlagtseieren i framtiden.

Det er NRK som omtaler saken fredag. Temaet kommer opp på et møte i Det internasjonale skiforbundet (FIS) i månedsskiftet mai-juni.

Det er spilt inn ideer om å gjøre sisteetappen i rennet om til fellesstart fra jaktstart. Dermed kan det bli slik at sluttvinneren kommer til topps etter de beste på siste etappe. Plasseringer og tidsdifferanser blir klare først etter at hele feltet er kommet i mål.

– Jeg synes det er spennende, og jeg synes vi skal prøve noe. Tour de Ski har nå eksistert i 13 år, og en liten vitamininnsprøytning trenger vi, sier Vegard Ulvang til NRK.

Han leder langrennskomiteen i FIS.

– Du får en mer spennende siste dag. Det er ikke ofte det har vært kamp om å vinne til topps, det har vært mer fokus på enkeltmannens slit opp den endeløse bakken. Jeg tror du vil få et tett felt ganske langt opp og du vil få fokus på hvem som vinner siste dagen.

Sjur Røthe stemmer forslaget rett ned. – Det høres spesielt ut. Førstemann på toppen av bakken skal være vinner av Tour de Ski. Punktum, siker han.

 

 

Fire hoppere flyttes opp på A-landslagsnivå

Flere unge hoppere får fast plass på A-landslaget i 19/20-sesongen.

På herresiden får Robin Pedersen, Marius Lindvik og Thomas Aasen Markeng sjansen, mens Ingebjørg Bråten rykker opp på kvinnesiden. Alle de fire deltok i World Cup-renn sist vinter. Markeng og Bråten fikk i tillegg sjansen under Seefeld-VM. 

Landslagssjef Alexander Stöckl lot seg imponere da Pedersen, Lindvik og Markeng var innom på World Cup-laget sist vinter. 

– Robin, Marius og Thomas er tre spennende utøvere som alle har vist gode prestasjoner i flere sammenhenger. Vi tror de kan være med og styrke gruppen som skal kjempe på øverste nivå. I tillegg til sportslige kvaliteter, synes jeg at de også er ganske forskjellige type personer som kan bidra til lagets kultur, sier Stöckl. 

– Hvilke hovedmål har du og A-landslaget satt foran 2019/20-sesongen? 

– Målene til kommende sesong er ikke satt 100 prosent siden vi ønsker å involvere utøverne i prosessen, men ønsker selvfølgelig å vinne flere renn og kjempe om topplasseringer under turneringer, mesterskap (VM i skiflyging) og i verdenscupen, sier østerrikeren. 

Styrkes

Støtteapparatet rundt hoppjentene styrkes ved at Henning Stensrud kommer inn som trener. Jermund Lunder fortsetter som landslagstrener, men vil ha noe redusert reisebelastning kommende vinter. 

– Henning er ansatt som trener for jentelaget fordi vi ønsker hans kompetanse faglig og som person. Han har lang fartstid som trener, med flere suksessfulle junior-VM-er bak seg og flere år som trener for gutta på COC-nivå og daglig trener for Word Cup herrer. Han har mye å tilføre gruppa. Jermund har fortsatt sin rolle som trener for jentene, men vil være mer hjemme fremover. Det betyr mindre reising på konkurranser. Dette betyr i all hovedsak at vi har flere ressurser som kan bidra inn mot jentene kommende sesong, sier landslagssjef Christian Meyer. 

– Hvorfor får Ingebjørg Bråten opprykk til A-landslaget? 

– Ingebjørg har vist en evne til å ville utvikle seg. Hun jobber iherdig med å ta ut sitt potensial som skihopper. Hun har vist enkelthopp i konkurranser hvor nivået er oppsiktsvekkende, senest i Seefeld-VM. Hun har en bronsemedalje fra lagkonkurransen, der hun overrasket alle med sterk hopping. Ingebjørg har i tillegg kvaliteter som person som styrker gruppedynamikken i laget, sier Meyer om Etnedal-jenta. 

Jentenes hovedmål er å vinne World Cup sammenlagt individuelt. Maren Lundby har vunnet to år på rad. 

På herresiden har Kenneth Gangnes (ny servicemann) og Andreas Stjernen lagt opp. 

 

 Uttak A-landslag hopp 19/20: 

Kvinner: 

Ingebjørg Saglien Bråten (Etnedal) 

Maren Lundby (Kolbukameratene) 

Silje Opseth (Holeværingen) 

Anna Odine Strøm (Alta) 

Menn: 

Anders Fannemel (Hornindal) 

Johann Forfang (Tromsø SK) 

Halvor Egner Granerud (Asker) 

Robert Johansson (Søre Ål)  

Marius Lindvik (Rælingen) 

Thomas Aasen Markeng (Lensbygda) 

Robin Pedersen (Stålkameratene) 

Daniel-André Tande (Kongsberg) 

 

 

Foto: Pontus Lundahl / TT / NTB scanpix
Foto: Scanpix

Svindal til trenerseminaret

– Jeg gleder meg til å komme, sier Aksel Lund Svindal foran Norges Skiforbunds årlige trenerseminar 1.-2. juni på Norges idrettshøgskole. Flere andre profilerte utøvere tar også turen på seminaret.

Kom og hør Aksel Lund Svindal fortelle om sin ungdomstrening. En av tidenes beste alpinister har gjennom sitt vinnende vesen og fantastiske prestasjoner blitt en rollemodell for idrettsutøvere.

– Jeg er invitert til å fortelle om trening og miljøer jeg har vært en del av opp igjennom, sier Lund Svindal.
1.juni åpner den tidligere toppalpinisten Norges Skiforbunds årlige trenerseminar for etter- og videreutdanning av trenere. Svindal vil gi av seg selv i kjent stil.
– Det er unikt at en stjerne som Aksel tar seg tid til å dele sine erfaringer. Dette blir et av flere høydepunkter, sier ansvarlig for trenerseminaret, Per Elias Kalfoss.

Agility trening i mange former er høyaktuelle om dagen. Mange har nok fått med seg Birk Ruud, freeskier som setter nye standarder for koordinative egenskaper i utfordrende agilityløyper, se lenke på NRK (Facebook) og VGTV. Ruud gjester også trenerseminaret.

– Birk blir omtalt av mange som et unikum, bare se på de eksemplene over. Dette må du nesten på «sirkus» for å oppleve, og vi er glade for at tar turen på seminaret, sier Kalfoss.

Under årets trenerseminar skal flere grener utfordre og invitere til kompetansedeling rundt dette temaet.

Aktivitet og idrettsglede
Røa Idrettslag sprudler av aktivitet og idrettsglede. Gjennom hovedlaget har langrennsgruppa satt fokus på betydningen av gode verdier og å etterleve disse i praksis. På trenerseminaret får vi høre hva de har gjort og hvordan dette har påvirket aktivitet i idrettslaget.

Hvilke økter gir best utvikling?
Dette svaret skulle vi gjerne hatt en fasit på, men det kan vi ikke levere. Duoen Sigurd Pettersen og Thorsteinn Sigurdjonsson har sett nærmere på dette, og vil både utfordre deltagere og dele kompetanse.

Mer om Trenerseminaret og påmelding

 

–Kampen for å få gå skirenn for Norge er tøff

Verdensmesteren på 50 km i Seefeld jobber mot nye mål, og jager videre på utvikling innen utstyr, teknikk og utholdenhet for å ta nye steg videre.

Det å bli verdensmester er noe Holund har drømt om siden han var guttunge. 5 mila var den eneste distansen han fikk gå i Seefeld så det handler om å ta vare på de sjansene man får.

–Muligheten til å bli verdensmester er liten fordi det er så vanskelig. Når man klarer det får man en litt uvirkelig følelse. Folk tror det er i det ene rennet man tar gull. Men egentlig tar man gullet i alle de 15 årene man har trent dag ut og dag inn. Så er det opp til dagsformen om du presterer bra nok. For karrieren er det godt da det er OL- og VM gull eller pallplasser som gjelder. En vil ikke bli husket dersom det ikke prestereres bra nok i mesterskap, sier han.

Lang vei til VM gull

Veien til suksess for Holund har vært lang og svingete. Det har gått 11 år siden han ble juniorverdensmester på 10 km i klassisk. Året etter, i 2009 sesongen, debuterte han i verdenscupen i Lahti.

– I 2008 var jeg veldig god. Alt funket og jeg hadde høy selvtillit. Men det ble litt for mye trening så kroppen ble slitt ned. Jeg var ute av det i nesten 4 år og var nære å legge opp. I stedet byttet jeg klubb, og kom inn i et nytt treningsmiljø med ny trener. Etter en kjempesesong fikk jeg troen på at det kan bli bra og jeg fant tilbake til gleden med skisport igjen sier 30-åringen.

Hva husker du best fra den dagen du vant 50 km?

– Jeg husker at jeg var i veldig godt humør fra morgenen av, og følte meg bra. Merket at jeg var offensiv og gledet meg til å gå skirenn. Det er ikke alltid man gjør det da man vet hva som venter. Det var strålende vær og god stemning i leiren da det hadde vært et godt mesterskap for Norge. Under oppvarmingen kjente jeg at skiene er gode, så jeg var veldig på hugget den dagen. Det tror jeg er grunnen til at jeg våget å gå etter 20 km, forteller han.

 


Foto: Ragnar Singsaas

Holde seg unna trøbbel

Hvor går tankene når en går alene i tet på en 50 km i et VM?

– En rekker å tenke litt når løpstiden er nesten 2 timer. På de første rundene i feltet må en være på vakt hele tiden så en ikke havner i trøbbel. Det vil si at å ikke hekter ski eller knekker staver og ikke faller i utforkjøringene. På forhånd hadde jeg håpet at det skulle bli gått hardt, men det ble gått veldig rolig i feltet. De fleste virket slitne etter et langt mesterskap. Jeg vet at dersom det blir gått rolig i fem runder så er jeg for dårlig på sisterunden. Etter to runder var det skibytte, og jeg tenkte jeg måtte våge å by opp til dans. Vi kom til en bakke hvor jeg gikk opp i front og økte farten litt. Jeg så meg ikke tilbake før jeg var på toppen. Da fikk jeg høre at jeg hadde en ledelse på 10-12 sekunder til feltet. Det å ligge litt foran feltet hele veien koster mye krefter så jeg tok en kjapp avgjørelse på at det fikk briste eller bære. Først da satte jeg opp farten, og jeg fikk en solid luke ganske kjapt. Jeg hadde god kontroll lenge, og jeg prøvde å holde igjen og gå smart. Det er lett å bli ivrig og revet med fordi det er fin stemning i løypa og folk heier. Etter siste mulighet for skibytte gikk Alexander Bolshunov fra feltet og han tok innpå meg. Det var da jeg startet å bli mør i beina. Russeren hadde spart mye krefter og var pigg, men jeg visste at jeg hadde bedre ski enn han fordi jeg hadde byttet til friske ski. Det hadde ikke han gjort. Likevel var jeg ikke trygg på seieren ute på den siste runden fordi jeg følte at jeg gikk sakte, forklarer verdensmesteren.

Tøff kamp om plassene

Kampen for å få gå skirenn for Norge er tøff. Noe resultatene i Seefeld viste med forskjellige gullvinnere på de ulike distansene.

– Å gå for Norge er noe av det tøffeste en gjør. Det er et press som henger over deg hele tiden da det bare er fire stykker som får gå en VM distanse. Men presset kan også gjøre deg enda bedre som skiløper.

Holund er en av få norske løpere som går på Madshus ski.

– Det er gøy å vinne VM gull på et norsk merke og kunne gå på ski laget på Biri, to timer unna der jeg bor, forteller han og smiler.

 


Hans Kristian Stadheim, trener for det britiske landslaget, gratulerer Hans Christer Holund med seieren etter 50 km fellesstart fristil i ski-VM i Seefeld.
Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix

Mot nye mål

Fremdeles har Holund mye å ta tak i for å utvikle seg videre.  Han påpeker at alt innen utstyr, teknikk, utholdenhet og sprintferdigheter kan forbedres.

–Våren er en periode da det er vanlig å teste ski og gå gjennom skiparken for å sikre at den er tipp-topp når neste sesong starter. Det har man mindre tid til å gjøre i en sesong, sier Holund.

Hvordan blir veien videre?

–Motivasjonen er bra. Det har vært en bra sesong der jeg har gjort det jeg skal. Nå gleder jeg meg til neste sesong. Jeg er i god form og synes det er gøy å gå gode skirenn. Neste år er det ikke mesterskap, så man kan være nysgjerrig og prøve nye ting for å se om det gir en effekt. Det kan bli en sesong hvor jeg har lyst å prøve nye ting.

Er det et mål å vinne Tour de Ski sammenlagt?

– Tour de Ski er absolutt et mål. Jeg ble nummer 5 i 2018, og var veldig tett på pallen. Hvis jeg klarer å bli litt bedre på sprint, og knipe noen sekunder der, så er det et naturlig mål. Den siste bakken passer meg og motoren min veldig bra avslutter 30-åringen.

 

 


Rikke Lill Holund, mor til Hans Christer Holund, etter 50 km fellesstart fristil i ski-VM i Seefeld.
Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix

Moren trodde Holund gikk for tidlig

Det ble en nervepirrende dag for Rikke Lill Holund da sønnen Hans Christer gikk solo til VM-gull på femmila i Seefeld.

Tekst: NTB

Holund viste konkurrentene ryggen etter 21 kilometer og forsøkte seg på et rykk som skulle vise seg å holde helt inn.

VM-gullet var hans første seier på toppnivå som seniorløper, og det ble naturligvis en følelsesladd dag for familien til 30-åringen som i 2008 tok en pause fra langrenn og jobbet som vaktmester og i sportsbutikk.

– Det er bare helt fantastisk. Jeg trodde jo at han gikk for tidlig. Men i dag var han tøff og sterk nok til å klare det, sa moren Rikke Lill Holund etter gulløpet.

– Det var veldig nervepirrende. Spesielt de fem siste kilometerne, da jeg så at russeren (Aleksandr Bolsjunov) hadde friske bein og Hans Christer begynte å kjenne kjøret. Men da det var to kilometer igjen tenkte jeg at «nå tar han det». Nå går han på adrenalin inn, la hun til.

Lang vei

Mamma Holund forteller om en lang reise fra seirer på juniornivå via en del trøblete år og fram til søndagens VM-triumf.

– Veien er lang fra å bli nummer 60 i skandinavisk cup til å være her i dag. Men han har jobbet jevnt og trutt, skjønt hva som skal til og aldri gitt opp, sier hun.

Holund tok OL-bronse i Pyeongchang i fjor, men denne sesongen har det gått trått fram mot VM. Likevel har han alltid hatt troen selv.

– Hans Christer har følt at det bare var et tidsspørsmål før det løsnet. Han har hatt troen på opplegget sitt, sa en stolt mor.

 

 

Dette er langrennsløperen Hans Christer Holund

* Alder: 30 år (født 25. februar 1989)

* Klubb: Lyn

* Meritter, OL: 1 bronse (30 kilometer skiathlon i 2018)

* VM: 1 gull (50 kilometer fristil i 2019)

 

Tekst og foto: Ragnar Singsaas

 

 

Motivasjon for kostholdsendring

Å finne motivasjon til kostholdsendring handler i stor grad om å finne motivasjon til å endre livsstil. Dette er en prosess som vil ta tid hvis målet er en varig endring som man kan leve med.

Det vil kreve både viljestyrke og planlegging i form av konkrete mål og delmål på veien, og det vil være flere måter å gå frem på. Derfor er det viktig at man gradvis endrer kostholdet på en måte som er realistisk, og ikke gaper over for mye på en gang. Da er sannsynligheten størst for å klare å holde på de nye og sunne vanene.

Sett deg mål

En måte å gå frem på er å først fastsette hva som er målet med kostholdsendringen og deretter setter du deg små delmål du kan nå på veien. Det kan hjelpe å spørre seg selv hvorfor du ønsker å endre kostholdet ditt, og hva som eventuelt har satt en stopper i å lykkes med dette før. Hva konkret ønsker du å oppnå ved kostholdsendringen? Skriv gjerne disse spørsmålene ned på papir, slik at du har det foran deg svart på hvitt. Det kan være en kombinasjon av flere ting. Hovedmålet ditt kan for eksempel være å gå ned i vekt, prestere bedre på trening, eller generelt få mer energi i hverdagen til familie, jobb og andre aktiviteter. I tillegg til å stille seg selv spørsmål og skrive ned konkrete mål, så vil det være lurt å visualisere og se for seg hvordan livet vil se ut når målet er nådd. Dette kan virke motiverende i seg selv før du begynner. Visualiseringen trenger ikke bare å gjelde hovedmålet, men se også for deg prosessen på veien, og hvor bra det vil føles å oppnå små delmål.

Når du har målene dine klart for deg, så gjelder det å bestemme seg for at dette skal du klare, og du skal jobbe med og ikke mot kroppen din. Første bud er derfor å ikke falle for fristelsen til å hoppe på en for krevende diett eller et veldig strengt treningsregime. Verken hode eller kropp takler slike raske og radikale endringer særlig godt. Man kan holde ut en periode hvor man spiser for lite mat, nekte seg visse typer mat, og i tillegg kanskje trener for mye, men dette varer dessverre sjeldent i det lange løp. Ikke minst kan det få uheldige utfall både for kropp og hode. Det nytter ikke å jobbe mot kroppen og «straffe» seg til et sunnere kosthold, og det vil i alle fall være alt annet enn sunt. Spesielt hvis man ønsker vektnedgang, så er det lett å bare tenke vekt, og glemme bort at et bedre kosthold og en eventuell vektnedgang, skal gi bedre helse. Gamle vaner faller ofte raskt tilbake ved å gjøre ekstreme endringer raskt, og gjerne med både en vektoppgang og en demotivert følelse på kjøpet. For å ikke gå i en slik felle, og heller ikke bli forvirret i et hav av meninger om hva som er det beste kostholdet, så følg helsedirektoratets kostholdsråd, og ikke kompliser det mer enn som så. Disse er basert på internasjonal forskning om mat og helse, trygge og følge og enkle å sette seg inn i.


Foto: Kristin Roset

Finn balansen!

Det er ikke til å komme bort ifra at det er viktig med en balanse mellom energiforbruk og energiinntak, uansett målsetting med kostholdsendringen. Trener man mye, må man sørge for nok energi, og ønsker man å gå ned i vekt, så må man ta inn litt mindre energi enn man forbruker, på en fornuftig måte. Likevel er man forskjellige og flere faktorer spiller inn i dette regnestykket. Et tips er derfor å ikke fokusere alt for mye på tall, vekt og kalorier. En smart måte å skifte fokus på, er å konsentrere seg om hva du skal få i deg merav for å få et bedre kosthold, oppnå bedre helse eller prestasjon, hvis det er målet. Er vektnedgang målet ditt, så vil du mest sannsynlig få det på kjøpet fordi du etter hvert spiser sunnere og mer næringsrik mat, i mengder som er riktig for deg. Nok mat må til for å dekke kroppens behov for næringsstoffer, selv om man ønsker en vektreduksjon. Desto mindre kalorier man spiser, desto viktigere vil det derfor være med et kosthold som er riktig sammensatt.

Det vil hjelpe å planlegge innkjøp av matvarer slik at sunn mat er tilgjengelig både til hovedmåltider og mellommåltider, før du starter på kostholdsendringen. Ta deretter en ting av gangen, og tenk at det er forskjell på hverdag og helg. Bestem deg for at du mandag til fredag skal spise så bra som mulig, slik at det er lov med noe ekstra godt på lørdag og dessert på søndag. Det er helt normalt å plutselig bli fristet til å spise litt sjokolade en onsdag, men ikke krisemaksimer av den grunn, for så å spise opp hele sjokoladeplata. En sjokoladebit vil ikke ødelegge alt, selv om det er lett å tenke slik. Ikke minst er det lurt å rydde i kjøkkenskapene hjemme, slik at du ikke har for mye godterier og snop tilgjengelig i hverdagen. Det er ikke sunt med for mye sukker uansett om man trener mye og ikke har et mål om vektnedgang. Jevnt blodsukker i løpet av dagen er viktig for idrettsprestasjon, for å ha jevn energi, konsentrasjon og overskudd i løpet av en dag på jobb og skole, i tillegg til å holde en stabil vekt.

 

Gå i deg selv

Konkrete spørsmål for å ikke gape over for mye, er å gå igjennom kostholdet ditt slik det ser ut i dag. Eksempler på spørsmål her er: Spiser du minst fem frukter og grønnsaker i løpet av dagen? Velger du grovt brød og fullkorns ris framfor kneippbrød og hvit ris? Får du i deg både hvit og fet fisk minst 3 ganger i uka? Hvis ikke, så begynner du å legge til minst 5 frukt og grønnsaker i løpet av en dag. Når du har fått til dette en uke, så kan du gå videre å bytte ut hvitt brød, hvit ris og pasta, med fullkorns varianter av disse produktene. Etter hvert så vil du ved å legge til og bytte ut disse matvarene, automatisk gjøre om til en livsstil hvor du sklir inn på et bedre kosthold.

Etter å ha lagt til og implementert sunnere matvarer, så er det viktig å ikke glemme variasjon. Dette er fordi ingen matvare inneholder absolutt alt du trenger av næringsstoffer, uansett hvor sunn eller grønn den måtte være. Varier derfor så mye som mulig når det kommer til frukt og grønnsaker med forskjellige farger, i tillegg til å spise proteinkilder fra fisk, kjøtt, egg, meieriprodukter og vegetariske alternativer. Varier mellom ulike typer sunt fett, og spis forskjellige typer fullkornsprodukter. Sist men ikke minst, ta risken på å utfordre deg selv til å lage så mye som mulig av maten fra bunnen av, og eksperimentere med nye og sunne matretter. Det absolutt beste for kroppen og helsen, er å spise ren, naturlig mat som er minimalt prosessert og bearbeidet. Hvis du leser ingredienslister der du ikke vet hva innholdet betyr, så er dette mest sannsynlig et dårlig valg.

Oppsummert, så er det lettest å lykkes og holde på motivasjonen når kostholdsendringen tas gradvis. Du vil da føle mestring slik at det er lettere å fortsette med nye vanene, og det vil etter hvert føles positivt på både kropp og hodet. Men husk også på, at et sunt kosthold ikke nødvendigvis er ensbetydende med et «perfekt» kosthold uten noen utskeielser. Sunne kostholdsvaner er mer enn bare næring som skal gi energi og god helse. Vi skal kose oss med maten vi spiser, og den skal skape trivsel, glede og den skal kunne være en del av sosiale settinger hvor vi hygger oss.

 

Foto: Matprat.no

 

 

Motiverende kostholds tips:

  • Sett deg mål og lag små delmål på veien mot kostholdsendringen
  • Planlegg måltider og spis jevnt og bra utover dagen
  • Spis nok mat, og ikke hopp over måltider
  • Spis frukt og grønnsaker til hvert måltid – og gjerne som mellommåltider
  • Bytt ut hvit ris, pasta og lyst brød med fullkorns varianter av disse og potet
  • Velg mat med få ingredienser, og så naturlig mat som mulig. Kjøp kjøtt, fisk, grønnsaker og frukt i sin naturlige form, og lag matretter av disse istedenfor å kjøpe ferdigmat.
  • Varier så mye du kan og eksperimenter gjerne med nye matretter. Det vil gi både inspirasjon og motivasjon med nye og gode smaker
  • Spis nok sunt fett fra olivenolje, rapsolje, fet fisk, avokado, nøtter og frø
  • Hvis du trener og ønsker optimalt utbytte av treningen, så er det viktig å spise sunt og næringsrikt både før og etter trening
  • Planlegg og gjør forskjell på ukedag og helg. Det er både lov og viktig å kose seg

 

Tekst: Tone I. Hjalmarsen & Morten Mørland/www.finishline.no

 

 

 

 

 

 

Johaug stoler på suksessoppskriften

31-åringen skal gjøre som hun pleier i dagene fram mot VM-starten i Seefeld i slutten av februar. Hun reiser til høyden. Det gjorde hun også i mesterskapene før hun ble utestengt etter brudd på dopingbestemmelsene.

– Jeg trenger noen konkurranser for å komme inn i modus, og så tror jeg suksessoppskriften blir noen uker i Seiser Alm med rolig trening og oppladning. Da skal jeg gjøre mitt beste i hvert fall, konkluderte hun etter det sterke løpet og seieren i Otepää søndag.

Det var Johaug tilbake i slag etter en drøy måneds konkurransepause.

Pausen gikk for det meste med til mengdetrening mens brorparten av konkurrentene blant annet deltok i Tour de Ski.

Nøkkel

Høydetreningen blir en nøkkel etter NM-dagene i Meråker. Der skal Johaug stille i to konkurranser. Det blir også to konkurranser på henne i publikumstunge Ulricehamn i Sverige kommende helg.

Der er det 15 kilometer fri teknikk på programmet lørdag, og søndag er det duket for sesongens andre verdenscupstafett.

Johaug venter ikke at hun vil utkonkurrere konkurrentene i VM, slik hun gjorde i Otepää.

– Jeg tviler på at det blir disse tidsdifferansene i VM. Det er en helt annen løype. Her var det løyper og et føre som jeg liker. Her blir det tidsdifferanser fordi det er en tøff løype, det snødde og ikke minst er det lang løpstid. Når det er lang løpstid blir det flere sekunder enn om vi hadde gått i 23–24 minutter., sa Johaug.

Optimist

Uansett gjør det godt for selvtilliten at ting fungerer som de skal. Idretten er sjelden vanskeligere enn som så.

– Jeg tar med meg at jeg er i bra form, og så gjelder det å gjøre de rette tingene framover. Det gjelder å ikke bli for ivrig mellom verdenscuphelgene, sa hun.

Ingvild Flugstad Østberg ble hektet av med hele 1.14 minutter på 5.-plass i Otepää.

Kanskje kan noe av det forklares med at Østberg gikk Tour de Ski og hadde sin første hardøkt etter touren på 10-kilometeren i Otepää.

Johaug hadde en annen mulighet i ermet.

– Det har vært mye rolig mengdetrening med fokus på teknikk, med noen flere intervaller den siste uken før jeg skulle hit for å få fart i kroppen, sa Johaug.

Østberg vil ikke skylde alt på touren, selv om hun var forberedt på det meste etter at hun lyktes med svært mye da hun tok sin første sammenlagtseier i Tour de Ski for drøye to uker siden.

– 1.14 minutter, det er veldig mye. Det er lang løpstid, og det er ingen ulempe for Therese, men uansett er dette utklassing de luxe. Når hun har sine superløp og de andre ikke er helt der, da blir det slik, sa Østberg.

Østberg er et klart medaljehåp på 10-kilometeren i klassisk i Seefeld selv om hun bommet på pallen i helgen.

NTB-Egil Sæther

Landslagstreneren tror Thingnes Bøs superform kan vare sesongen ut

Med sin eventyrlige sesongstart har Thingnes Bø allerede strammet grepet om sammenlagttrofeet i verdenscupen. Til helgen er han storfavoritt til nok et seiersshow i tyske Oberhof.

Alle i det norske herrelaget kom seg gjennom jul og nyttår uten sykdom, men kan Thingnes Bø fortsette der han slapp i Nove Mesto?

– Det er det vi håper på, men det er ikke bare, bare å gjøre slike prestasjoner som han gjorde før jul. Noen av dem var ganske ekstreme. Realistisk sett skal det komme noen renn som ikke er så bra, men vi får se om han kan klare å motbevise det, sier Kristiansen til NTB.

Står over?

Landslagstreneren utelukker ikke at Thingnes Bøs praktform holder seg gjennom hele vinteren.

– Det skal gå an, det tror jeg absolutt, men det betinger smarte og lure valg i alt han gjør. Han kan nok stå over noen renn også.

– Hvilke renn kan han komme til å droppe?

– Nå tror jeg nok han kommer til å gå de fleste individuelle renn, men det kan være noen stafetter han står over.

– Det kan skje allerede søndag?

– Ja, det kan absolutt være aktuelt. Det er to stafetter igjen (før VM). Én her nå, og én i Ruhpolding, Samtidig må vi ha det beste laget til start ett av stedene, for vi har jo et VM-lag vi også må sette på plass, sier Kristiansen.

VM-gull ikke viktigst

Lille julaften gikk Thingnes Bø det han selv beskrev som sitt beste løp noensinne. Da skjøt han feilfritt, gikk styggfort og vant Nevo Mesto-fellesstarten med 46,5 sekunders margin.

– Er det mulig å bli bedre?

– Han har et ekstremt høyt potensial, så jeg tror absolutt han kan levere enda bedre. Men det skal noe til å toppe det å skyte fire fulle hus og gå så fort på en fellesstart. Er han i nærheten av den slags type prestasjon, er det i alle fall ikke mange som henger med, mener Kristiansen.

I mars er det VM i Östersund, men denne sesongen er det liten tvil om hva Thingnes Bø har i tankene. 25-åringen er sugen på å bryte Martin Fourcades rekke som tittelgrossist i verdenscupen. Franskmannen har vunnet sammenlagt hvert år siden storebror Tarjei Bø gjorde det i 2011.

– VM er viktig, men han rangerer nok verdenscupen før et VM-gull. Verdenscupen er veldig viktig, og da blir det å prioritere og gå de rennene han ser han kan ta inn noen poeng i sammenlagtcupen, sier Kristiansen.

Fall

Fourcade har ikke vært i nærheten av gammel storform så langt i vinter. Riktignok vant han de to rennene Thingnes Bø ikke nådde opp i, men mange av hans øvrige resultater har vært uvanlig skrale.

Dette er Fourcades plasseringsrekke siden sesongåpningen: 1-24-brøt-2-1-43-5-9. Kristiansen ser fortsatt på Frankrike-stjernen som Thingnes Bøs farligste konkurrent.

– Vi må nok fortsatt holde et øye med ham, men han tapte ganske mange poeng før jul. Selvfølgelig kan det være andre som hevder seg oppi der, men det er Fourcade som har vist tilsvarende potensial som det Johannes har.

– Hvorfor trøbler Fourcade?

– Det er vanskelig å si. Det skal noe til å bare fortsette å være så god som Martin har vært de siste årene. Det er et tidsspørsmål også for ham når det bikker den andre veien.

I Oberhof står herresprinten på programmet fredag, mens jaktstarten går dagen etter. Det hele avsluttes søndag med stafett, som igjen kan komme til å gå uten Thingnes Bø.

 

@NTB-Bernt Harald Brennevann

Nå skal Tour-vinneren tvinges til å hvile

Ingvild Flugstad Østberg (28) er den nye dronningen av Alpe Cermis. Klok av skade venter det mye hvile og trening i de neste ukene.

– Ingvild skal ta det helt med ro i de neste dagene. Det blir en stund til hun skal konkurrere igjen, sa landslagssjef Vidar Løfshus.

Hovedpersonen selv var enig. Ofte har hun kjørt et tøft konkurranseprogram også etter Tour de Ski, og et har ført til at hun ikke har vært på topp i det kommende mesterskapet.

Denne gangen skal hun ikke stresse noe som helst. Hun vet hva hun skal gjøre for å forsøke og bevare denne formen helt inn til VM i Seefeld i slutten av februar.

En overlegen Tour-triumf og sju gode etapper i Mellom-Europa har gitt henne selvtillit.

Østberg ble den fjerde norske kvinnen med sammenlagtseier i Tour de Ski siden 2014.

– Det har vært veldig bra, og det er viktig å gjøre det som er best nå framover. Jeg må komme meg hjem og ta det helt ned. Roe meg og finne ut når det er best å stå på startstrek igjen, om det er om to uker eller om tre uker. Det får vi ta en vurdering på underveis.

– Hva er mest sannsynlig at du går?

– Det neste kan bli Ulricehamn om tre uker, eller eventuelt ett renn i Otepää om to uker. Det blir uansett ingenting neste helg, sa 28-åringen.

Mektig

Gjøvik-jenta har lignet en vinner gjennom hele touren. Hun har vist svært få svakhetstegn og har ikke gått på noen smell. Selv om nervøsiteten har ligget og ulmet gjennom ni dager, så har hun har roen og formen som kreves for å vinne.

– Jeg er stolt over å ha klart det. Det er deilig. Det er masse som går gjennom hodet og kroppen når du skjønner at det gikk, sa Østberg.

På vei inn i bakken var en tilfeldig person som sekunderte henne til å lade med bare 30 sekunder når sannheten var det dobbelte. Da gikk det mange rare tanker gjennom hodet hennes. Kunne hun likevel miste dette til russiske Natalia Neprjajeva som jaget bak?

– Du glemmer fra år til år hvor hardt det er opp denne bakken. Det føles helt forferdelig, men du klarer å få hjulene til å gå, og helt mot slutten skjønte jeg at dette kunne gå. Det er ikke før helt mot slutten at jeg klarer å tro på det. Før det er det en kamp mot melkesyra og en mental kamp. Jeg klarer ikke helt å nyte det, sa hun.

Glemmer

Underveis i årets har det vært mye snakk om dem som ikke er med og dem som har gitt seg underveis. Det kunne ikke Østberg bry seg med.

– Jeg får ikke gjort noe med dem som ikke er her. Det er klart at en to-tre av dem som ikke er her hadde kunnet kjempe i toppen, men det er vanskelig å kjempe mot dem som ikke er her. Jeg er stolt av det jeg har klart.

Ikke minst var hun stolt av at hun var den beste av alle opp den siste bakken. I mange dager har hun forsøkt å snakke ned egen kapasitet der.

Igjen viste det seg at det går fortere om en er i form og kroppen spiller på lag.

– Jeg fikk litt sjokk da jeg fikk høre at jeg hadde bestetid. Det var kanskje det største sjokket av alt. Men det er klart at den beste raskeste er ikke her da. Uansett om Therese (Johaug) ikke er her, så er dette en fjær i hatten. Jeg er stolt over å klare det.

– Kan vi gratulere deg med totalseieren i verdenscupen nå?

– Det kan vi ikke. Det er mange renn igjen, og det kommer mye an på hvor mange renn jeg går fram mot VM, sa Østberg.

 

Johannes Høsflot Klæbo ble tidenes yngste Tour de Ski-vinner på herresiden

Klæbo er dermed tidenes yngste Tour de Ski-vinner på herresiden. 22-åringen slo rekorden til Dario Cologna fra 2009 da sveitseren var 22 og et halvt år. På kvinnesiden ble Charlotte Kalla tidenes yngste med sine 20 år i 2008.

– Jeg er sliten. Det var skikkelig tungt. Det var tøft og gå og høre at Ustjugov tok innpå oppover. Jeg var stiv på slutten og ikke sikkert jeg hadde noe å stå imot med hvis det hadde blitt spurt, sa Klæbo til NRK.

– Jeg kom hit for å henge med lengst mulig. Så det er ganske kult å vinne. Dette henger jeg høyt, sa Byåsen-løperen.

22-åringen ledet med 1.20 på Sergej Ustjugov fra start. Russeren knappet innpå nordmannen oppover i monsterbakken med en stigning på 28 prosent på det meste.

Med rundt 500 meter igjen til toppen var avstanden nede i 36,7 sekunder og i mål var avstanden nede på 16,7 sekunder.

Simen Hegstad Krüger gikk også et godt langrenn avansert fra sin femteplassen, han var til slutt 48,8 sekunder bak vinneren. Sjur Røthe var raskest opp monsterbakken og gikk inn til fjerdeplassen.

Martin Johnsrud Sundby som har vunnet Tour de Ski to ganger endte på 7.-plassen, 2.04,3 minutter bak. Didrik Tønseth endte på 11., mens Hans Christer Holund tok 12.-plassen.

(©NTB)

Fakta om Tour de Ski-vinnerne menn

Disse har vunnet Tour de Ski for menn siden starten i 2007:

* 2019: Johannes Høstflot Klæbo, Norge

* 2018: Dario Cologna, Sveits

* 2017: Sergej Ustjugov, Russland

* 2016: Martin Johnsrud Sundby, Norge

* 2015: Petter Northug

* 2014: Sundby

* 2013: Aleksander Legkov, Russland

* 2012: Cologna

* 2011: Cologna

* 2010: Lukas Bauer, Tsjekkia

* 2009: Cologna

* 2008: Bauer

* 2007: Tobias Angerer, Tyskland

VM kan være i fare for Svindal: – Det er litt dritt nå

Etter en tøff fartshelg i italienske Bormio, sliter Aksel Lund Svindal med kneet. Blir det ikke bedre, kan VM ryke.

– Det er litt dritt nå, sier Aksel Lund Svindal til NTB om høyrekneet som har plaget ham i lang tid.

På årets første dag sto Svindal med sitt hovne kne og fulgte med på kveldsrennet i parallellslalåm i Holmenkollen. 36-åringen er vant til smerten, men etter fartsrennene i Bormio i romjulen er det bare blitt verre.

– Det har egentlig vært over all forventning frem til nå, så fikk jeg en litensmell i Bormio, og det ble litt tilbake til virkeligheten. Litt sånn lett halting nå, men Wengen er ikke før 15.–16. januar, så jeg regner med at mye er gjort frem til det, sa Aksel Lund Svindal til NRK etter parallellslalåmen fra Holmenkollen.

 

Slet i Italia

Han forteller at den tøffe løypa i Bormio gjorde mer vondt enn han hadde sett for seg, og at han muligens burde stått over rennene i Italia. Der ble det 12.-plass i utfor og 17.-plass i super-G, langt under det romerikingen vanligvis presterer.

– Det er lett å være etterpåklok, så Bormio burde jeg ikke kjørt, for å si det rett ut. Men den avgjørelsen er vanskelig å ta når du står der, fortalte Lund Svindal til NRK på årets første dag.

– Jeg ofret kanskje litt mer enn jeg hadde håpet på, og tillegg fikk jeg ganske dårlig betalt. Jeg lærer aldri helt, men jeg hadde ikke stått her og angret hvis det gikk bra, så det er ikke noen vits å være etterpåklok, fortsatte alpinveteranen.

– Når man kjører så er man så i sonen at det ikke kjennes så ille ut, men dagen etter var det vondt, sier Svindal og legger til at han får ta lærdom av det som skjedde.

– Hvis jeg møter forhold som ligner Bormio før VM, så må jeg ta en god avgjørelse på om det fungerer eller ikke. Nå får jeg heldigvis en lang pause, så jeg får bruke tiden fram til Wengen (15.-19. januar) godt, sier han til NTB.

– Er VM i fare akkurat slik du står nå?

– Akkurat nå er jeg glad for at jeg har ti dager fram til Wengen, for de dagene kommer jeg til å trenge. Nå må jeg tilbake til det jeg drev med på slutten av sesongen i fjor, det vil si sykle, sykle og sykle.

Et skadd menneske

I fjor løsnet det noe i årets første måned, og Svindal håper på en ny «januareffekt».

– Det har gått bedre enn ventet gjennom november og desember, men så fikk jeg det litt nå, dessverre. I fjor slet jeg jo skikkelig i desember, og så ble det bedre i januar. Så det er det jeg håper litt på nå, at jeg kan få en oppsving.

– Blir du lei deg?

– Nei, det er jo ikke helt uventet, det er vel mer at jeg har vært positivt overrasket over hvor bra det har vært til nå. Og så var dette en slags vekker om at det ikke er så mye som skal til.

– Det viser at du bare er et menneske du også?

– Ja, ikke bare et menneske, men et skadd menneske.

Kilde: NTB/NRK

Helt rått!

Skiheisen tar oss opp og opp, og ennå videre opp. Men vi snakker ikke om en vanlig skiheis, men nærmere sagt et «skitog» eller en «ski t-bane». Det er fullt av folk selv klokken 08.30 på morgenen. Det er folk fra lokalsamfunnet, det er en Italiensk alpinklubb med mange unge lovende, det er turister og Magasinet SKIsport med egen guide. Og for å si det slik. Uten en guide ville undertegnede kjørt seg bort. For maken til utvalg av løyper skal du lete lenge etter.

Med utsikt over Davos: «Skitogene» går fra 1560 meter over havet ( Davos sentrum) til høyden. Vi endte opp på 2400meter etter noen bytter av skiheiser. Foto: Kristin Roset

Vi er i Davos, og skiheisene som er åpne på dette tidspunktet går opp til 2400meter. Det er tåke med snøbyger, og vanskelig sikt denne tidlige morgenen. Det er et halvt år siden SKIsport redaktøren hadde på seg alpinskiene, og med en sikt som ikke stod helt i stil med de skjelvende beina måtte vi bare stole på alpinguiden Thomas Dietiker. Han var heldigvis tålmodig og ventet, og etter hvert løsnet både tåken, og alpin teknikken.

Davos er et skieldorado for alle som elsker utforkjøring. Det er bakker for den som er helt nybegynner, bakker for de som er midt på treet, og bakker for de erfarne. Du kan velge og vrake. Vi valgte bakkene / løypene som kan kalles «midt på treet».

Det fine med en instruktør/guide er at du får tips til teknikk, du får tid til prat i heisen med historie fra stedet og et overblikk om hvilke muligheter som finnes rundt deg. Og ikke minst får du muligheten til å bli med på en av skihyttene / restaurantene i bakkene. Vi valgte en liten «hytte», som serverte den tradisjonelle retten Raclette. Kort fortalt; smeltet ost med kokte poteter, sylteagurk og sølvløk. Det høres kanskje spesielt ut, men smaken var bedre enn vi trodde på forhånd. Sveitsere elsker ost, og spesielt Raclette. Det gav oss en ny giv til å kjøre mer i høyden.

Vår guide: Thomas Dietiker viste oss de fantastiske alpint løypene. Foto: Kristin Roset

Det fine med Davos er at alt er i nærheten. Byen er ikke så stor med sine ca. 13 000 innbyggere, og skibakkene ligger like ved sentrum. Og er det noe som er mer populært enn noen gang, er det å leie utstyr. Alt fra alpinsko til skibriller. Og servicen og kunnskapen du møter er suveren. Dette er en livsstil for «Davoserne», og det viser seg fram til de grader.

Les enda mer, og se flere bilder i kommende utgave av SKIsport.

Tekst og foto: Kristin Roset

 

Treningsmyter: Hva er egentlig sannheten?

Vi møter treningskamerater, prater, diskuterer og kanskje konkluderer med våre egne beste svar. Men hva er egentlig sannheten? Les hva våre eksperter mener.

1) Intervalltrening gir bedre effekt enn kontinuerlig arbeid.

Dette kan jeg ikke se er vist i litteraturen, så lenge det kontinuerlige arbeidet har samme varighet og intensitet som intervalltreningen. Det som vises er at intervalltrening er en effektiv metode, og har vært det i alle år, og først vist i forskningen i 1960!

2) Tøying og bevegelighet har ingen effekt.

Riktig at det ikke har effekt på prestasjon i en del studier. Det betyr ikke at det ikke er viktig for andre forhold. Eksempelvis for en del av oss som begynner å bli eldre, og begynner å få problemer med å ta på oss sokker, ta opp ting fra gulvet. Bevegelighet for daglige gjøremål, og for å opprettholde livskvaliteten. Det samme gjelder med stabilitetstrening som påvirker balanse og koordinative egenskaper. Disse blir stadig svekket med årene, og er nok noe personer på 50 + bør trene og vedlikeholde eller utvikle egenskapene av.

Espen Tønnessen: Jobber i dag som faglig studieleder for Bachelor i fysisk aktivitet og ernæring ved Høyskolen Kristiania. Tidligere var han fagansvarlig for utholdenhet i Olympiatoppen.

 

 

Halvor Lauvstad: Foreleser på Akademiet for personlig trening, og generalsekretær i Norges Skøyteforbund.

 3) Du blir mer støl etter to dager enn dagen etterpå?

Ofte, dersom du har trent annerledes enn normalt. Stølheten opptrer ofte tydeligst 1-2 døgn etter treningsøkta, så dette stemmer ganske bra. Tips: Ta en rolig gåtur eller sykkeltur dagen etter, så vil du trolig dempe noe av stølheten som kommer litt senere

4) Dersom du trener 3 ganger i uka og ønsker framgang kondisjonsmessig, må du i hvert fall trene med høy intensitet to ganger av de tre?

Nei, det er helt avhengig av hvilken form du er i nå, og hvordan du har trent for å komme i den formen. Jeg vil mene at du bør trene minst en økt i uka for å bevare eller forbedre kondisjonen. Det er for å sikre at hjertets pumpekapasitet opprettholdes eller i beste fall utvikles. Kondisjonstrening med høy intensitet er nødvendig for å øke og vedlikeholde hjertets evne til å pumpe ut mye blod i hvert slag, slik at du får nok blod med oksygen til å bevege deg så raskt du ønsker.

5) Styrketrening er ikke viktig dersom du vil ha mest mulig kondisjon?

Riktig, men likevel er det lurt å legge inn noe styrke og spensttrening for å utvikle evnen til å bevege seg fort og redusere skaderisiko. Litt styrke/spenst trening i de muskelgruppene som er viktige for å skape fart vil gi deg mulighet til å skape større fart uten at det går på bekostning av kondisjonen. For en løper betyr dette øvelser som involverer ankel-, kne-, og hofteledd, for eksempel spenstøvelser som hopp og hink eller styrkeøvelser som knebøy og markløft

6)Dersom jeg ikke får til mer enn 20-30 minutter trening kan du like så godt droppe det?

Nei, du får gjort mye godt for hjertet, muskler og skjelett på 20 minutter. For eksempel vet vi at rundt 10 minutter med ganske høyintensiv kondisjonstrening er viktig og bra for helse og form; det betyr 6 minutter oppvarming, gradvis økende intensitet i de neste 12 minuttene og et par minutter der du roer ned. Det betyr en økt som helt sikkert har gjort deg mer robust enn når du startet 20 minutter tidligere.

 


Ernæringsfysiolog: Tone Ilstad Hjalmarsen.

7) Det er viktig å drikke sportsdrikk når du trener 1 time eller mer?

Dette er avhengig av flere faktorer. Både hvilken type trening det er snakk om, intensiteten på treningsøkten, målet med treningsøkten, generell treningsmengde og også temperatur. Men som en generell regel så vil sportsdrikk være nyttig fra 60 minutter og oppover hvis det er en litt hardere økt. Etter 90 minutter og oppover er sportsdrikk hensiktsmessig hvis man har en langkjøringsøkt for eksempel. Glykogenlagrene varer en plass mellom 1-2 timer avhengig av intensiteten og hvor effektive kroppen er på fettforbrenning. Ved en helt rolig treningsøkt som varer et par timer, kan det noen ganger være hensiktsmessig å trene med bare vann, for å effektivisere fettforbrenningen.

8) Sportsdrikk er sunt.

Sportsdrikk er en praktisk nødvendighet for idrettsutøvere eller mosjonister som trener mye og hardt over lengre tid, for å fylle på med glykogen og elektrolytter man taper under hard trening gjennom svette og hardt muskelarbeid. Det er en lettvint løsning, og ofte sammensatt på en måte slik at man tar opp væske, elektrolytter og karbohydrater på en skånsom måte når man trener hardt og lenge. Men sportsdrikk er ingen tørstedrikk utenom trening, og dermed ikke sunt i den forstand. Det er både sukker og syre i de fleste som også er ugunstig for tannhelsen.

9) Du må spise frokost før trening.

Du må ikke spise frokost før trening. Dette avhenger av type trening, treningsintensitet og varighet. En tidlig og rolig treningsøkt kan funker fint før frokost, men det vil trolig gå utover prestasjonen og også restitusjonen hvis du trener for hardt, intensivt og lenge uten å ha tilstrekkelig energi i kroppen. Hvis du skal trene hardt tidlig på morgenen og ikke har så god tid, kan en banan, en liten smoothie, yoghurt eller energibar være løsningen, for så å spise en skikkelig frokost etterpå. Trener du en rolig treningsøkt (for eksempel en joggetur 45 minutter før frokost), er det også viktig å spise en god frokost så snart du kan etterpå, for å sette i gang restitusjonsprosessen og fylle opp igjen kroppens energilagre. Drikk alltid vann før trening uansett.

10) Du må alltid spise rett etter trening uansett hvilken trening du har gjennomført og uansett lengde på økta?

Det viktigste er å ha et balansert og bra kosthold i løpet av dagen. Man kan fint trene en step time på 45 minutter eller jogge en tur uten å måtte stresse i seg mat med en gang. Men hvis man trener ofte, hardt og/eller lenge, så vil det være veldig smart å kjapt få i seg litt proteiner og karbohydrater innen en halvtime etter en økt, for å optimalisere restitusjonen. Kroppens energitilgjengelighet er det viktigste og totalen i løpet av en dag.

 

11) Du legger ikke på deg av å kose deg flere ganger i uka dersom du trener jevnlig?

Du skal ikke trene for å kunne spise, men spise bra for å ha overskudd og energi i hverdagen til både nok hverdagsaktivitet og mosjon/trening. Det er viktig å kunne kose seg, men det er den totale energimengden det kommer an på. Spiser du mer enn du forbruker, selv om du trener jevnlig så kan du legge på deg.

12) Du får større muskler av å spise mye protein?

Jo hardere og mer man trener, desto større vil proteinbehovet være, men det vil ikke dermed si at jo mer, jo bedre. For optimal muskelvekst er det viktig å fylle på med nok protein sammen med riktig trening, men så mye mer enn 2g protein/kg kroppsvekt er det ikke bevis for at kroppen klarer å nyttig gjøre seg av. Spiser du for mye protein, vil det bli lagret i kroppen som energi, slik som karbohydrater og fett.

 

 

–Kostholdet er viktig for meg

–Likevel har jeg ikke noen problemer med å skeie ut innimellom, kanskje mest i de periodene jeg trener mye, sier langløper Petter Eliassen.

Mat er drivstoffet for alle, og ikke minst for de som trener mye. Vi har snakket med flere idrettsutøvere som vet hva næringsrik kost betyr. Men først, hvorfor og hvilken mat er viktig for en idrettsutøver og en mosjonist?

Marianne Strand-Udnæsether klinisk ernæringsfysiolog, fagansvarlig i Sunn Idrett, tobarnsmamma, og langrennsløper fra sine yngre dager.


Eksperten: Marianne Strand-Udnæset her klinisk ernæringsfysiolog og fagansvarlig i Sunn Idrett. Foto: Sunn Idrett

Avgjørende for å få effekt av treningen
–Kostholdet er helt avgjørende for å få kvalitet på økter, ønske effekt av trening og god restitusjon. Mat og trening går hånd i hånd, og måltider må planlegges på samme måte som trening. Gjør du ikke dette, får du dårligere utbytte av alle treningstimene du legger ned, og risikerer å bryte ned kroppen i stedet, forteller hun.

Marianne mener det beste kostholdet for å prestere er et kosthold med med regelmessige måltider, og variert inntak av matvarer, slik at kroppen får jevn tilgang på nok energi og alle næringsstoffer den trenger for å yte maksimalt.

–For de som driver med utholdenhetsidrett som langrenn med mer, gjelder det å få i seg tilstrekkelig med karbohydratrik mat/drikke, særlig i tøffe treningsperioder og i forbindelse med konkurranser.

 Når du ikke får i deg nok
Men hva med de som trener ekstremt mye og ikke føler at det de spiser er tilstrekkelig nok?
–Da må man se på om det er noen grep man kan gjøre, som å legge inn ekstra måltider og/eller ekstra næringstett mat. For de fleste handler det om å bli bedre til å planlegge mat og måltider, slik at man har riktig mat tilgjengelig til riktig tid. Synes man det er vanskelig, er det klokt å oppsøke en ernæringsfysiolog, sier hun.

 Ikke galt å skeie ut
Om det er galt å skeie ut innimellom, svarer hun.

–Overhodet ikke. Det er viktig å ivareta matgleden og kunne spise alt og kose seg med god mat og drikke. Det er ikke noe som er forbudt i et idrettskosthold, men det handler om å få mest av den næringsrike maten.

Fire gode utøvere om kosthold

Mina Fürst Holtmann, alpinist
For alpinist Mina Fürst Holtmann er kosthold kjempeviktig.

Spiser alltid etter trening
–Vi har hele veien gjennom blitt matet inn med hvor viktig kosthold er, men det tok litt tid før jeg skjønte alvoret. Jeg spiser alltid rett etter en økt. Jeg prøver å være flink til å få i meg det riktige etter hver økt, både noe med nok proteiner og karbohydrater, men det viktigste er tross alt bare å få i seg noe, sier Mina.

Om hun spiser bare sunt, eller om hun kan skeie ut innimellom forteller hun.

–Jeg spiser ikke bare sunt. Frokost, lunsj og middag er som regel de «sunne» måltidene, i og med at det er viktig å få i seg nok næring gjennom dagen. Men vi har alltids en boks med Nutella på tur, litt potetgull i skapet og en dessert etter middag. Det er viktig å kose seg.

Elsker egg
Minas favorittfrokost og middag er:

–Eggerøre, kokt egg eller stekt egg (elsker egg) er en stor favoritt. Ellers smaker bananpannekaker med brunost nydelig også. Favorittmiddag er litt verre å velge, men jeg er veldig glad i en skikkelig tacowrap, en perfekt stekt biff og sushi, sier hun.

 Petter Eliassen, langløper

–Kostholdet er viktig for meg. Jeg prøver å spise sunn, men helt vanlig mat. Det er viktig for meg å spise nok mat i de periodene jeg trener mye. I roligere perioder trenger jeg ikke like mye mat, men prøver å spise relativt sunt da også, forteller han.

 

Han har likevel ikke noen problemer med å skeie ut innimellom, men det skjer aller mest i de periodene han trener mye.

–Treningsmat for meg kan godt være en helt vanlig matpakke. Kosemat er jeg ikke så god på, men lager av og til vafler eller pannekaker. Favorittfrokost har jeg ikke, men er ofte en kaffekopp, et glass melk og brødskiver med hjemmelaget syltetøy. Favoritt middag kan være fisk og grønnsaker. Liker at det er enkelt og greit, forteller han.

 Lars Helge Birkeland, skiskytter

–Kostholdet er veldig viktig, både med tanke på optimal ytelse og restitusjon i forbindelse med trening, men også for trivsel. Jeg er veldig glad i mat, og ett variert og bra kosthold bidrar derfor til godt humør og måltidene blir til små høydepunkter i løpet av dagen.

Hva betyr kostholdet for utførelse av din idrett?

–Det er selvsagt viktig i en idrett som skiskyting, både for å ha nok energi til å gjennomføre all utholdenhetstreningen og konkurransene, men ikke minst er det viktig med ett stabilt og godt blodsukkernivå for at man skal kunne være på topp med konsentrasjonen på skytebanen.

 Spiser du bare sunt, eller kan du skeie ut innimellom. Eventuelt når gjør du det?

–Jeg liker veldig godt å skeie ut i blant, jeg er ikke spesielt glad i godteri, men kan vel beskrives som en kakemoms. Jeg har ikke noen spesiell plan på når jeg kan skeie ut, det er vel helst tilgangen på godsakene som styrer det mest, men det er klart man får ekstra lyst på noe digg de dagene man trener mest.

Hva er treningsmat, og kosemat for deg?
–Treningsmat er klassisk kosthold som havregrøt, brødskiver, kjøtt, fisk, poteter, ris, pasta, frukt og grønt osv. I tillegg til energibarer, sportsdrikk og recoverydrikke på de lengste og hardeste treningsøktene. Kosemat er vafler, boller, is og kaker i alle varianter.

Emilie Fleten, langrennsløper

Langrennsløper Emilie Fleten forteller atkosthold er viktig for henne da hun er opptatt av å spise nok, og bra nok mat. Med bra nok mat mener hun variert, og mat som smaker godt.

– Kosthold i forhold til min idrett er viktig for at jeg skal holde meg skadefri og frisk ved at jeg spiser mat som gir meg overskudd og god restitusjon, forteller hun.

Kan kose seg
Emilie spiser generelt sundt til alle mine måltider, men koser seg ofte med noe ekstra i løpet av dagen. Enten dessert eller bare litt sjokolade.

– Treningsmat er vanlig mat som brødskiver, havregrøt, pasta med mer. Kosemat for meg er gjærbakst av det søte slaget.

Emilies favoritt frokost og middag er:

–Min favoritt frokost er rundstykker med godt pålegg, og favoritt middag er italiensk pizza eller laks og pasta.