stjernesund Archives - Skisport

Stjernesund: – Parallellslalåm får fram killerinstinktet i meg!

Hun var aldri noen barnestjerne. – Jeg var ikke i nærheten av Hovedlandsrennet. Pokal Loka og Topolino hørte jeg først om på skigymnaset. Jeg var dritdårlig til å kjøre på ski – helt til jeg var 14 år, og brakk beinet, sier den ferske verdensmesteren fra lagkonkurransen i slalom, Thea Louise Stjernesund.

TEKST: TORE SHETELIG

Fram til da hadde det kun blitt sisteplasser i alle rennene hun kjørte. I beste fall kunne hun ha én løper bak seg på resultatlista. Thea Louise forteller at hun var så dårlig at hun aldri traff portene.

– De som traff portene fikk jo mange hakk og skrammer på leggskinnene. Det ga status å ha sånne hakk, så jeg husker godt jeg sto i heisen og lagde hakk i leggskinnene mine.

Beinbruddet i Østerrike – på treningssamling med løpere fra Hakadal IL, ble et vendepunkt for Lillestrøm-jenta.

– Jeg fikk det jeg vil kalle en bevisende motivasjon. Da jeg ble skadet, sa flere av trenerne at «hun kommer aldri tilbake i løypa igjen. Hun begynner sikkert å spille håndball». Jeg ville vise alle at de tok feil, og at jeg kunne komme tilbake i løypa, som en bedre utgave av meg selv.

BLE FOR IVRIG

Hvordan skadet du deg?

– Det var dumt gjort av meg. Den dagen kjørte jeg Super G for aller første gang. Det hadde snødd så mye at det var blitt løst i løypa. De andre hadde gitt seg for dagen, men jeg ville absolutt kjøre én gang til. Årsaken til at jeg var så ivrig, var at det begynte å løsne for meg – akkurat der i Østerrike. Endelig fikk jeg litt tak på kjøringen.

– Jeg kom i ubalanse, tryna skikkelig og brakk leggbeinet. Operasjon måtte til. Det ble satt inn en titanbolt og skruer – for å holde det hele sammen. Fremmedlegemene måtte jeg gå med i halvannet år, før jeg ble kvitt dem.

SKULLE BARE SLENGE MED

Thea Louise sier det var veldig rart at hun greide å sette i gang en slik snuoperasjon.

– Før jeg brakk beinet, var planen min å bare fortsette å «slenge med» i alpint – fram til jeg var ferdig med ungdomsskolen. Da skulle jeg ikke kjøre flere renn. Hadde tenkt å begynne på vanlig videregående skole, og jobbe så bra med leksene, så jeg kunne utdanne meg som tannlege, akkurat som pappa (Torkild).

Etter at beinbruddet var leget og tiden på ungdomsskolen snart var over, «sjokkerte» Thea Louise foreldrene sine med beskjeden om at hun ville søke på skigymnas.

– De spurte meg skikkelig ut om hva som egentlig lå bak ønsket mitt. Jeg svarte at jeg «faktisk har lyst til dette». Senere var det full støtte, og bare glede hjemme.

– Oppdal var det eneste stedet jeg kom inn, og dit reiste jeg høsten 2012. Der møtte jeg en trener hadde tro på meg. Etter at jeg begynte å jobbe med Hallgeir Vognild, lærte jeg å ta ansvar for min egen utvikling. Det som har skjedd etterpå, har vært en eneste lang opptur.


SKREMT AV «THE HILL»

Men 24-åringen glemmer ikke det første møtet med bakken på Oppdal.

– Jeg var vant til å kjøre i Varingskollen, og syntes den var bratt nok. Så kom jeg på trening i «The Hill» som oppdalingene kaller bakken sin. Jeg var så redd, og satte meg ned midt oppe i bakken – med tårer i øynene. Jeg tenkte: Hvordan i all verden skal jeg komme meg ned?

Men ned kom hun – til slutt. De første ukene på skigymnaset var riktignok ingen dans på roser.

– Jeg husker vi skulle spille fotball – på barmarkstrening. Jeg har aldri vært noen fotballspiller, men måten jeg ble tatt imot på, gjorde at jeg uansett greide å knekke koden. Det ble fire fine år på Oppdal.

HELT BLANK

Da Thea Louise gikk i 2. klasse på skigymnaset hørte hun noen av medelevene snakke om Pokal Luka.

– Jeg skjønte ikke hva de snakket om. Jeg som ikke kvalifiserte meg til hovedlandsrennet engang, var jo helt uaktuell til å bli tatt ut til internasjonale renn. Da de som gikk i klassen min snakket om Topolino var jeg like blank. Hadde ikke hørt om noen av delene.

For de av leserne som heller ikke vet, iler vi til med at Pokal Luka er et internasjonalt barnerenn i Slovenia – mens Topolino er et internasjonalt renn for ungdom i Italia.

Begge steder er barnestjernenes lekegrind.

 

EN KUL SKIREISE 

– Jeg har hatt det jeg vil kalle en kul skireise. Å komme fra paddeflate Lillestrøm, er jo ikke akkurat noen fordel for en alpinist. Jeg kommer jo heller ikke fra noen skifamilie. Som barn holdt jeg på i en liten bakke som var bare 250 meter lang – ned fra en liten kolle, rett ved der vi bodde. Broren min, Eskild, som er ett år eldre, dro meg med to ganger i uka.

– Klubben min den gangen het Strømmen/Lillestrøm. Da den ble lagt ned, vurderte jeg om jeg skulle gå til Rælingen eller Hakadal. Det ble Hakadal, fordi jeg hadde en venninne som var med der.

Thea Louise var 13 år da hun ble medlem av Hakadal IL. Fortsatt var det så som så med ferdighetene.

– Jeg var så dårlig at jeg måtte trene de de to var to år yngre enn meg. Jeg er 96-modell, og de jeg trente sammen med var født i 1998.

Thea Louise begynte å kjøre FIS-renn i desember 2011 – uten suksess. Debuten på Geilo endte med 43. plass i slalåm. Men neste sesong gikk det bedre. Nærmere bestemt i mars 2012.

DETTE ER BILLETTEN

– Jeg husker godt to renn i Varingskollen, min hjemmebakke. Jeg ble nummer åtte og tolv i storslalåm.  Fikk 114 FIS-punkter, og tenkte at dette er billetten. Nå hadde jeg vist at jeg hadde noe å rutte med!

Sitt første FIS-renn vant Thea Louise året etter – i Jølster. Det var slalåm, og datoen var 18. februar 2013. Samme vinteren ble det 3. og 4. plass i FIS-renn i Hakadal.

Europacup-debuten kom 1. desember 2014 i storslalåm i Hemsedal, med 22. plass.

– Det ble en knallhard mental overgang å kjøre Europacup. Men veldig lærerikt, med an haug av renn – i tett rekkefølge, i Tyskland, Sveits, Italia og Østerrike. Alltid en ny løype og forskjellige forhold å bli kjent med.

VANT EUROPACUPEN

Flere års tålmodig og hardt arbeid måtte til – før Thea Louise kunne stå øverst på seierspallen i Europacupen i storslalåm, sammenlagt. Det skjedde våren 2018. Den stabile kjøringen den vinteren, ga henne debut i World Cup – et halvt år etter. Det ble en flott niendeplass i storslalåm i Sölden i Østerrike 27. oktober 2018. Hun er nå inne i sin tredje World Cup-sesong.

Thea Louise trives godt i de østerrikske alper. Det viste hun ved å sette karriere-beste – med sjetteplass i Lech, i parallellslålåm. Det skjedde 26. november 2020.

– Kjøringen der ga meg en skikkelig boost.

– I Lech viste jeg desperasjonen og killer-instinktet som noen ganger mangler andre renn. Treneren min spurte meg etterpå hvorfor jeg ikke kjører sånn i hvert renn. Jeg svarte at jeg vet ikke helt, men at konkurranseformen parallellslalåm får ut det aller beste i meg.

– Kanskje jeg alltid må ha en løper ved siden av meg for å kjøre virkelig fort, smiler Thea Lise Stjernesund – i intervju med SKIsport.

FÅR KJØRT PÅ SKI HVER DAG

Hva er best med å drive med alpint på toppnivå?

– At man får kjørt på ski hver eneste dag, og får masse frisk luft. Jeg har stor glede av å være ute i bakken, fordi jeg har så stor kjærlighet til alpint. Det ligger også mye god lærling i at toppidrett ikke er rettferdig – ut fra at så mye kan skje underveis i et renn. Slik det for øvrig er ellers i livet. Man lærer godt å kjenne seg selv – på denne måten. Dessuten lærer man gjennom idretten å tåle kritikk og løse konkrete arbeidsoppgaver. Dette er erfaringer som er veldig bra å ha med seg – når arbeidslivet en gang kommer.

 Hva er det ultimate målet ditt?

– Å vinne i World Cup. Jeg kjører ikke for å bli nummer fem eller sju. Samtidig har fortsatt et underdogstempel, så nå er det bare å finne balansen – mellom å kjøre på limiten og å komme velberget gjennom løypa. Jeg innser at jeg aldri kommer til å bli noen Mikaela Sciffrin, men samtidig er det viktig å huske på at: Herregud, hun og de andre toppene bare er laget av kjøtt og blod, de også. Så lenge jeg kan puste henne i nakken innimellom, er jeg kjempefornøyd.

DRO BILDEKK I HAKADAL

Thea Louise roser også opplegget for barmarkstrening i Hakadal IL – når hun ikke var på Oppdal i tenårene.

– Vi lagde hinderløype, og dro bildekk og greier. Veldig bra sommertrening, som skaffet meg fysisk styrke.

Akkurat fysisk styrke har den blonde og blide jenta nok av.

Hun ble som 18-åring tidenes første jente med over 1.000 poeng i den tradisjonsrike Ironman-testen. Den brukes som måleinstrument for den fysiske tilstanden til norske alpinister. Resultatet på 2.002 poeng vakte oppsikt i alpin-Norge. Før det hadde hun selv rekorden, på 881. Thea Louise viste vei på kvinnesiden – med sin gode treningskultur og ekstreme fysiske ferdigheter.

Idrettsvitenskaplig-ansvarlig for alpinistene, Robert Reid, beskrev til Romerikes Blad 2015-resultatet som en ekstrem prestasjon.  Hun ble i samme avis kalt for jernkvinnen.

Reid sa også at dette er resultatet av hardt arbeid over tid.

– All treningen hun har gjort på klubb- og skigymnasnivå har vært delaktig i disse resultatene. Hun står på og jobber steinhardt. Det er derfor hun er der hun er, sa Robert Reid.

 

FÅ HAR GREID 1.000-GRENSEN

Gjennom tidene har bare noen få mannlige alpinister klart å passere 1.000-grensen i testen – hvor kravene er tilpasset de fysiske forutsetningene til begge kjønn.

– Det var litt morsomt da jeg fikk T-skjorta med 1.000 på. Den var veldig stor. De hadde ikke jentestørrelser, smiler Thea.

I 2017 forbedret hun rekorden til 1011 poeng, en rekord som står den dag i dag.

Ironman-testen inneholder åtte øvelser, og varierer fra 3000 meter på bane til Hexagonal Obstacle (spenst), lengde uten tilløp (maks knebøy), knebøy repetisjoner (1,2 x kroppsvekt for kvinner, 1,5 x for menn), dips (maksbenkpress), chins, brutal benk (situps) og 90 sekunder kassehopp.

Under testen løftet Thea Louise 117.5 kilo i knebøy. Nå tar hun 145 kilo.

 

Om Thea Louise Stjernesund

Født: 24. november 1996 på A-hus, Lørenskog.

Klubb:Hakadal IL

Sivil status:Single

Favorittrett:Sushi. Men medisterkaker er også snadder.

Favorittmusikk:Alt fra Simon & Garfunkel på 60-tallet til Bee Gees og annen 70-tallsmusikk til rap. Liker også R &B fra 2000-tallet.

Favorittfilm:Elsker filmer. Alt fra Quintin Taratino til Pulp Fiction.

Favorittfarge:Grønn. Det betyr at hun ligger foran konkurrentene – i mål.

Meritter:

Vant Europacupen i storslalåm i 2017/18-sesongen. 

Debuterte i verdenscupen i Sölden 27. oktober 2018 med en niendeplass i storslalåm.

Bronse i lagkonkurransen i junior-VM i alpint i 2016 i Sotsji. På lag med Kristin Lysdahl, Timon Haugan og Marcus Monsen.

Bronse: I slalåm i NM 2015 i Hemsedal. I NM 2016 bronse både i slalåm og storslalåm på Oppdal.

Bronse: I kombinasjonen i NM 2017, Narvik

Bronse: I storslalåm, NM 2018, Hafjell.

Sølv: I storslalåm i NM, Hemsedal 2019.

Fem gull i junior-NM i alpint 2018

VM-gull lag-slalom Cortina 2021

 

 

EKSTREMT SENT: – Jeg startet ekstremt sent, med skikkelig satsing på alpint. I mellomtiden koste jeg meg med å kjøre på ski, og var på mange fine skiferier med familien, sier Thea Louise Stjernesund. FOTO: Lemos Media. Alpinlandslaget.

 

STRØKNE FORHOLD:Thea Louise Stjernesund (til h.) på trening sammen med Kaja Nordbye og Kristin Lysdahl (i midten).  FOTO: Lemos Media, alpinlandslaget.

ET ULTIMAT MÅL:For Thea Louise er det å vise verdenseliten ryggen. FOTO: Lemos Media, alpinlandslaget.

RÅ MED VEKTER:Her løfter jernkvinnen Thea Louise tungt på sommerstid. Foto: Privat

ØVERST PÅ PALLEN:Her stråler Thea Louise Stjernesund – etter sin første seier i Europacupen i storslalåm. Den kom i Grimentz Zinal i 2017/18-sesongen, og hun ble 1.000 Euro rikere. På annenplass kom Katarina Liensberger og på tredje Aline Danioth. Samme sesong vant Thea Louise Europacupen sammenlagt.

GLAD I Å TEGNE:Thea Louise har selv tegnet motivet som hun har på kjørehjelmen sin.  Foto: Privat