Kristin henger i stroppen

Kristin Austgulen Fosnæs henger bokstavelig talt i stroppen. Som fersk juniorlandslagsløper har 18-åringen valgt en spennende vei mot langrennsvinteren.

– Hypotesen vår er at ved hjelp testene som vi gjør på Redcord Clinic, så vil vi holde Kristin skadefri og I tillegg vil hun kunne presterer bedre i idretten sin, forklarer fysioterapeut og leder av Redcord-klinikken, Henrik Pay, mens han justerer sine røde slynger og røde tauverk.

Tekst og foto: Thore-Erik Thoresen

For Kristin kunne ikke klinikken ha ligget mer beleilig til, innen gangavstand fra hjemmet på Høvik i Bærum. Denne kvelden er tredje gang hun er inne til avtalt behandling og testing på Redcord.

– Ikke lange veien vi har gått hittil, men ut fra avtalen vi har gjort med henne, har vi nå kartlagt hennes kraftpotensial og startet jobbingen med svakhetene hennes, som vi definerer som weak links. OK, det er feil å si «svakheter”, for Kristin er veldig sterk. Tilnærmingen vi gjør handler om å tilrettelegge for å få utnyttet det kraftpotensialet som Kristin har, på best mulig måte. Hun skal gå kraftfullt og avslappet på ski, bruke riktig muskel, til rett til og I riktig mengde. Det er dette som vil kunne underbygge hypotesen, sier Henrik.

Leder: Henrik Pay er leder av Redcord-klinikken på Høvik i Bærum og nå en støttespiller i arbeidet Kristin Austgulen Fosnæs utfører, for fortsatt fremgang i langrennssporet.

Den går ut på at utøvere generelt og langrennsløpere spesielt vil kunne holde seg skadefrie og prestere bedre ved å teste kroppen for svakheter. Testene hos Redcord avdekker svakheter, som sammenfaller med utøverens egne oppfatninger og dermed gir ofte en forklaring på hvorfor de kan slite med teknikken i skøyting eller klassisk, eller rett og slett anspenthet i skuldre etc.

Lærer å trene i slynge

– Utholdenheten hennes er hennes viktigste ressurs, forklarer Henrik og presiserer ønsket om at hun skal fortsatt kunne utnytte styrken sin best mulig gjennom med blant mye annet fokus på kraftoverføringene mage/rygg/overkropp.

– Vi har ikke direkte behandlendeøvelser, men vi skal lære Kristin å trene i slynger. Hun hadde gjort det før, derfor tok hun også kontakt med Redcord.

– Jeg merker allerede progresjon for jeg har vært litt dårlig i enkelte detaljer. Dette har Henrik gitt meg bekreftelser på, og ja; jeg føler jeg får mye ut av dette, sier 18-åringen.

Holde seg skadefri

– Nevn ett «svakt ledd”?

– Skuldrene, sier Kristin og får et bekreftende nikk fra Henrik. Han og Redcord har en avtale med henne for «å se henne innimellom”. Det å holde henne skadefri er en av målsetningene.

– Jeg skal fortsette å trene styrke gjennom sesongen, fortsetter Kristin, og Henrik følger opp:

– Vi ønsker oss en utvikling i treningsarbeidet og i arbeidet i slyngene i likhet med andre detaljer i hennes liv som langrennsløper.

– Hva er sesongens «hårete mål”?

– Juniorlandslaget var et mål i seg selv. Jeg våget knapt å drømme om det. Men det hadde jo vært veldig gøy å få gå junior-VM i Lahtis. Der har jeg aldri vært, sier Kristin og lukker øynene drømmende mens Henrik finner frem ytterligere andre røde rep og slynger.

 

Dette er Redcord

* Etablert i 1991 under navnet TrimMaster av Petter, Grete og Tore Planke. Byggmester og tidligere turner Kåre Mosberg var oppfinneren av det patenterte apparatet. Da Petter Planke grunnla selskapet hadde han vært plaget med gjentatte akutte ryggproblemer i over 20 år.

* Etter kontakt med fysioterapeuter på Sentrum Fysikalske i Asker og med overlege Odd Kogstad ved Aust-Agder Sentralsykehus, så Planke potensialet i oppfinnelsen både som et verktøy i fysikalsk behandling og som et treningsapparat i hjemmet for å forebygge ryggproblemer og unngå tilbakevirkende plager.

* Redcord er idag en norsk kompetansebedrift som er utviklet i nært samarbeid med ledende fysioterapeuter og fysikalske medisinere. Metodikken, som ble etablert i 1991, bygger på Neurac (nevromuskulær aktivering), som er en helt unik behandlingsmetode.

*Basert på metodikken har Redcord i tillegg utviklet behandlings- og treningsutstyr, med vekt på slyngetrening. Bedriftens behandlere holder en rekke kurs, for både trenere, utøvere og andre behandlere I inn- og utland. I tillegg videreutvikles kontinuerlig behandlingsmetodene ved kompetansesenteret, Redcord Clinic på Høvik like vest for Oslo.

* Redcord er i sterk internasjonal vekst med datterselskap i Tyskland og distributører i over 30 land, og brukes i mer enn 40 land over hele verden. 


Utstyr: Mangt og mye å velge i hos Redcord

 

 

 

Johnsrud Sundby elsker styrketrening

 

Superkroppen til Martin Johnsrud Sundby vitner om at han har løftet mye jern. Dels fordi han mener det er nødvendig, men også fordi styrketrening er gøy. Nå har han derimot halvert mengdene.

Tekst og foto: Geir Olsen

Øktene i styrkerommet er noe av det Martin Johnsrud Sundby ser mest frem til. Mange mente han kanskje var litt vel ivrig med vektene i yngre dager. Men Martin hadde trua, og ble jo best…

Tunge løft: Martin Johnsrud Sundby trener ofte med tunge vekter i det nye senteret på Sjusjøen, der han forøvrig har bidratt mye i etableringen. Foto: Geir Olsen

 IKKE DUNDRE PÅ FØR MAN ER UTVOKST
–Det er klart en bør være litt forsiktig med å dundre på før man er helt utvokst, selv om jeg kanskje ikke er noe skoleeksempel på det, smiler Martin lurt.  Det er velkjent at skiløperen har hatt en forkjærlighet for de harde og tunge øktene i treningsrommet. Men som han selv sier: –Det er ikke bare å dundre på. Man må bruke hodet. Lytt til råd, og søk hjelp fra eksperter.

– I min karriere har jeg alltid vært veldig ivrig i treningen. Nå har jeg jo opparbeidet en meget god grunnstyrke, og trenger derfor ikke å bruke så mye tid i styrkerommet, forteller han.

– De tre-fire siste årene har jeg drevet styrketrening mer rettet mot å bli bedre på det jeg driver med. Å forsterke mine svakheter. Jeg har trent smartere, og med god hjelp av Morten Bråten på Olympiatoppen, samt fra brutter´n, sier Martin om broren Sondres bidrag.

 

Kontrasttrening overkropp: Dips er en av øvelsene Martin kjører mye. Helst med tungt vektbelte, – for deretter å gå rett på «superman push-ups» eller ballkast mot vegg. Foto: Geir Olsen

UTROLIG MORO

I sine første år som seniorløper utgjorde styrkeøktene omkring 15-16 prosent av den totale treningsmengden. Det vil si at han trente styrke et sted mellom 150-180 timer. Belønningen er et helt unikt styrkegrunnlag. Kroppen er gjennomtrent, og dønn solid.

– At jeg har fått igjen for dette er det liten tvil om, sier Martin.

Hvordan orket du?

– He he. Selvfølgelig gjorde jeg dette fordi jeg hadde tro på bedre resultater. Men jeg har alltid synes det har vært ekstremt moro i styrkerommet. Så det har absolutt ikke vært noe ork. Det er lettere å bygge opp musklene når man er yngre. Du bør som nevnt være utvokst, så kan man justere mengden etterhvert som man vokser til, er Martins råd.

I de senere årene har han halvert styrketreningen. Et betydelig antall timer er dermed kuttet. Etter at han og kona Marieke ble foreldre for annen gang i våres, har Martin kuttet drastisk. Tall som 250 timer blitt nevnt. Dermed kan det totale timeantallet være kuttet med nær 25 prosent.

Full sprut: Her er Martin Johnsrud Sundby under verdenscuprennene på Lillehammer i fjor. Foto: Geir Olsen

 FØRER IKKE TRENINGSDAGBOK

– Jeg har måttet justere ned litt, medgir han.

–Hvor mye?

–Jeg vet faktisk ikke. Jeg fører jo ikke treningsdagbok.

– Hva?

– Jeg har kuttet ut det i år. Men har selvfølgelig en viss peiling, skynder han seg å legge til.

Selv om Martin ikke teller timer like nøyaktig som mange andre, så er han nøye på å få gjort optimalt ut av den mengden han skal igjennom før vinterens, og kanskje karrierens høydepunkt; et mulig mesterskapsgull.

– Om jeg ikke får like mange timer – er nok totale treningsbelastningen like stor, forteller han.

Han trener altså mindre. Men hardere.

 

MARTINS STYRKEØKTER

Sundby har fra tid til annen fått høre at han er for treg, og at det er mangel på hurtighet i avgjørende fase som er til hinder for individuelt internasjonalt mesterskapsgull.

– Mange mener jeg fortsatt er for treg, og selv om dette nok er mye genetisk skal min styrketrening skape hurtigere muskelfibre som gjør meg enda raskere, forklarer han.

Mye av treningen er såkalt kontraststyrke.

– Eksempel på en slik, er at jeg først kjører tung øvelse. Det kan være hang-ups med tunge vekter. Så går jeg rett på ballkast hvor jeg spretter ballen raskt i bakken, eller mot vegg, eller i taket.

Slik skal jeg kutte nye ti- og hundredeler, håper Martin.

 

EKSEMPLER:

Bein:
Knebøy tungt, 4-6 repetisjoner -1 hekk med tilløp x 3 ( så høyt man klarer), eller kassehopp.

Markløft tungt, 4-5 repetisjoner – 4 hekker x 2.

Frivending tungt, 4.6 repetisjoner – ballkast i tak med 6kg ball, 10 repetisjoner.

 

Overkropp:
Hang-ups tungt, med vektbelte 3-6 repetisjoner – ballkast mot bakken, 8-10 repetisjoner, 5-6kg ball.

Dips tungt, m/vektbelte 4-6 repetisjoner -ballkast mot vegg, eller supemannpushups, 8-10 repetisjoner.

Nedtrekk tungt, 5-6 repetisjoner – skierg eller lignende, maksimal watt 8-10 sekunder.