taktikk Archives - Skisport

Den store taktikkguiden

Hva har Johannes Høstflot Klæbo i åpningssprinten i Kuusamo denne sesongen, Stina Nilsson på 10 km klassisk i fjorårets Tour de Ski og Petter Northug i utallige skirenn til felles?

Tekst: Petter Reistad

Alle vinner etter taktiske genistreker, vi ellers sjelden er vitne til. Taktikk avgjør skirenn, og kan sørge for at du slår konkurrenter du vanligvis er jevngod med. Lær av toppene, og bli rå taktisk.

Når du ligger i en gruppe med noen få kilometer igjen av et renn, bør det ikke ha noe å si om det er seier eller 50. plass du kjemper om. Det er én ting som gjelder da, og det er å ta rotta på de andre. For å bli like rå taktisk som Petter Northug, kan du ikke kaste bort en eneste mulighet til å planlegge og gjennomføre taktikk. En 50. plass vunnet etter taktisk gåing, er en taktisk seier – de bør du samle på.


Foto: Primoz Lovric / NTB scanpix

Det er ingen grunn til ikke å alltid maksimere mulighetene dine for suksess. Uansett hvor du vanligvis havner på resultatlisten, bør du alltid ha en taktikk klar før skirenn. Dette gjelder både for fellesstarter, sprinter og til og med enkeltstarter.

Fellesstart
Fellesstart og sprint er noen av de konkurranseformene der fordelene ved å ha planlagt en taktikk på forhånd er mest opplagt. Å ”ta ting som det kommer” er også en taktikk, men du kan med fordel legge mer energi i forberedelsene enn som så. Sjansen er stor for at du i et fellesstartsrenn ligger sammen med noen andre når du nærmer deg mål, og da er det avgjørende å ha planen klar.

Hvis du har din fordel i spurten, er det liten grunn til å ha noen annen taktikk enn kun å henge frem til de siste 100-300 meterne. Både i verdenscup og vanlige renn ser jeg altfor ofte at avslutningssterke løpere drar feltet. Hvorfor gjør de det? Selv de noen ganger kan ha gode grunner til det, er grunnen ofte at de ikke greier å holde hodet kaldt. Hvis du har tillit til at du kan ta de fleste i en spurt, er det bare å svare som Stina Nilsson ifølge VG gjorde da hennes norske konkurrenter ville ha henne til å dra i fjorårets Tour de Ski: ”Det spiller ingen rolle for meg om det går sakte eller fort”.

Vær smart
I de fleste rennene jeg går i dag kjenner jeg konkurrentene mine godt, og vet hvem som er dravillige, og hvem som ikke er det. Hvis jeg går sammen med noen jeg vet jeg tar i spurten, og det ikke er en overhengende risiko for å bli tatt igjen av andre – hvorfor skal jeg hjelpe til å holde farten oppe? Vær kynisk, men først og fremst: Vær smart. Kommer det et kobbel med løpere jaktende bak deg og noen få andre konkurrenter, kan det være en fordel å samarbeide.

Når du ikke er god på å avslutte
Løpere som ikke er gode til å avslutte, må være mer kreative. Deres ønske er to ting: Å holde høy fart gjennom hele rennet, og ideelt sett greie å riste av seg gode ”hengere”. Begge deler er utfordrende. Det er få som greier som Martin Johnsrud Sundby flere ganger har gjort: å ligge i front hele veien, og male feltet i stykker. Hvis du greier å få til et samarbeid med andre løpere, der hver løper drar litt hver, er mulighetene dine bedre. Snakk til de andre, og vær streng. Få de andre til å forstå at du ikke er interessert i å gjøre jobben på egen hånd.

Det er alltid lettere å ligge bak, så det ideelle er å kvitte seg med gratispassasjerer som kan bli skumle mot slutten i løpet av rennet. Å riste av seg gode ”hengere” er imidlertid ikke lett. I tillegg til å kjenne løypen og vite når det kommer gode muligheter for å rykke, må du være 100% på hugget og klar for å utnytte mulighetene som dukker opp. Da jeg i fjor gikk en 20 km fellesstart, gikk jeg de første kilometerne og ergret meg over trekkspilleffekt og at folk tråkket på skiene mine. Ved passering 5 km og første drikkelangesone ble det plutselig strekk i feltet, så jeg smalt til og fikk raskt en luke på ti sekunder – en luke som holdt helt til mål. Klassiske steder det kan dukke opp muligheter for å få noen meter på konkurrenter er i bratte motbakker, over flater på toppen av bakker og i småkupert, variert terreng.
Skiathlon åpner for muligheter
Skiathlon, også kjent som fellesstart med skibytte, åpner flere muligheter for å få luke. Å rykke ut av skibyttet midtveis i rennet, er en klassiker. Siden det alltid sprekker opp ved skibyttet, er dette et godt sted å benytte muligheten for å dra på. Et rykk her er brutalt, men effektivt. Det er avgjørende at du har trent på det på forhånd, og har forberedt deg på å takle overgangen fra klassisk til tøff skøyting. Like ofte som det rykkes ved skibyttet, går løpere på smellen like etter. Du må sørge for at det ikke blir deg.

Sprint

I sprint er det ekstremt viktig å være godt kjent med løypen på forhånd. Man kan følge forskjellige taktikker i sprint, men du bør likevel alltid kjenne til hvor du bør ligge i svinger og bakker, og flater og utforkjøringer som er fine steder å passere andre.

Grovt sett er det to taktikker jeg vanligvis har fulgt i sprint:

  1. Ta kontrollen. Dette er en god taktikk i smale løyper eller i løyper med mange svinger, der det er vanskelig å passere konkurrenter. Denne taktikken koster mer, men gjør at du kan gå i din egen rytme i front og unngår uhell – noe som ofte kan skje i felt. For å kunne benytte deg av denne taktikken må du være startrask.
  2. Ligge bak. Denne taktikken er den beste når du lykkes med gjennomføringen, men innebærer mer risiko. Du må ha is i magen, og stålkontroll på hvert eneste punkt i løypen der det er mulig å passere løpere.

Uansett hvilken taktikk du velger å følge, bør du også forberede deg på en solid spurt. Konkurrentene den stigende stjernen Johannes Høstflot Klæbo har møtt i sprint sier at Klæbo er særlig rå på å skyte fart inn i bakker, over bakketopper og rundt svinger. Dette er en egenskap som er uhyre verdifull i sprinter, og særlig over siste bakketopp eller rundt siste sving før oppløpet. Når du har skutt fart, og er inne på oppløpet, bør ikke fokuset ditt være på frekvens. De beste spurterne er de som er rå på rytme. Dette ser du særlig hos Nikita Kriukov, Eirik Brandsdal og nevnte Klæbo.

Enkeltstart
Selv i skirenn med individuell start bør du ha en taktikk klar når du står på startstreken. ”Åpne hardt og øke farten”, er en like flåsete taktikk som den høres ut som. Taktikker for enkeltstartrenn kan være enkle, men noen ganger også utrolig snedige. Da Petter Northug vant 15 km fristil i VM i Val di Fiemme i 2013 sørget han for å gå fort mellom sekunderingspostene, slik at han fikk mange sekunder før konkurrentene rakk å reagere.

Selv liker jeg å dele opp løypen i etapper, og holde fokus på å gjennomføre etappe for etappe. Selv om jeg gikk et par fulle ti-kilometere som junior, er det definitivt blitt mer vanlig å gå runde på runde (i det amerikanske mesterskapet for noen år siden ble det gått 50-kilometer i en 1,5 kilometer lang sløyfe). Du kan også jobbe med å ha forskjellig fokus i forskjellige deler av rennet. For eksempel, hvis et renn er tre runder, kan du fokusere på å ”gå deg inn” i rennet på førsterunden, deretter på å gå jevnt og hardt på andrerunden, for så å la rå viljestyrke lede deg gjennom sisterunden.

Rå avslutninger
Ha som mål at du skal ha rå avslutninger. Didrik Tønseth var kjent for sine enormt rå avslutninger som junior, noe som etter hvert ble et psykologisk overtak på konkurrentene. Med noen få minutter igjen av et renn er alt mulig. Da jeg gikk junior-VM i Val di Fiemme i 2014 hadde jeg som mål å gå den siste motbakken raskere enn alle andre. Jeg hadde et punkt i løypen der jeg hadde bestemt meg for å ”klikke”. Uansett hvor sliten jeg var skulle jeg slå på turboen der, og ta fem sekunder på de andre. På lignende vis bør du alltid finne deg et ”klikke-punkt” i passende avstand fra mål, der du skal gå fullstendig bananas og sørge for at du ikke greier å stå på beina når du passerer målstreken.

Små marginer avgjør skirenn. Tren på taktikk, og bruk alle taktiske knep når du møter konkurrentene dine i renn. Selv om mange av konkurrentene dine kanskje er i like god form som deg, så sørg for at taktikken din sørger for at ditt navn står over deres når resultatlisten til slutt spikres opp. Lykke til!