Vikersundbakken Archives - Skisport

Boka om norske hoppbakker – til 20 i stil

Brumunddal-forskeren Thor Gotaas skriver med nerve om norske hoppbakker og deres rike kulturhistorie – fra lokale møtesteder til folkefester og bygdeoriginaler…

Den idrettsinteresserte folkeminnegranskeren fra Brumunddal skriver drivende godt. Ja, faktisk til 20 i stil – når han beskriver den rike kulturhistorien til hoppbakkene Norge rundt.

Bakkene ble lokale møtesteder for lek, trening og dugnad. Hoppanleggene ble arenaer for folkefester, der hoppet ble pyntet med flagg og «Ja, vi elsker» ble sunget før skirennet begynte.

Norske hoppbakker – overalt

Thor Gotaas beskriver på en god måte hvordan det tidligere fantes hoppbakker i nesten alle bygder og byer.

Det er skikkelig nerve i boken. Thor Gotaas skriver om alt fra skumle bakker og stygge fall til historier om bygdeoriginaler som reiste hele Østlandet rundt for å se på hopprenn og for å møte sine store helter. En av dem var Daniel Grøstad. Han var den mest kjente «maskoten », og reiste rundt til renn i Vikersundbakken, Midtstubakken, Skui, Odnesbakken og andre steder – oft e med toget – bærende på ryggsekk og hoppski, blå strikkegenser, beksømsko og topplue.

Han kjørte ned unnarennet og gjorde små hopp, selvsagt med et startnummer på brystet. Det fikk han av Asbjørn Osnes, som brukte det under OL i Cortina i 1956. Daniel pyntet seg og tok oppgaven som forkjører seriøst.

Trist bakgrunn

Han var særlig aktiv i bakken på 1970-tallet. Det få tilskuere visste var at Daniel fra Grua i Oppland, bar på tunge minner. 17. april 1940 ble faren hans skutt av tyskerne på hjemgården – foran de fem barna i familien. 19 år gamle Daniel ble også feilaktig mistenkt – for å være en snikskytter som drepte tyskere.

De sterke inntrykkene skapte et varig traume, og Daniel ble psykisk skadet for resten av lovet. Han fikk bo på en gård hvor familien tok vare på ham.

Da Daniel døde i 1982 ble kisten båret til graven av blant andre storhopperne Asbjørn Osnes og Lars Grini.

Denne historien er ett av mange eksempler på de medrivende fortellingene som boken er full av. Tor Gotaas tar også – på sin innsiktsfulle måte, for seg jenterevolusjonen i skihopping. Vi får vite mye nytt om Henriette Smeby fra Raufoss. Hun var forbildet til Maren Lundby.

Tegnet 1017 bakker

Leserne får også bli kjent med kvinnelige storhoppere fra 1940-tallet.

Kapitelet om Torleif Tunold-Hanssen, mannen som tegnet flest hoppbakker er også topp lesning. Han kom fra Kongsberg, og tegnet hele 1017 hoppbakker gjennom et halvt århundre.

Forfatteren har gravet fram masse interessant informasjon om mange av de 407 hoppbakkene landet rundt. Alt er satt sammen til en svært interessant reise – veldig levende skrevet, ved å veksle elegant mellom personer og mer bakketekniske detaljer. Boka blir gitt ut av Gyldendal Forlag, og skilter med ikke mindre enn 512 sider.

Vikkollen – Gammel verdensrekordbakke med nytt liv

Mjøndalen IF har ryddet Vikkollen, hvor Reidar Amble Ommundsen satte verdensrekord på 54 meter i 1915. Bakken ble historie i 1966, men tomten er fortsatt i klubbens eie…

Vikkollen – Verdensrekordbakke

I 1915 satte Reidar Amble Ommundsen fra Oslo verdensrekord i Vikkollen, med et svev på 54 meter. 102 år senere satte østerrikeren Stefan Kraft dagens gjeldende verdensrekord, med 253,5 meter i Vikersundbakken i 2017, bare tre mil unna Mjøndalen.

Det gir perspektiver med tanke på hoppsportens utvikling at det skiller 200 meter mellom de to svevene – en gigantisk forskjell i løpet av en periode på drøye 100 år.

Selv om mesteparten av området der bakken lå eies av en lokal bonde, fikk Mjøndalen IF i sin tid kjøpt en tomt på 1,2 mål, der hvor hoppet og stillaset sto. Denne tomten er fortsatt i MIFs eie, selv om bakken ble stengt i 1966.

Fikk lov til å rydde

– At Mjøndalen IF hele tiden har beholdt tomten, gjorde det lettere for oss å få lov av bonden som eier unnarennet å rydde hele bakketraséen for de mange trærne som har vokst opp der siden bakken var i drift . Nå er det igjen siktlinje ned til den vakre bygda vår, forteller Thor Erik Korsgård.

Han er leder i MIF, senior – en gruppe av godt voksne medlemmer, som brenner for å ta vare på hopphistorien og legge til rette for fine skauturer til Vikkollen.

Tidligere i høst var derfor 17 medlemmer på plass, med motorsager og annet utstyr – for å rydde området i både ovarennet og underrennet for bjørk og furu.

Til glede for mange

Det er allerede satt opp flere bord og krakker der hvor hoppet i sin tid lå. Mange turgåere, barnehager og skoleklasser koser seg oppe på det flotte utkikkspunktet. Det går godt skiltede stier til Vikkollen, og det er også satt opp en informativ tavle som viser bakkens historie.

Vikkollen ble anlagt av MIF, og offisielt åpnet 28. mars 1914. Det lengste hoppet var da 38 meter. I neste renn, sesongen etter, skjedde det helt store 7. februar 1915.

Den legendariske verdensrekorden på 54 meter ble da et faktum.

Finne satte bakkerekord

Den siste bakkerekorden ble satt på senvinteren 1960 av finnen Paavo Lukkariniemi – med et svev på 86.5 meter. Ingen hoppet noen gang lenger enn det i Vikkollen. Siste renn i bakken var i 1963, og tre år senere raste trestillaset sammen – på grunn av store snømengder.