langrenn Archives - Page 4 of 4 - Skisport

Slik balanserer du hverdagen

ANDERS AUKLAND:
En spesifikk mester, med smarte og effektive økter.
Anders Aukland (45) fra Team Santander er blant verdens mest erfarne og rutinerte langrennsløpere. Med over 25 år på elitenivå, OL-mester i stafett, VM-medaljør, vinner av Vasaloppet, Birkebeinerrennet og Marcialonga og også tidligere totalvinner av langløpscupen, finnes det knapt noen moderne skiløper som kan skilte med samme brede og mangeårige erfaring.

Tekst: Melina Meyer Magulas

Anders opplevde å få sin egen familie da han fortsatt var langrennsløper i verdenscupsammenheng, og treningshverdagen ble gradvis endret.

–Det var en stor utfordring. Det gikk jo veldig bra med ett barn, men det opplevdes mer belastende når det kom flere. Helt ærlig tror jeg mye kommer an på hvordan moren til barna tar situasjonen, og her synes jeg synes vi fant en bra måte å balansere hverdagen på. Det fungerer fortsatt svært bra, sier han.

Nå høres det kanskje ut som om alt har gått på skinner etter en liten omstilling som ung barnefamilie, men Anders Aukland har hatt perioder med i overkant mye belastning.
–Nå trener jeg veldig spesifikt, og bruker en periodisering som passer for meg, – det gjorde jeg ikke i starten. Det endte med mye sykdom og en sliten kropp. For meg er det viktig å balansere og periodisere, slik at det passer med hjemmesituasjonen.

Smart periodisering og rett økt til rett tid
Det finnes mange ulike modeller for periodisering, men Aukland følger en som passer perfekt for akkurat han, og det er noe vi kan lære mye av.

– Jeg har perioder med laget, og da trener jeg mye og trener tøft, men når jeg kommer hjem trener jeg mindre enn de andre på laget, forteller Aukland.

Den årelange og fruktbare karrieren har ikke bare gjort Aukland meget kompetent, men også åpenbart treningsklok. Han deler villig av den verdifulle erfaringen sin om hva som fungerer og ikke fungerer, og hva han har tro på.

–Jeg har blitt mye flinkere til å tenke på hva som faktisk er de viktige øktene, og prioritere disse. Jeg forsøker å trene rett økt til rett tid. Det er viktig å ta én dag av gangen, og å faktisk tørre å trene ganske så mye mindre i perioder der tiden og energien faktisk ikke tillater det. Du kan si at denne balansen er noe jeg har blitt veldig nøye med, opplyser den rutinerte skiløperen.

En spesifikk mester
Anders Aukland er et multitalent i utholdenhetsidrett og har blant annet 7 NM-gull i triatlon, 5 NM- gull i friidrett på seniornivå, 2 NM-gull i hundekjøring, kongepokaler og vinner av den prestisjetunge Egebergsærespris. Det er ikke overraskende, men intet desto mindre imponerende at han skilter med en tid som 8:02 på 3000 meter, men hvor variert trener han egentlig?

­–Lite. Jeg driver primært med staking. Løpingen utgjør for eksempel bare noen timer på et år i forhold til stakingen. På sommeren padler jeg litt kajakk to ganger i uken, og sykler for variasjonens del. Jeg løper også motbakke, og dette er veldig spesifikt for skiløpere og muskelarbeidet likner mer på det du gjør på ski, i hvert fall hvis du løper med staver.

Langrenn og langløp er i utvikling, og i takt med at utstyret har blitt bedre og utøverne bedre trent, går også løpstiden ned. Dette vil stille store krav til et godt maksimalt oksygenopptak i både bein og overkropp.

–VO2maks og hurtighet har bare blitt viktigere. Samtidig er langrenn veldig teknisk. En sterk mann med god kondisjon kan lett bli gått fra, av jenter fordi han mangler teknikken, sier han.

Forøvrig tror Anders også jenter kan ha godt av å trene mer hurtighet, og legge inn impulsdrag i langturene sine, selv om det er mer spredning blant jentene på skirenn.

– Alle kan ha godt av å kjenne på høyere fart, og trene muskulaturen sin på å tåle større belastning. Men mitt råd nummer én til turløperen, er å tørre å begynne med rulleski. Du trenger den spesifikke balansen, utholdenheten og styrken fra rulleskitreningen for å klare å heve deg på ski, forteller Aukland.

 Tro på høyintensitetstrening og styrketrening
– Jo mindre man trener, desto mer kan man trene hardt. Det er nok ikke like viktig at langturen blir helt, helt rolig for en som trener et par ganger i uken som for en som trener hver dag, mener Aukland.

Handler det om å bli bedre på ski er det mange måter å trene smart på. Har du lite tid velg kondisjonstrening med intervaller der du løper med staver, løper i motbakke på mølle eller kjører en økt på Ski Erg. Man kan få veldig mye gjort på 45 minutter eller 1 time.

Styrketrening er et annet element som har endret seg over tid for den evigunge langløperen. Christian Wiig, fysioterapeut på Vest Helse og for Team Santander har designet et styrkeprogram som laget bruker bestående av knebøy, markløft og en 5-6 skispesifikke overkroppsøvelser.

– Dette har både han og vi veldig tro på, og vi har bare blitt sterkere. Programmet tar en time litt avhengig av hvilken periode vi er i, sier Anders.

Auklandmetoden
Anders Aukland er raus med å gi av sin kompetanse og erfaring. På bloggen; auklandmetoden.no kan du følge treningshverdagen, tankene og rådene hans om trening. Han forteller om troen på kortere effektive økter for han selv, men også for turløperen. Samtidig står langturen som en bauta i treningsopplegget hans.

– Skal du gå langløp til vinteren, bør du ha en langtur på 2-4 timer i uken, så kan de andre øktene holdes kortere. Heller ta en god og lang økt i helgen, enn å gå ut på en to timers tur i hverdagen når du kanskje egentlig er sliten, forklarer langløperen.

Anders Auklands go’økter:
Langtur: 2-4 t en gang/uke gjerne på rulleski eller ski. Legg gjerne inn litt impulsdrag og spurter.

1 time terskel eller 3 x 20 min på Ski Erg eller ski.

45 min på Ski Erg eller mølle med korte intervaller eller et terskeldrag.

En økt jeg alltid har hatt med meg i alle år, også hver uke gjennom vinteren er 5-6 x 5 min i motbakke. 2 min pause. Da kjører jeg enten drag i i4 eller kjører de litt progressivt. Den her har jeg veldig tro på!

MARTHE KRISTINE HAFSAHL KARSET:
En strukturert multitasker

Marthe Kristine Hafsahl Karset (32) har mange baller i luften som skiløper i Vang Skiløperforening og Team Parkettpartner på langløp. I tillegg jobber hun 100%  som kategoriansvarlig for Flax hos Norsk Tipping, og er trener for junior/senior-gruppa i NM-vertskapets klubb Vang Skiløperforening, og sitter i Sportsutvalget i klubben.

God struktur og god prestasjon
Karset kommer fra en over snittet aktiv familie, og har gått på ski hele livet. Hun var relativt god som junior, med medalje fra jr.NM og hadde så noen år der hun ”prøvde litt sånn halvveis” som senior ved siden av studier og jobb.

–Etter at jeg begynte å jobbe fikk jeg en ny struktur over hverdagen, og har gradvis begynt å trene mer igjen. Dermed ble også prestasjonene stadig bedre, som igjen gjør trening mer gøy. De beste økene er sammen med andre, men ettersom jeg må trene når det passer best blir det ofte alene. Jeg prøver å få til noen hardøkter med andre, så jeg kan pushe meg litt, men jeg har ikke så mange å trene med. Siden jeg liker å konkurrere hele året melder meg gjerne på mindre og lokale konkurranser for å få gode kvalitetsøkter. Har jeg tid i helgene går jeg gjerne rolige turer sammen med venninner, eller min superspreke mor, sier den blide jenta.
Tidsklemmer, ski-stigma og 4 matpakker.
I likhet med Anders Aukland, har Marthe Kristine et realistisk forhold til hva det betyr ”å satse på ski”.
–I forhold til de beste, kan det ikke kalles satsing det jeg driver med, men jeg drives veldig av å utvikle meg selv og stadig bli litt bedre.

For dem som kjenner Karset fra før, kan hun virke som en som har utømmelig med energi og arbeidskapasitet, men hun, som alle andre, kjenner også på utfordringene ved at det kun er 24 timer i døgnet.

–Det er klart det er lettere å trene tusen timer i året uten full jobb, og andre forpliktelser ved siden av. Jeg kan rett og slett ikke sammenlikne meg med de som har langrenn som jobb, selv om det er vanskelig for folk flest å forstå at jeg ikke stiller på start med de samme forutsetningene, sier hun.

Hun opplever at det å være god i langrenn blir sett på som en «medfødt egenskap», og at det er lite forståelse og kunnskap blant folk flest over hvor stor jobb som legges ned av de aller beste.

–Det sier seg selv at det eneste målet du kan ha, er å gjøre dette for å oppnå dine personlige mål om utvikling, og å bli best ut i fra dine forutsetninger med full jobb og alt annet ved siden av. Det tror jeg gjelder for de fleste mosjonister og egentlig for alle – du kan bare gjøre noe med én ting, og det er å bli stadig litt bedre ut i fra dine forutsetninger, mener Karset.

Marthe Kristine forteller at hun kan oppleve å bare bli mer effektiv, desto mer hun har på planen.

–Så lenge trening planlegges, er det utrolig hva man kan få skviset inn. Nå har jeg ikke barn eller andre familieforpliktelser, så jeg har litt mer spillerom der, men uansett tror jeg planlegging er stikkordet.

–Jeg smører fire matpakker til meg selv hver kveld, pakker bager og bilen full av klær og utstyr, og er ofte borte hjemmefra i 12-14 timer om dagen.

 Livet skjer
Marthe Kristine innrømmer at hun blir sliten i blant hun også.

– Ja, jeg skulle sikkert ha sovet litt mer, men ja, jeg trives best når timeplanen er stappfull. Innimellom, eller ganske ofte, skjer det at «life happens», og jeg rekker hverken å trene sent eller tidlig. Likevel, for alle dager som kan planlegges prøver jeg å skvise inn en time der det er mulig. Du får gjort veldig mye bra både av styrke, intervall, spenst, hurtighet, ja, egentlig alt unntatt langturer, på en time om du er effektiv.

Kondis er viktigst!
De viktigste øktene for Karset er hardøktene, og hun planlegger alltid de først når hun ser på treningsuken. Hun mener at den aller viktigste enkeltstående faktoren for å prestere i langrenn er «god kondis».

– Elghufs er min ”all time high”- favorittøkt, og jeg gjør gjerne 5-6 x 5-6 minutt. I tillegg er det selvfølgelig viktig med flest mulig timer på ski, men om føret lar vente på seg eller er ustabilt, er det minst like bra trening å løpe hardøktene i motbakke med staver eller på mølle med minst 10% stigning, i stedet for på isete eller dårlig føre hvor det er vanskelig å gå teknisk godt på ski uansett.

Trenger få hviledager
Karset er lite på samlinger, så kontinuitet i hverdagstreningen er viktigst for henne.
–Jeg prøver noen ganger å tenke at jeg er på ”hjemmesamling”, og legger inn noen ekstra økter eller ekstra lange turer i forbindelse med en helg. Som mosjonist tror jeg generelt det viktigste, er å trene mye når man har mulighet til det, siden det alltid kommer perioder hvor jobb eller andre ting gjør at det blir mindre tid til trening.

VEGARD VINJE:
Superspurter, og hjerneforsker

På to korte år har Vegard Vinje (26) blitt et godt kjent navn, og satt seg selv stødig på kartet da han hentet hjem 3 spurtpriser fra Vasaloppet 2017, og etterpå gikk inn til en 21.plass totalt. Når Vinje ikke er langløper og sprinter på Ski Classics laget LYN SKI Moseteråsen, jobber han i Simula med sin Phd ved UiO i anvendt matematikk og medisin. Han bruker matematikk og programmering til å løse medisinske problemstillinger. I tillegg jobber han som skiinstruktør med Superski, og som lærervikar på Ullern vgs.

–Jeg drev både med fotball og langrenn lenge, men valgte langrenn da jeg var 14 år og klarte et jr. NM-sølv i sprint, men da jeg kom i 18-19 års alderen ble jeg rett og slett lei av jaget etter å være best, og var også plaget av litt sykdom, sier Vinje.

Han hoppet likegreit tilbake til fotball for LYN, og spilte seg fra fra 6. Til 2. divisjon. Etterhvert ble nivået høyt i fotballen, og med litt problemer med beina la han opp.

–Da var det først og fremst miljøet i skiklubben som trakk meg tilbake, og det var lett å komme tilbake til treningsgruppa. Jeg hadde hvert med litt av og til, og hadde venner der. Det endte med ”comeback” i 2015, og nå har vi eget lag for langløpssatsing. Vi har ikke full økonomisk dekning for turer ut i Europa hele tiden, men vi forsøker å bygge noe som er bærekraftig, og som kan vare over flere år.

Ingen uker er like og treningen variert
Med Vegards hverdag er det stor variasjon i hva han har tid og energi til, og det kommer frem at han ikke har en fastsatt treningsplan hver måned, slik mange eliteutøvere trener etter.

–Jeg må se an mye fra uke til uke, og får en slags naturlig periodisering pga. perioder med mye jobb og lite trening, mens andre perioder kan jeg dra på samling og trene mye. For å få mest mulig ut av treningshverdagen, må du ikke være redd for å ta flere hviledager på rad fra trening hvis du føler at du trenger det. Det kan lønne seg, sier LYN-løperen.

Han har heller ingen standard hardøkter da han liker å ha ulike økter, men det blir uansett mye staking.

–Jeg bytter litt på å kjøre intervaller der jeg går kort og hardt, eller går langt. Noen ganger er det 1-minuttere, og noen ganger 1 time hardt.

Vegard har flust av gode økter vi kan la oss inspirere av, og liker å sette sammen økter der du får det beste av to verdener: Kondisjon og utholdenhet på ski.
–For litt siden hadde vi en økt med 5 x 40 minutter, der vi gikk annenhver rolig og hardt. Til sammen bel det en tøff økt på 3.5 timer, som er god å ha i banken, opplyser Vinje.

 Dyrk det du er god på!
Vegard Vinje er verken redd for å trene mye og hardt, eller å trene veldig lite, hvis han merker at det skorter på energi.

– Det er fint å ikke ha som mål å bli verdensmester, og jeg tror det gjør at jeg kan senke skuldrene litt. I fjor trente jeg litt for hardt på sommeren, og i overgang til høsten med full jobb som phd-stipendiat, og måtte ta en time-out på høsten. Jeg trente 30 timer i oktober, og 18 timer i november, avslører han.

Sesongen ble likevel en suksess, med spurtpriser i Blink-festivalen, 22.plass i NM sprint, 21. plass i Vasaloppet, fordi han lyttet til kroppen.

Vegard Vinje er kjent som en som er rå til å ta spurtpriser, men som også holder hele veien inn, til respektable plasseringer.

Hvordan har han klart dette?
–Tren på det du vet du er god på, og dyrk det, sier Vinje og oppfordrer flere til å tørre å dyrke det de er best på, og også velge seg ut renn som passer dem.

 Vegard Vinje sine tidsklemme-tips
Vegard vet alt om å ikke få så mye tid til å trene i perioder, og trives i tillegg dårlig med å trene veldig sent på kvelden.
– Da får jeg ikke sove. Det er også vanskelig å trene helt faste økter fordi det ikke er sikkert det blir tid, men er det hektisk så tar jeg hardøktene i helgen da jeg kan restituere bra etterpå. Rolig trening til jobben, og hardt i helgene funker for meg.

I likhet med Anders Aukland, bruker Vegard Vinje mest tid på staking, men han anbefaler ikke utelukkende dette for turløpere med mindre de er spesielt interessert i det.
–Så lenge du ikke er blant de som skal stake hvert renn, vil du få mye igjen for å trene variert. Men skal du stake hele renn, eller gå renn med flate løyper og i tillegg hevde deg i klassen din, er det nok litt sent å begynne i november med staketrening, avslutter han.

 

Klart for La Diagonela

På lørdag er det klart for det fjerde langløpet i Visma Ski Classics. La Diagonela med sine 65 kilometer blir arrangert i St. Moritz.

–Det er ingen store endringer i år. Men på grunn av de store snøforholdene er forventningene ganske høye. Vi streber etter å levere best mulig konkurranse for alle skiløperne. Jeg håper alle vil ha en flott opplevelse, sier konkurransesjef Ramun Ratti.

La Diagonela tilbyr et flott løp i unike omgivelser med mye lys og solskinn i midten av de sveitsiske alpene. Det er over 220 km preparerte løyper i området, der avslutningen av løpet er i byen Zuoz.

Følg livestreaming HER

Nettside

Johnsrud Sundby elsker styrketrening

 

Superkroppen til Martin Johnsrud Sundby vitner om at han har løftet mye jern. Dels fordi han mener det er nødvendig, men også fordi styrketrening er gøy. Nå har han derimot halvert mengdene.

Tekst og foto: Geir Olsen

Øktene i styrkerommet er noe av det Martin Johnsrud Sundby ser mest frem til. Mange mente han kanskje var litt vel ivrig med vektene i yngre dager. Men Martin hadde trua, og ble jo best…

Tunge løft: Martin Johnsrud Sundby trener ofte med tunge vekter i det nye senteret på Sjusjøen, der han forøvrig har bidratt mye i etableringen. Foto: Geir Olsen

 IKKE DUNDRE PÅ FØR MAN ER UTVOKST
–Det er klart en bør være litt forsiktig med å dundre på før man er helt utvokst, selv om jeg kanskje ikke er noe skoleeksempel på det, smiler Martin lurt.  Det er velkjent at skiløperen har hatt en forkjærlighet for de harde og tunge øktene i treningsrommet. Men som han selv sier: –Det er ikke bare å dundre på. Man må bruke hodet. Lytt til råd, og søk hjelp fra eksperter.

– I min karriere har jeg alltid vært veldig ivrig i treningen. Nå har jeg jo opparbeidet en meget god grunnstyrke, og trenger derfor ikke å bruke så mye tid i styrkerommet, forteller han.

– De tre-fire siste årene har jeg drevet styrketrening mer rettet mot å bli bedre på det jeg driver med. Å forsterke mine svakheter. Jeg har trent smartere, og med god hjelp av Morten Bråten på Olympiatoppen, samt fra brutter´n, sier Martin om broren Sondres bidrag.

 

Kontrasttrening overkropp: Dips er en av øvelsene Martin kjører mye. Helst med tungt vektbelte, – for deretter å gå rett på «superman push-ups» eller ballkast mot vegg. Foto: Geir Olsen

UTROLIG MORO

I sine første år som seniorløper utgjorde styrkeøktene omkring 15-16 prosent av den totale treningsmengden. Det vil si at han trente styrke et sted mellom 150-180 timer. Belønningen er et helt unikt styrkegrunnlag. Kroppen er gjennomtrent, og dønn solid.

– At jeg har fått igjen for dette er det liten tvil om, sier Martin.

Hvordan orket du?

– He he. Selvfølgelig gjorde jeg dette fordi jeg hadde tro på bedre resultater. Men jeg har alltid synes det har vært ekstremt moro i styrkerommet. Så det har absolutt ikke vært noe ork. Det er lettere å bygge opp musklene når man er yngre. Du bør som nevnt være utvokst, så kan man justere mengden etterhvert som man vokser til, er Martins råd.

I de senere årene har han halvert styrketreningen. Et betydelig antall timer er dermed kuttet. Etter at han og kona Marieke ble foreldre for annen gang i våres, har Martin kuttet drastisk. Tall som 250 timer blitt nevnt. Dermed kan det totale timeantallet være kuttet med nær 25 prosent.

Full sprut: Her er Martin Johnsrud Sundby under verdenscuprennene på Lillehammer i fjor. Foto: Geir Olsen

 FØRER IKKE TRENINGSDAGBOK

– Jeg har måttet justere ned litt, medgir han.

–Hvor mye?

–Jeg vet faktisk ikke. Jeg fører jo ikke treningsdagbok.

– Hva?

– Jeg har kuttet ut det i år. Men har selvfølgelig en viss peiling, skynder han seg å legge til.

Selv om Martin ikke teller timer like nøyaktig som mange andre, så er han nøye på å få gjort optimalt ut av den mengden han skal igjennom før vinterens, og kanskje karrierens høydepunkt; et mulig mesterskapsgull.

– Om jeg ikke får like mange timer – er nok totale treningsbelastningen like stor, forteller han.

Han trener altså mindre. Men hardere.

 

MARTINS STYRKEØKTER

Sundby har fra tid til annen fått høre at han er for treg, og at det er mangel på hurtighet i avgjørende fase som er til hinder for individuelt internasjonalt mesterskapsgull.

– Mange mener jeg fortsatt er for treg, og selv om dette nok er mye genetisk skal min styrketrening skape hurtigere muskelfibre som gjør meg enda raskere, forklarer han.

Mye av treningen er såkalt kontraststyrke.

– Eksempel på en slik, er at jeg først kjører tung øvelse. Det kan være hang-ups med tunge vekter. Så går jeg rett på ballkast hvor jeg spretter ballen raskt i bakken, eller mot vegg, eller i taket.

Slik skal jeg kutte nye ti- og hundredeler, håper Martin.

 

EKSEMPLER:

Bein:
Knebøy tungt, 4-6 repetisjoner -1 hekk med tilløp x 3 ( så høyt man klarer), eller kassehopp.

Markløft tungt, 4-5 repetisjoner – 4 hekker x 2.

Frivending tungt, 4.6 repetisjoner – ballkast i tak med 6kg ball, 10 repetisjoner.

 

Overkropp:
Hang-ups tungt, med vektbelte 3-6 repetisjoner – ballkast mot bakken, 8-10 repetisjoner, 5-6kg ball.

Dips tungt, m/vektbelte 4-6 repetisjoner -ballkast mot vegg, eller supemannpushups, 8-10 repetisjoner.

Nedtrekk tungt, 5-6 repetisjoner – skierg eller lignende, maksimal watt 8-10 sekunder.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kamp til siste slutt


Det ble kamp til målstreken på dagens Skiathlon 15 kilometer for kvinnene. Astrid Uhrenholdt Jacobsen prøvde alt hun kunne til siste slutt, men ble slått med 3 tideler av Marit Bjørgen. På tredjeplass kom Ragnhild Haga.

Kvinner – Skiathlon – 15 km (7,5 + 7,5 km)
1. Marit Bjørgen, Rognes IL 39:49.6
2. Astrid Uhrenholdt Jacobsen, IL Heming 39:49.8
3. Ragnhild Haga, Åsen IL 39:49.9

Alle resultater


Foto: Kristin Roset

Martin Johnsrud Sundby var lite synlig i løpet av 30 kilometeren, men viste seg tydelig frem kort tid før mål. Det endte med seier, og kopiering av fjorårets NM.

Menn – Skiathlon – 30 km (15 + 15 km)
1. Martin Johnsrud Sundby, Røa IL 1:16:13.3
2. Niklas Dyrhaug, Tydal IL 1:16:14.7
3. Finn Hågen Krogh, Tverrelvdalen IL 1:16:15.2

SKIsport var tilstede under NM i dag, og er imponert over publikum og stemningen langs løypa. På vegen til arenaen hang flagg langs veien, så tydelig at lokalbefolkningen var engasjerte.

 

 

 

Hegstad Krüger og Marit Bjørgen med dagens NM seire

Simen Hegstad Krüger var suveren i mål, og var svært fornøyd med sitt første NM gull.
–NM gull er stort. Det betyr mye for meg, sa Krüger like etter målpassering. Per Kristian Nygård var rørt etter 2.plassen og sin første NM medalje, etter mye trening alene de siste årene. På tredjeplass kom Daniel Stock.

Menn – 15 km – Fri
1. Simen Hegstad Krüger, Lyn Ski 35:32.3
2. Per Kristian Nygård, Vestre Spone IF 36:05.3
3. Daniel Stock, Vadsø  Skiklubb 36:09.5

Alle resultater

P.S Petter Northug har meldt forfall til morgendagens skiathlon pga. sykdom.

Det ble en tett fight mellom Marit Bjørgen og Astrid Uhrenholdt Jacobsen på dagens 10 kilometer friteknikk. Bare to tidels sekund skilte de to. På bronseplass endte Ragnhild Haga, 21 sekunder bak.

Kvinner – 10 km – Fri
1. Marit Bjørgen, Rognes IL 25:59.1
2. Astrid Uhrenholdt Jacobsen, IL Heming 25:59.3
3. Ragnhild Haga, Åsen IL 26:20.4

 

Resultater NM ski Gåsbu

Sprint: Det ble favorittseier til Johannes Høsflot Klæbo, som dermed fikk sin aller første kongepokal. Marit Bjørgens seier overrasket vel heller ingen, selv det er lenge siden hun vant en sprint.

I dag ( fredag) er det duket for 10 km for kvinner og 15 km for menn, begge øvelsene i fri teknikk. Og Marit Bjørgen stiller på startstreken igjen. Det gjør hun også på lørdaghens skiathlon. Klæbo derimot konsentrerer seg om andre oppgaver, men vi får kanskje se Petter Northug på startstreken lørdag? Publikum har mange opplevelser i vente.

Til søndagens stafetter er påmeldt ca. 250 lag. Det sier mye om langrennssportens status i Norge.

Klikk her for alle resultater og live sending fra NM på ski på Gåsbu. https://www.skiforbundet.no/nm2018/resultater-og-live-timing/

Kilde: NSF

– Fikk selv finne ut når jeg ville satse

– Satsingen var ikke så seriøst til å begynne med. Selv om både mor og far har gått langrenn, opplevde jeg aldri noe press hjemmefra. Jeg fikk selv finne ut om og når, jeg ville satse. Akkurat det var ganske deilig, sier Mari Eide. I vinter går hun for OL-medalje.

Tekst og foto: Henrik Aasbø

– Hvis jeg kommer til OL, vil det være en ny, stor milepæl for meg. Da er jeg en av de fire beste sprinterne i Norge, noe som igjen betyr at jeg er blant de beste i verden. Dermed vil også OL-finale og -medalje være et naturlig mål, sier Mari Eide.

Hun får resonnementet til å høre helt logisk ut. Men legger til:

– Det å komme med til OL og prestere der er noe man må se for seg at skjer. Og hvis jeg først kommer til OL, vet jeg at medalje vil være innen rekkevidde. Men må kunne tenke seg at man klarer det en nesten ikke trodde at var mulig.

Samtidig vet hun at det er langt fram. For jenta som fylte 28 under åpningsrennene hjemme på Beitostølen, har vært med lenge. Hun slo gjennom tidlig med seier i lagsprint sammen med Maiken Caspersen Falla under verdenscupen i Düsseldorf i allerede i 2011, men senere har hun aldri helt klart å hevde seg helt i toppen individuelt.

Individuelt har hun som best en sjetteplass i verdenscupen å se tilbake på.

Ser muligheter
Foran denne sesongen er hun en av få som har våget å satse spesielt på sprint.
– Jeg har trent mer spesifikt på sprint i år enn tidligere. Det er der jeg er nærmest verdenstoppen og ser muligheter. Jeg håper at det faktum at jeg tør å satse spesielt på sprint skal gi resultater, sier hun.

– Og så er selvfølgelig håpet at dette på sikt skal gjøre at jeg også blir en bedre distanseløper, legger hun til.

Men deltakelse i de olympiske leker var på ingen måte i tankene til lille Mari da hun gikk sine første skiturer. Det tok også lang tid – lenger enn for de fleste – før hun begynte å tenke på å satse seriøst på en karriere som skiløper.

– Jeg har jo alltid gått på ski…, sier hun mange år senere. Hun er oppvokst på Beitostølen, dermed var veien til skisporet bokstavelig talt ikke lang.

–Tights var teit
Den dag i dag, over 20 år senere, sier hun at mor og far var hennes viktigste motivatorer i barndommen. Det var foreldrene som fikk henne med ut, og hun husker hvordan de fristet med at det gikk bare nedover mot slutten av turene.

Storesøster Ida var også viktig.

– Jeg husker en gang hun hadde gjort det bra og vant et par ski. Det var inspirerende også for meg, sier Mari. Senere har også lillesøster Hilde, som nå satser mer på skiskyting, vært en viktig del av miljøet rundt henne.

– Det var ikke så seriøst i starten. Vi gikk turer, jeg ble med på noen klubbtreninger og gikk litt på ski sammen med noen venninner. Men vi som gikk på ski ble slett ikke regnet blant de kuleste i klassen. Tights var teit, smiler hun.

Aktiv og allsidig
Mari Eide var heller ingen barnestjerne i skisporet. I stedet var det lenge Skrautvåls Hilde Lauvhaug, med blant annet stafettgull fra junior-VM og sølv individuelt fra U23-VM, som var den store stjernen i Valdres på den tiden.

– Jeg husker veldig godt første gang jeg slo henne, sier Eide. Det var på sprinten i kretsmesterskapet. Da var hun 15 år og karakteriserer det som en milepæl i skikarrieren.

– Jeg satset fortsatt ikke særlig målbevisst, sier hun. Men det var omtrent på den tiden sprint begynte å komme for fullt i langrenn, og det ble derfor naturlig for unge Mari å satse en del på det. Det var nytt – og bidro kanskje til at det ikke lenger ble fullt så teit med tights.

– Selv om mine foreldre «fant hverandre i skisporet» opplevde jeg absolutt ikke noe press hjemmefra om å satse. Det har vært deilig. Jeg fikk finne ut selv hvordan jeg ville prioritere.

Men satsingen ble gradvis mer seriøs. Hun forteller at hun etter hvert begynte å legge ut på en liten joggetur en gang i uken. Ellers var hun både aktiv og allsidig og var med på «alt», som hun selv sier – fotball, friidrett, ridning…

– Jeg synes at barn og unge selv må få lov å bestemme når og hva de vil.

– Jeg var redd ham
Men da hun begynte på videregående ble det likevel en klar endring. Nå hadde hun omsider bestemt seg for at langrenn var noe hun ville satse på, og mye takket være storesøster Ida, som også gikk der, ble det Meråker videregående skole.

– I Meråker kom jeg inn i et stort og godt treningsmiljø og i en kjempefin klasse med mange fine jenter. Og ikke minst fikk jeg Ole Morten Iversen som både mattelærer, og trener. Jeg husker at jeg redd ham i starten, humrer hun.

– Men han ble etter hvert en av dem som har betydd aller mest for meg og min utvikling som langrennsløper.

Den nåværende treneren for de svenske landslagsjentene var trener for Mari Eide i fire sesonger. Nå ble det både større mengde og fremfor alt mer systematisk trening. Og resultatene lot ikke vente på seg: Hun fikk sin første pallplass i juniorcupen, og omtaler det som «et sjokk».

– Måtte ikke ødelegge for Maiken
Som andre års senior kom nok et sjokk: Seieren på lagsprinten i Düsseldorf i 2011.

– Jeg var fulltids student på BI på den tiden og var heller ikke med på noe lag. Det hendte at jeg ble med på enkelte samlinger, det skiforbundet kaller impuls på sprintlaget – men likevel planlagt, forteller hun.

– Det jeg først og fremst husker fra Düsseldorf, er at jeg var forferdelig nervøs og tenkte mest på at jeg ikke måtte ødelegge for Maiken. Men jeg husker også at vi hele veien hadde perfekte vekslinger i kaoset som gjerne oppstår. Den seieren var en ny, stor milepæl for meg, sier Eide, som har en sjetteplass fra Milano året etter som sin beste individuelle plassering i verdenscupen.

– Vi er et team
Når vi treffer Mari Eide hjemme på Kjelsås i Oslo, er hun akkurat tilbake fra to uker på breen i Val Senales, der store mengder trening med lav intensitet skal ha bidratt til å legge det riktige grunnlaget for en vellykket vinter med OL som det store høydepunktet.

Vi legger merke til at hun etter hvert begynner å kikke litt på klokka…

Senere på dagen skal hun nemlig til Gardermoen for å hente samboeren. Anders Gløersen ble vraket fra landslaget etter forrige sesong, men takket være Rustad IL og et par trofaste sponsorer satser han fortsatt for fullt i langrennssporet. Nå er han på vei hjem etter treningsopphold i Tignes, og snart skal kjærestene treffes for første gang på tre uker.

Men hvordan er det egentlig å være i et forhold der begge satser maksimalt på toppidrett på internasjonalt nivå?

– Jeg synes det har flere positive enn negative sider. For eksempel var det fint å ha Anders der første gang jeg gikk verdenscup. Vi skjønner godt hverandres opp- og nedturer, vi forstår den andres behov og vi kan rett som det er diskutere små, men viktige, detaljer når det gjelder trening.

– Vi er jo et team, selv om det kanskje ikke er så mye vi kan gjøre sammen på trening. Men vi kan i alle fall varme opp sammen. Og jeg blir glad når han gjør det bra, men samtidig skulle jeg så gjerne gjort det bra selv også. Det er ikke alltid så lett å glede seg tilstrekkelig over den andres suksess hvis man ikke helt får det til selv, men stort sett synes jeg vi klarer det bra, sier hun.

Ellers er det Anders Bystrøm som har ansvaret for treningene for rekrutteringslandslaget denne sesongen. Mellom samlingene styrer Mari sin egen trening – med samboeren som en viktig samtalepartner.

Baksiden av medaljen i et samboerskap der begge satser maksimalt på idrett, er all logistikken. Det blir mye reising – til trening, samlinger og konkurranser. Hvem skal ha bilden når og hvor er den å finne når den andre skal ha den…?

– Men så er det jo veldig praktisk også da, når Antidoping Norge ringer på døren klokken 06.00 om morgenen for å ta blodprøver. Da får de jo testet oss begge to på ett og samme sted, ler Eide.

Stopper opp og tenker
Når Mari Eide (foreløpig) ikke har slått helt igjennom som internasjonal sprinter, kan det også ha å gjøre med at hun først de siste fire årene har vært fulltids langrennsløper.

Lenge var det studiene på BI som var viktigst. Hun var opptatt av og fast bestemt på å gjøre karriere den veien, og trodde lenge at hun visste hva hun skulle bli «når hun ble stor».

De senere års erfaringer gjør at hun nå tenker helt annerledes og er glad for at hun innvilget seg noen år vekk fra BI.

Etter å ha jobbet som assistent ved Beitostølen Helsesportsenter i kortere perioder, ser hun etter andre muligheter. Hun har fått mer lyst til å jobbe med folk enn med tall.

– Det er en helt herlig jobb der jeg har jeg møtt så mange flotte mennesker. Vi som går langrenn på elitenivå er veldig opptatt av oss selv, med små skadeproblemer og litt sykdom nå og da. Når en ser hvordan de har det og hvor takknemlig de er de som virkelig sliter med helse og handikap, da gjør det at en stopper opp og tenker litt. Det har virkelig vært givende og det gir noen perspektiver, sier hun.

Hun har også fått et helt annet syn på seg selv og det hun driver med til daglig. Og med ett er den sprudlende og smilende jenta langt mer alvorlig.

– Vet ikke hva jeg skal tro
Hva tenker du hvis jeg nevner ordet «astma»?

– Da tenker jeg at de som er syke og har fått påvist astma må få den medisinen de trenger. De smertene man kjenner etter et renn kan nesten ikke beskrives, sier Mari Eide – som selv har astma, og dermed vet hva hun snakker om.

– Jeg tror det er bare vi som sliter med det som skjønner hvor vondt det gjør. En blir aldri hundre prosent som en som er frisk, men det lindrer og hjelper. Hvis man har en sykdom, må man få lov å behandle den, så lenge man holder seg innenfor WADAs regelverk. Jeg bruker kun medisin som ikke står på dopinglista…

– Ja, der sier du det selv – hva tenker du om ordet «doping»?

– Jeg vet snart ikke hva jeg skal tro…, sier hun og lar det henge litt i lufta mens hun tenker seg om. Noen ganger må man velge sine ord med omhu.

– Lenge var dette med doping for meg en slags «hæ, er det folk som driver med det»? Men det har vært mange spesielle saker, og det som skjer eller har skjedd i Russland vet jeg nesten ikke hva jeg skal tro om. Jeg selv gjør alt jeg kan for å «hjelpe til» slik at vi kan få en ren idrett. Jeg ønsker og håper at alle tar antidopingarbeid på alvor og at vi kan stå på startstreken uten mistanker til hverandre.

Ærlige penger
Mari Eide har valgt å være trofast mot sin moderklubb Øystre Slidre Idrettslag. Selv om hun er klar over at hun kunne fått bedre økonomiske betingelser ved å bytte til en større klubb.

– Jeg tror ikke det ville endret så mye. Det å være langrennsløper på rekruttlandslaget er uansett ikke noe luksusliv, slår hun fast.

– Vi jobber hardt hver eneste dag, og er slett ingen primadonnaer. Vi reiser en del, men bor ikke på luksushotell, og mange av høydesamlingene må jeg og klubben betale selv. Jeg håper det norske folk ser på oss som de jordnære langrennsløperne vi fortsatt er. Vi får dekket en del av utgiftene, ja, men det handler aldri om mye penger, sier Mari Eide. Hun får et lite stipend fra skiforbundet, men ellers regner hun fortsatt foreldrene som sine hovedsponsorer.

– Men det at skiforbundet innførte pengepremier i norgescupen bidrar til at flere seniorløpere i Norge kan satse på langrenn. Jeg føler at det man vinner der er ærlige penger, det er ikke noe man får fordi man har solgt seg til en sponsor eller via sosiale medier.

– Langrenn er en idrett der de fleste ikke tjener store penger. Det er derimot en krevende idrett som tar mye tid, og skulle man få en pengepremie i ny og ne, er det bare en bonus. Men når det er sagt, så er jeg slett ikke bitter. Jeg får lov å drive med det jeg har lyst til, har en fin leilighet, bor bra og har utstyrssponsorer som følger meg godt opp, sier Mari Eide.

Nå er hun klar for ny jakt på ærlige penger. Og skulle hun i tillegg klare å sikre seg en OL-medalje, vil det være – ja, en stor bonus.

 

FAKTA

Navn: Mari Eide

Alder: 28 år

Idrett: Langrenn

Klubb: Øystre Slidre

Oppvokst: Beitostølen

Bosted: Kjelsås, Oslo

Aktuell: På rekrutteringslandslaget, spesialiserer jeg på sprint. Håper på OL-plass, finale – og kanskje medalje i Pyongchang.

Du kan lese denne artikkelen i utgave 05/17 også.

 

 

 

Det er klart for NM i langrenn på Gåsbu

Fra skiathlon i NM 2017.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

I morgen starter NM i langrenn på Gåsbu, like utenfor Hamar. Vi vil være tilstede, og kjenne på temperaturen. Her er programmet.

Torsdag 11. januar
10:30 – Sprint, klassisk, prolog, kvinner og menn
12:20 – Sprint, klassisk, heat og finaler, kvinner og menn

Fredag 12. januar
10:30 – Intervallstart, 10 km, fri teknikk, kvinner
12:45 – Intervallstart, 15 km, fri teknikk, menn

Lørdag 13. januar
10:45 – Skiathlon, 15 km (7,5 + 7,5 km), kvinner
12:30 – Skiathlon, 30 km (15 + 15 km), menn

Søndag 14. januar
10:15 – Stafett, 3 x 10 km (K-F-F), menn
13:00 – Stafett, 3 x 5 km (K-F-F), kvinner