–Det kjekkeste med langrenn er adrenalinet!

Jon Rolf Skamo Hope:
Noe av det kjekkeste med langrenn er adrenalinet man får ved å gå gode skirenn, sier juniorverdensmester i 2018, Jon Rolf Skamo Hope fra Hyen.
 Tekst: Kristin Roset
Jon Rolf (22) er oppvokst på garden Hope i Hyen, Nordfjord. Oppveksten bar preg av mye aktivitet, der han han drev med mange forskjellige idretter.


Flyttet tidlig hjemmefra

–Helt siden 11- 12 års alderen reiste foreldrene mine og jeg rundt omkring i landet på friidrettsstevner på sommerhalvåret, og på vinteren var det langrenn. Da jeg var 16 år flyttet jeg til Geilo for å gå på Norges Toppidrettsgymnas, sier Nordfjordingen.
Nå er han en del av «Team Elon Vest», og satser 100% på langrenn i sin tredje sesong som senior.
Jon Rolf skjønte at det var langrenn som galt da han vant Ungdommens Holmenkollrennet som trettenåring.
–Etter det fikk jeg lyst til å se hvor god jeg kunne bli. Og opp igjennom årene har jeg sett at det er mulig og hevde seg i norgestoppen i aldersbestemte klasser.
 

«Team Elon Vest»: 22 åringen er på rekruttlandslaget «Team Elon Vest». Foto: NSF

Juniorverdensmester

Og det har skiløperen fra Hyen virkelig bevist. Det beste minnet hans er da han ble individuell juniorverdensmester på 10 kilometer klassisk i 2018. Det var et mål han hadde i to år, og det å lykkes på dagen var stort.
–I tillegg må jeg si at det å gå inn til to fjerdeplasser på åpningsrennet på Beitostølen tidligere i vinter var svært gledelig.
Hva er det gøyeste med å være langrennsløper?
–Det gøyeste er den følelsen og adrenalinet som kommer etter å ha gått gode skirenn, samt menneskene en blir kjent med reisene en får oppleve.
 Hva er det mest utfordrende da?
–Når kroppen ikke spiller på lag, og prestasjonene uteblir. Jeg opplevde en variant av kyssesyken i overgangen fra junior til senior og fikk ikke trent fra mai til juli. Det var frustrerende da en viktig grunnlagsperiode ble vasket bort i sykdom.

På hjemmebane: God mat er viktig for å prestere. Her er Jon Rolf hjemme i leiligheten som han deler med kjæresten. Foto: Privat


Om treningen

Jon Rolf trener etter en tradisjonell modell. Det betyr mye mengde hele året. Han ligger mellom 25-30 timer i uka.
–Uka består av to intervalløkter og resten rolige skiturer for å få opp volumet. Den første intervalløkten består av ganske lange og kontrollerte drag der varigheten varierer mellom 45 til 60 minutter. Den andre intervalløkten inneholder ofte litt kortere drag, som for eksempel 6X6 minutter eller it testløp der en får kjent på konkurransefarten.
Hva er dine tre favoritt økter?
–Lange skiturer på Beitostølen, intervall på intensitetssone 4 der du kjenner at du utvikler deg (enten på rulleski eler langrenn), og lange løpeturer på sommeren.
Hva er målsetningene dine?
–Å få sjansen til å gå World Cup, og kunne representere Norge i VM og OL på sikt.
Avslutningsvis må vi spørre om hvordan det er å være idrettsutøver i korona tida.
–Egentlig er livet litt slik det har vært i skisesong i tidligere år, med god hygiene og minst mulig kontakt med andre. Men det er klart at det er en utfordring at det er så få skirenn man kan gå i disse tider. Likevel skjønner vi alle at hensyn må tas, og tross alt er det idrett det er snakk om. Vi er heldige som kan trene for fullt, og få delta under kontrollerte omgivelser, sier Skamo Hope.
 

Imponerte under NM: Jon Rolf like etter målgang under 3-mila (skibytte) i NM i Granåsen. Her imponerte han med 13. plass og bare 14 sekunder bak vinner Emil Iversen. Han hadde blant andre Martin Johnsrud Sundby og Johannes Høsflot Klæbo etter seg på resultatlisten. –Det var et godt løp, men manglet det siste lille giret på slutten. Foto: Trener Eivind Bjaaland.

 

–VELDIG AMBISIØS 

–Jon Rolf er en svært ambisiøs og målrettet skiløper. Jeg er sikker på at han kan nå langt, sier trener Eivind Arne Bjaaland.
 Tidligere skiskytter Eivind Arne Bjaaland, også kalt «Bjelle» er trener for «Team Elon Vest», og har lært Jon Rolf godt å kjenne.
–Hyen gutten er ambisiøs og målrettet. Han har svært gode fysiske og tekniske egenskaper, og er veldig åpen for innspill. Jeg har virkelig troa på at Jon Rolf kan nå langt som skiløper, sier Bjaaland.
Treneren forteller likevel om en tøff overgang fra junior til senior. Den ble mer brutal enn det utøver og trener så for seg.
–Jon Rolf holdt et høyt juniornivå, og så nok for seg en noe enklere vei inn i de «voksnes» verden. Dessverre opplevde han en variant av kyssesyken i løpet av denne overgangen og mistet mange måneder med trening. Det satte han tilbake, og dermed ble det en tøff start på seniornivå. Dette håndterte likevel han meget bra, og kom sterkt tilbake etter tålmodig trening.
–Det er glede å få trene de lovende utøverne på «Team Elon Vest», og det forundrer meg ikke om vi ser Jon Rolf høyt oppe internasjonalt om ett til tre år. Han kan bli så god som han vil, avslutter Bjaaland.
 

Trener: Eivind Bjaaland er trener på «Team Elon Vest», og har stor tro på Jon Rolf. –Han er en ambisiøs og målrettet langrennsløper. Foto: NSF

 
 
OM JON ROLF
Alder: 22 år
Familie: Mor, far, en eldre søster og kjæreste
Fra: Hyen
Bosted: Beitostølen
Trener: Eivind Arne Bjaaland
Klubb/lag: Hyen IL
Favoritt disiplin (skøyting /klassisk) og distanse: 15 km (har ingen favoritt stilart)
Favoritt treningsarena: Beitostølen
Favoritt konkurransearena: Goms (Sveits)
Favoritt treningsøkt: Intervall
Favorittmat: Hjort fra Hope
Favoritt drikke: Cola
Favoritt musikk: Petters jul
Favoritt avslappingsmetode: Være hjemme i Hyen, eller være sammen med venner, kjæreste og familie.
 
Meritter:
2 JR. NM gull
3 JR. VM gull ( 2 på stafett 1 individuelt)
1 JR. VM sølv individuelt
6.plass fra U23 VM
2 fjerde plasser fra årets sesongåpning på Beitostølen
 
 
 
 
 
 

–Kampen for å få gå skirenn for Norge er tøff

Verdensmesteren på 50 km i Seefeld jobber mot nye mål, og jager videre på utvikling innen utstyr, teknikk og utholdenhet for å ta nye steg videre.

Det å bli verdensmester er noe Holund har drømt om siden han var guttunge. 5 mila var den eneste distansen han fikk gå i Seefeld så det handler om å ta vare på de sjansene man får.

–Muligheten til å bli verdensmester er liten fordi det er så vanskelig. Når man klarer det får man en litt uvirkelig følelse. Folk tror det er i det ene rennet man tar gull. Men egentlig tar man gullet i alle de 15 årene man har trent dag ut og dag inn. Så er det opp til dagsformen om du presterer bra nok. For karrieren er det godt da det er OL- og VM gull eller pallplasser som gjelder. En vil ikke bli husket dersom det ikke prestereres bra nok i mesterskap, sier han.

Lang vei til VM gull

Veien til suksess for Holund har vært lang og svingete. Det har gått 11 år siden han ble juniorverdensmester på 10 km i klassisk. Året etter, i 2009 sesongen, debuterte han i verdenscupen i Lahti.

– I 2008 var jeg veldig god. Alt funket og jeg hadde høy selvtillit. Men det ble litt for mye trening så kroppen ble slitt ned. Jeg var ute av det i nesten 4 år og var nære å legge opp. I stedet byttet jeg klubb, og kom inn i et nytt treningsmiljø med ny trener. Etter en kjempesesong fikk jeg troen på at det kan bli bra og jeg fant tilbake til gleden med skisport igjen sier 30-åringen.

Hva husker du best fra den dagen du vant 50 km?

– Jeg husker at jeg var i veldig godt humør fra morgenen av, og følte meg bra. Merket at jeg var offensiv og gledet meg til å gå skirenn. Det er ikke alltid man gjør det da man vet hva som venter. Det var strålende vær og god stemning i leiren da det hadde vært et godt mesterskap for Norge. Under oppvarmingen kjente jeg at skiene er gode, så jeg var veldig på hugget den dagen. Det tror jeg er grunnen til at jeg våget å gå etter 20 km, forteller han.

 


Foto: Ragnar Singsaas

Holde seg unna trøbbel

Hvor går tankene når en går alene i tet på en 50 km i et VM?

– En rekker å tenke litt når løpstiden er nesten 2 timer. På de første rundene i feltet må en være på vakt hele tiden så en ikke havner i trøbbel. Det vil si at å ikke hekter ski eller knekker staver og ikke faller i utforkjøringene. På forhånd hadde jeg håpet at det skulle bli gått hardt, men det ble gått veldig rolig i feltet. De fleste virket slitne etter et langt mesterskap. Jeg vet at dersom det blir gått rolig i fem runder så er jeg for dårlig på sisterunden. Etter to runder var det skibytte, og jeg tenkte jeg måtte våge å by opp til dans. Vi kom til en bakke hvor jeg gikk opp i front og økte farten litt. Jeg så meg ikke tilbake før jeg var på toppen. Da fikk jeg høre at jeg hadde en ledelse på 10-12 sekunder til feltet. Det å ligge litt foran feltet hele veien koster mye krefter så jeg tok en kjapp avgjørelse på at det fikk briste eller bære. Først da satte jeg opp farten, og jeg fikk en solid luke ganske kjapt. Jeg hadde god kontroll lenge, og jeg prøvde å holde igjen og gå smart. Det er lett å bli ivrig og revet med fordi det er fin stemning i løypa og folk heier. Etter siste mulighet for skibytte gikk Alexander Bolshunov fra feltet og han tok innpå meg. Det var da jeg startet å bli mør i beina. Russeren hadde spart mye krefter og var pigg, men jeg visste at jeg hadde bedre ski enn han fordi jeg hadde byttet til friske ski. Det hadde ikke han gjort. Likevel var jeg ikke trygg på seieren ute på den siste runden fordi jeg følte at jeg gikk sakte, forklarer verdensmesteren.

Tøff kamp om plassene

Kampen for å få gå skirenn for Norge er tøff. Noe resultatene i Seefeld viste med forskjellige gullvinnere på de ulike distansene.

– Å gå for Norge er noe av det tøffeste en gjør. Det er et press som henger over deg hele tiden da det bare er fire stykker som får gå en VM distanse. Men presset kan også gjøre deg enda bedre som skiløper.

Holund er en av få norske løpere som går på Madshus ski.

– Det er gøy å vinne VM gull på et norsk merke og kunne gå på ski laget på Biri, to timer unna der jeg bor, forteller han og smiler.

 


Hans Kristian Stadheim, trener for det britiske landslaget, gratulerer Hans Christer Holund med seieren etter 50 km fellesstart fristil i ski-VM i Seefeld.
Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix

Mot nye mål

Fremdeles har Holund mye å ta tak i for å utvikle seg videre.  Han påpeker at alt innen utstyr, teknikk, utholdenhet og sprintferdigheter kan forbedres.

–Våren er en periode da det er vanlig å teste ski og gå gjennom skiparken for å sikre at den er tipp-topp når neste sesong starter. Det har man mindre tid til å gjøre i en sesong, sier Holund.

Hvordan blir veien videre?

–Motivasjonen er bra. Det har vært en bra sesong der jeg har gjort det jeg skal. Nå gleder jeg meg til neste sesong. Jeg er i god form og synes det er gøy å gå gode skirenn. Neste år er det ikke mesterskap, så man kan være nysgjerrig og prøve nye ting for å se om det gir en effekt. Det kan bli en sesong hvor jeg har lyst å prøve nye ting.

Er det et mål å vinne Tour de Ski sammenlagt?

– Tour de Ski er absolutt et mål. Jeg ble nummer 5 i 2018, og var veldig tett på pallen. Hvis jeg klarer å bli litt bedre på sprint, og knipe noen sekunder der, så er det et naturlig mål. Den siste bakken passer meg og motoren min veldig bra avslutter 30-åringen.

 

 


Rikke Lill Holund, mor til Hans Christer Holund, etter 50 km fellesstart fristil i ski-VM i Seefeld.
Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix

Moren trodde Holund gikk for tidlig

Det ble en nervepirrende dag for Rikke Lill Holund da sønnen Hans Christer gikk solo til VM-gull på femmila i Seefeld.

Tekst: NTB

Holund viste konkurrentene ryggen etter 21 kilometer og forsøkte seg på et rykk som skulle vise seg å holde helt inn.

VM-gullet var hans første seier på toppnivå som seniorløper, og det ble naturligvis en følelsesladd dag for familien til 30-åringen som i 2008 tok en pause fra langrenn og jobbet som vaktmester og i sportsbutikk.

– Det er bare helt fantastisk. Jeg trodde jo at han gikk for tidlig. Men i dag var han tøff og sterk nok til å klare det, sa moren Rikke Lill Holund etter gulløpet.

– Det var veldig nervepirrende. Spesielt de fem siste kilometerne, da jeg så at russeren (Aleksandr Bolsjunov) hadde friske bein og Hans Christer begynte å kjenne kjøret. Men da det var to kilometer igjen tenkte jeg at «nå tar han det». Nå går han på adrenalin inn, la hun til.

Lang vei

Mamma Holund forteller om en lang reise fra seirer på juniornivå via en del trøblete år og fram til søndagens VM-triumf.

– Veien er lang fra å bli nummer 60 i skandinavisk cup til å være her i dag. Men han har jobbet jevnt og trutt, skjønt hva som skal til og aldri gitt opp, sier hun.

Holund tok OL-bronse i Pyeongchang i fjor, men denne sesongen har det gått trått fram mot VM. Likevel har han alltid hatt troen selv.

– Hans Christer har følt at det bare var et tidsspørsmål før det løsnet. Han har hatt troen på opplegget sitt, sa en stolt mor.

 

 

Dette er langrennsløperen Hans Christer Holund

* Alder: 30 år (født 25. februar 1989)

* Klubb: Lyn

* Meritter, OL: 1 bronse (30 kilometer skiathlon i 2018)

* VM: 1 gull (50 kilometer fristil i 2019)

 

Tekst og foto: Ragnar Singsaas

 

 

Lørdagens VM nyheter

Fest i vente for Østberg: – Flere medaljer føltes som gull

Ingvild Flugstad Østberg avsluttet VM med sølv og ny plass på pallen. – Som en drøm og mer enn det, oppsummerer hun Seefeld-dagene.

Østberg kjempet Sveriges nye yndling, Frida Karlsson, i kne i kampen om sølvet på lørdagens tremil. De to kom inn godt bak VM-dronningen Therese Johaug.

– Mitt mål og drøm var å ta min første individuelle VM-medalje. Nå sitter jeg her og har tatt fem medaljer her på fem konkurranser, sier Østberg.

– Det har bare vært en drøm, ja faktisk mer enn det også. Det er ikke bare å gå ut og ta fem medaljer. Så jeg er veldig stolt og glad. Flere av disse medaljene har for meg føltes som gull. Det kunne ikke gått noe bedre for min del.

Overrasket

– Jeg har ikke gått så mange gode tremiler i skøyting før. Jeg vet ikke om jeg en gang har vært topp fem tidligere. Det ble et fint punktum å møte Therese rett etter målgang.

Østberg har mye av familien på plass. Kjæresten er hjemme.

– Det skal bli hyggelig å se ham etter en måned (på reise), sier hun.

– Dersom vi går en tur på by’n, så blir vi nok ikke alene. Vi har ikke vært så harde på gassen når det gjelder festingen tidligere. Jeg er ikke best på det, men jeg sa at dersom jeg tok medalje i dag, så skulle jeg ta en real fest. Det lovte jeg.

– Hvem er best til å feste?

– Det er den samme (Johaug) som er best i skiløypa, sier Østberg.

(©NTB)

 

 

Seefeld, Østerrike 20190302.
Therese Johaug etter seier på 30 km fellesstart fri teknikk i ski-VM i Seefeld.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Full VM-fest for Johaug, gullrushet stoppet med utklassing

Therese Johaugs VM ble en knockout. Tre gull og et sølv gir henne cirka 1,7 millioner kroner i bonuser etter et psykisk knallhardt mesterskap.

Lørdag ettermiddag kunne hun slippe ned guarden i Seefeld. Planen hadde fungert og gitt nesten full uttelling.

Etter den lange utelukkelsen for en positiv dopingprøve avlagt høsten 2016, har hun vært uslåelig i distanserenn siden comebacket på Beitostølen i november.

Bare stafetten endte uten gull. Der fikk Johaug en nesten umulig oppgave på sisteetappen for Norge.

På tremila lørdag hadde hun selskap en stund. Så måtte de andre gi opp å holde farten hennes. Ingvild Flugstad Østberg tok sølvet foran Sveriges Frida Karlsson.

– Jeg er veldig stolt over meg selv over at jeg står her i dag med bare førsteplasser (individuelt). Det har til tider vært hardt å stå i det de siste to årene, sier Johaug.

Hun forteller om tøft press, bruk av psykolog gjennom VM, noen tårer på rommet i Seefeld og frykten for å bli syk.

– I Seiser Alm (høydeopphold) var jeg nesten livredd hver morgen for at jeg våknet med sår hals eller var forkjølet. Jeg som aldri har vært mye på Antibac har jo spritet hendene tusen ganger om dagen for å passe på at jeg ikke skulle bli syk, sier Johaug.

Selskap

Johaug gikk glipp av OL i Sør-Korea. Hun sikter nå mot Beijing-lekene i 2022.

– I bakhodet har jeg lyst til å gå OL, men det kommer jo helt an på hvordan ting utvikler seg de neste årene, sier Johaug på spørsmål fra NTB.

Da TV 2 lurte på om hun kunne ta en Bjørgen, bli mamma og så komme tilbake som skiløper, svarte Johaug at «det har jeg ikke tenkt på».

– Vi har fantastiske utøvere, sa sjefsmører Stein Olav Snesrud til NTB mens han pakket ned Johaugs gullski fra tremila.

Det paret hadde hun ikke benyttet i konkurranser i Seefeld før hun fullbyrdet sitt gull-hattrick lørdag.

Etter rennet ventet en medaljeutdeling på kvelden for Johaug, før møter med mange av de private sponsorene. De var det 65 av på plass i Seefeld, og ingen hadde fått møte Johaug mens hun var i konkurransemodus.

På vei

VM har vist at Johaug må se opp for det svenske stortalentet Frida Karlsson framover. 19-åringen avslørte det mange visste: Hun har ekstrem hjerte- og lungekapasitet til å være tenåring.

Johaug er nå oppe i ti VM-gull. Neste mesterskap går i Oberstdorf om to år.

Superstjernen kommer hjem med mer gull og mer velholden økonomisk enn for to uker siden. Dette er hennes VM i tall:

* 4 konkurranser.

* 3 gull (10 km, 15 km og 30 km).

* 1 sølv (stafett).

* Gjennomsnitt seiersmargin: 35,53 sekunder.

* Største/minste seiersmargin: 57,6/12,2 sekunder.

* FIS-bonuser 412.000 kroner.

* Ca 1,7 millioner kroner totalt i VM-bonuser inkludert FIS og private sponsorer.

 

Ragnhild haga

Ragnhild Haga: Foto: Henrik Aasbø

Haga: – Et steg i riktig retning

Ragnhild Haga ble nummer ti på VM-tremila. Hun angret ikke på at hun reiste til Seefeld for å gå mesterskapets avslutningsdistanse.

Forrige sesongs dobbelte OL-mester har en tung vinter bak seg og ble VM-reserve helt fram til lørdagens tremil. Der fikk hun tidlig problemer med å henge med teten.

I mål var hun slått med nærmere to og et halvt minutt av verdensmester Therese Johaug.

– Jeg vil si det er et steg i riktig retning. Jeg klarte å «pushe» bedre nå. Det var ikke sånn at jeg bare gikk der og ble stiv, sånn det var på en del renn før. Om jeg ikke er helt tilbake, er det i hvert fall litt bedre, oppsummerte Haga.

Hun ga egen innsats merkelappen «OK».

– Jeg skulle gjerne kjempet noen plasser høyere opp. Jeg følte meg bra midtveis og dro litt. Deretter kviknet Kalla til, og da skulle jeg gjerne vært med henne, sa Åsen-løperen.

Kalla ble til slutt nummer fem.

– Alt i alt ble det litt for dårlig til å kjempe topp seks, som jeg kanskje hadde håpet å gjøre. Men jeg er glad jeg reiste ned hit og gikk dette rennet, sa Haga.

Hun må nå rette blikket mot tremila i Holmenkollen kommende helg.

Les SKIsports portrett intervju med Ragnhild Haga.

Norsk medaljerekord

Therese Johaugs gull og Ingvild Flugstad Østbergs sølv på tremila i Seefeld sørget for norsk medaljerekord i ski-VM.

Lørdagens dobbeltseier ga Norges ellevte gull og medalje nummer 20 og 21 i mesterskapet i Østerrike. 21 medaljer har norske utøvere aldri tidligere tatt i et VM i nordiske grener.

Under mesterskapet på hjemmebane i Oslo for åtte år siden og Falun-VM i 2015 ble sluttfasiten 20.

Og fortsatt gjenstår det flere norske medaljemuligheter i Seefeld.

Mot gullrekord?

Et gullrush a la det man har opplevd i Østerrike den siste drøye uka har man bare opplevd én gang tidligere. Også under Falun-VM i 2015 sto norske utøvere på toppen av pallen 11 ganger.

Før mesterskapet i Sverige lød den gamle gullrekorden på åtte og stammet fra Oslo i 2011 og Val di Fiemme i 2013.

Nå er gullrekorden tangert og kan stå for fall.

Seefeld-VM har også vært rekordsterkt for norske langrennsløpere. Therese Johaugs tremilstriumf var gull nummer ni. Også det mangler sidestykke i VM-historien.

Foran søndagens femmil står de norske langrennsherrene med full gullpott. Sist Norge tok samtlige gull på herresiden i et mesterskap var helt tilbake i Bjørn Dæhlie og Vegard Ulvangs velmaktsdager. Nærmere bestemt under OL i Albertville 1992.

Avviser problemer

FIS-president Gian Franco Kasper avviser at den kolossale norske dominansen er problematisk.

– Om det blir for mye Norge? Nei, de har bare gjort det fantastisk, sier han til NTB.

Slik har den norske medaljefangsten vært i de ti siste verdensmesterskapene på ski (gull-sølv-bronse):

* 2017: 7-6-5

* 2015: 11-4-5

* 2013: 8-5-6

* 2011: 8-6-6

* 2009: 5-4-3

* 2007: 5-4-7

* 2005: 7-5-7

* 2003: 5-5-6

* 2001: 6-2-2

* 1999: 4-3-2.

 

 

 


Jan Schmid (t.v.), Espen Bjørnstad, Jarl Magnus Riiber og Jørgen Graabak etter seieren på lagkonkurransen, 4 x 5 km langrenn, i kombinert i ski-VM i Seefeld.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Riiber sørget for norsk gullrekord i VM

Da Jarl Magnus Riiber avgjorde VM-lagkonkurransen i kombinert sørget han samtidig for at Seefeld-VM går inn i historien som tidenes beste sett med norske øyne.

Kombinertgullet var Norges tolvte gull og medalje nummer 22 i mesterskapet i Østerrike. Begge deler er norsk VM-rekord.

Den gamle gullrekorden stammet fra Falun-VM i 2015 og lød på 11, mens Norge aldri tidligere har tatt mer enn 20 medaljer i et og samme verdensmesterskap.

Det skjedde på hjemmebane i Oslo for åtte år siden og i Falun.

Og fortsatt gjenstår det flere norske medaljemuligheter i Seefeld.

Langrennsdominans

Seefeld-VM har også vært rekordsterkt for de norske langrennsløpere. Lørdag gikk Therese Johaug og Ingvild Flugstad Østberg inn til dobbeltseier på tremila, den siste langrennsøvelsen for kvinner i Seefeld.

Gullet var langrennsløpernes niende i Seefeld. Også det mangler sidestykke i historien.

Foran søndagens femmil står de norske langrennsherrene med full gullpott. Sist Norge tok samtlige gull på herresiden i et mesterskap var helt tilbake i Bjørn Dæhlie og Vegard Ulvangs velmaktsdager. Nærmere bestemt under OL i Albertville 1992.

Ved siden av de 12 gullene har norske utøvere også tatt fem sølv og fem bronse i Seefeld. Norge leder medaljestatistikken med et hav foran Tyskland, som står med fem gull og tre sølv.

Avviser problemer

FIS-president Gian Franco Kasper avviser at den kolossale norske dominansen er problematisk.

– Om det blir for mye Norge? Nei, de har bare gjort det fantastisk, sier han til NTB.

Slik har den norske medaljefangsten vært i de ti siste verdensmesterskapene på ski (gull-sølv-bronse):

* 2017: 7-6-5

* 2015: 11-4-5

* 2013: 8-5-6

* 2011: 8-6-6

* 2009: 5-4-3

* 2007: 5-4-7

* 2005: 7-5-7

* 2003: 5-5-6

* 2001: 6-2-2

* 1999: 4-3-2.

 

 

Sportssjef Ivar Stuan 
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Kombinertsjefen: – Tidenes VM

Sportssjef Ivar Stuan nølte ikke med å kalle Seefeld-VM tidenes beste for norsk kombinertsport etter gullet i lørdagens lagkonkurranse.

Stuan fikk se at en taktisk smart Jarl Magnus Riiber avgjorde gullkampen mot Østerrike og Tyskland på de siste hundre meterne.

Dermed står de norske kombinertløperne med to gull og to sølv i Seefeld. Samtlige fire konkurranser endte med medalje.

– Tidenes VM for oss. Etter at vi fikk fire øvelser i VM har vi aldri tatt noe sånt. I 1999 tok (Bjarte Engen Vik) to gull i tillegg til at det ble sølv i lagkonkurransen. Det var tidenes beste da, og det er ikke så godt å gjøre det bedre, men dette var helt suverent, smilte Stuan til NTB.

Han kunne knapt få fullrost måten Riiber avgjorde konkurransen på inne på skistadion i Seefeld.

– Han var lur. Først tok han det riktige innersporet, som gjorde at han fikk den korteste veien å gå. Deretter roet han ned, og tok så et typisk Klæbo- og Northug-rykk, smilte Stuan.

NTB

 

–Drømmen er å leve av langløp

Fra hobbyfotballspiller i Østfold til satsende langløper på profflag basert i Lillehammer.

Skisport treffer Thomas Gjestrumbakken, som nå er i gang med sin fjerde sesong på hytta i Engerdal i romjula. Han er blitt kaptein i profflaget Team Parkettpartner og jobber deltid for å satse på langløp.

– Drømmen er å kunne leve av langløp, og ha det som 100 prosent jobb. Skal jeg få til det, må jeg gjøre ting litt annerledes. Trener man likt som alle andre, blir man ikke bedre enn alle andre. Men jeg må legge sten på sten, og innse at jeg ikke har drevet med dette på langt nær så lenge som mange av konkurrentene mine, sier den reflekterte 24-åringen.

Jula tilbringes på hytta i Engerdal, der de korte dagene fylles med lange skiturer. For denne sesongen, er målet å kjempe om topp-ti plasseringer i de store klassiske langløpene. I den sammenhengen er det Vasaloppet som henger aller høyest for Gjestrumbakken, selv om både Birken og Marcialonga er viktige renn.

– Vasaloppet er det langløpet jeg liker aller best. Det er det lengste løpet i Visma Ski Classics, og det er noe helt spesielt og magisk med 16 000 mennesker som starter på samme startskudd og på samme startstrek.

Tilfeldigvis på ski
Men langrenn var ingen stor del av livet til Gjestrumbakken i oppveksten. Østfoldgutten sparket heller fotball med kompiser enn å spenne på seg skiene.

Det var først da Gjestrumbakken begynte å studere i Gjøvik at interessen for langrenn ble vekket og han fikk fart på skiene.

– Jeg kom fra fotball til ski via litt tilfeldigheter. Langrenn var ikke noe jeg drev med i oppveksten, annet enn til normalt påske- og hyttebruk. Men da jeg studerte i Gjøvik begynte jeg å lete etter noe å drive med, og det var ikke så enkelt å være med på fotball der. Jeg hadde en svoger som går på ski, og det var han som fikk meg med på det, sier Gjestrumbakken.

Siden den tid har han tatt store steg. På to år gikk han fra å være en time bak vinneren i Vasaloppet og knapt innenfor de 150 beste, til fire minutter bak vinneren og hårfint unna topp 30 i fjor. Fra 2017 til 2018 gikk han fra 67. plass til 37. plass i Birken.

Fra listefyll til profflag
Det var Birken som ble den naturlige inngangsporten til langløp for Gjestrumbakken, og opplevelsen ga mersmak. Han deltok på stadig flere renn, mest lokalt og med vekslende resultater i starten. Men etter hvert ble det mer fart på skiene, og han jobbet seg oppover på resultatlista.

For drøyt tre år siden kom Gjestrumbakken i kontakt med Team Parkettpartner, også det via tilfeldigheter: Han ble nærmest headhuntet etter å ha imponert i lokale lysløyperenn.

Etter at han ble en del av langløpslaget med base i Lillehammer, har Gjestrumbakken gått gradvis mer inn for skisatsingen, men først skulle studiene gjennomføres. Han fikk en bachelor i økonomi, men etter at det var i boks har han prioritert skikarrieren.

– Det er først etter at jeg ble ferdig med å studere at jeg begynte å satse. Det har jeg gjort de to siste årene. Nå jobber jeg 60 prosent, slik at jeg kan trene mer og mer systematisk, sier Gjestrumbakken.

 

Mye trening
For å hevde seg i toppen på de store løpene i Ski Classics kreves det solid grunnlag og jevnt store treningsmengder gjennom hele året, også i rennsesongen. For Gjestrumbakken betyr det rundt 20 timer i uka i gjennomsnitt, uansett årstid.

For å få tilstrekkelig tid til trening og restitusjon har han derfor tatt seg jobb som lagerarbeider på Haugen Bok i stedet for å søke på stillinger som er direkte relevante i forhold til utdannelsen. Det gjør at han kan trene mye og med god kvalitet, men samtidig ser han at de hardeste konkurrentene har langløp som fulltidsjobb.

– Siden jeg jobber tre dager i uken, må jeg legge opp treninga litt annerledes enn de som har muligheten til og kun fokusere på treningen.

Grunnoppsettet for en treningsuke er to til tre hardøkter, en styrkeøkt og resten rolige langturer på tre til fem timer. I disse langturene legger Gjestrumbakken også inn hurtighetsdrag. Treningsformen varierer etter årstid, men i rennsesongen er nesten alt gjennomført på ski, selv om han også kjører enkelte hardøkter på tredemølle i løpet av vinteren. Det er både for variasjonens skyld og for å holde løpeformen ved like slik at overgangen til barmark ikke blir så brutal.

Skal gå rubbel og bit av langløpsserien
Gjestrumbakken legger opp til å gå alle rennene i Ski Classics-serien, med unntak av fristilrennet Engadin Skimaraton. Det er flere grunner til at han dropper dette ene rennet, men timingen midt mellom sesongens to viktigste konkurranser er det som veier tyngst.

Dessuten går Engadin Skimaraton på pluss/minus 1800 meter over havet, og i en stilart han ikke legger all verdens krefter i.

– Siden Engadin Skimaraton går i mellom Vasaloppet og Birkebeinerrennet, og attpåtil er i høyden vil jeg mest sannsynlig ikke stille der. Det blir veldig lite tid til å restituere seg fra Vasaloppet, og restitusjonen vil måtte foregå parallelt med at jeg skal akklimatisere meg til høyden i Engadin-dalen. Videre er ikke skøyting prioritert særlig tungt i treningsopplegget mitt, selv om jeg som regel kjører en eller to skøyteøkter i uka, forklarer Gjestrumbakken.

Hva er din beste skirenn-opplevelse?
– Jizerska Padesatka i Tsjekkia i fjor vinter er nok det beste skirennet jeg har gått noen gang. Da ble jeg nummer 17, men plasseringen reflekterer egentlig ikke hvordan prestasjonen var i mine øyne. Jeg trodde ikke jeg hadde de beste beina, og starten på det fem mil lange løpet ble ikke fryktelig bra. Men så kom det seg utover i rennet. Jeg hadde veldig gode ski, og formen ble bare bedre og bedre. Halvveis i rennet lå jeg som nummer 30, men da det var igjen 15-20 kilometer løsnet det skikkelig. Jeg begynte å ta igjen masse løpere, og plukket plasser helt fram til mål. At vi som lag også fikk en 10, 11 og 12 plass gjorde at det ble en fantastisk dag for laget. Og siden rennet gikk to uker før Vasaloppet, som var hovedmålet for sesongen, ga det en skikkelig trygghet om at ting var på rett vei så lenge jeg unngikk sjukdom. Og jeg endte på 33 plass i Vasaloppet, som er min beste plassering der så langt.

Hva er din verste skirenn-opplevelse?
– Vasaloppet 2015, uten tvil. Det året sto vi til knes i slaps og sørpe på start, og det ble bare verre og verre. Jeg brukte fem timer på løpet, og ble nummer 149. Men jeg husker jeg tenkte på de som skulle bruke dobbelt så lang tid som meg, og lurte på om det i det hele tatt ville være skiføre i løypa til dem. Det smeltet og rant overalt fra start til mål. Petter Eliassen, som vant rennet det året, gikk vanvittig fort fra start, og mellom første og 20. plass skilte det over 20 minutter. Det er helt sykt. I 2018 skilte det knapt 20 sekunder mellom de 20 beste.

Hva liker du å drive med når du ikke går på ski?
– Det blir fint lite tid til noe særlig annet mellom trening og jobb, reising og renn. Men jeg liker veldig godt å være på fjellet. Og når sesongen er over, liker jeg også å koble litt av i varmere strøk, med litt mindre fokus på trening.

 

Foto: Ingeborg Scheve

FAKTA:
Navn:
Thomas Gjestrumbakken
Alder:24
Fra:Våler i Østfold
Bor:Oslo
Sivilstatus:Samboer med Charlotte
Klubb:Moss Skiklubb
Team: Team Parkettpartner (Ski Classics pro team)
Utdanning:Bachelor i økonomi fra Gjøvik
Ambisjoner:Topp ti i de store klassiske langløpene, spesielt Vasaloppet
Utvalgte meritter:33. plass i Vasaloppet 2018, 17. plass i Jizerska Padesatka 2018, 37. plass i Birkebeinerrennet 2018, andreplass i Troll skimaraton 95km 2018


FAVORITTØKTA:
STAKEINTERVALLER I HOLMENKOLLEN
En økt som jeg kjører ofte er 5 x 1 runde staking i Holmenkollen skiarena/verdenscupløypa. Det er faktisk favorittøkta både på ski og på rulleski. Jeg bruker normalt et sted mellom 11 og 13 minutter per drag eller runde. Da starter jeg gjerne i intensitetssone 3 og går progressivt hardere utover i dragene. Terrenget i verdenscupløypa er ganske kupert, og tøffere enn det vi møter i langløp, men det er nettopp derfor jeg liker akkurat den økta så godt: Man får utfordret teknikken i bratte motbakker, og man må jobbe godt over bakketoppene.

Dette er økta:5 x 1 runde staking i Holmenkollen, der hvert drag er på 11 til 13 minutter, med 2 minutter pause mellom dragene. Intervallene åpner på i3 og blir hardere utover i draget.
Tidsforbruk:cirka 2 timer til 2:15, inkludert 20-30 minutter oppvarming og tilsvarende nedkjøring.
Hvor ofte:2-3 ganger i løpet av rennsesongen, avhengig av reising og konkurranser
Spesifikt treningsutbytte:Hardere enn de vanlige konkurranseløypene i langløp, og god teknikktrening med brattere motbakker

 


FAKTA DETTE SIER TRENEREN OG MANAGEREN OM TURRENNTALENTET

Trener Arnt Nyborg og Team Parkettpartners manager Trond Harald Sand er fulle av ros om Thomas Gjestrumbakken. De mener 24-åringen fortsatt bare er i startgropa, og har også gitt ham administrative oppgaver i laget.

Hvordan kom Thomas inn på Team Parkettpartner?
– Det er en kombinasjon av headhunting og at han søkte et langløpsteam å være en del av. I den perioden vi var i ferd med å bygge opp laget, gikk Thomas på skole på Gjøvik. Vi oppdaget han i forbindelse med vårt lokale lysløyperenn i Åsmarka for tre år siden, da Anders Kampenhøy fikk han med der. Det var lenge før han begynte å satse, men allerede da så vi at han hadde kapasitet. Dessuten merket vi fort at han er en likandes kar, og en som ville passe godt inn i laget.

Hva betyr Thomas for Team Parkettpartner?
– Han betyr mye for oss. Han er både en svært god skiløper samt en motivator og lagbygger. Thomas har også fått administrative oppgaver hos oss. Til tross for at han bare er 24 år, er han nok en av de mest velorganiserte i troppen. Derfor har han et overordnet ansvar for mye av logistikken rundt rennene og samlingene.

Hvilke forventninger har dere til Thomas?
– I høst og første del av vinteren har han vært i vanvittig god form. Han er sterkere enn noen gang, og sterk nok til å ta spurtpriser og å komme på pallen i Ski Classics. Får han klaff med dagsform, ski, taktikk og litt flaks, som faktisk alle er avhengig av, er han helt på nivå med den etablerte langløpseliten.

Tekst og foto: Ingeborg Scheve

 

 

 

 

Vi tester langrenn i Davos-og blir guidet av en tidligere olympisk skiløper

Det var ikke hvilken som helst skiløper som dukket opp da SKIsport skulle teste langrennsløypene i Davos.

Vår guide var ikke mindre enn Barbara Mettler, i dag gift som Barbara Flury. For de som ikke husker hennes meritter kan vi nevne at hun ble nummer fem på 4x5km stafett for Sveits i Lillehammer OL, og nummer 23 på 5km+10km på individuell jakstart. Hun konkurrerte for det Sveitsiske landslaget fra 1991 til 1998. Hennes beste individuelle resultat var en 8.plass i World-Cup finalen i Canada i 1991. I dag er hun sterkt engasjert i langrenn, både lokalt og nasjonalt. Hun bor i Davos, er gift og har to barn,- og svært sprek for sine 47 år.

I går ( fredag den 7.12) var det lite med snø i «Davos dalen», derfor gikk vi på fjorårets snø som har vært lagret over sommeren. Løypa bydde på 5 kilometer. Heldigvis har det begynt å snø i dag ( lørdag 8. desember), noe som tilsier et sikret World Cup renn neste helg.

Det er godt merket langs løypene, og det er veldig populært med terrengsykling og fjellturer på sommeren.

Vakker skue over Davos fra skiløypa. Her skal eliten møtes under World Cup 14.-15.desember.

Tekst og foto: Kristin Roset

SKIsport tester ut skidestinasjonen Davos

En tur som innebærer en flytur med Swiss Airlines, deretter tog fra Zurich lufthavn til sentrum, tog mot Chur med bytte i Landquart og så videre til endestasjonen Davos. Her skal vi bli bedre kjent med den sveitsiske skidestinasjonen. En destinasjon som ønsker å fri til det norske skifolket.

Davos er ein vakker skidestinasjon som kan anbefales. 

 

I høyden, over 2000 meter.

Det er mange hotell å velge mellom. Vi fikk muligheten til å bo på vakre Wald Huus Davos, et hotell nær skiløypene og alpinbakkene med basseng og fitness senter.
Hotell Wald Huus Davos 


Det er svært populært å leie utstyr til både alpint og langrenn. Her får du det beste utstyret og god service. Til venstre Andreas Stoffel som er markedsansvarlig for Davos.

Alt skal passe når utstyret skal på plass. I morgen blir det slalom i høyden for undertegnede.

 

Andy Hoffmanner eier butikken Hoffmanner LL Sport, og leier blant annet ut langrennsutstyr. Han er blant annet en nær bekjent av Bjørn Dæhlie, og kunne vise oss jaktbilder sammen med Dæhlie.

 


Vi takker ikke nei til en kopp kakao i høyden.

Oppdatering kommer etter testing av langrenn og alpin fasilitetene her i Davos.

Tekst og foto: Kristin Roset

Kristin henger i stroppen

Kristin Austgulen Fosnæs henger bokstavelig talt i stroppen. Som fersk juniorlandslagsløper har 18-åringen valgt en spennende vei mot langrennsvinteren.

– Hypotesen vår er at ved hjelp testene som vi gjør på Redcord Clinic, så vil vi holde Kristin skadefri og I tillegg vil hun kunne presterer bedre i idretten sin, forklarer fysioterapeut og leder av Redcord-klinikken, Henrik Pay, mens han justerer sine røde slynger og røde tauverk.

Tekst og foto: Thore-Erik Thoresen

For Kristin kunne ikke klinikken ha ligget mer beleilig til, innen gangavstand fra hjemmet på Høvik i Bærum. Denne kvelden er tredje gang hun er inne til avtalt behandling og testing på Redcord.

– Ikke lange veien vi har gått hittil, men ut fra avtalen vi har gjort med henne, har vi nå kartlagt hennes kraftpotensial og startet jobbingen med svakhetene hennes, som vi definerer som weak links. OK, det er feil å si «svakheter”, for Kristin er veldig sterk. Tilnærmingen vi gjør handler om å tilrettelegge for å få utnyttet det kraftpotensialet som Kristin har, på best mulig måte. Hun skal gå kraftfullt og avslappet på ski, bruke riktig muskel, til rett til og I riktig mengde. Det er dette som vil kunne underbygge hypotesen, sier Henrik.

Leder: Henrik Pay er leder av Redcord-klinikken på Høvik i Bærum og nå en støttespiller i arbeidet Kristin Austgulen Fosnæs utfører, for fortsatt fremgang i langrennssporet.

Den går ut på at utøvere generelt og langrennsløpere spesielt vil kunne holde seg skadefrie og prestere bedre ved å teste kroppen for svakheter. Testene hos Redcord avdekker svakheter, som sammenfaller med utøverens egne oppfatninger og dermed gir ofte en forklaring på hvorfor de kan slite med teknikken i skøyting eller klassisk, eller rett og slett anspenthet i skuldre etc.

Lærer å trene i slynge

– Utholdenheten hennes er hennes viktigste ressurs, forklarer Henrik og presiserer ønsket om at hun skal fortsatt kunne utnytte styrken sin best mulig gjennom med blant mye annet fokus på kraftoverføringene mage/rygg/overkropp.

– Vi har ikke direkte behandlendeøvelser, men vi skal lære Kristin å trene i slynger. Hun hadde gjort det før, derfor tok hun også kontakt med Redcord.

– Jeg merker allerede progresjon for jeg har vært litt dårlig i enkelte detaljer. Dette har Henrik gitt meg bekreftelser på, og ja; jeg føler jeg får mye ut av dette, sier 18-åringen.

Holde seg skadefri

– Nevn ett «svakt ledd”?

– Skuldrene, sier Kristin og får et bekreftende nikk fra Henrik. Han og Redcord har en avtale med henne for «å se henne innimellom”. Det å holde henne skadefri er en av målsetningene.

– Jeg skal fortsette å trene styrke gjennom sesongen, fortsetter Kristin, og Henrik følger opp:

– Vi ønsker oss en utvikling i treningsarbeidet og i arbeidet i slyngene i likhet med andre detaljer i hennes liv som langrennsløper.

– Hva er sesongens «hårete mål”?

– Juniorlandslaget var et mål i seg selv. Jeg våget knapt å drømme om det. Men det hadde jo vært veldig gøy å få gå junior-VM i Lahtis. Der har jeg aldri vært, sier Kristin og lukker øynene drømmende mens Henrik finner frem ytterligere andre røde rep og slynger.

 

Dette er Redcord

* Etablert i 1991 under navnet TrimMaster av Petter, Grete og Tore Planke. Byggmester og tidligere turner Kåre Mosberg var oppfinneren av det patenterte apparatet. Da Petter Planke grunnla selskapet hadde han vært plaget med gjentatte akutte ryggproblemer i over 20 år.

* Etter kontakt med fysioterapeuter på Sentrum Fysikalske i Asker og med overlege Odd Kogstad ved Aust-Agder Sentralsykehus, så Planke potensialet i oppfinnelsen både som et verktøy i fysikalsk behandling og som et treningsapparat i hjemmet for å forebygge ryggproblemer og unngå tilbakevirkende plager.

* Redcord er idag en norsk kompetansebedrift som er utviklet i nært samarbeid med ledende fysioterapeuter og fysikalske medisinere. Metodikken, som ble etablert i 1991, bygger på Neurac (nevromuskulær aktivering), som er en helt unik behandlingsmetode.

*Basert på metodikken har Redcord i tillegg utviklet behandlings- og treningsutstyr, med vekt på slyngetrening. Bedriftens behandlere holder en rekke kurs, for både trenere, utøvere og andre behandlere I inn- og utland. I tillegg videreutvikles kontinuerlig behandlingsmetodene ved kompetansesenteret, Redcord Clinic på Høvik like vest for Oslo.

* Redcord er i sterk internasjonal vekst med datterselskap i Tyskland og distributører i over 30 land, og brukes i mer enn 40 land over hele verden. 


Utstyr: Mangt og mye å velge i hos Redcord

 

 

 

–Skulle jeg utvikle meg som skiløper måtte jeg stå frem

I sommer tok langrennsløper Stian Grastveit et valg han ikke angrer på i dag, men han grudde seg spesielt til å åpne seg for idrettsmiljøet.

4.juni 2018 tok langrennsløper Stian Grastveit motet til seg og la ut et innlegg på sin Instagram-profil. Der forklarte at han at han hadde båret på hemmeligheten om sin legning som homofil i nærmere 12 år. Når han endelig hadde kommet ut til familien og de nærmeste vennene, gjensto den delen han kanskje fryktet mest: Idrettsmiljøet. «Jeg har gruet meg til reaksjonene fra idrettsmiljøet, min andre familie», skrev han, men det fikk briste eller bære for etter en mangeårig mental kamp hadde Stian Grastveit endelig innsett hva han måtte gjøre for å klare å fortsette sin utvikling som skiløper og person. Han forstod også at valget hans den 4.juni ville få større betydning for flere.

Tekst: Melina Meyer Magulas

Kunsten å passe inn

Da Stian fra Egersund gikk sitt første skirenn som 4 åring i klubbmesterskapet til Helland IL visste han ingenting om hva som skulle vente han av både tøffe, personlige utfordringer og seiere. Han skjønte allerede før ungdomskolen at han var annerledes, men han klarte ikke å akseptere det. til.
–Jeg tenkte at dersom jeg holdt følelsene for meg selv ville jeg greie å ta dem bort. «Jo lenger det går, desto lettere blir det», tenkte jeg, forteller Stian som i fullt alvor hadde tenkt å leve livet sitt med kone og barn. Han ville være A4.

 


Skiløper: Stian går for Heming IL og Team OBOS. Foto: Privat

Nesten nevrotisk
Han drev med litt forskjellige idretter som barn, men det var langrenn som var hoved idretten.

–Jeg hadde en oppvekst der jeg følte jeg måtte passe inn. Fotball gikk jeg bare på for å drive med det samme som resten. Jeg var aldri noe glad i det, men spilte fotball i sikkert 10 år, husker han.

Stian forteller at det var kommentarer og slengbemerkninger om at han var annerledes som gjorde at han gikk sterkt inn for å motbevise at han ikke var som de fleste andre guttene.

–Jeg ble veldig påpasselig på alle småting som måten jeg sto på, snakket på, gestikulerte på og sånne små ting så jeg ikke skulle bli avslørt for den jeg egentlig var. Jeg ble egentlig helt nevrotisk av å gå å passe på hele tiden, forteller Stian.

 Som to forskjellige personer
–De som kjenner meg nå hadde ikke kjent meg igjen da. Tidlig i barndommen var jeg veldig sjenert, usikker og tok veldig lite plass. Jeg tenkte gjennom ting både tre og fire ganger før jeg sa det høyt for å kontrollere at jeg ikke sa noe dumt, eller stakk meg ut. På ungdomskolen var jeg veldig påpasselig på å ikke skille meg ut i klesveien, og var enormt selvkritisk og følte meg aldri bra nok, erindrer han.

Hjemme og på skolen var Stian som to forskjellige personer, men familien så at det var noe og opplevde han som veldig usikker.
–Hver gang mamma leverte meg på fotballtrening skjønte hun at det var noe galt, men hun forsto ikke hva som gjorde meg så usikker.

 Viktig å fortelle
Det har ikke latt vente på seg med reaksjoner på det første innlegget på Instagram der Stian Grastveit endelig turte å vedkjenne seg en viktig del av seg selv. Alle landets største aviser og TV-kanaler har satt historien hans på dagsorden i redaksjonen og intervjuet den unge langrennsløperen fra Egersund. Han har blitt lovprist i kronikker og omtalt som «Homo-helten idretten trenger».  Tilbakemeldingene fra kjente og ukjente har tatt helt av.

På spørsmålet om hvordan det er å være et forbilde, trekker han litt på det. For historisk er sett er det ikke akkurat slik Stian Grastveit har sett på seg selv.

–Gjennom tilbakemeldingene jeg har fått skjønner jeg at det at jeg sto frem har hatt betydning for andre, forteller Grastveit, og det var noe av det jeg hadde et ønske om, forteller han.

 Mye støtte
Stian ble mildt sagt positivt overrasket over responsen fra venner, familie og sitt nærmeste langrennsmiljø da han fortalte om legningen sin. Ikke et negativt ord, lite dramatikk og masse støtte kom hans vei.

–Utfordringen ligger i at mange som sliter med det jeg gjorde, ser etter andre de kan relatere seg til. Jeg tror det ville vært lettere å stå frem i mange andre miljøer enn akkurat idretten, meddeler han.

–Det har vært litt skummelt å tenke på det ikke var noen i langrennsmiljøet som gikk opp veien for meg, så jeg ante ikke hvordan det ville bli tatt i mot. Jeg har ofte sett for meg at alle homofile på en måte sitter i samme skap, og for hver person som går ut så sitter de andre igjen. Du får jo bare lyst til å rope inn til de andre at det går helt fint, konstaterer skiløperen.

Tyngste dagen noensinne
Et av vendepunktene i prosessen kom med det Stian beskriver som «den tyngste dagen noen sinne». Etter åpningsrennet på Beitostølen kom Stian i mål med resultater han var godt fornøyd med, men da han satt seg i bilen for å kjøre av gårde kom den sterke følelsen av håpløshet over han.

–Det føltes helt verdiløst å ha gått mitt beste skirenn noen sinne når jeg selv følte meg så utrolig dårlig på grunn av det jeg holdt skjult. Uansett hvor bra skirenn jeg gikk eller gode karaterer jeg fikk på skolen, så endret ikke den noe på at jeg var homofil og at det var så tungt. Jeg felte noen modige tårer, og skjønte at dersom jeg skulle klare å utvikle meg som skiløper måtte jeg bare stå frem, forteller Stian.

–Dette skulle ikke stoppe meg
Klubbvenninne i Heming IL og landslagsløper, Astrid Jacobsen, har vært en god støtte og samtalepartner for Grastveit i den vanskelige tiden før han slapp «nyheten» for allmenheten på Instagram.

–Astrid forklarte meg litt om nervesystemet, sammenhengen mellom metal helse og prestasjon og kom med noen gode eksempler i andre utøvere der man så at trivsel og prestasjon hang så utrolig tett sammen. Jeg trener ikke 800 timer i året for å bli skiløper, og så skulle dette stoppe meg, avslutter han.


Merket det tidlig:
Stian Grastveit skjønte allerede før ungdomskolen at han var annerledes, men han klarte ikke å akseptere det. Han kjente at det var noe, men han ville ikke la det slippe til. Foto: Privat

5 på rappen

1.Hva er målene dine for idrettskarrieren?
Bli verdensmester! Når du bruker så mye tid på en idrett, må du tørre å si det. Jeg vil hvert fall bli den bli beste skiløperen jeg kan, og finne ut om det samsvarer med drømmene mine.

 2.Mål for sesongen?
Krype opp på topp 20-tallet i NC og ta poeng i senior NC.

 3.Har du noen treningsfilosofi eller prinsipper du følger?
Ikke noen spesiell, men jeg løper konsekvent en del som kapasitetstrening. Generelt sett trener jeg 2-3 hardøkter per uke. Om våren og sommeren trener jeg mye terskeløkter og mer hardt utpå høsten. Videre pleier jeg å ha 2-3 styrkeøkter i uken og en del basis trening her og der for å holde ryggplager unna. Som de fleste andre skiløpere trener jeg mye rolig også. Jeg bygger treningen rundt hardøktene og tar det rolig på rolig tur. Og så har jeg fokus på å ta valg som er bra for meg. 

 4.Trene alene eller med andre?
Jeg trener mest alene i hverdagen, men liker også å trene med andre. Jeg er nok litt lite tilpasningsdyktig og liker å holde det planmessig. Det blir rot i hodet hvis jeg må endre på ting og jeg har alltid vært opptatt av detaljer. Etter at jeg flyttet til Oslo har jeg blitt mer tilpasningsdyktig.

 5.Tips til andre utøvere om hvordan de kan kombinere idrettskarriere med andre ting?
Det kan være bra å flytte fokus litt bort fra idretten innimellom. Det kan være verdifullt å ha noe annet å bryne seg på når det går tungt i sporet. Jeg tror ikke jeg hadde vært langrennsløper hvis jeg bare skulle holde på med det, men jeg utvikler meg som langrennsløper fordi jeg holder på med ande ting også. Jeg opplever for eksempel at det gir energi en det tar å studere, å jobbe med foredragene og sponsorer.

 

Stian Grastveit

Alder:23 år

Klubb/lag:Heming IL / Team OBOS

Prestasjoner:KM-gull, 36 fra NC, Holmenkollmarsjen 23km seier, 6. plass NM-staffet IL Heming, Tromsø.

Instagram: @stiangrastveit

 

 

 

 

 

 

 

Har fødselsdato noe og si for prestasjonen?

I mange år har det vært poengtert at barn født tidlig på året, har større sjangs for å oppnå gode resultater i både skole og flere idretter. Er dette tilfellet i norsk langrenn, og hvorfor skal fødselsdato ha noen betydning for oppnåelse av resultater?
Barne- og ungdomsidretten er delt opp i årskull for å konkurrere på mest mulig like vilkår, og samtidig sosialisere med barn fra eget skole-kull. Selv om denne gruppeinndelingen er gjort med positive intensjoner, følger noen negative konsekvenser med.

Relative aldersforskjeller innad i gruppa gir effekter, kalt relative alderseffekter. Disse effektene gir typisk stort frafall av blant de yngste utøverne i gruppa og skjevfordeling av tid og ressurser, hvor de eldste utøverne i gruppa i stor grad prioriteres (Musch & Grodin, 2001).

Tekst: Nikolai Myrvang Olsen, student ved Norges idrettshøgskole

 

Relative alderseffekter, hva er det?

Forklaringen for relative alderseffekter bygger på at de som er født rett etter en såkalt «cut-off-dato» har fysiske og kognitive fordeler i konkurransen mot de som er født senere innad samme år (Baker m.fl., 2014; Musch & Grondin, 2001). Cut-off-dato er den datoen som bestemmer intervallet for grupperingen, i Norge er den som regel 1.januar. I idretter som fotball og ishockey har det blitt vist flere ganger at de utøverne som er født rett etter cut-off-dato, har fordeler, slik at det gjerne er disse utøverne som står igjen som profesjonelle utøvere. Noen få idretter, som dans og turn, har vist omvendte resultater, der små, lette utøvere favoriseres.

I langrenn har det vært vist at blant de utøverne som har tatt medaljer for Norge i internasjonale mesterskap, er det en sterk overvekt av utøverne født kort tid etter cut-off-dato (Olsen, 2015). Den aldersgruppen forskere mener er mest utsatt for relative alderseffekter er ungdomsidretten, 15-18 år. Av den grunn valgte jeg å bruke min bachelor-oppgave på å undersøke om relative alderseffekter eksisterer i norsk junior- og seniorlangrenn, samt om det er en sammenheng mellom prestasjon og fødselsdato.

 

LES OGSÅ: Den viktige basistreningen

 

Hvordan påvise tilstedeværelse av relative alderseffekter?

Ved å bruke tall fra FIS-lister og FIS-biografier (www.fis-ski.com) ble det innhentet data på 291 norske langrennsløpere. De 50 beste løperne i klassene menn født 2000, kvinner født 2000, menn født 1997, kvinner født 1997, menn senior og kvinner senior ble inkludert. Utøverne ble fordelt etter fødselsdato i fire kvartaler (jan-mars=1.kvartal osv.) for å måle relativ alderseffekt.

Resultatene viste I) eksistens av relative alderseffekter i norsk juniorlangrenn, II) ingen signifikante funn av relative alderseffekter i seniorklassen.

 

 

Diskusjon

I kvinner og menn født 1997 var det et sterkt fall i deltagelsen jo lenger ut på året utøverne var født, som vist i Figur 1. Dette er en helt typisk fordeling som viser tilstedeværelse av relative alderseffekter, ved å vise en skjevfordeling i deltagelsen. Den samme, typiske fordelingen ble også funnet om man slo sammen alle juniorene. Juniorklassene (16-20 år) har svært stor deltagelse (≈1000 deltagere), og såpass stor deltagelse er ansett som en viktig faktor for utviklingen av relative alderseffekter.

Den første og mest kritiske virkningen av relative alderseffekter i juniorklassene er frafallet som har oppstått. Sett i et folkehelseperspektiv er det mange som kunne drevet med langrenn i flere år enn hva de faktisk gjør. Sett i lys av toppidretten, har langrenns-Norge mistet potensielle medaljegrossister på grunn av frafall i ung alder, hvor utøvere som er født sent på året får dårligere tilgang på ressurser. Frafallet vil gi potensielt lavere nivå på den profesjonelle idretten, som vil føre til lavere publikumsoppmerksomhet og mindre penger i idretten (Musch & Grondin, 2001).

Problemet ligger i flere faktorer. Både utøvere, idretten, foreldre, trenere og lederne er med å skape relative alderseffekter. En forelder ønsker det aller beste for sitt eget barn, mens en trener bør være svært kritisk til fordelingen av sin oppmerksomhet blant utøverne. Det er ikke gitt at de som presterer godt i ung alder er de som presterer best som voksne (Musch & Grondin, 2001). Av denne grunn bør alle trenere være bevisst på å gi et like godt tilbud til alle utøverne, uansett fysikk, ferdigheter og utvikling.

 

Trenerens ansvar

De trenerne som er medå forsterke relative alderseffekter, gjennom de tidligere nevnte faktorene, setter seg selv i en rolle kalt «identifiserer-rolle» (Sæther, 2015). Denne rollen kjennetegnes ved at treneren anser det som sin jobb som å identifisere og dyrke gode utøvere allerede i ungdomsalderen. Problemet i denne rollen er at trenerne, i mange tilfeller, ser etter hva de selv anser som talent, men finner tidlig modning. Dette er ansett som en av de største bidragene til relativ alderseffekt. Av denne grunn bør trenere være bevisste på å innta en «utvikler-rolle» som kjennetegnes ved at treneren gir like muligheter til alle, uansett ferdigheter, hvor fremgang og prestasjon er basert på individuelle kriterier og nåværende ferdighetsnivå (Sæther, 2015).

På grunnlag av dette bør det settes fokus på den langsiktige suksessen og deltagelse, fremfor kortsiktig suksess. Samtidig, som Sæther (2015) påpeker, er resultater en stor del av idretten, og derfor blir de kortsiktige målene så høyt verdsatt blant trenere, foreldre, ledere og utøvere. Virkningen av dette verdigrunnlaget er at relative alderseffekter blir forsterket ved at trenerne, bevisst eller ubevisst, gir fordeler til relativt eldre utøvere.

 


Vil øke nivået:Like muligheter til alle utøvere vil øke nivået på norsk langrenn, og ikke minst støtte skiforbundets mål om flest mulig, lengst mulig.

 

Mulige endringer

Hva kan da gjøres for å dempe de relative alderseffektene? Flere forskere poengterer at endringer i gruppesammensetninger, både i konkurranse- og treningssituasjoner, vil kunne gi et sunnere syn på talent. Det sosiale i en treningsgruppe vil alltid stå som en grunnpilar i begrunnelsen for deltagelse i idrett, og derfor kan det være lurt å la gruppene i trening beholdes, og det er ikke alle steder som har nok skiløpere til å kunne endre mye i treningsgruppene. Derimot kan det gjøres endringer i konkurransegruppene.

Potensielle endringer er å; I) slå sammen to og to alderstrinn i konkurranse eller II) endre «cut-off»datoen for konkurranser i løpet av året. Å slå sammen to og to alderstrinn i konkurranse, vil gjøre at utøvere i 2.året i en konkurranseklasse vil ha større sjans for å prestere bedre. Denne inndelingen brukes blant juniorer i Norge, men kun de to siste årene som junior.  En annen form for dynamiske grupper kan, i individuelle idretter som langrenn, være å endre «cut-off»datoen for konkurranser gjennom året, slik at hvilke utøvere som har konkurranse-fordeler varierer i løpet av et kalender-år. Om endringer i konkurranseklassene hadde vært innført, hadde det ikke påvirket det sosiale aspektet ved trening og treningsgrupper, men tilført en antatt positiv dynamikk i konkurranseaspektet.

 

LES OGSÅ: Utvikling er alfa og omega – men hva betyr det, egentlig?

 

Oppsummering

Det store og tidlige frafallet blant de relativt yngre juniorlangrennsløperne indikerer at trenere og ledere bør ta hensyn til de relative alderseffektene i treningsarbeidet og organiseringen av idretten. Dette kan gjøres ved å:

1) Legge større vekt på langsiktig suksess, fremfor kortsiktig suksess, blant trenere, ledere, foreldre og utøvere.

2) Vurdere utøvernes prestasjon og fremgang basert på individuelle kriterier og nåværende ferdighetsnivå og 3) gjøre endringer i konkurranseklasser for å skape større dynamikk i konkurransesituasjon, slik at det er varierende hvem som drar fordeler av sin fødselsdato. Da det er vist at det ikke er noen sammenheng mellom prestasjon og fødselsdato blant junior-løperne, underbygger det påstanden om at alle løpere skal bli tilbudt de samme mulighetene for utvikling (Olsen, 2018). Like muligheter til alle utøvere vil øke nivået på norsk langrenn, og ikke minst støtte skiforbundets mål om flest mulig, lengst mulig.

Bli bedre kjent med Ragnhild Haga

– Det var en helt rå følelse da jeg innså at jeg var olympisk mester. Nå har det sunket litt mer inn, men det hender fortsatt at jeg våkner og tenker: Var det virkelig jeg som vant?

Nå er skøytespesialisten Ragnhild Haga topp motivert for å utvikle seg i andre øvelser.

Vi møter henne i sommerlige omgivelser utenfor Olympiatoppens Toppidrettssenter. Hun er presis som få og smilende som alltid – og har tatt seg bryet med å ta med ski og staver, sjøl om vær og føreforhold minner så lite om langrenn og vinteridrett som det går an.

– Jo da, det har blitt litt mer hektisk, flere henvendelser – og noen flere sponsorer, smiler hun i det vi passerer hennes knallblå og behørig dekorerte Nissan. De siste dagene har hun også prydet forsiden av Kiwis kundeavis. Men fortsatt er det nok et par andre i skimiljøet som tar det meste av «støyten» på det området.

SMILER OM KAPP MED…:Følelsen av å være olympisk mester har etter hvert sunket inn hos Ragnhild Haga. Nå er hun på offensiven mot en ny sesong, og satt seg som mål å forbedre flere ferdigheter. Alle foto: Henrik Aasbø

 

 – Sjokk og glede
Etter at hun tok gull og totalt fire medaljer under ungdoms-OL i 2009, ble verdensmester for junior på 5 kilometer fristil i estiske Otepää i 2011 og tok gull på 10 kilometer fristil og 15 kilometer jaktstart under U23-VM i tsjekkiske Liberec, har hun – etter eget utsagn – hatt noen middels sesonger.

– Når en lykkes så godt som jeg gjorde i OL, blir det nærmest en blanding av sjokk og glede. Foran forrige sesong gjorde jeg noen tøffe valg. 10 kilometer fristil som olympisk øvelse opplever man bare hvert åttende år. Dette er min beste øvelse, og da bestemte jeg meg for å prioritere knallhardt og satse alt på den, forklarer hun.

Og det gikk jo bra.

– Nå har det liksom sunket mer inn, sjøl om det fortsatt hender at jeg våkner og tenker: Vant jeg virkelig OL-gull? Var det virkelig jeg som vant? OL i Pyeongchang viste i alle fall at jeg må ha gjort mye bra og riktig forrige sesong, kan hun trygt slå fast.

 

– Lyst til å bli bedre
– Hvordan blir det så å skulle forsvare OL-gullet og leve opp til forventningene?

– Jeg skjønner selvfølgelig at det kommer til å stilles forventninger fra omgivelsene. Jeg er fortsatt motivert for å bli bedre, men er samtidig realistisk. Sist vinter var det jeg som fikk ut det jeg var god for akkurat i OL. Men jeg tror uansett at jeg står mye bedre rustet til å takle forventningspresset nå enn jeg for eksempel gjorde da jeg var rundt 20, sier 27-åringen.

Deretter vrir hun elegant samtalen over på det hun skal forbedre. Plutselig har hun gått fra å være i forsvarsposisjon til å komme i angrepsposisjon.

– I klassisk, for eksempel, endte jeg sist vinter mye oftere rundt tiendeplassen enn på pallen. I sprint har jeg heller ikke hevdet meg så godt som jeg kunne ønske. Dette er øvelser jeg har lyst til å bli bedre i.

SITTER MODELL:– Det som er bra med den norske landslagsmodellen, er at mye går i arv og bringes videre. Vi har en ekstrem treningskultur, sier Ragnhild Haga.

 

– Ønsker å beholde klassisk
– Men apropos den diskusjonen som går og har gått, du hadde kanskje gjerne sett at det ble mindre klassisk, slik enkelte har tatt til orde for…?

– Nei. Kommer det kontant.

–  På spørreskjemaet vi fikk oss forelagt, svarte jeg at jeg ønsket å beholde klassisk stil. Jeg synes også at opplegget med diagonalsoner fungerer, så for meg kan det gjerne fortsette slik. Jeg er opptatt av at langrennssporten skal være variert, og har lyst til å bli god der også.

– Nå har jeg lyst til å bli god på flere ting, og så får vi se i løpet av neste sesong hvor godt jeg klarer å utvikle meg i klassisk.

På grunn av VM i Seefeld ønsker hun heller ikke til vinteren satse spesielt mye på Tour de Ski. Sesongen etter det, derimot… Da er det ikke noe internasjonalt mesterskap, og da kan Ragnhild Haga være en spennende løper i denne beryktede touren.

Men for å hevde seg i toppen der, må teknikken sitte også i klassisk stil.

 

NM-gull i orientering
Ragnhild Haga har vokst opp i en idretts- og skifamilie på Holter i Nannestad, der alle var aktive både sommer og vinter. Med kart og kompass i sommerhalvåret, ski på beina når det var snø.

Sjøl var hun lenge aktiv orienteringsløper, og fikk sågar med seg et NM-gull for junior det året hun fylte 17. Men da hun fikk skadeproblemer og ikke kunne løpe, ble det i stedet økt satsing i langrenn.

– Jeg er oppvokst i en skikkelig idrettsfamilie – og det er gøy når man liker å konkurrere, smiler Haga.

Nå er hun skiløper på heltid og trives med det. Hun bodde et år på Lillehammer og forsøkte seg på å kombinere langrennsatsingen med økonomistudier, men det ble for heftig.

– Det beste for meg er å gå all in for det jeg driver med. Kanskje blir det mer studier senere. Det blir nok et eller annet innen realfag. Eller naturvitenskap. Men foreløpig er det satsing på ski som er morsomt, forsikrer hun.

MOT NYE HØYDER:– Å få oppleve å være i sin aller beste form når det virkelig gjelder, er noe som frister til gjentakelse. Derfor ønsker jeg også å bli raskere i skøyting, sier Ragnhild Haga.

 

– Tok meg med ut i skogen
Det er da også familien og foreldrene som har betydd mest for Ragnhild Haga i hennes utvikling som langrennsløper.

– Det var de som tok med meg og mine tre brødre ut i skogen og opp på fjellet fra vi var små, og de har vært litt trenere for oss. Brødrene mine har vært med meg mye på treninger og samlinger, og de har hele tiden pusha meg til å yte mer. De har nok bidratt til å gjøre meg bedre, og jeg diskuterer fortsatt mye trening med dem.

I tillegg trekker hun fram at det hjelper å ha en samboer som også har satset langrenn. Hun sier at Øyvind Gløersen «skjønner hva det dreier seg om», og de to diskuterer mye taktikk og legger delvis opp dagene i samråd.

– Og selvfølgelig har både trenere og lagvenninner på landslaget betydd mye. Her i Norge er vi heldige som hele tiden kan matche oss mot noen av de beste løperne i verden, sier Haga.

 

– Gir ro og trygghet
– Og så er det Ole Morten Iversen som tar over som landslagstrener, hva tror du om det? I seks sesonger har hun hatt Sjur Ole Svarstad som trener. Nå er det altså Iversen som tar over det ansvaret.

– Førsteinntrykket er at han virker som en rolig, men bestemt fyr. Men jeg blir nok bedre kjent med ham etter hvert. Han virker flink, og jeg vet at han har tro på mye hurtighetstrening. Kanskje kan etter hvert flere av oss norske jenter også ta opp kampen med Stina Nilsson.

Den svenske sprinteren er nesten den eneste de norske langrennsjentene ikke har hatt «kontroll på» de senere sesongene.

– Hvordan blir det å ikke ha Marit Bjørgen på laget?

– Rart. Jeg vet at vi yngre har vært heldige som har fått lov å være med og lære av henne.Hun er ikke blant dem som gjør mest ut av seg, men hun gir oss ro og trygghet – og gir gode råd når vi spør. Og så har vi jo sett og latt oss imponere av hvordan hun håndterer media, legger Ragnhild Haga til.

Det kan jo komme godt med når man er regjerende olympisk mester, og skal takle presset og leve opp til det.

– Men jeg har også sett at sjøl verdens beste langrennsløper kan være skikkelig nervøs foran store konkurranser. Nå er det mange av oss yngre løpere som er klare til å ta over ansvaret. Dessuten er Therese Johaug tilbake på laget, så vi skal nok klare oss, tror Haga.

 

– Ekstrem treningskultur
– Er det viktig at gamle mestere er i miljøet og deler av sin erfaring – eller er det mest slik at alle må gjøre sine erfaringer, finne sin vei og gjøre det på sin måte…?

– Det som er bra med den norske landslagsmodellen, er at mye går i arv og bringes videre. Vi har en ekstrem treningskultur og har kunnet dra nytte av en Marit Bjørgen som er jordnær – på tross av sine ekstremt gode resultater over mange år. Mye av det hun står for kan ikke læres bort av trenere eller støtteapparat. Det gjelder å observere og dra erfaringer av det man ser de beste gjør, mener Ragnhild Haga.

– Samtidig som jeg må finne ut av og lære meg hva som er riktig trening for meg, og sette dette sammen til «mitt prosjekt». Jeg må hele tiden være nysgjerrig på nye ting, nye metoder, samtidig som jeg må være trygg på det jeg gjør.

Alt dette skal Ragnhild Haga nå sette sammen til videre satsing der hun skal forsvare posisjonen som verdens kanskje beste fristilløper, samtidig som hun tar nye steg i klassisk og sprint.

Slik at hun nok en gang kan våkne opp og spørre seg sjøl: Var det virkelig jeg som vant?

 

– Frister til gjentakelse

I klassisk handler det først og fremst om teknikk for Ragnhild Haga. Hun er sterk, så staking – som det blir stadig mer av – bør ikke være noe stort problem. Til vinteren kommer hun igjen til å prioritere knalltøft, og da blir naturligvis VM i Seefeld det store målet. I løypene der vet hun av erfaring at det er vanskelig å gå ifra på fellesstarten. Dermed ligger det an til massespurt.

– Å få oppleve å være i sin aller beste form når det virkelig gjelder, er noe som frister til gjentakelse. Derfor ønsker jeg også å bli raskere i skøyting, sier Ragnhild Haga.

Men så var det disse motbakkene i klassisk stil, da. Der har hun hatt en tendens til å gi bort noen sekunder. Dette må det gjøres noe med. Det er hun for lengst godt i gang med. Mange timer på rulleskimølla med Audun Svartdal, hennes private trener på hjemmebane, som kyndig veileder skal gi resultater.

– Men det vil ta tid. Jobbing jevnt og trutt over tid må til, sier hun.

 

Om Ragnhild Haga

Alder: 27 år.

Idrett: Langrenn.

Klubb: Åsen IL.

Oppvokst: Holter i Nannestad.

Bosted: Kjelsås i Oslo.

Aktuell: Regjerende olympisk mester på 10 kilometer fristil og i 4 x 5 kilometer stafett.

 

Tekst og foto: Henrik Aasbø

 

Therese Johaug på bedringens vei

Therese Johaug måtte stå over forrige helgs showrenn i Telemark. Hun har denne uken fått god behandling for sin vonde rygg og er betydelig bedre allerede.

30-åringen hadde pådratt seg en strekkskade i ryggen på grunn av for mye belastning.

– Hun er betydelig bedre i ryggen så det er ikke noen krise. Hun har fått intensiv behandling og det var riktig å ta affære, sier hennes personlige trener Pål Gunnar Mikkelsplass til NTB.

Therese Johaug har tydeligvis trent svært godt i siste del av dopingutestengelsen sin på 18 måneder. Den var over i april, og i mai leverte hun et løp på Fornebu som nærmest slo knockout på konkurrentene. Under et showrenn i Holmenkollen i fri tenikk rulleski måtte hun derimot se seg slått av både Ingvild Flugstad Østberg og Ragnhild Haga.

– Hun trener nærmest som vanlig, men hun må være litt mer forsiktig når det gjelder klassisk rulleski. Dette føler jeg vi har god kontroll på sier Mikkelsplass.

Landslagssjef Ole Morten Iversen sa i forrige uke under treningssamlingen i Meråker at han regnet at hun ville være tilbake og trene for fullt om et par uker.

– Hun kan gjøre de vanlige øvelsene med unntak av maks- og hurtighetsdrag i stakingen. Vi skal ha god oppfølging av henne i løpet av sommeren, sier landslagssjef Ole Morten Iversen.

– Så hun vil være klar for rennene i Sandnes?

– Det er det jo nesten måned til det så det bør hun rekke, sier Iversen.

Rulleskifestivalen i Sandnes som også inneholder Lysebotn går fra 1. til 4. august.

(©NTB)

Weng sliter fortsatt etter smellen

Heidi Weng avsluttet langrennssesongen med å kjøre kroppen helt i senk. Smellen det utløste har fortsatt ikke sluppet taket.

26-åringen fra Ytre Enebakk vant i vinter Tour de Ski for andre året på rad og så lenge ut til å ha et jerngrep om sammenlagtseieren i verdenscupen. På tampen av sesongen ble imidlertid Ingvild Flugstad Østberg poengmessig svært nærgående.

Weng hadde åpenbare problemer, og fikk ikke svarene hun ønsket fra egen kropp. Likevel gjennomførte langrennsprofilen de gjenværende verdenscuprennene og berget sammenlagttrofeet. Den kraftanstrengelsen kom ikke uten omkostninger.

Medisinske tester viste i ettertid at ikke alt var som det skulle.

– Jeg gikk med sykdom i kroppen for å vinne verdenscupen sammenlagt, og det tror jeg ikke kroppen tålte. Sånn sett kjørte jeg meg nok litt i senk, sier Weng til NTB.

Lang tid

Problemene i sesongavslutningen har forfulgt langrennsprofilen i de to månedene som nå er gått. Fortsatt responderer ikke Wengs kropp slik 26-åringen ønsker og er vant med.

Onsdag møtte NTB langrennsstjernen i naturskjønne omgivelser på Sognefjellshytta. På spørsmål om hun er trygg på at kroppen nå er i orden igjen, svarer Weng kontant:

– Nei, det er jeg ikke.

– Har du indikasjoner på at den ikke er i orden?

– Nei, men ting har tatt veldig lang tid. Det går ikke kjempedårlig, men akkurat nå trenger jeg mest å trene for å få et grunnlag igjen, sier Weng og understreker på ny at hun i mars «gikk seg helt tom».

– Nå prøver jeg å være flink til å lytte til kroppen og ta det med ro. Det er en litt kjedelig situasjon, men jeg håper det skal gå fort (på ski) igjen, og at jeg ikke skal bli stiv i den første bakken. Sånn har det vært i det siste. Rolig trening fungerer veldig bra, men så fort jeg skal «gå på» litt, fungerer det ikke, sier langrennsprofilen.

Den siste tiden har hun etter eget utsagn fokusert mest på trening som «gøy», uten å følge noen bestemt plan.

Må ta det med ro

Weng innrømmer at følelsen hun kjente på i skirennene som avrundet OL-sesongen, var helt ny. Det var naturlig nok frustrerende.

– Jeg er ikke vant til å kjenne at jeg ikke orker å gå fort. Det har egentlig aldri skjedd. At jeg i det hele tatt klarte å vinne verdenscupen sammenlagt, hadde jeg aldri trodd. Det synes jeg er helt vilt. Så selv om jeg gikk under pari på slutten, må jeg ha gjort noe bra også, smiler hun.

Landslagstrener Ole Morten Iversen er klar på at Weng fortsatt må ta forholdsregler i treningsarbeidet.

– Det er opplat at hun slet på slutten av sesongen, og etterpå fikk hun påvist at det var noe «rufs» i kroppen. Derfor har hun tatt det rolig og forsiktig fram til nå, og det mener jeg hun skal fortsette med en periode til. Hun skal bare være tålmodig, være disiplinert og ikke begynne å lete etter formen, sier han til NTB.

Iversen beskriver samtidig Weng som «trenbar», og har godt håp om at kroppen snart vil lystre som vanlig igjen.

– Vi får se om hun kan komme i gang i løpet av juni med normal trening igjen, sier han.

– Er du bekymret?

– Nei, nei. Det er bare mai ennå. Nå handler det mest om at Heidi selv må skjønne at hun må holde igjen litt, ha is i magen og ikke bekymre seg for om det går litt tungt, sier han.

Hardt program

Iversen vil ikke spekulere for mye i årsaken til at Weng møtte veggen, men antyder at for hardt rennprogram kan ha bidratt.

– Ble slitasjen på kroppen hennes for stor?

– Jeg vet rett og slett ikke. Ofte er sånne ting litt sammensatt av flere ting, men hun konkurrerte veldig mye. Det er sånt jeg ser utenfra. Kanskje begynte hun å få signaler på at kroppen trengte ro, og så var hun for lite tøff til å ta tak i det, sier han–og tilføyer:

– Hvis man klarer å hoppe av tide med en gang det kommer slike signaler, blir det ofte kortvarig. Klarer man ikke det og bare pøser på, blir det ofte mer langvarig. Men Heidi er under grundig medisinsk kontroll, så det skal ikke være noen grunn til bekymring.

VM i Seefeld er det store målet for Heidi Weng kommende sesong.

(©NTB)